johncons

Stikkord: Facebook

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/forfattermaalfridravnaasenvangen

    PS.

    Man kan kanskje lure på.

    Hvorfor denne forfatterinnen, (Målfrid Ravnåsen Vangen), svarer meg, på PM, (eller melding, heter det kanskje, på Facebook).

    Istedet for å svare meg offentlig, på veggen, på forfatter-Facebook-siden sin.

    Hm.

    Det er visst denne forfatterinnen, som har alt av materiale, (bilder osv.), etter Sven Olof Sørensen, (Henrik Sørensen sin sønn).

    (Sånn som jeg har forstått det.

    Fra avis-artikler, osv.).

    Og hun har skrevet bok, om kunstnerkolonien i Holmsbu, (som var naboer, med min oldefar Hans Otto Olsen og de, i Støa).

    Så hun Målfrid Ravnåsen Vangen, er ekspert, på Støa/kunstnerkolonien/min slekt, (må man vel si).

    Og derfor har jeg kontaktet henne, et par ganger, angående min farfars Støa-brødre, (som var ungkarer hele livet), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vangen, (eller om det var Wangen), var også navnet, på det firmaet, (ved Drammen/Lier vel).

    Som min far kjøpte skruer fra.

    Til vår slektsbedrift Strømm Trevare, (på 70/80-tallet).

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Papp-emballasjen til køyesengene/vannsengene.

    Den fikk vi forresten, fra Sarpsborg Papp, (husker jeg).

    (På 70/80-tallet).

    Og de leverte, hos Strømm Trevare, (hvis jeg skulle tippe).

    For jeg kan ikke huske, at jeg var med til Sarpsborg, (noen gang), for å hente papp, liksom.

    (Den pappen tok nok ganske stor plass.

    Så det ville nok antagelig ha vært litt upraktisk, å hente pappen selv, (i en varebil).

    Hvis jeg skulle tippe.

    Jeg husker at min far en gang leverte en seng, i/ved Mysen, (muligens den gangen vi dro på helge-ferie til Karlstad).

    Men Sarpsborg var vi aldri innom.

    Sånn som jeg husker det).

    Som med skruene, (fra Vangen).

    (Hvor jeg var med, en håndfull ganger.

    Og min far stod da noen ganger, og skravla, i ‘evigheter’, (som hos Jensen Møbler, på den tida de holdt til i strøket ved Svelvik-Kroa).

    Mens jeg vel kjørte rundt, (på ‘sparkesykkel-vis’), med en jekketralle der, (mellom skrue-hyllene), som nede på verkstedet vårt på Sand.

    Siden at jeg kjeda meg mer og mer.

    Mens jeg venta på min far, da.

    For å si det sånn.

    Og min onkel Håkon/Haakon lærte meg å skyte, med spikerpistolene, nede på verkstedet vårt.

    (Mens min far også var der.

    Noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979.

    Og Haakon rådet meg også til å lage syltestrikk-gevær, (med spor), som de selv hadde laget, (av noen tre-lister), noen tiår tidligere.

    Noe sånt.

    Selv om jeg ikke fikk til sporene.

    Sånn at geværene, (som jeg lagde), skøyt selve syltestrikkene, (som jeg fikk av bestemor Ågot).

    Istedet for å skyte et slags prosjektil, (gjennom et spor), noe vel Håkon og faren hadde klart å få til, i sin tid.

    Og de geværene, hadde også, en tre-klesklype, som avfyrings-mekanisme, (husker jeg).

    Og de klesklypene, fikk jeg også, av bestemor Ågot.

    Sånn som jeg husker det).

    Men hvem som lærte meg å kjøre rundt på jekketralle, (nede på det flere titalls meter lange verkstedet).

    Det husker jeg ikke.

    Men det kan ha vært noe jeg begynte med etterhvert der, av meg selv.

    For nøklene til verkstedet, lå oppe hos min farmor.

    (Hvor jeg spiste middag, etter skolen.

    Og jeg leste aviser der, og så på TV.

    Og jeg hadde også noen skuffer i reolen der, (til å ha forskjellige ting i).

    Samt et eget skrivebord, inne på kontor/fryseboks-rommet.

    Så jeg kunne være der, selv om min far hadde gått hjem.

    For å si det sånn).

    Så jeg kunne leke der, etter at min far og onkel Håkon, hadde dratt hjem.

    For å si det sånn.

    Selv om jeg noen ganger lurte litt på, hvorfor de ikke kjefta.

    Når det lå fullt av spiker, på gulvet der, (etter at jeg hadde lekt krig med kamerater, for eksempel), på morningen.

    Som min far da vel måtte sette noen, til å koste opp.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På Facebook, så kan man velge: ‘It’s Complicated’, på ‘Relationships Status’. Men Facebook har ikke et eget valg, for slekt-status. Hvis de hadde hatt det, og man skulle velge mellom: ‘Jeg har mye slekt’, ‘Jeg har litt slekt’, ‘Jeg er foreldreløs’ eller ‘It’s Complicated’, så hadde jeg valgt det siste, (på grunn av raggar-far, for å si det sånn)

    PS.

    Men prøv å forklar dette, i England.

    Når ei skrulle-dame, (hos husvert-firma eller arbeidsgiver), spør om: ‘Next of kin’.

    Nei, da gir de seg ikke, før de får et navn.

    Samme hvor komplisert det er, (og selv om man ikke har noen man stoler på), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Ingalill Høstmælingen, (min tidligere norsklærerinne, som jeg nevnte i Facebook-meldingen ovenfor).

    Hu sa til meg, en gang, (skoleåret 1988/89).

    (På slutten av skoleåret, vel,

    I klasserommet).

    At: ‘Du som har så godt språk Erik, du burde fått bedre enn fire i norsk’.

    (Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Men hvis hu Ingalill Høstmælingen syntes, at jeg hadde, så godt språk.

    Hvorfor ga hu meg ikke bedre karakter, da.

    Hm.

    Det kan muligens ha vært sånn, at Ingalill Høstmælingen, kjente min fars eks Margrethe, (som jeg tilbrakte, noen få/korte ferier sammen med, (som barn), på 70/80-tallet).

    Og så hadde Margrethe, (og/eller Rakel Surlien, (som jeg visst kjenner, fra en kjøretur, fra Bislett til Vippetangen, på begynnelsen av 80-tallet)), syntes, at jeg hadde så bra språk, da.

    (Noe sånt).

    Og så har de kanskje tiska om det, til hu Ingalill Høstmælingen.

    Som så oppførte seg litt rart/besynderlig, (må man vel si), ovenfor meg, på Gjerdes videregående.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog