Stikkord: Facebook
-
Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn
Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.
Jeg hadde ikke så mye penger.
Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).
(For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).
Noe sånt).
Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.
Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).
Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.
Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.
(Det er mulig, at hu var blakk.
Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.
(Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.
Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).
Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).
Men de pengene fikk jeg aldri.
Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.
Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).
For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.
(På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).
Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.
Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).
Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.
(Noe sånt).
Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.
(Noe sånt).
Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.
(Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.
Noe sånt).
Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.
(Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).
Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).
(Noe sånt).
Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.
Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.
(Noe sånt).
Og det slo jeg til på, da.
Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).
Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).
Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.
Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.
Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.
Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.
Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).
Men det hadde jeg visst ikke fått, da.
(Svarte hu dama).
Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.
Det veit jeg ikke.
Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.
Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.
Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):
PS 2.
Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):
PS 3.
Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):
PS 4.
Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Kjetil Furuseth, var han, som jeg dro med, (i tillegg til Glenn Hesler), for å spille bedriftsfotball, for IT Akademiet/Magne Winnem, like etter årtusenskiftet
PS.
Butikken på bildet, er ikke den jeg jobbet i, (på Vevelstad/Langhus), fra 2001 til 2002, (som butikksjef), og fra 2003 til 2004, (som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier og låseansvarlig-jobb på Rimi Bjørndal)).
‘Rimi Langhus-bygget’, (hvor jeg vant Rimi Gullårer, for måten jeg drev Rimi Langhus på, andre halvår 2001), ble revet, noen år etter, at jeg flyttet til England, i 2004.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=11835180223&set=gm.10150570924652888&type=3&theater
PS 3.
Jeg hadde vel sånn halvveis forventet, at det skulle bli Coop Extra-butikk, i lokalet, på det øverste bildet.
(Etter at Coop kjøpte opp ICA og Rimi-butikkene i Norge).
Siden at man vel må si, at det hadde passet, med et nytt konsept, (som vel Coop Extra, må sies, å være), i et relativt nytt lokale/bygg.
Men nå kjenner ikke jeg, hverken lokalet eller Coop Extra-konseptet, så utrolig bra.
Så hva grunnen er, til at man vil ha det relativt kjedelige, (må man vel kalle det), Coop Mega-konseptet der.
Det vet jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 9 – Kapittel 9: Tilbake til Liverpool
Jeg dukket opp, i Edinburgh, etter å ha dratt dit, med det toget, som jeg nevnte, i det forrige kapittelet.
(Dette toget, var forresten, en privat tog, (mener jeg å huske).
Jeg lurer på, om det kan ha vært et tog, fra Virgin sitt togselskap.
Hm.
Det var ihvertfall ikke, et tog, fra noe statlig togselskap, (lignende av NSB), sånn som jeg husker det.
De har vel forresten, bare private togselskap, i England/Storbritannia, (ser jeg, etter å ha søkt litt, om dette, på Google og Wikipedia nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var kveld, da jeg kom fram, til Edinburgh.
Og selv om jeg bare var, en natt, i Edinburgh.
Så kommer jeg nok ikke, til å glemme, denne byen.
For da jeg kom ut, av togstasjonen, (må det vel ha vært).
Så så jeg, et syn, som det var vanskelig, å ta øynene bort fra, (vil jeg si).
I en ås, i/ved byen, så kunne man se, en kjempestor og imponerende middelalderborg, (husker jeg).
Borgen lå ikke, nede ved fjorden/havet, (som for eksempel Akershus festning gjør).
Så jeg må si, at denne borgen, var mer som Eiffeltårnet, (eller som noe, fra Ringenes Herre), å se på, enn som Akershus festning.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha søkt litt, på nettet nå.
Så har jeg funnet ut, at denne borgen, heter Edinburgh Castle:
https://no.wikipedia.org/wiki/Edinburgh_Castle
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok ut, kanskje 80 eller 100 pund, i en minibank.
Og jeg la merke til, at de skotske 20 pund-sedlene, så litt annerledes ut, enn de engelske.
(Av en eller annen grunn).
Det var vel sånn, at de hadde byttet ut, bildet av dronningen, på de skotske sedlene, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tok en drosje, fra togstasjonen, og ba drosjen om å kjøre, til et hotell.
(Noe sånt).
Det var ihvertfall sånn, at jeg havnet, hos en indisk familie, (eller om de var pakistanere), som hadde Bed & Breakfast, (husker jeg).
Jeg betalte vel, for rommet, for natten.
Og jeg var, i rommet mitt, (i andre etasje vel), en stund.
Men jeg var litt i sjokk.
(På grunn av det jeg hadde overhørt, på Metroen, på vei til Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i det forrige kapittelet).
Så jeg turte ikke å bo, hos denne fremmedkulturelle familien, husker jeg.
Så jeg gikk ut av rommet, og ned trappa, (må det vel ha vært).
Og jeg møtte sønnen i huset, (en gutt/ung mann, i slutten av tenårene, kanskje).
Og jeg sa det, at jeg bare skulle, på jernbanestasjonen, for å hente kofferten min.
(Noe sånt).
Og det var jo tull, (for kofferten min, lå jo igjen etter meg, på Løvås).
Men jeg måtte liksom finne på noe, å si, (syntes jeg), for det var visst ikke bare-bare liksom, å gå ut, fra dette huset, (om kvelden/natten), da.
(Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så gikk jeg litt, bortover noen gater.
Og jeg var litt i sjokk, og tenkte, at jeg kunne bare gjemme meg, i en hage.
(Av en eller annen grunn.
Jeg turte vel ikke, å finne meg, noen fler Bed & Breakfast-rom.
Noe sånt).
Så jeg hoppa over, et tilfeldig gjerde, (til en ganske stor og fin hage, må man vel si), og bare gjemte meg, i denne hagen, i en halv time eller en time, (eller noe sånt).
Jeg overhørte, at en dame og en mann, pratet sammen, inne i huset.
(Det var et stor hus, (sånn som jeg husker det), så dette var muligens noen overklasse-folk, eller noe i den duren).
Mannen ville ikke ha politiet der, (mener jeg å huske, at han sa, da dama spurte, om de skulle ringe, til politiet).
Og etterhvert, så fant jeg ut, at jeg burde komme meg ut, av denne hagen.
Og tok tak, i en grein, på et frukttre, (kan det vel ha vært), for å prøve, å komme over gjerdet, på nytt, (via treet), da.
Men greina knakk, og jeg falt rett ned, (på en gressplen).
Det var et fall, på cirka halvannen meter, (eller noe i den duren).
Jeg landet på ryggen, og var helt grei, (fant jeg ganske raskt ut).
Så jeg bare prøvde en gang til, og da klarte jeg, (på en eller annen måte), å klatre over gjerde, (via det nevnte treet), da.
(Og Adidas-bagen min, (fra Schipol), den hadde jeg hengt, over en gjerdestolpe, (eller noe i den duren), før jeg hoppet, over gjerdet.
Så den var det bare, å ta med seg, (fra utsiden av gjerdet), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk så, litt lenger ‘bortover’, noen gater, (i retning bort, fra Bed & Breakfast-huset, liksom).
Og jeg kom fram, til et boligkompleks, som det var noe busker osv., utafor.
Det var ganske mørkt, så jeg tenkte, at jeg kunne gjemme meg, i disse buskene, til det ble lyst.
Men jeg ble avslørt, av noen studenter, (eller noe lignende), som bodde like ved.
For jeg overhørte, at disse.
(Som ‘plutselig’, stod like ved meg, etter en tur, på byen, muligens)
Dreiv og prata, om meg, da.
(Noe sånt).
Så etter å ha dummet meg ut, der og, (må man nok si).
Så gikk jeg bortover, til en slags ‘hei’, (som lå, like ved).
Så Edinburgh ligger liksom, midt ute, i ‘ingensteder’, (kunne det virke som).
(Som min halvbror Axel sa, om Bergeråsen, (mitt hjemsted, må man vel kalle det), en gang, på 90-tallet.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
For fra denne åssiden, som jeg liksom fant meg.
(Og som jeg bare satt og venta i, må jeg si.
Til det begynte, å bli lyst.
Mens jeg prøvde å roe meg ned, og finne ut, hva jeg skulle gjøre.
Siden at ‘Sunderland-planen’ min, liksom hadde gått, i vasken, da.
For å si det sånn).
Så kunne jeg se, et flott turlandskap.
Det var åshauger, (eller hva man skal si), dekket av gress og busker, (må man vel si).
Og jeg så også, noen folk, som gikk tur, i denne ‘marka’, når det begynte, å bli lyst.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det lå en ganske trafikkert vei, mellom den åssiden, som jeg venta i, og det nevnte turlandskapet.
Og der, så dukka det etterhvert opp, en drosje.
(Og da var klokka, noe sånt, som 6-7, om morgenen, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg stoppet drosjen, og ba den unge sjaføren, (som hadde mørkt hår, og som så ut som, at han kunne ha vært rockemusiker, muligens).
Om å kjøre meg, til Newcastle.
(For jeg var litt lei, av Edinburgh da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sovnet litt, på veien, til Newcastle.
Eller, jeg halvsov.
Og jeg hørte det, at drosjesjåføren prata med noen, om å kjøre meg, til litt utafor byen.
(Av en eller annen grunn).
Og det ønsket jeg ikke.
Jeg ba derimot drosjesjåføren, om å kjøre meg, til en Barclays-bank.
For denne drosjeturen, kostet cirka 200 pund.
Og så mye kontanter, hadde jeg ikke, på meg.
Så jeg måtte i en Barclays-filial, i Newcastle, for å ta ut, disse pengene.
Og hu ‘bank-kona’, som ordnet, med dette uttaket, for meg.
Hu prata da, med ei kollega.
(Sånn som jeg husker det).
Og ei av disse to, sa da, (til hu andre), noe sånt som, at: ‘You know they don’t want him to have much money’.
(Noe sånt).
Jeg sa ingenting, (da jeg hørte, denne ‘rare snakkinga’ dems, som vel var, om meg, (sånn som jeg forstod det)).
Men jeg undret meg, over denne ‘rare snakkinga’ dems, da.
(Og det gjør jeg fortsatt, (må jeg innrømme)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom ut igjen, til drosjen.
Så ga jeg han, en bunke, med 20 pund-sedler, da.
Og drosjen hadde parkert, et stykke unna banken, vel.
For jeg hadde, på vei tilbake til drosjen.
Rukket å gjemme, en skotsk 20 pund-seddel, inniblant de engelske, (for å liksom bli ‘kvitt’, den skotske seddelen, da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg visste ikke nøyaktig, hvor i Newcastle, som jeg var.
Så jeg satt meg inn, i en ny drosje, (med pakistansk drosjesjåfør vel), husker jeg.
Og så ba jeg denne drosjesjåføren, om å kjøre meg, til flyplassen, (husker jeg).
Men jeg ombestemte meg, (av en eller annen grunn).
Og så ba jeg drosjesjåføren, om å istedet kjøre meg, til togstasjonen.
Men sånt er nok ikke bare-bare, med pakistansk drosjesjåfør, tenkte jeg.
Så jeg sa noe tull, om at mandag var flyplassen og tirsdag var togstasjonen, (eller noe i den duren).
Og at jeg liksom hadde blanda, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så kjøpte jeg en billett, til Liverpool, (på togstasjonen, i Newcastle).
Og jeg reiste tilbake, til Liverpool, via York, (var det vel).
Og på togstasjonen, i York.
Så var det sånn, at de hadde uniformert politi, med maskingevær, som holdt vakt, (husker jeg).
(Noe som fikk meg til, å lure litt på, hva det var, som foregikk, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er visst egentlig ikke sånn, at Edinburgh ligger, midt ute i ‘ingensteder’, det bare så sånn ut, for meg, fra det stedet, hvor jeg tilfeldigvis havnet, da jeg var, i byen:
PS 2.
Jeg skrev litt, om denne Edinburgh-turen, på Facebook, i 2007:
PS 3.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
En gang, (mens jeg gikk, på ungdomsskolen, var det vel), så var jeg, så lei, av Teskjekjærringa, at jeg lånte en sirene, av min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen. Og så teipa jeg fast, den sirena, på en fjernstyrt bil, som min far, hadde kjøpt til meg, i Amerika, et par år tidligere, (må det vel ha vært). Og så kjørte jeg, en kveld, den fjernstyrte bilen, forbi huset, til Teskjekjærringa, med sirena på full guffe, (husker jeg). Før jeg snudde bilen og kjørte den tilbake, til der jeg stod, (med fjernkontrollen), et lite steinkast, unna huset, til Teskjekjærringa. Noe sånt
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Det er mulig, at jeg også, hadde montert på lys, på den fjernstyrte bilen.
Og at det var derfor, at jeg klarte, å kjøre den, i tuss-mørket.
(Noe sånt).
For Kjetil Holshagen, hadde elektronikk, som hobby.
Og jeg kjente ikke, så mange andre folk, på Bergeråsen, (etter at Myrberg-brødrene flytta, til Drammen).
Så jeg også begynte, å drive, med elektronikk, (i tillegg til data/programmering og fotball), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i etterkant, av denne episoden.
Så var det sånn, at en gang, som jeg gikk, oppover Havnehagen og Leirfaret.
(Etter å ha vært på besøk, hos Christell og Pia og dem, (i ‘Haldis-huset’), vel).
Så dukket min nabo Aina Svendsen, (som gikk, på klassetrinnet under meg), opp, i et vindu, i huset deres.
Og hu klagde da, på denne bråkinga mi, (husker jeg).
For den sirena, hadde visst hu da hørt, helt opp i Leirfaret, (sånn at hu ikke hadde fått sove, sa hu).
(Noe sånt).
Og det var en hel flokk, med unger, (blant annet lillebroren til Aina muligens), som fulgte etter meg, når jeg dreiv, og kjørte, med den fjernstyrte bilen, (foran huset, til Teskjekjærringa).
Så lillebroren til Aina, hadde vel antagelig sladret, til henne, om at det var meg, som hadde drevet, med den her ‘fjernstyrt bil-kjøringa’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
-
Min Bok 9 – Kapittel 8: Edinburgh
Etter at jeg hadde bodd, i noen dager, (på hoteller), i Liverpool.
(Og jeg kjøpte meg vel muligens, noen fler t-skjorter og underbukser, osv.
Siden at jeg flyktet, fra Løvås, med kun de klærna, som jeg hadde på meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Så dro jeg, i retning, av Sunderland.
(Hvor jeg egentlig hadde tenkt til, å dra, (for å fortsette mine studier, ved University of Sunderland), ihvertfall siden jeg leide, den leiebilen, i Hirtshals, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)).
Og jeg tok en buss, med National Express, fra Liverpool, (husker jeg).
(National Express, hadde jeg vel lest om, mens jeg bodde, på the Forge, i Sunderland, (noen måneder tidligere).
For en type student-bankkonto, var sånn, at man kunne reise gratis, med National Express-busser, over hele Storbritannia, (mener jeg å huske).
Noe sånt.
Og jeg syntes, at det var så dyrt, (det kosta vel cirka 100 pund), å ta toget, fra Newcastle til London, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Så derfor, så valgte jeg heller, å reise med buss, (og samtidig spare litt penger), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
Så var det sånn, etter at jeg dro, fra Paris, (i retning, av Løvås).
At på togstasjonen, i Asker, (hvor jeg gikk av flytoget, må det vel ha vært).
Så overhørte jeg, at noen NSB-folk, (som også hadde vært med, det samme toget), sa, at det ikke var lurt, av meg, (av en eller annen grunn), å gå av, på en endestasjon.
(Noe sånt).
Og det var kanskje derfor, (på grunn av dette, som jeg hadde overhørt, på togstasjonen i Asker, påsken 2005).
At jeg bare gikk av, National Express-bussen, samtidig med, at mange andre folk, også gikk av.
(Uten at jeg helt fikk med meg, hvilken by, som bussen var i, må jeg innrømme).
Og da, så gikk jeg en tur rundt, i denne byen, (husker jeg).
Og noe av det første jeg så, etter å ha gått bort, fra buss-stasjonen.
Det var en pub, som var helt hvit.
(Eller om det var sånn, at puben, het noe, med: ‘White’.
Noe sånt).
Og da regna jeg med, at jeg var, i Leeds, (husker jeg).
Siden at fotball-laget, til Leeds, har hvite drakter, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde ‘surra’ litt rundt, (i denne byen), og kjøpt meg noe å spise, i en Tesco-butikk, (var det vel muligens).
Så gikk jeg, tilbake igjen, til buss-stasjonen da, (husker jeg).
Og da, så fant jeg ut, at jeg var i Manchester, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så kom jeg meg, til Newcastle, (Sunderland sin naboby), med en annen National Express-buss.
Og i Newcastle, så var det, tjukt av folk, kledd i Newcastle sine svarte og hvite fotballskjorter, (i sentrum), husker jeg.
For Newcastle, hadde den samme dagen, spilt en kamp, i en europacup da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg, en billett, med Metro-en, (altså t-banen), til Sunderland.
Og jeg hadde en Everton-retro-skjorte, i bagen, (husker jeg).
Så jeg ble litt nervøs, for at alle Newcastle-fansene, (som var litt bråkete, må man vel si), på Metro-en, skulle se, at jeg holdt, med Everton, (husker jeg).
(Siden at jeg ikke hadde lyst til, å havne, i noe bråk, med noen fotball-hooligans, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Metro-toget, begynte å nærme seg Sunderland.
(Og de bråkete Newcastle-supporterne, hadde gått av, på de Metro-stasjonene, som lå, nærmest Newcastle).
Så overhørte jeg det, at noen unge briter, som satt bak meg, på Metro-en, (må det vel ha vært), sa det, at: ‘I’m so ashamed of being from Sunderland right now’.
(Noe sånt).
Og det var visst noe med, (hvis jeg overhørte riktig), at mange folk, hadde tenkt, å prøve å skyte meg, i Sunderland.
(Etter at jeg gikk av Metro-toget).
Noe sånt.
Så da, fikk jeg helt sjokk, (husker jeg).
Og jeg gikk av Metro-en, før den kom fram, til Sunderland.
Og så tok jeg istedet, et annet Metro-tog, tilbake til Newcastle.
Og da jeg kom fram, til Newcastle.
Så gikk jeg inn, på togstasjonen.
Og jeg hoppet på, (mens jeg var i sjokk, må jeg si), et tog, som gikk, til Edinburgh.
Og så kjøpte jeg meg en billett, (til Edinburg), av konduktøren, (på toget), husker jeg.
(For jeg må vel fortsatt, ha hatt igjen, en del penger, av studielånet mitt, (fra Sunderland), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg skrev noe, om denne reisen, til Sunderland/Edinburg, på Facebook, i 2007:
PS 2.
Dette var den kampen, som ble spilt, i Newcastle, den dagen, som jeg reiste, fra Liverpool til Sunderland/Edinburgh:
https://en.wikipedia.org/wiki/2005%E2%80%9306_Newcastle_United_F.C._season
