johncons

Stikkord: Facebook-gruppen: ‘Bergeråsen’

  • Mer fra Facebook

    Erik Ribsskog

    Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

    RIP og kondolerer isåfall.

    Erik Ribsskog

    Liker ·  ·  · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

    • Vis 1 kommentar til

    • Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.

      Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klass
      Vis mer

      for 15 timer siden · Redigert · Liker

    • Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var veldig glad i damer.

      Det spilte ikke noe rolle om vi gikk i tredje klasse.

      Han kalte det ‘damer’ og ikke ‘jenter’, liksom.

      Hege Rønjom var den fineste dama i klassen, husker jeg, at Carl sa.

      Og vi sykla en gang, (sommeren før vi begynte i 7. klasse vel), inn til Svelvik, (husker jeg).

      (Tredjemann må vel ha vært Ulf Havmo eller Espen Melheim).

      Og vi så en søt blond jente, (på vår alder), fra Svelvik, vel.

      Og jeg sa til Carl, at hu så på oss.

      (Noe sånt).

      ‘Det er ihvertfall ikke deg hu ser på’, svarte Carl, da.

      (Noe sånt).

      Så Carl var en macho-type da, må man vel si.

      Vi snakka om Svelvik-damene, i klassen, på ungdomsskolen.

      (En gang hjemme hos meg, i Leirfaret).

      Carl likte Anne Grossvoll best, vel.

      Jeg likte Line Nilsen best.

      Og tredjemann, (muligens Espen Melheim eller Ulf Havmo), like Jeanette Ouli best, vel.

      (Noe sånt).

      Carl likte også Haldis sin datter Christell, (husker jeg).

      Og sa noe sånt, som at se så fin Haldis er.

      Tenk så fin Christell kommer til å bli, når hu blir litt eldre.

      Og jeg hadde jo vært sammen med Haldis, Christell og faren min, på ferie i Jugoslavia, osv.

      Så jeg syntes vel at Christell var litt sånn ‘foxy’, (eller noe sånt), liksom.

      (Ihvertfall hvis man sammenlignet henne med Gry Stenberg og Nina Monsen, (eller Christell sin yngre, lyshårede Svelvik-venninne, som bodde ikke så langt fra ungdomsskolen).

      Siden Gry Stenberg, (i klassen), liksom var litt sånn ‘stankelbein’.

      Og Nina Monsen var litt sånn ‘pløsete’ i trynet, liksom.

      Ihvertfall i forhold til Christell, da).

      Og Jan Snoghøj hang jo Christell opp i takrenna, i Havnehagen, sånn at vi gutta, (Tom Ivar og dem og meg), skikkelig fikk sett på henne, og hu var ganske slank og smekker, liksom, og hadde langt, pent, lyst hår, da.

      Så jeg likte ikke at Carl var hypp på Christell da, (må jeg innrømme).

      Så jeg bare sa at Christell ikke var noe pen, da.

      Noe sånt.

      (For faren min hadde jo sagt til meg det.

      Like etter at han ble sammen med Haldis.

      At det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.

      Og etterhvert, (etter Jugoslavia-turen vel), så dukka Christell og Nina Monsen opp i min leilighet, i Hellinga, og jeg klinte med begge, husker jeg.

      Etter å ha spilt blokkfløyte for dem.

      For jeg gikk i fjerdeklasse, og hadde lært å spille en sang jeg syntes var ok, på blokkfløyte, nemlig ‘Morgenstemning’, av Grieg.

      Og Christell og Nina Monsen gikk i andre klasse, da.

      Og jeg satt i min fars grønne sofa, med Christell og Nina, på hver side, og kyssa med dem, cirka annenhver gang, da.

      Selv om jeg vel kyssa med Nina Monsen mest).

      Og Carl likte ikke sin nabo-jente, i Ulvikveien, nemlig Nina Monsen, (som gikk i klassen til Christell), husker jeg.

      Jeg spurte Carl om han ikke syntes at Nina Monsen så ok ut.

      Men det syntes ikke Carl da, (husker jeg).

      Og nå er begge to døde.

      (Før noen av de ble så gamle som 44 år).

      Det er jo rimelig trist da, (for å si det sånn).

      Men men.

      Kanskje de møtes i Valhall, eller noe sånt.

      Hvem vet.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden · Redigert · Liker

      https://www.facebook.com/groups/221159477902642/
  • Mer fra Facebook

    Erik Ribsskog

    Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

    RIP og kondolerer isåfall.

    Erik Ribsskog

    Liker ·  ·  · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

    • Erik Ribsskog Carl var aldri kjedelig, vil jeg si.

      Selv om jeg ikke kjente han, før jeg flytta til Berger, litt uti tredje klasse, (høsten 1979), og havna i samme klasse, som Carl, på Berger skole, (og også seinere på Svelvik ungdomsskole).
      Vis mer

      16. november kl. 14:18 · Redigert · Liker

    • Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.

      Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klasse, høsten 1979).

      Etter det, så prøvde jeg å forstå meg på Carl.

      For jeg forstod ikke hvorfor han spente bein på meg.

      Men jeg forstod vel aldri Carl helt, tror jeg.

      Det var slitsomt å ha Carl rundt seg.

      Man måtte liksom tenke på alt man sa og gjorde.

      Carl var sterkere enn meg, (må jeg nok si), og full av liv og kunne også være engasjert og nesten alltid alvorlig.

      Så det var ikke lett for meg, å hanskes, med Carl.

      Jeg måtte være forsiktig, og jeg likte ikke å ha uvenner, på Berger, (et sted jeg satt høyt), så det ble mer til at jeg nesten ble kamerat med Carl.

      Så at Carl som var så sterk og full av liv og krefter kunne dø så ung, det skulle man vel ikke tro.

      Carl var nesten som en slags urkraft, (vil jeg nesten si).

      (Noe sånt).

      Han var glad i naturen og en gang viste han meg en falk, (eller noe sånt), som fløy over fjellet, som vi kunne se, på vei hjem fra Berger skole.

      Jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.

      Og så ikke Carl noe etter dette.

      Jeg husker at Espen Melheim, Carl og meg, dro på en telttur, til toppen av Fossekleiva slalombakke, en sommer, på 80-tallet.

      Carl og jeg skulle fiske i Fossekleiva, mens Espen skulle sette opp teltet, vel.

      Og vi fant ikke mark.

      Men plutselig fant vi en fiskekrok, med mange mark på.

      Carl mente det var noe hans lillebror Hans Martin hadde lagt der.

      Merkelig episode.

      På klasseturen i åttende klasse vel, (til Hurumlandet og en strand ved Tofte).

      Så var det igjen Espen Melheim, Carl og meg, som var på tur.

      Vi brukte Espen Melheim og dem sin båt, og min fars båtmotor, (som vanligvis satt på Askeladden-båten til min fars samboer Haldis).

      Carl fortalte den kvelden, at han hadde liggi under Anne Grosvoll, (ei pen Svelvik-brunette i klassen), og knadd brøda hennes, mens hu liksom egga bakenden sin, mot hans private deler, da.

      Fortalte Carl om, til Espen Melheim og meg.

      Og den siste gangen jeg så Carl.

      Det var sommeren 1989, vel.

      (Hvis det ikke var sommeren 1988).

      På en fest ikke langt fra Berger brygge.

      Lene Andersen og han lå tett sammen på fjellet/bakken, mens de råklinte.

      Carl klarte likevel å få sagt hei, (husker jeg).

      Så selv om Carl var tøff, så var han vel ikke uhøflig, (må man vel si).

      Så sånn var det.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden · Redigert · Liker

      https://www.facebook.com/groups/221159477902642/