 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Så at dere nå heter Ecademy.no, så prøver å sende på nytt/Fwd: Spørsmål om (æres)-grad
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Aug 1, 2011 at 10:25 AM | |||||||||||||||
|
To: nettstudier@ecademy.no | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
PS.
Her er vedleggene:
PS.
Man kan se at jeg ser litt sliten ut, og har litt sånn dobbelthake.
Men det er ikke lett for meg, å trene så effektivt, (og bli kvitt dobbelthake, osv.), for jeg har et dårlig kne.
Og legene i Norge, og Rimi, lot ikke kneet mitt få bli ordentlig bra, etter min kneoperasjon, på Aker Sykehus, i 1996.
Kristian Kvehaugen, butikksjef på Rimi Bjørndal, la så mye press på meg, om at jeg måtte jobbe, mens jeg var sykmeldt.
Og om at jeg måtte jobbe på gulvet, før kneet var bra nok til å gå mye på.
Og han la også så mye press på meg, at jeg skulka unna mange av fysioterapaut-timene.
(Som var for å få kneet bra, etter operasjonen).
For han ble så sur i trynet, han Kristian Kvehaugen, når jeg sa at jeg skulle til fysioterapaut-timer, den og den dagen.
(Og han har visst blitt kalt ‘slavekapteinen Kristian’, (bare for å advare), husker jeg at noen skrev på bloggen).
Så den kneskaden min, den har aldri blitt ordentlig leget.
Og den har også blitt slått opp, på trening sammen med IT Akademiet, (ledet av Espen Tokerud), på begynnelsen av 2000-tallet vel.
Og da ville ikke legene fikse det igjen.
Det var fastlegen min hos Bentsebrugata Legesenter, som flytta bort, fra nettopp Bentsebrugata, på begynnelsen av 2000-tallet vel.
Men men.
Så jeg har ikke klart å få helsevesenet i Norge, og arbeidslivet i Norge, til å holde meg i bra stand, dessverre.
Derfor lider jeg nok litt under det nå, og klarer ikke å yte mitt beste fysisk, pga. dårlig kne.
Så jeg må være forsiktig, og kan ikke bære og løpe for mye, for eksempel.
(Ettersom jeg har forstått det).
Og når jeg går, så må jeg være veldig fokusert, på at jeg ikke vrir det venstre beinet, (siden det venstre kneet er ustabilt), og havner i en ‘haug’, på bakken, og ødelegger mer inni kneet der.
Så helsevesenet i Norge, er ‘ræva’, (de har ihverfall vært det mot meg).
Og arbeidslivet i Norge er ‘ræva’, (de har ihvertfall vært det mot meg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg var sjeleglad, for et år eller to siden, da britene lagde en gullfylling, i en jeksel jeg har.
(Hvor den ‘norske’ fyllingen, (laget av onkelen min, som er tannlege i Ås, Runar Mogan Olsen), hadde falt ut).
For nå har jeg fått en ordentlig gullfylling, som det går an å tygge med, (uten at den løsner).
(Som ‘rock and roll’-tannlegen i Walton, satt inn).
Så det var ikke dårlig.
(Hvis det ikke er noe tull med det gullet de brukte da.
‘Scouserne’ skal jo alltid være så morsomme, og er ‘barnslige’, ifølge Marianne Høksås, min tidligere Team Leader, på Arvato.
Så hvem vet om de tuller fælt med meg.
Men men).
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.espentokerud.com/CV.aspx
PS.
Det var når vi skulle spille kamp mot McDonalds, og det var kamp, for jenter, i tenårene, på den andre banen.
Et eller annet sted i Oslo.
At Tokerud sa det her, til en på laget vårt, sånn at jeg overhørte det.
For han sa det ganske høyt.
Tokerud er en bekjent av Magne Winnem, for Winnem jobba også på IT-akademiet.
Jeg ble med å spille, for Winnem spurte meg om jeg kunne, siden IT-akademiet mangla folk.
Og jeg fikk også Glenn Hesler til å bli med, og Kjetil Furuset, fra Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef).
Siden IT-akademiet mangla folk da.
Så det var nesten halvveis mitt fotball-lag, på det værste.
Enda Rimi Langhus også hadde et fotball-lag, som spilte ute i Follo.
(Men det var ikke jeg ansvarlig for da).
Men men.
Jeg lurer på om han Tokerud fikk ordna det sånn, at jeg fikk skada kneet, i en treningskamp.
For de var så drilla, i minste detalj, så de kunne ha klart det.
På en kamp vi spilte i Valhall, så ble vi så detaljstyrt, at vi fikk bare lov å sentre til han foran oss på banen, (og ikke på skrått fremover, sidelengs eller tilbake).
(Og da var det bare fire utespillere).
Det var en egen coach, som var tatt med dit, vel av Tokerud da, for å coache oss i dette.
Mange var som hypnotisert, av han coachen, men jeg var kanskje litt laid-back.
Så jeg sentra faktisk på skrått fremover, en gang, siden han var dekka, han som spilte foran meg.
Men jeg tok fotballen som avkobling jeg da, og tok det ikke så kjempenøye liksom.
Det var avkobling fra jobb, for meg.
Det var jo ikke VM, eller noe, mener jeg.
Det skulle liksom være morsomt, å spille bedriftsfotball, mente jeg.
Men men.
Og han er jo hyper-intelligent, virker det som, han Espen Tokerud.
Samtidig som han har gått på Oslo Katedralskole, og studert noe med religion.
Så han er nok også kanskje litt sånn fanatiker.
Og litt underverdenen kanskje, siden ‘rødt kjøtt’ vel betyr norsk kjøtt da, på underverden-språket?
Eller mente han det enda mer vulgært?
(Uten at jeg skal si det sikkert).
Han har jobba mye på ungdomsskoler osv., så jeg, så det var kanskje derfor han hadde kontrollen, da han kalte de unge jentene, som spilte ved siden av oss, for ‘rødt kjøtt’.
Hvem vet.
Er han i Johanitterordenen tror, som min fars stedatter sin halvbror Bjørn Humblen.
Hvem vet.
Han har også interesse for japansk litteratur, så det er vel kanskje noe taoisme eller noe slikt inne i bildet og.
Noe jing og jang-greier kanskje.
Er det noe link mellom Johanitterordenen og taoismen/jing og jang?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
http://www.facebook.com/profile.php?id=717330147&ref=search&sid=1059338080.2805613946..1
PS.
Det blir litt som min morfars fetter, komponisten Arne Dørmusgaard, vil jeg si.
Han drev også mye med østlig litteratur, og oversatte østlig litteratur til norsk.
Er dette snakk om taoister, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en Facebook-melding til Espen Tokerud:
PS 3.
Her ser man at Espen Tokerud kjenner en Erik Andersen.
Er det han Erik Andersen som var troppsjefen min i HV tro, og som ringte meg og nesten mobba meg, da han skulle invitere meg til HV julebordet?
Mens det regna noe fryktelig, mens jeg kjørte.
Hm.
Mordførsøk?
Her er mer om dette:
PS 4.
Her ser man at Espen Tokerud også kjenner Kjetil Furuseth, som jobba som låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus, da jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002.
Det var jeg som fikk de til å bli kjent, for jeg spurte Kjetil om han ville bli med å spille, for IT-akademiet.
For Magne Winnem hadde fortalt meg at IT-akademiet, (hvor han jobbet da), mangla folk.
Så sånn er det.
Kjetil Furuseth jobba også på KRIK, på Langhus, en kristen organisasjon, hvor han var som en fritidsklubb-leder, eller noe, vel.
Noe sånt.
Da Kjetil jobba på Rimi Langhus, var han glattbarbert og ‘streit’, men nå har han noen dagers skjegg osv.
Men men.
Kjetil er visst butikksjef i Rimi nå, i Pilestredet, tror jeg.
Det var det noen felles kollegaer av oss, fra Rimi Langhus, som sa på Facebook, for et par år siden.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 5.
Fra Rimis julebord, på Youngstorget, i 2001, som vi på Rimi Langhus ble invitert til å være med på.
Av noen jeg ikke husker hvem var.
Så husker jeg det, at Kjetil Furuseth, han kjenner Kenneth, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Jeg tror at han Kenneth kanskje kan være fra Kolbotn, (for han jobba vel der tror jeg), som er ut mot Langhus og Ski da, langs Mosseveien.
Og han Kenneth, han ble jeg forskjellsbehandla fra, i Rimi.
For han fikk mye mer lønn enn meg, enda han var yngre og hadde jobba færre år i Rimi.
Men Kenneth hadde en spesialavtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber som distriktsjef i Binders.
Dette sa Anne Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken.
Og han Kenneth, han fikk også dekket room-service regninga, av Rimi, fra Rimi-seminaret, som var hver høst, oppe på fjellet ved Geilo, Storefjell vel.
Så det var tydelig at det var et slags apartheid, i Rimi.
Noen butikksjefer, var ‘likere’ enn andre, vil jeg si.
Så sånn var nok det
For jeg kunne bare drømme om det samme, jeg hadde nok fått sparken da, hvis jeg hadde gitt en room-service regning, fra seminar på Storefjell, til min distriktsjef.
Så sånn er nok det.
PS 6.
Kan dette være noe japansk nettverk, som tulla med meg i Rimi og i HV, og på nettet?
Er de kanskje sure på min slektning Arne Dørumsgaard, som var min morfars fetter?
For jeg har lest det, at noen norske japan-fan, ikke likte hans oversettelser av østlig litteratur.
Kan det være at noen har lagt meg for hat, fordi han oversatte japansk og østlig litteratur til norsk.
Også har de funnet ut at jeg er i slekta hans, også tar de hevn mot meg, fordi de ikke likte Arne Dørumgsaards oversettelser?
Er det dette som foregår?
Enda jeg aldri har møtt, (og nesten aldri tidligere hørt om), Arne Dørumsgaard.
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Er dette den japanske yakuzaens norske utgave?
Magne Winnem, lånte meg flere bøker om blant annet en Sony-sjef osv.
Og om en Pepsi-sjef.
Er Winnem, Tokerud og Erik Andersen fra HV osv.
Er disse i den norske utgaven av den japanske yakuzaen?
Dette kan isåfall stemme med at jeg husker at Winnem hadde mange tøffe kamerater.
Som satt opp plott mot meg, den nyttårsaftenen jeg var i militæret, på the Scotsman i Oslo vel.
Jeg lurer fælt ihverfall.
Vi får se.
Det kan forresten også stemme med at det virker som at det er masse japanske jenter som ser på Facebook-sida mi hele tida.
Jeg skal finne en link.
Her er den linken:
https://johncons-blogg.net/2010/03/jeg-lurer-pa-om-de-her-er-folk-som-har.html
PS 7.
Jeg sendte en ny Facebook-melding, til han slektningen min, Terje Dørumsgaard, om dette:
