Jeg visste ikke at foreldrene til Sissel Tysnes var skilt.
(Disse bodde, ikke så langt unna meg (på Nedre) på Bergeråsen.
På 80-tallet).
Faren (Bernt Tysnes) som var fra Nordmøre, er visst også død.
Og Sissels yngre søster Vigdis g. Krohn-Hansen (som alltid sykla rundt med tenna på tørk, som sin yngre bror Svein) har visst blitt LO-pampe, hos Hilding Anders (som er de som kjøpte madrassfabrikken Jensen, som min farfar en gang hadde eneretten til å produsere ‘madrass-skjelettene’ for).
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
Min lillesøster Pia (som på denne tida bodde hos de nevnte sluskene, så vi hang bare sammen, i enkelte ferier) gikk for den samme stilen, en del år seinere:
Som var påtalefullmektig, mot Gestapo-avdelingssjef Viermyr, under landssviker-oppgjøret.
(Min morfar skjønte muligens ikke Viermyr sin rolle.
Det virka som at min morfar trodde, at Viermyr fanget tyver, osv.
Men Viermyr var ansvarlig, for den mest nazistiske politi-avdelingen, i landet.
Viermyr var ansvarlig for å lage register over jødene (sånn at disse lett kunne bli sendt til konsentrasjonsleirene) blant annet).
Men det var ikke sånn, at min morfar noen gang nevnte Viermyr (eller krigen) for meg.
Min morfar døde et år eller to etter at bildet overfor ble tatt.
Og det var sånn, at de nevnte sluskene, tvang meg til å bo aleine (på 80-tallet).
(Det var bare min far og lillesøster, som de ønsket å stjele/bruke som slaver.
Av en eller annen grunn).
Og derfor, så var det sånn, at de kattene jeg hadde (som var mitt eneste selskap, i mange år, på Bergeråsen).
De pleide å forsvinne, cirka en i året.
Dette var ute-katter.
Men det var når katten var på Bergeråsen.
Så i Nevlunghavn (hvor katten ikke hadde vært før) så passa jeg på katten (stort sett hele tida) da.
(For å si det sånn).
For jeg ville ikke, at sluskene skulle begynne å si, at jeg ikke klarte å ta vare på katter.
Så derfor var jeg veldig opptatt av (denne ferien) at katten min (som ‘Sluske-Christell’ hadde døpt Kitty, etter sin mormor) ikke skulle bli borte.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk snakka noe særlig med min morfar, denne ferien.
Og huset på bildet, var et hus (i Blombakken 9) som min mors foreldre kjøpte, av NS-familien Edvardsen, på midten av 70-tallet.
(Har jeg seinere funnet ut).
Og denne ferien (var det vel) så leste Pia og jeg, en haug av bøker (som lå på loftet).
Og det kan ha vært bøkene, til Edvardsen sin landssviker-datter Aagot Falchenberg f. Edvardsen.
(Tenker jeg nå).
Så Pia (som var den største lesehesten, må man vel nesten si) har kanskje blitt litt nazi, av å lese disse bøkene.
(Hvem vet).
Min mormor mente at vi burde stå på windsurfing (nede på Omrestranda, var det vel).
Men jeg var vant til å kjøre båt osv., på Drammensfjorden (og på Breiangen).
Så jeg syntes ikke at det hørtes så artig ut.
(Å lære windsurfing, av en ‘random’ sørlending, liksom.
For å si det sånn).
Det var kan kanskje ha vært det med katten, som jeg tenkte på.
Så selv om Nevlunghavn liksom ligger, på Sørlandet.
Så kan man vel nesten si det samme, om Berger (hvor Pia og jeg (og sluskene) bodde).
Så vi hadde sikkert bada, siden mai-måned (eller noe) den sommeren.
Så det ble til, at Pia og jeg, for det meste leste bøkene til Aagot Falchenberg (og søskene) disse ferie-ukene (vi var der vel i snaue to uker, eller noe lignende).
(Hvis ikke det var min mor og de sine bøker.
Hm.
Det er mulig, at min mor og de sine Hardy-bøker (eller hva de leste) ble liggende igjen.
Enten i Nittedal, Stokmarknes, Holmsbu, Klokkarstua eller Sætre.
Hm.
Eller, min mor og de, fikk vel H. C. Andersen-bøker, av min mormor (som muligens arvet disse, fra Danmark).
Så de ble muligens ikke lagt, opp på loftet.
Men de stod kanskje framme i bokhylla, sammen med de andre bøkene til min mormor.
Jeg lurte en stund på, om Grønvold ikke hadde overlevd sibir-kulda, i tipien sin.
Men det har han visst gjort.
Jeg sendte bekymringsmelding om han (for noen uker/måneder siden) til Spesialenheten.
(Etter at noen politifolk (som muligens blir vippet av pinnen av ‘knulletorsdag-aktige’ temaer) kom på døra mi, med et besøksforbud, mot ei jeg aldri har møtt (dattera til ‘Bølle-Laila’) som tar opp ‘knulletorsdag-aktige’ temaer, på malerier/tegninger, som hu poster, på sine sosiale media-kontoer).