Lagerdøra til ‘fru Landhjem’, i krysset Jegersborggate/Karlsrogata, (der hvor katta mi Pusi gikk for å få mat), den er visst nabo med et hus Knut Hamsun bodde i, (nåværende Jegersborg barnehage), hvor jeg husker at en kamerat av meg, Morten fra Byskogen lekte noen ganger.
Og Jegersborg gård, (et sted jeg ikke har vært), ble visst brukt av nazistene, under krigen.
Husker forresten noen de mørkeblå bomullsbuksene (sommer) som var så populære på slutten av 50 tallet. Med ganske bra sleng fra kneet og ned. Skulle også være påsydd et anker i slengen enten i hvitt eller rødt. For ikke å snakke om strekkbuksene som herja på 50/60 tallet,med strikk under foten. Skulle helst sitte bra,og fantes i mange farger.:)
Roy OlsenJa, Øvre Jegersborggate var heltetlig og fin den gangen, men det varte ikke lenge før herpeseringa var i gang. Arvesengården (nr. 3) som vi ser borti gata til høyre og husa på naboeiendommen, (nr. 1) ble jevnet med jorda, og som erstatning fikk vi en m…Vis mer
Erik RibsskogMora mi hadde en venninne, som bodde, i denne gata.
Og en gang mora mi skulle et eller annet, en dag, så fikk ikke søstera mi Pia og jeg, lov til å være hjemme, i Jegersborggate, (av en eller annen grunn).
Vi skulle være hos hu dama, som bodde nesten …Vis mer
Lena JensenDa blir vel det huset til venstre barndomshjemmet til Arne Nordheim? Og høyre er bytta ut med Labo-boliger. Koselig gate og sikkert fin plass å bo, så nære sentrum.
Roy OlsenJa, Øvre Jegersborggate var heltetlig og fin den gangen, men det varte ikke lenge før herpeseringa var i gang. Arvesengården (nr. 3) som vi ser borti gata til høyre og husa på naboeiendommen, (nr. 1) ble jevnet med jorda, og som erstatning fikk vi en massiv betongkoloss, ei slags terrasseblokk på flatmark, et gigantisk fremmedlegeme i det harmoniske trehusmiljøet. Huset til venstre og nabohuset (nr. 10 og8) ble ofret omtrent samtidig, i selskap med Jegersborggata 29 og 31, og LABO bygde to sjarmløse åttemannsboliger. Det som var butikk og bolighuset, nr. 14, er godt vedlikeholdt og veldig pen eiendom. Men, Kudrittgata har fått juling. Synd, det.
Erik RibsskogMora mi hadde en venninne, som bodde, i denne gata.
Og en gang mora mi skulle et eller annet, en dag, så fikk ikke søstera mi Pia og jeg, lov til å være hjemme, i Jegersborggate, (av en eller annen grunn).
Vi skulle være hos hu dama, som bodde nesten i enden av denne gata, (til venstre).
Men jeg bare sykla rundt i Larvik hele dagen.
For jeg var vel redd for å få ‘jentelus’, (eller noe sånt), siden hu dama hadde en datter, vel.
Lena JensenDa blir vel det huset til venstre barndomshjemmet til Arne Nordheim? Og høyre er bytta ut med Labo-boliger. Koselig gate og sikkert fin plass å bo, så nære sentrum.
Erik RibsskogDet dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.
Mener at søstera mi Pia viste meg den.
(Etter at jeg flytta til faren min).
Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.
Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.
De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).
Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).
(En sørlending, vel).
Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).
(Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).
Erik RibsskogJeg var forresten litt lei av leker, da jeg var i 9-10 års-alderen.
Så hvorfor mora og søstera mi dro meg med til lekebutikker hele tida, det veit jeg ikke.
Da mora mi bodde på Tagtvedt, (rundt 1983 kanskje), så skulle hu dra meg med til Bamsefar, (var det vel, den lekebutikken som var like ved Torget), for å kjøpe smurfer, hver gang jeg besøkte henne, (husker jeg).
Enda jeg vel også syntes at smurfer var litt barnslige.
Men da mora mi bodde i Jegersborggate, (etter at jeg flytta til faren min), da jeg var 9-10 år gammel.
Så pleide jeg å dra i morro-butikken i Prinsegata, (blir det vel), husker jeg.
Han solgte fyrstikker som flammet kjempemye og noen hatter, som man skulle tenne på, sånn at de ble som ormer, som vokste.
Faren til Frode Kølner fikk meg til å begynne å samle frimerker, i 1978, må det vel ha vært.
Og min far hadde noen plastglass, på Bergeråsen.
Og når man samler frimerker, så må man kjøpe små flasker med bensin, på apoteket.
For å sjekke om frimerkene har vannmerke.
Og jeg kjøpte også kruttlapper, i en fjerde lekebutikk, like ved Torget, men opp mot Bøkeskogen.
Og så la jeg en sånn hatt, (som ble til orm), nederst i det plast-glasset.
Og så en del papir og to typer kruttlapper, (og frimerke-bensin), oppi plastglasset.
Og så et stjerneskudd, (som lunte).
Og så satt jeg det glasset, utafor huset vårt, i Hellinga, på Bergeråsen.
(Seint på vinteren vel).
Og da kom til og med unger fra nabogatene, (Aina fra Leirfaret og lillebroren hennes vel), for å se på den her ‘bomba’, som jeg hadde laget da.
Så jeg syntes at lekebutikker var litt kjedelig, på den her tida.
Så hvorfor jeg ble dratt med i dem hele tida, (av mora og søstera mi), det veit jeg ikke.
Syntes også at en butikk som het Skøyeren, i Oslo, var artig.
Der hadde de enda mer morro-saker.
Og faren min leverte køyesenger, til folk i Oslo, flere ganger i måneden.
Så jeg kunne også handle i butikker i Oslo, på den her tida.
Selv om det vel måtte avtales med faren min først, for han kjørte vel mest om ettermiddagene og kveldene, etter at han var ferdig å produsere møbler, for dagen, på Strømm Trevare.
Erik RibsskogDet dukket forresten også opp en lekebutikk i Jegersborggate, på begynnelsen av 80-tallet.
Mener at søstera mi Pia viste meg den.
(Etter at jeg flytta til faren min).
Den lekebutikken var ikke så langt unna den nye metodistkirken, vel.
Og jeg husker at de hadde leke-elgitar der.
De solgte også water-snake, (mener jeg å huske).
Og faren min hadde en forretningsforbindelse som het Justnes, (husker jeg).
(En sørlending, vel).
Og en gang han var på forretningsbesøk, hos faren min, på Strømm Trevare på Berger, så fortalte Justnes det, at det var han som importerte water-snake, (mener jeg å huske).
(Water-snake var en leke som det var litt uklart hva som var morsomt med, vel).
