PS.
Her er mer om dette:
PS.
Her er mer om dette:
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Lise kjenner Camilla Knem Christie (min firemenning som er gift med Krompens kamerat):
PS 5.
Mer om mitt slektskap til Camilla Knem Christie, som jeg aldri har møtt (det må vel ha vært sånn, at hu begynte på Svelvik ungdomsskole, året etter at jeg slutta der):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Jeg synes det var vanskelig å sovne.
Og at det var vanskelig å stå opp).
På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).
Og skoleåret 1987/88.
På Sande videregående).
Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).
At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.
Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.
(Som bodde et steinkast unna meg.
På Bergeråsen).
For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.
Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).
(De pleide ikke å låse døra.
Av en eller annen grunn).
For iskrem og andre ting.
(Nå og da).
Så det kan muligens ha vært samme type pille.
Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.
(For jeg var så lei av, å ikke få sove.
Husker jeg).
Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).
Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.
Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):
Men dette står det ikke noe om på nettstedet.
(Må jeg si).
Men det sier de kun på Facebook.
(På sin ‘hemmelighets-kremmeri-aktige’ måte.
Og det står ikke mail-adresse for generelle henvendelser, på nettstedet.
Og det står heller ikke mail-adressen til administrerende direktør (Espen Opedal) for å si det sånn.
Og han har har masse ‘Pride-pynt’ på sitt profil-bilde på Facebook.
Så å sende til han på Facebook, det blir som noe merkelig, må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og Mia ba meg logge inn med bank-ID (på sin ‘Stasi-aktige’ måte, må man vel si):
Og jeg vil bare ha mail-adressen dems.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg har jo ikke noe kunde-forhold med Tryg jeg (som Mia visst tror).
Det er den tidligere advokaten min (Ida Valen Rukke) som var kunde hos Tryg.
(Og hu svek meg.
Så jeg har da en erstatningssak mot Tryg (ifølge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet).
Og Tryg later som at de er dumme.
Og tilbakeholder min erstatning.
For å si det sånn).
Jeg prøver bare å sende Tryg en klage (igjen).
Men de har kjempe-russisk kunde-service.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Mia klarer heller ikke å si hva mail-adressen er:
Nå ringte jeg Tryg, på et telefon-nummer (56 91 65 56) som stod ved siden av et bilde av et kvinnfolk (med headset) på nettstedet deres.
Men det visste han heller ikke.
Han lurte på om det var privat eller firma.
Men jeg er jo ikke kunde der.
Og et annet sted, så lister de et _annet_ nummer (51 91 66 95).
(Og det var muligens sånn, at de også lister et tredje nummer.
For på mobilen min, så står telefonnummeret 56 91 64 83.
Så jeg nå.
Hva er galt med 56 91 00 00.
For å si det sånn.
Og hvorfor skal de variere telefon-nummeret sitt, ettersom hvilken nettside man ser på (og hvor på nettsiden man ser).
Det er jo som noe tull.
Må man vel si).
Det er visst sånn, at de absolutt skal brumme, til de som leser hele nett-sida.
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Enda mer om dette:
Det var også sånn, at når ringte.
For å si seg enig i, om de kunne ta opp samtalen (eller ikke).
Så det ble som noe slags distraksjon.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og alt dette er _etter_ at jeg har bedt Tryghedsgruppen (som eier Tryg) om å sende klagen min videre, til riktig avdeling.
Noe de nekta å gjøre.
Selv om jeg ba de om å gjøre dette, flere ganger.
Og selv om jeg til og med dro hele veien, til Ballerup/København, for å besøke de.
(Siden at de ikke svarer på mine mailer.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Enda mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/04/jeg-kutta-ut-axel-og-samboeren-hans-in.html
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Når det gjelder Axel sin diagnose.
Så var det sånn, våren 1990.
At Axel sin stemor Mette Holter, fortalte meg, at min lillesøster Pia hadde brutt en avtale, med Mette Holter (og Axel sin far Arne Thomassen).
Pia skulle leie Mette sin datter Kirsten sitt gamle rom (i Høybråtenveien på Furuset) for tusen kroner i måneden.
Og så skulle Pia samtidig passe litt på Axel (som er en attpåklatt, som er født sju år etter Pia og åtte år etter meg).
Og da lurte Mette Holter på, om jeg kunne flytte inn der (høsten 1990) siden at Pia hadde bestemt seg for, å heller bo litt lenger, hos min farmor Ågot, på Sand (sør for Svelvik).
Og jeg hadde da (studieåret 1990/91) planlagt å ta et friår, for å spare opp penger, før det andre året på NHI (som ikke var full-finansiert av Lånekassa).
(Og jeg pleide uansett å stikke innom Axel og de (på Furuset) cirka en gang i måneden.
Siden at jeg bodde i Oslo (på Abildsø) og kunne reise til Furuset (Høybråtenveien) på det samme månedskortet/halvårskortet, som jeg brukte, når jeg skulle til NHI (på Frysja).
Selv om det ikke var sånn i årene før (da jeg bodde på Berger) at jeg pleide å se min yngre halvbror Axel, så ofte.
Unntatt i en periode rundt 1984/1985, da Pia, Axel og jeg, pleide å besøke min mor Karen, på Tagtvedt, i en del helger/ferier.
For å si det sånn).
Så dette tilbudet (fra Mette Holter) slo jeg til på.
For det var ikke så lett (selv på den tida) å finne steder å bo, med så lav husleie.
(Jeg fikk vel ikke snakka noe med Pia om dette.
Hu var som regel ute og fløy, når jeg besøkte min farmor Ågot, på Sand.
Og da Pia flytta inn til Oslo, et år seinere (sommeren/høsten 1991) så gikk jeg det siste året på NHI (og jeg jobba også på det travle hypermarkedet OBS Triaden)).
Men jeg husker, fra da jeg passa på Axel (det året jeg leide av Mette Holter) at jeg tenkte, at Axel er hyperaktiv.
(Jeg har mange yngre søskenbarn.
Men ingen var så ville/gale som Axel.
Vil jeg si.
Det røyk en sofa der, og glasset i en billed-ramme knuste (for Axel kasta appelsiner til meg, men nekta å ta de imot, når jeg kasta de tilbake).
Og det var vel sånn, at Metter Holter sa (mens jeg bodde i Høybråtenveien) at Axel hadde MBD.
Men da nekta Axel sin far Arne Thomassen på dette.
(Sånn som jeg husker det).
Så akkurat hva som feilte Axel, det kan man kanskje lure på.
Men fakta er ihvertfall at han gikk 8-10 år, på Bogstadveien Spesialskole (på Majorstua) på 80/90-tallet.
(For å si det sånn).
Og ingen røyk uten ild.
(Som de sier).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Dette dødsfallet var visst en ulykke (sa Axel i 2017, da han absolutt ville møte meg, for å vise meg hva mitt arvegods var, etter min danskfødte mormor (som døde ti år etter min mor) før han så fikk et slags anfall (på slutten av kvelden) og nektet meg å ta med noe av dette arvegodset):
PS 7.
Hu svenska var visst også venninne med min yngre søster Pia: