http://berthalou.blogg.no/1258996407_im_bored.html
PS.
Enni Wanja Katia Kärkkainen Larsen er visst støttekontakt og adoptert, (eller noe i den duren):
http://berthalou.blogg.no/1258996407_im_bored.html
PS.
Enni Wanja Katia Kärkkainen Larsen er visst støttekontakt og adoptert, (eller noe i den duren):
PS.
Jeg prøvde å sende et svar, men da kom det opp, en feilmelding:
PS 2.
Her er den meldingen, som jeg prøvde, å sende:
Hei,
takk for svar!
Ja, det skulle man vel tro, at Rimi hadde, disse papirene.
Men jeg kontaktet de om dette, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og ei Kvehaugen-dame, hos Rimi, begynte bare å kveme, (og dreit meg ut, og kalte dette, et ‘diplom’).
Så det er ikke så lett.
Jeg har kontaktet andre hos Rimi/Ica om dette, og også Stein Erik Hagen/Canica.
Men til ingen nytte.
Så dette at jeg kontakter dere Ingebrigtsen, om dette, er liksom plan C, eller noe sånt.
(For det var en del rare ting, som hendte, på den gården, i 2005.
For å si det sånn).
Jeg visste ikke at Andrea kun var halvsøster, av Risto og Isa.
Men Risto og Isa hang mye sammen, da jeg bodde på Løvås, (husker jeg).
Men jeg trodde det var fordi, at Andrea var eldst.
Jeg visste at Isa sin far, var halvt finsk, (for jeg Isa publiserte om det, på nettet, mens jeg bodde, i England).
Men hu skrev også at han var halvt russisk.
Så det var kanskje derfor, at jeg ble nysgjerrig, da.
Kult hvis du kan høre, med Grethe, om dette.
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Har forresten også sendt Facebook-melding til deres mor, (siden at jeg er fra Svelvik).
Og også til deres far, (som jeg møtte, i konfirmasjonen, til Andrea).
PS 2.
Da jeg bodde, i Nord-England, så fikk jeg, et tulle-brev, (var det vel), fra Sør-England.
Og det var etter, at Andrea, hadde flytta, til England, etter meg, (må jeg nesten si, for jeg flytta dit, i 2005, og Andrea flytta vel dit, mer enn fem å seinere).
Men det kan jo bare ha vært tilfeldig, (at det tulle-brevet ble sendt, fra like ved der Andrea studerte, i Dorset).
Igjen takk for svar!
PS 3.
Isa har forresten skrevet til meg, på Facebook, at hennes kjæreste, har kontakter, i Bandidos, og at de skulle besøke meg, der jeg bodde, i England, osv.
Så det er mye rart.
Beklager at det blir mye tull/dårlige nyheter!
Grethe forklarte ikke om deg, (de månedene jeg bodde, på Løvås), sånn som jeg husker det, men hu nevnte en veldig outert venninne, (med masse piercinger osv., var det vel), som tok selvmord.
Min søster Pia sa, rundt årtusenskiftet, at både Martin og Grethe, hadde psykisk diagnose.
(Uten at jeg vet, hvor Pia hadde det fra).
Jeg vet ikke om det stemmer, og hva det isåfall innebærer.
For så langt kom jeg ikke liksom, (for å si det sånn).
Og det endte med, at Martin dro meg med, til en lege Næss, i Helgeroa, (muligens i deres slekt, siden at deres halvsøster vel heter Gro Kari Hagen Næss).
Og den legen sendte meg til ei tysk psykolog, ved navn Silke Gjetrang, i Larvik.
Så det er mye rart.
Igjen takk for svar!
PS.
Selv om Marianne Høksaas, vel har en litt enklere frisyre nå, (i forhold til hvordan hu så ut, da hu var min kollega, i England):
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Han har jeg aldri møtt.
Så han blir det litt rart, å skrive til, (vil jeg si).
Så jeg tror at jeg dropper det, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Eller kanskje det ville fått Grethe, til å få litt fart på seg, (hvis jeg skriver, til han storebroren).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Man kan kanskje lure på, om Christell, har skilt seg, fra sin svenske ektemann Erik Mattias Lindblom.
Siden at dattera kaller seg Humblen, (og ikke Lindblom).
Det var også sånn, da jeg ringte Christell, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
At Ronja, (må det vel ha vært), svarte telefonen.
Og så spurte hu meg, om: ‘Er det pappaen våres?’.
Så da kan man kanskje lure på, om faren bor sammen med Christell, (eller ikke).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog