Stikkord: Everton FC.

Mer fra Liverpool

I dag, (torsdag), så var jeg, i Walton, og bestilte tannlege-time, (hos min faste tannlege der, (siden 2005), må man vel kalle dem).

(For jeg har en midlertidig fylning, (fra en tannlege på Bekkestua), i kjeften, blant annet).

Og de hadde litt problemer, med å forstå meg, da jeg sa etternavnet og fødselsdatoen min.

Så jeg måtte la de se på førerkortet mitt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

I Walton, så fant jeg også, en DIY-store, (noe som betyr ‘Do It Yourself-store’ vel).

Og der hadde de, sånne nøkler, til gass-måler-skap, som jeg trenger, (for å lese av gass-måleren ‘min’).

Og det stod to-tre ‘ubarberte’ gubber, (som betjente ei ‘blakk’ negerdame), i kassa.

(Da jeg gikk inn, i butikken).

Og da jeg etterhvert spurte, en av disse gubbene, (som stod bak kassadisken), om de hadde sånne nøkler.

(Et kort øyeblikk, som det var ledig i kassa.

Var det vel).

Så begynte en annen gubbe, (som stod oppreist, utafor kassadisken vel), å liksom svare.

Men det var ikke klart, om denne gubben, (som vel hadde på seg gummistøvler, hvis jeg ikke blingsa), var en kunde, (eller en ansatt), vil jeg si.

Og denne gubben, lagde også, noen slags ‘mongo-lyder’.

Så det endte med, at jeg bare gikk rundt, et hjørne der.

(Og kikka litt, på noen lyspærer).

Før han nevnte ‘mongoen’, plutselig ble mer ‘normal’.

(Eller hva man skal kalle det).

Og liksom avbrøt meg, mens jeg så, på de nevnte lyspærene, da.

Og så begynte ‘mongoen’, å finne fram, en sånn gass-måler-skap-nøkkel.

Og så slo han inn den, på kassa, osv.

Mens han gikk, bak/foran/rundt, to andre gubber, (var det vel), som da også stod, bak kassadisken.

(Mens jeg hørte, at en av disse andre gubbene sa, til negerdama, at de hadde måttet slå inn fem pund, på kortautomaten, siden at dette var, en slags minimumsgrense.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

‘Posegodt-postkontoret’, (med hu Mary, som var så vanskelig), har bytta navn, til ‘Kollektiv’, (med en russisk ‘k’), kan det virke som:

PS 4.

Clippers-barbereren, (som jeg pleide å gå til, da jeg bodde, i Keith Court, hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), har visst bytta navn, til Good Fellas:

PS 5.

Og Argos, (i Walton/Kirkdale), har visst flytta, til Sainsbury’s-hypermarkedet, i Rice Lane:

PS 6.

Jeg gikk etterhvert, til Asda Walton.

Og der var det kaos, (må jeg si).

Asda har visst sluttet å føre, ‘vanlige’ sokker.

Noe jeg kjøpte der, for cirka en måned siden.

Men så var det sånn, at vaskemaskinen var forsinka.

Så jeg fikk ikke bytta ut, mine gamle sokker, (fra Norge osv.), liksom.

Så nå har jeg, en svær haug, med sokker, som ser like ut.

Men noen er myke og noen er harde, liksom.

Og jeg tenkte, at det da er bedre, å ha like sokker.

Og derfor ville jeg kjøpe nye sokker.

Og så kaste/rydde bort, den gamle ‘haugen’, liksom.

Men det fikk jeg ikke gjort, av den grunn, av Asda, driver og tuller, med sokkene sine, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Like ved herre-sokke-hylla, til Asda.

Så var det sånn, at en nerdete/tilbakestående gutt stod, (ikke langt fra mora, som så på noen klær vel), og trampa liksom, i takt, med pop-musikken, som Asda alltid spiller, (virker det som).

Så det var ekkelt og, å prøve, å finne, de nevnte sokkene, (vil jeg si).

Og den musikken som Asda spiller, gjørt visst ungene opprømte/opphissede.

Så det blir ekkelt, å handle der, (om dagen/ettermiddagen), vil jeg nesten si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og det var også mange fler ekle unger, i denne butikken, (vil jeg si).

Ved frysevarene, så var det, en gutt, som fløy rundt, (uten styring virka det som), og som maste, på mora, (var det vel), om å få is/godteri.

(Mens en ‘Asda-gubbe’, stod ikke langt unna, og blokkerte/sperra, med et vare-bur, da.

Midt i ettermiddags-rushet, liksom).

Så det ble som et helvete, å handle frysevarer, (vil jeg si).

(For å si det sånn).

Og ved kassene, så var det, en ‘pakkis’-unge, som tok seg bak.

Mens jeg gikk og prøvde å finne, en ledig kasse, (hvor jeg slapp, å stå bak, noen med barnevogn, liksom).

Så det er nesten sånn, at man skulle ønske, at det fantes matbutikker, for voksne.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Butikkene har slutta å selge, ‘min’ barberhøvel.

Som er Gillette Sensor Excel.

Og den barberhøvelen, ble stjålet, (sammen med resten av tingene mine), fra hybelen min, i Slependveien, i februar 2015.

Og i Norge, så har jeg etter det, brukt Kiwi/Norgesgruppen sin barberhøvel, (og barberblader), som heter Mr. Parker.

Men det merket har de ikke, i England.

Så her må jeg nesten finne, et nytt merke.

(For å reise tilbake til Norge, kun for å kjøpe barberblader.

Det er litt uøkonomisk.

For å si det sånn.

Og ikke har jeg hatt pass, heller).

Og Gillette Mach 3, testa jeg igjen, for noen uker siden.

Og da fikk jeg igjen ‘razor-burns’, (som i 1998, var det vel).

(Hvis ikke det var barberskummet, som hadde skylden.

Hm.

For da jeg kjøpte Asda sin shave-gel, så fikk jeg ‘razor-burns’, også med Tesco sin barberhøvel, som jeg bruker, istedet for Mr. Parker nå).

Og jeg har også testa, en barberhøvel, fra Wilkinson Sword.

Men den tok det lang tid, å barbere seg med, (syntes jeg).

Men nå hadde Asda priset ned, en ny Gillette-høvel, (med en slags ball/kule, i høvelen).

Og det la jeg merke til, siden at denne varen stod, på aktivitetsplass, (på enden, av en reol).

Og da kjøpte jeg med, en sånn høvel og.

(For å teste den).

Men den høvelen, var merket, med en ‘sikkerhets-dings’, som må tas av, i kassa.

Og derfor valgte jeg, å gå, til en ‘vanlig’ kasse, og ikke til en selvbetjenings-kasse.

Og kassadama spurte, om jeg skulle ha poser.

Og jeg svarte, at jeg skulle ha sju poser.

(For jeg pleier å ta med, noen ekstra poser.

For sikkerhets skyld, liksom.

I tilfelle at det går hull i posene, for eksempel).

Og så så jeg, at kassadama, prøvde å prakke på meg, noen sånne ‘bags for life’-bæreposer.

Så jeg måtte si til henne, at jeg skulle ha vanlige bæreposer.

Men det må vel være ‘default’, at man når man snakker, om bæreposer.

Så snakker man om vanlige bæreposer.

Og ikke om ‘bags for life’-bæreposer, liksom.

Så her tulla kassadama, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her er mer om dette:

PS 11.

Det var også sånn, at da jeg kom fram til Asda Walton.

Så var det, en stor, gul politi-van, som stod parkert, ikke langt unna inngangen.

Og ‘plutselig’, så ‘spratt’ det, tre politifolk, ut av bakdørene, (var det vel), i politibilen.

Og det var litt rart, (må jeg si).

Jeg kan ikke huske, at uniformert politi, pleide å handle, i ‘mine’ butikker.

(Fra de ti årene, jeg jobbet, som butikkleder/butikksjef, i Rimi.

Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

Så dette reagerte jeg litt på, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Og politi-vanen kjørte også, vekk fra der den hadde sluppet av politifolkene.

(Noe som må ha tatt litt tid.

For politibilen stod der, en god stund, mens jeg gikk mot butikken.

Vil jeg si).

Og så kjøre politibilen, bort til en ledig parkeringsplass, et stykke unna.

Noe som også, virka litt rart, (må jeg si).

Det ‘normale’, ville vel vært, å parkert, på en parkeringplass, for eksempel.

Og ikke ‘surre rundt’, mens politifolka handla.

Så dette var muligens, noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Før jeg handlet matvarer.

Så gikk jeg i kiosken der.

Og kjøpte blant annet en avis.

Og jeg skulle også ha, en ‘voucher’, for internett.

Og jeg ba om en ‘3’-voucher på 25 pund.

(For 7 gigabyte internett.

Pay as you go).

Og ekspeditøren sa, at da måtte han lage, en 10-punds voucher og en 15-punds voucher.

(Av en eller annen grunn).

Og jeg sa at det var greit.

Men da jeg fikk kvitteringene.

Så så jeg, at det stod ‘3G Hutchinson’, (og ikke ‘3’), på kvitteringene.

Og da trodde jeg, at det var feil.

For jeg visste ikke, at ‘3’ hadde kalt seg ‘3G Hutchinson’, i sin tid.

(For da jeg jobba, på Arvato sin skandinaviske-Microsoft-produktaktivering-‘campaign’, fra 2005 til 2006.

Så hadde også ‘3’, en ‘campaign’ der.

Og da var det ingen som sa ‘3G Hutchinson’.

For å si det sånn).

Så jeg klagde, til ekspeditøren.

Og han sa at jeg måtte gå, i klage-avdelingen, rett ovenfor.

Og hu dama der, mente at det var det samme firmaet.

Og jeg sa at jeg skulle sjekke, når jeg kom hjem.

(Og jeg klagde også på, at på Asda Everton, (eller hva den butikken heter igjen), så klarte de å lage 25 punds-vochere).

Og da jeg kom hjem, (og søkte, på nettet), så så jeg, at det faktisk var samme firma.

Så jeg dumma meg litt ut, (på Asda da), må man vel nesten si.

Men Asda dummet seg også ut, (må man vel si), siden at de liksom brukte, et ‘foreldet’ firmanavn, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Her er mer om dette:

PS 15.

Det var også sånn, at jeg var rimelig pissa-trengt.

Etter å ha sitti, på en ‘treig’ buss, og gått rundt, i Walton, osv.

Og Asda har toalett(er).

Så jeg gikk inn, på herre-toalettet.

(Før jeg handla).

Og en ‘gateteater-gutt’, hang utafor dossen.

(Noe som var, rimelig ekkelt, må jeg si).

Og en ‘gateteater-gubbe’ brukte herre-pissoaret.

Så jeg brukte da heller en toalett-bås.

(Istedet for å stå og vente, på at ‘gateteater-gubben’, skulle bli ferdig).

Og den toalett-båsen, gikk ikke an, å låse, (la jeg merke til).

(For skyve-låsen var stilt feil.

Sånn at den ikke nådde fram, (til låse-posisjonen), liksom).

Så dette var dårlig/’perverst’, av Asda, (vil jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Fler mobilbilder:

13. oktober 2017
Min fetter Ove, holder visst, med Everton, og det har han, etter meg, (hvis jeg skulle tippe). Noe sånt

https://www.facebook.com/OveDean/friends?lst=1059338080%3A100009889634755%3A1492922715&source_ref=pb_friends_tl

23. april 2017
Min Bok 10 – Kapittel 24

Det var også sånn, (i Mandeville Street).

At en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så fortalte Melissa M’Betsa meg, at hu hadde blitt kjent, med noen Everton-spillere.

(Noe sånt).

Hu lurte på, om jeg hadde hørt, om en: ‘Marcus’.

Men det navnet, huska jeg ikke, med en gang.

Men det må vel isåfall, (hvis ikke Melissa M’Betsa tulla), ha vært, Marcus Bent.

Og hu nevnte også Tim Cahill, (som hu vel sa, at hu var kjæreste med).

Og også Joseph Yobo.

(Noe sånt).

Og seinere, så sa Melissa M’Betsa, at hu hadde blitt sammen, med Joseph Yobo, da.

(Noe sånt).

Men jeg møtte aldri disse fotball-spillerne.

Selv om jeg hørte, at Melissa M’Betsa, prata med en kar, (som kan ha vært Joseph Yobo, for alt hva jeg vet), på soverommet sitt, (som var rett under mitt), noen ganger.

Og en gang, så gikk Melissa M’Betsa, Janine England, en afrikaner i treningsdrakt og meg, i lag, til bussholdeplassen, (i County Road).

Men om han afrikaneren, var Joseph Yobo, (eller en annen fotballspiller), det veit jeg ikke.

For det var litt tidlig, på dagen.

Og alle skulle rekke jobben osv., da.

Så hva dette var om, (at vi fire, skulle gå sammen, i retning av County Road/Goodison Park), det fikk jeg ikke helt med meg, (må jeg innrømme).

(For dette var noe, som hu Melissa M’Betsa organiserte, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, fra jobben, (må det vel ha vært).

Så ville Melissa M’Betsa, at jeg skulle sette meg ned, ved siden av henne, på senga hennes, (inne på rommet hennes, i første etasje).

(Noe sånt).

For Melissa M’Betsa, ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

For hu hadde fått, en dyr bil, av Joseph Yobo, (fortalte hu meg).

(Noe sånt).

Og hu ville ha råd fra meg, om hva hu skulle gjøre, da.

Jeg sa, at hu burde, forsikre bilen.

I tilfelle at den ble stjålet, for eksempel.

For da ville hu ikke, miste de pengene, som denne bilen, var verdt, da.

(Det var visst en bil, som var verdt, kanskje en million norske kroner, (eller noe i den duren), da.

Fikk jeg inntrykk av, ihvertfall).

Men jeg fikk aldri se, denne bilen, da.

Så om Melissa M’Betsa skøya, eller ei.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så ble det sånn, at Melissa M’Betsa, Janine England og Steven Norris, ‘hele tida’, dro på noen slags fester, osv.

(Ihvertfall i noen uker/måneder).

Og de hadde også, en god del fester, i Mandeville Street, (mens jeg var, inne på rommet mitt), husker jeg.

For jeg ville liksom ikke, skylde hu Melissa M’Betsa, for mye, da.

(For å si det sånn).

For jeg var redd for, at hu da liksom, ville be meg, om å gjøre ditt og datt, liksom.

(Noe sånt).

Hvis hu introduserte meg, for noen fotballspillere, for eksempel.

Så derfor, så begynte ikke jeg, å mase, på hu Melissa M’Betsa, om disse festene, (og disse fotballspillerne osv.), da.

Selv om det sikkert, hadde vært kult, å skrytt av, til bekjente osv., i Norge.

At jeg kjente, de og de fotballspillerne, liksom.

Men jeg ville ikke, stå i for mye gjeld liksom, til hu Melissa M’Betsa, da.

Så derfor, så fortsatte jeg bare, å passe mine egne saker, liksom.

Selv om de andre, som bodde, i Mandeville Street, begynte å dra, på masse fester sammen osv., (i ukene/månedene, før jul, i 2005, var det vel).

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at jeg en gang, (i fylla vel), spurte Melissa M’Betsa, om hvor i Afrika, som hu, (og slekten hennes), var fra.

Og da sa hu, at hu var, fra Zimbabwe, (husker jeg).

Og da sa jeg: ‘Rhodesia’, (husker jeg).

(For dette landet, pleide å bli kalt, Zimbabwe Rhodesia, på NRK sine nyhetssendinger osv., på 70/80-tallet, (da det var en del uroligheter, i landet, vel).

Sånn som jeg husker det).

Og da svarte Melissa M’Betsa: ‘Yes’, (eller noe i den duren), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Selv om det var sånn, at Melissa M’Betsa, var fra Zimbawe.

Så var det ikke sånn, at hu ikke hadde, noen slektninger, i Liverpool/Nord-England.

Melissa M’Betsa hadde, ei kusine, (i 10-12 års-alderen, kan hu vel ha vært), som ihvertfall en gang, var på besøk, hos henne, i Mandeville Street, (sånn som jeg husker det).

(Og det kan muligens ha vært sånn, at hu ‘Liverpool-kusina’, var ganske hvit.

Mener jeg ganske vagt, å huske).

Og Melissa M’Betsa hadde også, sin mor, (eller om det kan ha vært, hennes tante, eller noe i den duren), på besøk, i Mandeville Street, (husker jeg).

Og da, så banka disse, på døra mi, (i andre etasje), husker jeg.

Og så så de, inn på rommet mitt, da.

(Av en eller annen grunn).

Uten å forklare, hva grunnen var, til at de ‘spionerte’ liksom, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Janine England hadde også besøk, av slektninger, (i Mandeville Street), husker jeg.

Og det var, fra hennes yngre bror, (fra Dover), sånn som jeg forstod det.

Og på nyttårsaften, i 2005.

Så hadde jeg kjøpt, en laptop, på PC World, i Aintree, først på dagen.

Og så dro jeg, til Arvato, hvor jeg jobba, (selv om det var fridagen min, vel).

(Noe sånt).

Og om natta, så dukka Sarah, Janine England og broren hennes opp der.

Og alle disse tre, sov sammen, i dobbeltsenga, på Janine, (eller om det var Sarah), sitt rom, (sånn som jeg forstod det).

Men Sarah ville ikke, gi noe sex, til Janine sin yngre bror, (var han vel), mener jeg, at jeg overhørte.

Så det er mulig, at han lillebroren, til Janine England, var ganske ung og umoden, da.

Siden at han liksom, lot seg tulle/dulle med, av Sarah.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn, at Janine England og Melissa M’Betsa, ofte ville banke, på døra mi, og spørre, om sigaretter.

Men jeg slutta, å røyke, på nyåret, i 2006, (var det vel).

Men jeg hadde fortsatt noen røyk igjen, i den siste røykpakka, da.

Og en gang, så kom Janine England, på døra mi.

Og så ville hu, at jeg skulle gå inn, på hennes rom, med noen sigaretter.

(Noe sånt).

Og da gikk jeg inn, på rommet hennes, med 2-3 sigaretter, (husker jeg).

(For jeg hadde jo uansett, slutta å røyke.

Så jeg ga henne, fler sigaretter, i samme slengen, da.

For jeg trengte jo ikke, de sigarettene selv, uansett.

Siden at jeg jo, hadde slutta, å røyke, mener jeg).

Og da, lå Janine England, i senga si.

Og overalt rundt henne, på gulvet.

Så lå det klær, hulter til bulter, da.

(For å si det sånn).

Så da lurte jeg på, hva som foregikk, (må jeg innrømme).

(Men jeg sa ikke noe, til dette ganske unge kvinne-mennesket, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

21. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 22

Det var også sånn, (i Mandeville Street), at den Everton-supporter/hooligan-gjengen, som da de, (av en eller annen grunn), var på besøk, der jeg bodde, hadde spurt meg, om jeg hadde vært, på Island.

Den samme karen, (en med Everton-tatovering, på overarmen), spurte meg også, om hva jeg syntes, om Egil ‘Drillo’ Olsen.

(Som på den her tida, ikke var trener for Norge, ser jeg, på Wikipedia.

Men han hadde vært manager, for Wimbledon, noen år tidligere, (med liten suksess, vel).

Så det var kanskje derfor, at disse ‘holigans-ene’ visste, hvem Egil ‘Drillo’ Olsen var, da.

Hva vet jeg).

Og da svarte jeg oppriktig, (på engelsk), at jeg syntes, at Egil ‘Drillo’ Olsen hadde gjort en bra jobb, for Norge, (som idrettsnasjon), siden at det var, med han som trener, at Norge kom, til sitt første fotball-VM, (nemlig fotball-VM, i USA, i 1994), for eksempel.

Men hvorfor jeg ble spurt, om disse ‘rare’ Island/Drillo-spørsmålene, mens jeg var, nede i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i 72 Mandeville Street, (ikke så lenge etter, at jeg flytta inn der, høsten 2005).

Det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt, den spyflekken, (eller hvordan flekk, det kan ha vært), som hu Melissa M’Betsa hadde, på nattkjolen sin, da hu åpna døra for meg, da jeg skulle på visning, i 72 Mandeville Street.

(Noe jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

Så kan det ha vært sånn, at hu Melissa M’Betsa forstod, at hu hadde ‘driti seg ut’, liksom.

For en gang, (iløpet av det snaue året, som jeg bodde, i Mandeville Street), så ba hu Melissa M’Betsa meg, om å bli med henne inn, på rommet hennes.

(Eller om det var sånn, at hu ville, at jeg skulle fjerne virus.

Fra PC-en til Taru.

En PC som Melissa M’Betsa hadde fått meg, til å flytte ned, til rommet hennes).

Og da, så røyka Melissa M’Betsa, en joint, (mener jeg å huske), før hu sovna, (i senga si).

(Noe sånt).

Mens jeg satt, like ved, og prøvde å fikse PC-en hennes, da.

(Noe sånt).

Så det er mulig, at Melissa M’Betsa viste meg dette, (at hu pleide å røyke, ei ‘bønne’, før hu sovna), for å forklare om, den rare ‘babydoll-flekken’ sin, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg lå i dobbeltsenga, på rommet mitt, (i Mandeville Street), og slappa av.

(Etter jobben, en dag.

Var det vel antagelig).

Så åpna jeg øya litt.

Og så tilfeldigvis, i et speil, (som stod, oppå det tidligere skrivebordet, til Taru Ojala).

At noen ungdommer, (muligens Janine England sine bekjente), som var kledd mye, i svarte klær, vel.

Dreiv og klatra opp, på taket, til et vindfang, (eller om det kan ha vært en vinterhage), som var, mellom stua og hagen, i huset ‘vårt’, da.

(Noe sånt).

Og disse tenåringene, (var de vel), prøvde liksom, å spionere, på meg, (eller noen andre, av mine ‘house-mates’ da), virka det som, for meg.

Så dette var en litt merkelig episode, (må jeg si).

Og etter dette, så satt jeg fra meg, det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet sitt), der jeg hadde funnet, den varmovnen, en gang, (var det vel).

(Den varmovnen som husverten henta, for å liksom gjøre periodisk vedlikehold på, men som aldri dukka opp der igjen, da).

Hvis ikke det var sånn, at jeg satt, det speilet, under trappa, (i første etasje).

Som vel var, et annet, sånt ‘skrot-sted’ liksom, (i det delte huset), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var forresten sånn.

At det etterhvert, dukket opp, en slags slag/sopp-flekk, under vinduet, på rommet mitt, i Mandeville Street.

Og det må ha vært, fordi at jeg ikke fikk lov til, å ha varmovn der, (husker jeg, at jeg tenkte).

(Noe sånt).

Så å bli værende, i dette bofelleskapet, lenger enn den tida, som jeg bodde der.

Det vet jeg ikke, om hadde vært, så lurt.

Jeg husker at jeg hadde, en god del problemer, med oppblåst mage osv., etter at jeg flytta, fra Mandeville Street, (til Leather Lane).

(Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 11).

Og det lurte jeg vel på, om kan ha vært fordi, at kroppen min, hadde begynte å råtne, (eller noe i den duren), siden at det var for kaldt, i Mandeville Street, da.

(Noe sånt).

Men jeg er ikke lege, så nøyaktig hvordan dette var, det tørr jeg ikke å si.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at en av de første dagene/ukene, som jeg bodde, i Mandeville Street.

Så overhørte jeg, at husverten, (John het han vel), sa til Melissa M’Betsa, at hu og Janine England, måtte være flinke, til å holde det reint, i huset.

(Og passe på, at det ikke lå, så mye skrot, i trappa osv., da.

Noe sånt).

Og da, (når jeg overhørte dette), så tenkte jeg, at da var det, noe spesielt, som foregikk.

Siden at damene i huset, liksom skulle ha ansvaret, for alt renholdet der, da.

(Og siden at jeg og han Steven Norris, (fra Australia), da slapp å drive, med vasking.

Av en eller annen grunn).

Så denne rare oppførselen, til husverten, fikk meg vel, til å ‘frike ut’ litt der.

(Sånn som jeg husker det).

Dette som jeg overhørte, førte ihvertfall til, at jeg tenkte, at det var noe galt der, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det er også mulig.

At jeg snudde det speilet, (som Taru Ojala hadde hatt, oppå skrivebordet ‘sitt’), bak/fram.

Sånn at det stod, vendt mot veggen, i en tid.

(Sånn at det speilet, da ikke kunne brukes, som ‘spion-speil’, liksom.

Noe sånt).

Og at jeg så, (etter en tid), satt det speilet, under trappa.

For jeg kjøpte meg etterhvert, en TV, i Sommerfields-butikken, (som nå heter Tesco Walton).

(Av ei pen og deilig blondinne, (må man vel si at hu var), i begynnelse av 20-årene kanskje, som satt, i kassa der).

Dette var noen uker, før jul, i 2005, vel.

Og den butikken, hadde reduserte priser, på TV-er, (som var, på cirka 20 tommer, vel).

Så jeg fikk meg, en ok ‘soveroms-TV’, for cirka 50 pund da, kan det vel ha vært.

(Noe sånt).

Og så satt jeg, den TV-en, oppå skrivebordet, (til Taru), hvor Taru sin PC, tidligere hadde stått, (før Melissa M’Betsa sa, at hu hadde kjøpt den, av Taru).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her kan man se, den nevnte TV-en, (som jeg kjøpte, på Sommerfields), og det nevnte skrivebordet, (til Taru), som det nevnte ‘spion-speilet’, stod oppå, (før jeg flyttet det):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

19. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 7

Grunnen til, at Steven Norris, (fra Mandeville Street), ofte gikk, på den puben, som heter Black Horse, (i County Road).

Var vel fordi, at han var, i en lokal gjeng, som pleide, å henge der, (sånn som jeg husker det).

Og denne gjengen, var noen ganger, på besøk, hos oss, i Mandeville Street.

(Sånn som jeg husker det).

Jeg husker, at en brite, i 20/30-åra, en gang, viste meg, at han hadde, en Everton-tatovering, på overarmen, (i stue/kjøkken-rommet, i Mandeville Street).

Og jeg forklarte vel da, at jeg hadde holdt, med Everton, siden jeg var 7-8 år gammel.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Briten begynte da å spørre om, (mens kameratene hans hørte på vel), om jeg hadde vært, på Island.

For han hadde vært, på Island, og sett Everton spille, i en Europa-cup der.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg, at jeg ikke hadde vært, på Island.

For hvorfor skulle jeg dra, til Island, liksom.

Hverken min mor eller far, pleide å dra dit, liksom.

Og hva er det, å gjøre, på Island?

Nei, det er vel ikke så mye, tror jeg.

Det har alltid vært England, som jeg har pleid å dratt til, (på ferier og språkreiser osv.), må man vel si.

(Etter at STS Språkreiser, dukka opp, på ungdomsskolen vår, (Svelvik ungdomsskole), da jeg gikk, i åttende klasse, var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Janine England, var også, i en lokal gjeng, (må man vel si).

Men disse var, litt yngre, enn de kameratene, til Steven Norris, da.

(Noe sånt).

Disse vennene, til Janine England, var rimelig små, (må man vel si), i vekst, (i forhold til vennene, til Steven Norris).

Og Janine England, pleide å komme hjem, fra byen, (eller hvor hun nå hadde vært), om kvelden.

Mens jeg satt, i TV-stua, og drakk ølbokser, (som jeg pleie å kjøpe, (av noen unge, og lubne, britiske damer), på en Off Licence, (altså en ‘alkohol-butikk’), i County Road).

Og det var ‘alltid’, en ny gutt/mann, (i svarte klær, som oftest vel), som Janine, kom hjem med, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Vaskemaskinen, (i Mandeville Street), var på kjøkkenet.

Og Janine England, (eller om det var hennes kjæreste), ville noen ganger, bare kaste ut klærna mine, på kjøkkengulvet, (hvis jeg brukte vaskemaskinen).

(Noe sånt).

Og Janine England sa også, (om meg, til sine venner vel), at: ‘He’s just a bum’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Melissa ville en gang, låne mobilen min, for å ringe, til sin ‘drug-dealer’, (husker jeg).

Og det var også sånn, at Melissa, en gang, ville at jeg skulle sitte, på rommet hennes.

Mens hu viste meg, at hu tok seg, en joint, for å få sove.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (var det vel).

Så var det, en afrikaner, som ligna på, (en ung versjon), av Snoop Doggy Dog, (må man vel si), på rommet, til Melissa, (som vel hadde døra åpen), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at jeg satt meg, i TV-stua, (som vanlig).

Og Janine begynte da, å danse, (i noen trange klær), rett foran meg, (mens hu rista, på rumpa osv.), av en eller annen grunn, (husker jeg).

(Innimellom, at hu snakka, med han ‘Snoop Doggy Dog-fyren’ og Melissa, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at det egentlig bodde, en afrikaner, på det innerste rommet, (var det vel), i Mandeville Street.

Og Melissa, (var det vel), hadde sagt til meg, at jeg ikke, skulle slippe inn han, (hvis han dukket opp der).

(For han hadde noen kofferter, stående under trappa, var det vel.

Noe sånt).

Og en gang, som jeg kom hjem, fra jobb, (eller om jeg bare hadde vært, i butikken).

Så stod han afrikaneren, utafor inngangsdøra, i Mandeville Street.

Men da bare låste jeg meg inn.

Uten å prate, med han afrikaneren, (husker jeg).

(For vi hadde vel, blitt enige om, å ikke slippe inn, han afrikaneren, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg mener også, at jeg overhørte, at Melissa, sa til Steven, en gang, (i TV-stua).

At hu hadde Visa-kortet, til han afrikaneren.

(Og at det var, en del hundre pund, på det kortet, da).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter en stund, så flytta det inn, ei blondinne, (i 20-åra), som snakket ‘scouse’, (altså den lokale dialekten), på det tidligere rommet, (det innerste rommet, i andre etasje), til han afrikaneren.

Hu het Sarah, og jobbet visstnok, på turist/reise-informasjonen, (ved St. Johns-kjøpesenteret).

Sarah brukte lang tid, i dusjen, den første dagen, som hu bodde der, (husker jeg).

Og da var det sånn, at Melissa sa til Janine, (på gangen, utafor rommet mitt), om hu Sarah, at: ‘She’s like Erik’, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at da hu Sarah, var der, for å se, på rommet sitt, (var det vel).

(Eller om det var, for å flytte inn).

Så var hu Janine, inne på rommet mitt, for å drive, med noe internett-greier, (som hu trengte hjelp til, sa hu).

Og det reagerte hu Sarah på, (sånn som jeg husker det).

For hu brøt nesten sammen, (må man vel si), mens hu snakka, med ei venninne, (som var med henne dit), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hva det egentlig var, som hu Janine, trengte hjelp til, når det gjaldt internett.

Det veit jeg ikke.

Hu skulle liksom, søke etter noen jobber, (var det vel).

Men hu bare satt der, (må jeg si).

Mens jeg vel leste, i en avis, (eller noe i den duren), var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

1. juni 2016
Everton-manager Martinez har visst fått sparken. Jeg husker da han var ny, som Everton-manager, for snart tre år siden. Da tok jeg noen bilder, fra hans presentasjon, (for de ‘lokale folka’), var det vel, (siden at jeg bodde, like ved Goodison, på den tida, og tilfeldigvis gikk forbi, (på vei for å handle mat, eller noe i den duren), da dette foregikk)

http://www.vg.no/sport/fotball/premier-league/sky-sports-martinez-har-faatt-sparken/a/23682741/

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-fotball.blogspot.no/2013/06/jeg-gikk-tilfeldigvis-forbi-goodison.html

12. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 15: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås IV

Mens jeg bodde, på International Inn.

Så var det sånn, at jeg en dag, satt og så, på TV, (i loungen).

(Som vanlig nesten, (må man vel si).

Siden at jeg bodde, på en sovesal, hvor man nesten ikke kunne henge, hele dagen, (syntes jeg)).

Og på TV, så var det en sending, om en kamp, i Champions League, mellom Everton og Villa Real, (fra Spania).

For Everton hadde kommet, på fjerde plass, i Premiere League, sesongen før.

(Den sesongen, som var ferdig, noen måneder tidligere).

Og de var derfor videre, til kvalifisering, til Champions League.

Liverpool F.C. hadde kommet, på femte plass, den samme sesongen.

Men de hadde klaget, til UEFA, (eller noe i den duren), og fikk lov til, å være med, i Champions League, selv om de egentlig ikke, var kvalifisert.

(Noe sånt).

Siden at de hadde vunnet, året før.

(Eller hva det nå var igjen, som var grunnen).

Så her var det noen slags ‘Tommy-ball-tendenser’, (i fotballen), må man vel si.

(Noe sånt).

Og på grunn av dette, så måtte Everton, gå gjennom, et par kvalifiserings-runder, før de eventuelt kom med, i det som egentlig var Champions League, (altså liga/serie-delen), da.

(Noe sånt).

Men det var uansett veldig bra, av Everton, å klare det, som nesten hadde blitt sett på, som umulig, i England, i årene før 2005.

Nemlig det, å komme foran, et av de såkalte ‘Big four’-lagene, (som var Chelsea, Arsenal, Manchester United og Liverpool vel), på tabellen.

Og på TV-en, så sa de, at det fortsatt var ledige billetter, på Goodison.

Så jeg tenkte, at dette er kanskje min eneste sjanse, til å se mitt favorittlag Everton spille, (ihvertfall i Champions League-sammenheng), da.

Så jeg tok en taxi, til Goodison, og kjøpte en billett, til denne Champions League-kampen, (må man vel kalle den), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk en billett, som ikke var en av de beste.

Så jeg så vel ikke hele banen, (hele tiden), for jeg satt bak en søyle, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

Og det satt tre unge gutter, (må man vel kalle dem), på plassene ved siden av meg.

Og de reiste seg, hele tida.

Og jeg prøvde å late som, at jeg liksom var, en ‘innfødt’, da.

(For man har jo hørt om tribunevolden osv., i England).

Så jeg hermet litt, etter de som satt, på plassene ved siden av meg, (og reiste meg en del, jeg og), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En kar, stod oppreist, borte ved en vegg, som var, i enden, av den tribunen, som jeg satt på.

(Han karen stod kanskje 4-5 meter bortenfor meg, da.

Noe sånt).

Og han karen, hadde på seg en gul skjorte, (var det vel), i første omgang.

Og i andre omgang, så hadde han karen på seg, en blå skjorte, (var det vel).

Og Villa Real spilte i gult.

Og Everton i sine vanlige blå drakter.

Så det var litt merkelig, at han karen, bytta skjorte, (et eller annet sted), i pausen.

(Og også det, at han stod oppreist, var vel litt merkelig.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det mest irriterende.

Det var, at en lokal ‘mafiso’, (eller noe sånt), satt/stod bak meg.

Og han hadde en jakke, med en snor i, (for å stramme en hette, eller noe sånt).

Og den snora, dytta han hele tida, (må jeg si), bak i nakken mitt.

(Noe sånt).

Og han hadde også, en slags spanjakk der, (som en slags maskott, eller ‘muppet’), som nesten ikke prata engelsk, og som virka rimelig rar da, (må jeg nesten si).

(Og han ‘mafisoen’, plaga meg, med noen slags spørsmål da, under kampen.

(Sånn som jeg husker det).

Og presenterte meg, for han spanjakken, da.

Noe sånt).

Og jeg hørte også, at noen ‘normale’ folk, som satt på min venstre side.

Sa noe, om at det var: ‘A mafia guy’, som plaget meg, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og etter at kampen var ferdig.

(James Beattie scorte forresten, et ganske bra mål, (han headet ballen til seg selv og skøyt vel), i andre omgang.

Og der han headet fra, var fra den delen av banen, som var, like ved, der jeg satt, (på tribunen), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Men ellers så var det ikke så bra, av Everton.

For de tapte 2-1, var det vel.

Noe sånt).

Så sklei liksom, han ‘mafiso-fyren’, (eller hva han var), på et rekkverk, (må det vel ha vært), inne på Goodison.

Forbi hele køen, som skulle ut, (av stadion).

Så jeg fikk sjokk.

(For man har jo hørt så mye rart, om tribune-vold, osv.

Spesielt på 80/90-tallet, var det vel).

Så jeg brukte et triks, som jeg en gang hadde lært, av en venninne, av min Rimi-kollega David Hjort.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

Nemlig å ha en nøkkel, mellom fingrene, (og resten av nøkkelknippet inne i hånda), for å liksom kunne slå fra seg, (i selvforsvar), hvis man ble angrepet, da.

Og det må ha vært, nøkkelen til min lagerbod, hos City Self-Storage, (blant annet), tror jeg.

(Ihvertfall en av de nøklene.

(Som fulgte med, da jeg kjøpte meg, en hengelås, (hos City Self-Storage), like før jeg flytta, til Sunderland, høsten 2004).

Og reserve-nøkkelen, (til denne hengelåsen), lå vel, i kofferten min, som ble igjen etter meg, på Løvås, (hvis jeg husker det riktig).

Noe sånt).

Men det skjedde ikke noe vold da, (for å si det sånn).

Men jeg dreit meg nok ut litt.

For jeg mener, at jeg overhørte det, (mens jeg gikk ut, av fotball-arenaen), at noen kommenterte det, at jeg gikk med nøklene mine, inne i knyteneven liksom, (som hu venninna til David Hjort en gang anbefalte meg, å gjøre, i skumle situasjoner liksom), da.

(Noe sånt).

Og etter kampen, så gikk jeg vel bare tilbake, til Liverpool sentrum, (mener jeg å huske).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var forresten, mye liv, utafor Goodison, (før kampen), husker jeg.

Mange unge Everton-supportere.

(Ledet av ei ung brunette, (i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel)).

De holdt hverandre, på skuldrene, mens de danset/løp rundt, som et slags tog, (eller noe i den duren), utafor Goodison.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS.

Siden jeg skriver om nøkler, så kan jeg ta med om noe, som viser, at man noen ganger, kan få bruk for uttrykket: ‘Small world’, (må jeg si).

Det var sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at da jeg studerte, i Sunderland, høsten 2004.

Så tok jeg med nøklene, (fra Rimi-leiligheten min, i Waldemar Thranes gate), til England, (husker jeg).

(I tilfelle, at jeg glemte noe, i leiligheten min.

Så ble det til, at jeg tok med meg nøklene.

Istedet for å for eksempel legge dem, i postkassa, til vaktmesteren.

For da kunne jeg ikke kommet meg inn igjen, i Waldemar Thranes gate 5.

Siden at jeg da, ville ha låst meg ute, (for å si det sånn)).

Og jeg hadde jo overhørt, (året før), på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Så derfor, så dro jeg, til Newcastle, (eller nærmere bestemt stedet Gateshead, som ligger, cirka 10-15 minutter å gå, fra Newcastle sentrum, (og the Tyne)), for å sende nøklene, (i posten), til Ica.

Etter at jeg hadde ringt, til Ica, (fra rommet mitt, på the Forge), og prata, med ei ung dame, som jobba, i en slags eiendoms-avdeling, (på Rimi/Ica sitt hovedkontor, på Sinsen).

Og det viste seg, at det nok var, den samme Margrethe Augestad, (fra Drammen), som året etter, var min kollega, på Arvato.

(Hu som ble med Taru Ojala og meg hjem, den første kvelden, som jeg bodde, i Mandeville street.

Noe jeg skal skrive mer om, i Min Bok 10, hadde jeg tenkt).

Det må vel være, det man kaller, et merkverdig sammentreff, (må man vel si).

Jeg husker, at jeg lurte på, om jeg hadde medvirket til, å gjøre Margrethe Augestad rastløs, (eller noe i den duren).

Og at jeg tenkte, med meg selv, (en gang, som det var lite, å gjøre, (må det vel ha vært), på Arvato), om det var sånn, at min Ica _og_ Arvato-kollega, Margrethe Augestad, ikke hadde tålt det, at en tidligere Rimi/Ica-kollega, hadde ringt henne, (på jobb), fra utlandet, (året før).

Og at hu, (da jeg ringte Ica, fra Sunderland), liksom fikk ‘lopper i blodet’.

Og begynte å tenkte sånn, at hu liksom måtte ut, i det store utland selv.

(Omtrent sånn, som hu ‘rikshurpa’ Ihne Vagmo var.

Da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (i en ekstra/deltids-jobb), fra 1992 til 1994.

For hu Ihne Vagmo, klikka nesten der, (hvor hu jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, i et leder-team, sammen med blant annet min tidligere klassekamerat, (som var butikksjef der), Magne Winnem), husker jeg).

Og Ihne Vagmo klagde på, at hu ikke likte, å jobbe så lenge, på Rimi Munkelia.

For det var som, at hu liksom råtna der, (i utkanten, av Oslo), fortalte hu, noe lignende av.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var jo ikke sånn, at Ica egentlig er, et eiendomsfirma.

Men de driver/drev jo, med matvarer.

Så jeg vil nok tippe på, at Ica sin eiendomsavdeling, (som jeg ble sendt til, fra Ica sitt sentralbord, da jeg ringte, fra Sunderland), ikke er, så utrolig stor.

(Jeg visste ikke, at Ica hadde en eiendomsavdeling engang, da jeg ringte, fra Sunderland).

Så derfor vil jeg nok tro det, at det var Margrethe Augestad, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, fra Sunderland.

For da jeg ringte, om garasjeplass, da min Ford Sierra ble skadet, (på grunn av byggearbeid, i Waldemar Thranes gate 3, (som var nabobygget, til Waldemar Thranes gate 5, hvor jeg bodde, på den tida), høsten 1998), så var det, ei gammel dame, (må man vel si), som jeg fikk prate med, da jeg ringte Ica.

Og vaktmesteren, (i Waldemar Thranes gate 5), var en middelaldrende mann, (må man vel si), med samme fornavn, som min tidligere klassekamerat Carl Fredrik Fallan, (mener jeg å huske).

Så de hadde nok ikke mer, enn _en_ ung dame, i den avdelingen, (i 2004), regna jeg med.

Og jeg syntes også, at Margrethe Augestad sin stemme, (og utseende/væremåte/personlighet/dialekt), passa med den personen, som jeg prata med, da jeg ringte Ica, høsten 2004, (fra Sunderland).

Så det var nok henne jeg prata med da, (vil jeg nesten helt sikkert si).

Selv om Margrethe Augestad, vel var litt vag, og ikke ville bekrefte dette, (at det var hu, som jeg hadde fått snakke med, da jeg ringte, fra the Forge).

(Da vi snakka om dette, på jobb, (for Arvato), i Liverpool, året etter).

Det var ihvertfall ikke sånn, at hu Margrethe Augestad, liksom ble helt gæern, og fortalte, alle våre kolleger, (fra Norden og England), at vi kjente hverandre, fra før.

Men hu, (Margrethe Augestad), bekreftet vel det, (mener jeg å huske), at hu hadde fått, de aktuelle nøklene, (som jeg sendte, fra Gateshead), i posten.

Så hu bekreftet vel det, at vi hadde snakket sammen, på telefon, (året før), men uten å virke, så veldig overrasket, (eller begeistret), da, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad visste, hvem min tidligere distriktsjef, (fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), Anne Neteland, var.

Og jeg visste vel ikke helt, hvor jeg hadde mine tidligere distriktsjefer.

Så da Randstad, (vikarbyrået, som jeg var ansatt gjennom), ønsket fler referanser.

(Enn min siste distriktsjef, (i Rimi/Ica), Anne Kathrine Skodvin).

Så drøyde jeg dette litt, (husker jeg).

(For jeg var jo allerede ansatt der, (i Randstad), liksom).

Men en gang, (noen uker/måneder, etter at jeg flytta, til Mandeville Street), var det vel.

Så gikk Margrethe Augestad og jeg, sammen gjennom Liverpool sentrum.

En kveld, etter jobb, (for Arvato), husker jeg.

Og da, så var det sånn, at Margrethe Augestad, sa til meg, at jeg burde oppgi, Anne Neteland, (min tidligere Rimi-distriktsjef), som referanse, for Randstad.

(Eller det var nesten sånn, at hu tagg meg, om å nevne Anne Neteland, må man vel si.

Noe sånt).

Men Margrethe Augestad, sa ikke grunnen til, at hu mente, at jeg burde nevne Anne Neteland, som referanse, (for Randstad).

(Margrethe Augestad, hadde på en eller annen måte, liksom fått snusen i, at Randstad maste på meg, (om dette med referanser), da.

Noe sånt).

Og da syntes jeg, (etter denne masinga, fra Margrethe Augestad), at dette med referansene, (til Randstad), ble litt rart.

Hvorfor prøvde Margrethe Augestad, å overtale meg, (hun tagg nærmest, må man vel si), til å oppgi Anne Neteland, som referanse, til Randstad, liksom.

Nei, det skjønte jeg ikke, så mye av.

Dette var jo ikke noe, som Margrethe Augestad, egentlig hadde noe med, liksom.

Dette var jo noe, som var, mellom Randstad og meg, (må man vel si).

Og jeg visste ikke helt, hvor jeg hadde, hverken Margrethe Augestad eller Anne Neteland.

Så jeg droppet det, (å oppgi fler distriktssjef-referanser, til Randstad), husker jeg.

(For jeg hadde jo hatt fire distriktsjefer, i min karriere, i Rimi/Ica.

Nemlig Anne Katrine Skodvin, Anne Neteland, Jan Graarud og Per Øivind Fjellhøj.

Men det ble til, at jeg bare oppga Skodvin, som referanse, til Randstad, da.

(Selv om Randstad, (og Margrethe Augestad), maste, om fler referanser).

For jeg hadde jo egentlig, en arbeidssak, mot Ica.

For Ica var ikke interessert i, å ta opp, det at jeg ble tulla med, (av folk i stillinger over meg, i firmaet), i forbindelse med at jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

Så derfor, så var dette, noe jeg ikke var helt sikker på, hvordan jeg skulle gjøre, da.

For jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (på Rimi Bjørndal, i 2003).

Og jeg hadde ringt politiet, i Norge og besøkt politiet i England.

Men jeg fikk ikke mine rettigheter.

Så derfor, så var jeg ikke sikker på, hvor mange kolleger, (i Norge), som jeg liksom burde dra inn, i mitt nye arbeidsforhold, (i England), før denne nevnte ‘mafia-saken’, var oppklart, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Margrethe Augestad, var forresten, fra Gulskogen, i Drammen.

Og Drammen er jo min fødeby.

Og min far og hans samboer Haldis Humblen.

De eide jo et bygg, (et tidligere bedehus), i Rødgata, på Gulskogen, (på 80/90-tallet ihvertfall).

Så Margrethe Augestad og meg, hadde mye felles, da.

Begge var drammensere, som hadde jobbet for Ica i Oslo, og som nå jobbet for Arvato i Liverpool.

Men jeg hadde aldri sett Margrethe Augestad, før jeg begynte, å jobbe, på Arvato.

Og det var fordi, at jeg, som Rimi-butikksjef, nesten aldri var, på hovedkontoret.

Jeg var liksom høyeste leder, (som butikksjef), i tre butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), da.

Og jeg var bare på hovedkontoret, hvis det var butikksjefmøter, (eller kurs), for eksempel.

(Og en gang, like etter at jeg begynte, som butikksjef, (høsten 1998).

Så var jeg, på et obligatorisk møte, på hovedkontoret, (siden at jeg var ny butikksjef), for å hilse, på lønningskontor-dama, osv.).

Men jeg visste ikke, hvor eiendomsavdelingen, (til Ica), befant seg, (på hovedkontoret).

(For å si det sånn).

Så hu Margrethe Augestad, kan jeg ikke huske, å ha sett der.

Men det var vel sånn, at det jobbet flere hundre personer, (mener jeg å ha lest et sted), på Rimi/ICA sitt hovedkontor, (i Sinsenveien).

Og av de, så visste jeg kanskje navnet, på en tidel, (eller noe i den duren), da.

(For noen av de, som jobbet, på hovedkontoret, var distriktsjefer osv., som hadde vært på besøk, ute i de butikkene, hvor jeg jobbet, (for å inspisere og ha møter osv.), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg kan heller ikke huske, å ha sett, Margrethe Augestad, i Drammen, (noen gang).

Men Margrethe Augestad, er en del år yngre, (kanskje ti år yngre), enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Og jeg har egentlig aldri bodd, i Drammen, (må jeg si).

Jeg gikk et år, (russeåret), på skole, i Drammen.

(Og jeg jobbet også deltid, på CC Storkjøp, det året).

Men jeg bodde egentlig i Svelvik, (eller i Strømm, må man vel si), det skoleåret også.

(Selv om jeg lå over, en håndfull ganger, i Rødgata, det skoleåret, (fordi at faren min ønsket det).

For det meste natt til lørdager, (som jeg skulle jobbe, på CC Storkjøp, på Brakerøya)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det var også sånn, at etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, (HiO IU), høsten 2002.

Så jobba jeg, (blant annet), som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (fra våren 2003).

Og der, så jobba det da, en ung medarbeider, ved navn Stian Augestad, (husker jeg).

(En kar, som pleide å jobbe mye, i lag, med Fredrik Karlsen der.

Sånn som jeg husker det).

Men han Stian Augestad, var det ikke meg, som ansatte.

(Det må ha vært en av butikksjefene, som jobbet der, etter meg, (i 2002 og 2003).

Og det var Jan-Ove og Thomas Bruun, vel.

Noe sånt).

Så jeg vet ikke, om han Stian Augestad, (fra Rimi Langhus), og Margrethe Augestad, (fra Ica og Arvato), er i slekt.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om Margrethe Augestad:

https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915

PS 8.

Det står, på LinkedIn-sida, til Margrethe Augestad.

At hu jobba, som: ‘Software Assurance Assistant’, for Arvato.

Og vår Arvato-kollega Marianne Høksaas, (som hadde ansvaret, for å lære meg opp, i produktaktiverings-jobben), fortalte meg det, (en gang, den første tida, på Arvato).

At hu hadde jobbet, med Software Assurance der tidligere.

(Noe sånt).

Men da jeg begynte, på Arvato Liverpool, i august 2005.

Så var det bare produktaktivering igjen.

Software Assurance-avdelingen, hadde visst blitt flytta, (av Bertelsmann Arvato), til Tyskland, da.

(Noe sånt).

Og det ble sånn der, (hos Arvato Liverpool), at de gradvis, flyttet mer og mer, av den skandinaviske Microsoft-geskjeften, over til Tyskland, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Så man kan nesten si, at jeg begynte, å jobbe, i et slags ‘synkende skip’, (når jeg begynte, å jobbe, for Arvato, (gjennom Randstad), i 2005), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Her er mer, om den Champions League-kampen, (som var Everton sin _første_ Champions League-kamp), som jeg så, på Goodison, i 2005:

http://toffeeweb.com/season/05-06/reports/Villarreal%28h%29.asp

23. mars 2016

Sånn var det med meg og. Jeg begynte, å holde med Everton, på 70-tallet, siden at noen Stavern-gutter, (sønnen av min mors venninne, (ei som var i slekt med eieren av Grans bryggeri), og en kamerat), spurte meg, om jeg holdt, med Manchester eller Liverpool. Noe sånt. Men jeg ville ikke holde, med samme lag, som de gutta, (muligens fordi, at mora mi, på den tida, bodde på Østre Halsen, og ikke i Stavern), så jeg begynte, å holde, med Everton, etter å ha sett de, på TV, (noen dager/uker etter, at de Stavern-gutta, begynte å ‘mase’, om engelsk fotball)

http://www.vg.no/sport/fotball/aston-villa/det-har-vaert-noen-triste-aar/a/23640081/

PS.

Det her, er storesøstera, til han ‘fotball-maseren’, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Hu ble kalt, for Cathrine, på 70-tallet, (sånn som jeg husker det).

Hu var i bursdagen min, i Jegersborggate 16, i Larvik, i 1978, (eller om det var i 1979), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

http://home.hit.no/~131944/oppgave_3/sites/Kontakt.html

PS 3.

Enda mer om dette:

Erik Ribsskog

Heisann

Erik Ribsskog

Sun, Mar 20, 2016 at 8:18 AM

To: Helle Cathrine Gran

Hei Cathrine,

kvissleis gjeng det?

Hva heter din bror og din mor igjen, lurte jeg.

For min mor døde i 1999, og det hadde vært artig, å visst litt mer, om
hvem hennes venninner var igjen.

Og din lillebror, (og hans kamerat), begynte å mase på meg, om engelsk
fotball, en gang, som mora mi, hadde dratt meg med, på besøk, hos
dere, i Stavern.

Pia og jeg, bodde jo også hos dere, i et par perioder, når min mor,
var på ferie, i London, (var det vel).

Den siste gangen, så hadde hu bare med, en organge Sor Bits-pakke, til
Pia og meg.

Du fikk også en tyggegummi-bit, (av meg), mener jeg å huske.

Du ble kalt for Cathrine, på den tida.

Men nå kaller du deg Helle.

Har du bytta navn, lurte jeg.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

20. mars 2016

Min Bok 9 – Kapittel 7: Haymarket

Etter å ha vært, på Goodison.

(Hvor jeg også, kjøpte meg, en retro Everton-skjorte, (som var en kopi, av en Everton-skjorte, fra 80-tallet, (med ‘Hafnia’-reklame), for 20-30 pund vel, i Everton FC sin butikk, (som ligger cirka mellom Goodison og inngangen til Stanley Park, (det vil si, over gaten, for den Goodison-tribunen, som heter Park End, blir det vel)), husker jeg.

Siden at jeg har holdt, med Everton, siden 70-tallet.

Så syntes jeg nok, at jeg liksom burde kjøpe noe, mens jeg først var, ved Goodison, da.

Noe sånt).

Så tok jeg en drosje, ned til Liverpool sentrum, igjen.

Og jeg husker at jeg ringte, fra ved St. Johns kjøpesenter.

Og jeg ringte til Travelodge, (mener jeg å huske).

(Etter å ha først ringt, til den engelske opplysinga, vel.

Noe sånt).

Og jeg spurte, om de hadde ledig rom.

Og det hadde de, (husker jeg).

Og jeg fant fram, til TravelLodge, etter å ha sett på et eller annet kart, vel.

(Eller om jeg tok, en ny drosje dit.

Noe sånt).

Og så bestilte jeg rom, på Travelodge Haymarket, for en natt eller to, var det vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den første kvelden, på Travelodge Haymarket, så ringte jeg, til Mette Holter, (fra en telefonkiosk, like ved resepsjonen), husker jeg.

Grunnen til at jeg ringte, var vel, for å få mobilnummeret, til min yngre halvbror Axel, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ringte Axel, og hørte, om han også hadde lyst til, å flytte/flykte, til England, (husker jeg).

(For å liksom komme bort, fra det her ‘mafian-greiene’, i Norge, da.

Men Axel var ikke interessert, i å flytte, til England, (av en eller annen grunn), husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere på kvelden, så mener jeg, at jeg overhørte det, at noen engelske folk, utafor hotellet, prata om, hvorfor en eller annen, ikke dro til politiet.

(Noe sånt).

Og da fikk jeg litt sjokk, (må man vel si).

Og jeg gikk så ut, av hotellet, og fant meg, en taxi.

Og så ba jeg drosjen, om å kjøre, til den nærmeste politistasjonen.

Det viste seg, at det ikke lå, noen politistasjon, i sentrum, av byen, (må man vel si).

(Som for eksempel Sentrum politistasjon, i Oslo).

Så drosjen kjørte meg, til St. Anne Street politistasjon.

Som lå, en kilometer, (eller noe i den duren), utafor sentrum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Resultatet, av å dra, til St. Anne Street politistasjon.

(Hvor jeg vel forklarte om, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

Og at jeg hadde blitt utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8)).

Var det samme, som da jeg ringte Kripos, tidligere den samme dagen, (var det vel).

(Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).

Det ledet nemlig ikke til noe.

(For å si det sånn).

Det var vel sånn, at jeg bare fikk en brosjyre, av politiet.

Og at en ‘homse-aktig’ ung politimann, ba meg, om å heller komme tilbake, hvis det faktisk skjedde noe.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det her mener jeg, at må være, den brosjyren, som jeg fikk, av politiet, (på St. Annes Street politistasjon), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165003607&set=pb.1059338080.-2207520000.1454291858.&type=3&theater

PS 2.

Her er kvitteringen, fra Travelogde, (men jeg får det ikke, til å stemme, med datoene. Jeg mener at jeg dukket opp i Liverpool, på 30. juli, og så bodde i Toxteth, natten til 31. juli, og så sjekket inn, på Travelodge, 31. juli. Men på denne fakturaen, så står det 1. august. Men det er mulig at jeg først, kjøpte hotell, for en natt, og så seinere kjøpte, for to netter til. Hm.):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663181063&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 3.

Ifølge noe jeg skrev, på Facebook, i 2007, så kan det ha vært, noen dager seinere, at jeg dro, til politiet, i Liverpool, og prøvde å anmelde, det som hadde skjedd, på Løvås, (for jeg bodde, i to perioder, på Travelodge Haymarket, i 2005. For jeg dro, til Sunderland og Edinburg, (som jeg skal skrive mer om, i de neste kapitlene), før jeg returnerte, til Liverpool, og igjen leide rom, på Travelodge Haymarket):

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002663061060&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

PS 4.

Grunnen til at jeg ringte Kripos, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet).

Det var fordi, at jeg hadde lest, i en norsk nettavis, mens jeg studerte, i Sunderland, og bodde, på the Forge, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

At Kripos, skulle bytte navn, til: ‘Organet for bekjempelse av organisert kriminalitet’.

(Noe sånt).

Og dette var det politikeren Odd Einar Dørum, (som på den tiden, var justisminister vel), som prøvde å få til, (husker jeg).

Og derfor, så skjønte jeg, hvem det var, som jeg burde kontakte, innen politiet, (om det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

(Selv om Kripos tydeligvis, var ‘vrange’ da, må man vel si.

For de ville ikke bytte skilt, til det, som Dørum sa, at de skulle hete.

Og de ville heller ikke hjelpe meg, (når jeg ringte dem), må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

1. februar 2016
Min Bok 9 – Kapittel 6: Goodison

I ‘det afrikanske huset’, i Toxteth, så så jeg litt på TV, (på rommet), husker jeg.

Og jeg var på do, (på gangen), et par ganger.

Og den andre gangen, som jeg var, på do.

Så la jeg merke til det, at både såpestykket og dopapiret, var i fargen rosa, (sånn som jeg husker det).

Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

For da trodde jeg, at noen hadde bytta, på såpestykket, (eller noe i den duren).

(For jeg ville nok ha husket det, hvis disse ‘do-tingene’, begge var rosa, under det første toalettbesøket mitt der, (tenkte jeg).

Noe sånt).

Så derfor, (siden at jeg mistenkte, at disse afrikanerne, dreiv og tulla), så gikk jeg bare ut, av huset, (uten å si hadet), på morgenkvisten, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gikk bortover, den veien, som jeg trodde, at drosjen hadde kjørt, dagen før.

Og jeg så på husene, i denne bydelen.

Det var typisk britisk, på den måten, at det var snakk om to-etasjes rekkehus, (i stein/mur).

Men foran alle butikkvinduene, så var det spikret treplater, (la jeg merke til).

Så det fantes visst ikke, en eneste butikk lenger, i denne bydelen, (Toxteth), kunne det virke som.

(Noe sånt).

Og jeg mener også å huske, at jeg så en del folk, i typisk pakistanske klær, (var det vel).

Og muligens noen afrikanske unger.

Mens jeg gikk, ut av bydelen.

Men hvite folk, så jeg vel ingenting til der, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det kjørte heller ikke drosjer rundt, i denne bydelen, (Toxteth).

Men når jeg kom meg ut, av bydelen, så var det sånn, at det passerte, en del drosjer, på en vei, som gikk, mellom sentrum og Wavertree cirka, vel.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg var i Berlin, noen måneder tidligere.

Så hadde jeg jo dratt, for å se, på muren.

Og da jeg var i Paris, (like etter at jeg var, i Berlin).

Så dro jeg for å se, på invaliderdomen, (hvor Napoleon var gravlagt), blant annet.

Så når jeg først var, i Liverpool, (uansett grunnen liksom), så hadde jeg lyst til, å se, på Goodison, (hjemmebanen til mitt favorittlag Everton).

(For jeg hadde aldri vært, i Liverpool før.

Så Goodison Park, hadde jeg ikke, hatt mulighet, til å se før.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg så stoppet en drosje, og ba sjåføren, om å kjøre, til Goodison.

Men så ombestemte jeg meg.

For jeg hadde sett det, at det også fantes blå ‘Everton-drosjer’, (i byen), da.

Så jeg syntes, at det virka morsomt, å dra til Goodison, med en sånn Everton-drosje, da.

(For å si det sånn).

Så derfor, så ba jeg sjåføren, om å heller kjøre ned, til sentrum, da.

(Noe sånt).

For så, å heller ta, en blå drosje, til Goodison, da.

Etter at vel kjøpte meg, en burger-meny, på Wimpy’s, ved Williamson Square.

Og jeg kjøpte meg vel også, en mobil, i Liverpool, den første tida der.

Og det var vel muligens, denne søndagen, (nemlig 31. august).

Jeg gikk da, i ‘the high street’, altså handlegaten, (som var en gate, som skifter navn, fra Lord Street til Church Street, lærte jeg seinere.

Så gaten heter altså Lord street, i den ene enden.

Og Church street, i den andre enden, da.

Noe sånt).

Og i den delen, av Church/Lord Street, som var nærmest, Williamson Square.

Så gikk jeg innom, en Carphone Warehouse-butikk, (husker jeg).

Og der, så var det ikke, like lett, å få kjøpt seg, en ‘kontantkort-mobil’, som i Gent, (eller i Norge), husker jeg.

(Den mobilen, som jeg kjøpte i Gent, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel), ble forresten liggende igjen, i leiebilen, (der jeg sist parkerte den, i Utrecht), hvis jeg ikke husker helt feil).

For Carphone Warehouse-betjeningen, ville ha postnummeret mitt.

Og jeg hadde jo bodd, i Sunderland, cirka et halvt år tidligere.

(Og jeg var jo egentlig student der ennå, (må man vel si).

Siden at det neste studieåret, ikke hadde begynt ennå, (for å si det sånn).

Og jeg hadde vel derfor ‘formelt’, denne adressen ennå, (antok jeg, ihvertfall).

Selv om det vel bodde, ei spansk skjønnhet, på rommet ‘mitt’, i Sunderland.

For hu ville absolutt bytte rom med meg, den siste dagen, som jeg bodde, på the Forge.

(Av en eller annen grunn).

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6).

Og jeg husket bare, den første halvdelen, av postnummeret mitt, (fra Sunderland).

(Og det var: ‘SR4’).

Og så måtte jeg gå ut, av butikken, (uten å få kjøpt meg, noe mobil), siden at jeg ikke husket, resten av postnummeret, da.

Men så tenkte jeg, på dette, med postnummeret, (mens jeg gikk litt rundt, i handlegaten, (Church/Lord Street), osv.), da.

Og gikk så tilbake, til mobil-butikken, en time eller to seinere.

(Noe sånt).

For da hadde jeg kommet på det, (etter å ha tenkt, så det ‘knaket’, hadde jeg nær sagt), at den siste delen, av postnummeret, skulle være: ‘6PL’, (eller noe i den duren), da.

Og da, så fant endelig, ‘mobil-folka’ meg, på data-en sin.

(For å si det sånn).

Og så fikk jeg kjøpt meg, en ny ‘engelsk’ mobil, (noe som jeg tenkte, at nok, ville være kjekt å ha), da.

(For den engelske mobilen, som jeg kjøpte meg, i London, under ‘Min Bok 7-tida’.

Den ble liggende igjen, etter meg, på Løvås, (mener jeg å huske).

For den rakk jeg vel ikke, å få med meg, (i alt kaoset), på bursdagen min, (sånn som jeg husker det)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg tok etterhvert, en blå drosje, til Goodison.

Og der, så ringte jeg, (fra en telefonkiosk), til Kripos, (husker jeg).

Og fortalte dem, om dette, med ‘mafian’ osv., da.

I en samtale, som vel varte, i 40-45 minutter, (eller noe i den duren), da.

Og jeg gikk ‘hele tiden’, til en kiosk/gatekjøkken, og kjøpte sigaretter og veksla, (for å få nok mynter, å ringe med), med en innvandrer, (må man vel kalle han), i 20/30-åra, da.

(Noe sånt).

Og jeg ringte, til Kripos, (og snakka blant annet, med en kar, i 40/50-åra, med grov stemme, må jeg si), fra den telefonkiosken, som lå nærmest, der Dixie Dean-statuen, seinere dukka opp.

Men samtalen, med Kripos, (hvor jeg fortalte, om alt dette ‘mafian’/Løvås-greiene), den ledet ikke, til noe, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg hadde ringt, til Kripos.

Så gikk jeg, og så litt, rundt Goodison.

Og mange folk, gikk inn, en spesiell dør der, (la jeg merke til).

Jeg lurte på, hva dette var, og skjønte vel etterhvert, at det var en slags omvisning, arrangert av Everton FC.

Jeg ble nysgjerrig, og gikk bort, for å se, hvor mye det kostet, å bli med, på dette.

Og ei Everton FC-dame sa, at jeg bare kunne gå inn døra.

Og jeg ble så med, på denne omvisningen, på Goodison, da.

Og vi fikk høre et foredrag.

Og vi fikk se medaljeskapene, (hvor det blant annet, stod en vikingskip-gave, (i sølv vel), fra både Vålerenga og Rosenborg, (så jeg)).

Og garderobene, fikk vi se.

Og vi fikk også lov til, å gå, gjennom spillertunellen, (fra garderoben og ut til tribunene).

(Men å gå ut, på selve banen, (altså på selve ‘gress-teppet’), det fikk vi ikke lov til, å gjøre.

Det var det samme, som da Kenneth Sevland og jeg, dro til Wembley, i 1986.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

Nemlig, at det var noen slags rettigheter, (eller noe i den duren), forbundet med det, å oppholde seg, (eller ihvertfall ta bilder), ute på selve banen, da.

Noe sånt).

Så dette var veldig morsom opplevelse, (for meg, som har vært Everton-supporter, siden 70-tallet), må jeg si.

(Uten at jeg vet nøyaktig, hvorfor jeg fikk lov til, å være med, på dette, (selv om jeg ikke, hadde billett).

Men mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Så ble jeg med, på denne omvisningen, på Goodison, enda en gang.

(Som jeg vel har blogget om, på min fotball-blogg:

http://johncons-fotball.blogspot.no/2009/10/her-er-fra-en-omvisning-pa-goodison.html).

Og da kjøpte jeg billett, hos adminstrasjonen da, (må det vel ha vært), i forkant.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg egentlig hadde planlagt, å ringe, til onkel Runar.

Så derfor, så gikk jeg ut, en kort stund, under det innledende foredraget, (på Goodison).

Men så ombestemte jeg meg, (for jeg var ikke sikker på, hvor smart det var, å dra inn onkel Runar, i den her ‘mafian-saken’ da, må jeg innrømme).

Så derfor gikk jeg, bare cirka halvveis bort, til telefonkiosken.

(Noe sånt).

Før jeg snudde, og gikk tibake igjen, inn på Goodison, da.

(Og da ble vel noen briter, som var med på omvisningen sure, (sånn som jeg husker det).

Og begynte å pirke på, at jeg hadde rødt skjedd, osv.

(Og rødt er egentlig fargen, til Everton sin rival-klubb, Liverpool FC.

Men så nøye, var jeg ikke, når det gjaldt, dette ‘fotball-hysteriet’.

At jeg farget skjegget mitt blått, (for å si det sånn)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

Vi får se.

26. januar 2016