Stikkord: Facebook
-
Mer fra Facebook
RIP og kondolerer isåfall.
Erik Ribsskog
Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.
Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klass…Vis merfor 15 timer siden · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var veldig glad i damer.
Det spilte ikke noe rolle om vi gikk i tredje klasse.
Han kalte det ‘damer’ og ikke ‘jenter’, liksom.
Hege Rønjom var den fineste dama i klassen, husker jeg, at Carl sa.
Og vi sykla en gang, (sommeren før vi begynte i 7. klasse vel), inn til Svelvik, (husker jeg).
(Tredjemann må vel ha vært Ulf Havmo eller Espen Melheim).
Og vi så en søt blond jente, (på vår alder), fra Svelvik, vel.
Og jeg sa til Carl, at hu så på oss.
(Noe sånt).
‘Det er ihvertfall ikke deg hu ser på’, svarte Carl, da.
(Noe sånt).
Så Carl var en macho-type da, må man vel si.
Vi snakka om Svelvik-damene, i klassen, på ungdomsskolen.
(En gang hjemme hos meg, i Leirfaret).
Carl likte Anne Grossvoll best, vel.
Jeg likte Line Nilsen best.
Og tredjemann, (muligens Espen Melheim eller Ulf Havmo), like Jeanette Ouli best, vel.
(Noe sånt).
Carl likte også Haldis sin datter Christell, (husker jeg).
Og sa noe sånt, som at se så fin Haldis er.
Tenk så fin Christell kommer til å bli, når hu blir litt eldre.
Og jeg hadde jo vært sammen med Haldis, Christell og faren min, på ferie i Jugoslavia, osv.
Så jeg syntes vel at Christell var litt sånn ‘foxy’, (eller noe sånt), liksom.
(Ihvertfall hvis man sammenlignet henne med Gry Stenberg og Nina Monsen, (eller Christell sin yngre, lyshårede Svelvik-venninne, som bodde ikke så langt fra ungdomsskolen).
Siden Gry Stenberg, (i klassen), liksom var litt sånn ‘stankelbein’.
Og Nina Monsen var litt sånn ‘pløsete’ i trynet, liksom.
Ihvertfall i forhold til Christell, da).
Og Jan Snoghøj hang jo Christell opp i takrenna, i Havnehagen, sånn at vi gutta, (Tom Ivar og dem og meg), skikkelig fikk sett på henne, og hu var ganske slank og smekker, liksom, og hadde langt, pent, lyst hår, da.
Så jeg likte ikke at Carl var hypp på Christell da, (må jeg innrømme).
Så jeg bare sa at Christell ikke var noe pen, da.
Noe sånt.
(For faren min hadde jo sagt til meg det.
Like etter at han ble sammen med Haldis.
At det var to jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med.
Og etterhvert, (etter Jugoslavia-turen vel), så dukka Christell og Nina Monsen opp i min leilighet, i Hellinga, og jeg klinte med begge, husker jeg.
Etter å ha spilt blokkfløyte for dem.
For jeg gikk i fjerdeklasse, og hadde lært å spille en sang jeg syntes var ok, på blokkfløyte, nemlig ‘Morgenstemning’, av Grieg.
Og Christell og Nina Monsen gikk i andre klasse, da.
Og jeg satt i min fars grønne sofa, med Christell og Nina, på hver side, og kyssa med dem, cirka annenhver gang, da.
Selv om jeg vel kyssa med Nina Monsen mest).
Og Carl likte ikke sin nabo-jente, i Ulvikveien, nemlig Nina Monsen, (som gikk i klassen til Christell), husker jeg.
Jeg spurte Carl om han ikke syntes at Nina Monsen så ok ut.
Men det syntes ikke Carl da, (husker jeg).
Og nå er begge to døde.
(Før noen av de ble så gamle som 44 år).
Det er jo rimelig trist da, (for å si det sånn).
Men men.
Kanskje de møtes i Valhall, eller noe sånt.
Hvem vet.
Mvh.
Erik Ribsskogfor noen sekunder siden · Redigert · Liker
-
Mer fra Facebook
RIP og kondolerer isåfall.
Erik Ribsskog
Erik Ribsskog Carl var aldri kjedelig, vil jeg si.
Selv om jeg ikke kjente han, før jeg flytta til Berger, litt uti tredje klasse, (høsten 1979), og havna i samme klasse, som Carl, på Berger skole, (og også seinere på Svelvik ungdomsskole).…Vis mer16. november kl. 14:18 · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.
Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klasse, høsten 1979).
Etter det, så prøvde jeg å forstå meg på Carl.
For jeg forstod ikke hvorfor han spente bein på meg.
Men jeg forstod vel aldri Carl helt, tror jeg.
Det var slitsomt å ha Carl rundt seg.
Man måtte liksom tenke på alt man sa og gjorde.
Carl var sterkere enn meg, (må jeg nok si), og full av liv og kunne også være engasjert og nesten alltid alvorlig.
Så det var ikke lett for meg, å hanskes, med Carl.
Jeg måtte være forsiktig, og jeg likte ikke å ha uvenner, på Berger, (et sted jeg satt høyt), så det ble mer til at jeg nesten ble kamerat med Carl.
Så at Carl som var så sterk og full av liv og krefter kunne dø så ung, det skulle man vel ikke tro.
Carl var nesten som en slags urkraft, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Han var glad i naturen og en gang viste han meg en falk, (eller noe sånt), som fløy over fjellet, som vi kunne se, på vei hjem fra Berger skole.
Jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.
Og så ikke Carl noe etter dette.
Jeg husker at Espen Melheim, Carl og meg, dro på en telttur, til toppen av Fossekleiva slalombakke, en sommer, på 80-tallet.
Carl og jeg skulle fiske i Fossekleiva, mens Espen skulle sette opp teltet, vel.
Og vi fant ikke mark.
Men plutselig fant vi en fiskekrok, med mange mark på.
Carl mente det var noe hans lillebror Hans Martin hadde lagt der.
Merkelig episode.
På klasseturen i åttende klasse vel, (til Hurumlandet og en strand ved Tofte).
Så var det igjen Espen Melheim, Carl og meg, som var på tur.
Vi brukte Espen Melheim og dem sin båt, og min fars båtmotor, (som vanligvis satt på Askeladden-båten til min fars samboer Haldis).
Carl fortalte den kvelden, at han hadde liggi under Anne Grosvoll, (ei pen Svelvik-brunette i klassen), og knadd brøda hennes, mens hu liksom egga bakenden sin, mot hans private deler, da.
Fortalte Carl om, til Espen Melheim og meg.
Og den siste gangen jeg så Carl.
Det var sommeren 1989, vel.
(Hvis det ikke var sommeren 1988).
På en fest ikke langt fra Berger brygge.
Lene Andersen og han lå tett sammen på fjellet/bakken, mens de råklinte.
Carl klarte likevel å få sagt hei, (husker jeg).
Så selv om Carl var tøff, så var han vel ikke uhøflig, (må man vel si).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskogfor ca. ett minutt siden · Redigert · Liker
-
Mer fra Facebook
Bilder på tidslinjen
Hipp hurra! Siden 1912 har Nidar spredd godterigleder til det norske folk. I dag fyller vi 100 år!Av: Nidar AS
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · for 2 timer siden
4 personer liker dette.
Unni Merete Solberg Bodde og jobbet der, Hjem kjære hjemtrakter, HUBBA BUBBA, hvor kult det var å komme fra løkka, Det var villkatter og utedoer, det var gamle kjerringer som hyyylte ut av vindueneHvorfor kasta vi stein og snøballer på rutene, og noen stjal sjokolade , for å ikke få juling på skoo r.n.Hadde du sånt , hadde du ikke uvenner heller, SPIS og vær glad for hver dag som går,, såååå sssskaaall du see hvor maaaange VEEENNER DUU FÅÅÅÅÅR………
Erik Ribsskog Da jeg gikk grunnkurs handel og kontor, på Sande videregående, (skoleåret 1986/87), så jobba jeg for en bedrift som het Kontorland, (i Drammen), i arbeidsuka.
Der gjorde jeg en del rydding, for det meste, (må man vel si).
Men jeg var også med den nye sjåføren, til Nidar, (i Oslo), for å hjelpe han.
Og da gikk jeg rundt innpå der, (som jeg pleide, når jeg var med faren min, for å levere køyesenger, på Skumplastsenteret, og hos en sengebutikk i Asker og hos private folk, på begynnelsen av 80-tallet).
Men jeg turte ikke å rappe, (eller se etter sjokolade), på Nidar, (husker jeg).
For det hadde vært i TV og aviser, om at Nidar-sjokoladene hadde inneholdt salmonella-bakterier, på den her tida.
Så det var nesten flaut å dra dit, (husker jeg).
Det var muligens like ved Sinsen-krysset, (hvor Nidar-lageret/fabrikken var?).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Mvh.
Erik Ribsskogfor 10 minutter siden · Redigert · Liker
-
Mer fra Facebook
Riding in an MG TD 1953
www.pinterest.comDriving around Oslo in an MG TD 1953: Rodeløkka
Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · for 7 timer siden
12 personer liker dette.
Øyvind Gunhildrud Ja, du kjører forbi hos meg på 1 min blank
for 7 timer siden · Redigert · Liker
Rigmor Waler Takk for en hyggelig kjøretur på søndagen på gamle trakter og takk for at du sveia innom Rodeløkka også Bodde nemlig er de første 13 årene jeg var gift
Erik Ribsskog Så Skumplastsenteret, (ved Carl Berner nesten), på 2.55.
Faren min, (Arne Mogan Olsen), pleide å levere køyesenger, (fra Strømm Trevare, på Sand, Berger), hos han Skumplastsenteret, på 70 og 80-tallet.…Vis merfor 6 timer siden · Redigert · Liker
Raymond Wardenær Øyvind Gunhildsrud, hvor var det?
Øyvind Gunhildrud På 1 min blank, passerer du porten i Karlstadgata 12
Raymond Wardenær I nabogården min, altså… Vil du se nyere bilder av tolvern? Jeg mener jeg har det…
Visste du at Hallgeir Brenden bodde der en gang?for 6 timer siden · Redigert · Liker
Øyvind Gunhildrud Er ut og inn porten der daglig, så det går bra hahahaha. “Eldste” jeg har sett ifra gateplan, er i den Olsenbandenfilmen som kom i 1979, der romsterer de i bakgårdene her.
for 6 timer siden · Liker · 2
Kjeld-Erik Simonsen Morsomt å se gamle trakter, spesielt opp Fjelgata hvor man gikk på epleslang. Kjører selv enkelte ganger ned til løkka og parkerer ved skolen for å rusle rundt på gamle trakter.
for 6 timer siden via mobil · Liker · 1
Erik Ribsskog 3.44. Her, (i en rød mur-bygård), i Tromsøgata, så feira jeg julaften, hver jul, fra cirka 1997 til og med 2003.
Her bodde min søster Pia Ribsskog, nemlig.…Vis merErik Ribsskog 4.00, (på høyre side av bilen): Her bodde min søster Pia, fra 1995 til 1997 cirka vel.
Hu leide av Ungbo der, tror jeg.…Vis merfor 6 timer siden · Redigert · Liker
Raymond Wardenær Slik monterte jeg kameraet på bilen for opptak:
Ketil Wardenær I oslenbanden filmen nevnt, så er de inne i nr. 14 og henter søpla (søplefolka) men i den kassa var også noe Olsenbanden hadde gjemt.
Jeg ble veldig overrasket, da jeg for ikke mange år siden satt og myste på den filmen og plutselig kjente meg igjen.Inger Marie Lie fin fil og kjempefin bil!!
Inger Marie Lie film skulle det være
Erik Ribsskog Ja, Tromsøgata (14) har nok vært butikk tror jeg.
Det var ihvertfall veldig store vinduer, i underetasjen, mener jeg å huske.
Jeg lurer på om det var kommunale boliger for alenemødre, i etasjene over.
Noe sånt.
Pia, (og de andre alene-mødrene), hadde ikke ringeklokker.
Så jeg kjøpte en ringeklokke, (og ledning vel), på Claes Ohlson, en gang, til Pia, en jul, (1996 eller 1997 vel).
Og Pia var litt sur, (tror jeg), den jula.
Så jeg fikk med vår yngre halvbror Axel vel.
Til å sette opp ringeklokka.
Men dette var egentlig ikke planlagt, det var fordi Pia var sur, vel.
Så det ble rimelig harry da.
Jeg husker at jeg var redd for at de andre alenemødrene ville klage, siden det så stygt ut, med ledningen, opp flere etasjer, i trappeoppgangen.
Men den ringeklokka virka, i et halvt år, kanskje.
Før den var borte vel, en seinere gang jeg besøkte Pia.
Men jeg jobba som assisterende butikksjef, i Rimi, på den tida.
Og de butikksjefene jeg hadde, var ‘gjerrige’.
Så hvis noe måtte gjøres der, så måtte jeg liksom gjøre det selv.
(Som å fikse garderobeskap på Rimi Bjørndal, som låsen var ødelagt på.
Og jeg måtte lage ‘telefon-lister’ til callingene, (på eget inisjativ, noe jeg ofte ville gjøre, når jeg hadde tid, i Rimi, å finne på lignende prosjekter, på eget initsjativ, som jeg prøvde å gjenomføre, innimellom mine faste arbeidsoppgaver, i butikken da), både på Rimi Munkelia og Rimi Lambertseter.
For jeg hadde jobba på OBS Triaden, og der hadde vi sånne callingnummer, som vi brukte, da.
Men Rimi brukte bare felles-callinga, (høytalerne i butikken), før jeg begynte der.
(Men som butikksjef i Rimi, så turte jeg ikke å være så ‘harry’.
Da måtte jeg være ordentlig, synes jeg.
For jeg har gått på NHI og handel og kontor, osv.
Så da ville jeg heller bestille nye låser, (fra produsenten), for garderobe-skapene.
Istedet for å kjøpe kjetting og hengelås, (og legge ut for Rimi, på eget initsjativ, på fritida), siden butikksjef Kristian Kvehaugen var for ‘gjerrig’ til å bestille nye låser, da.
Siden de kosta en 50-lapp, kanskje.
Mvh.
Erik Ribsskogfor ca. ett minutt siden · Redigert · Liker
