johncons

Stikkord: Facebook

  • Samtale startet søndag
  • Erik Ribsskog

    Hei,

    er det Herman fra Storgata på Østre Halsen og Skreppestad-blokkene?
    Mora di het Karin, og hu var venninne med min mor, Karen Ribsskog.

    Vi besøkte dere en gang i Skreppestad-blokkene, og søstera mi Pia sa at du hadde hoppa oppå magen hennes.

    En annen gang så skulle vi på tur ved sjøen.
    Pia og jeg hadde fått hver vår Dajm-sjokolade, av mora vår.

    Og da vi møtte deg og mora di, så sa mora vår, at Pia og jeg skulle gi deg en halv sjokolade hver.
    Da protesterte jeg.
    For da fikk jo du til sammen en sjokolade.

    Mens Pia og meg kun fikk en halv sjokolade hver.
    Og mødrene våre så vel også øyenstikker, mener jeg å huske, (den dagen).

    Men men.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Kjenner du SirSirSir, (også kjent som Thomas Olafsen vel), fra #quiz-show, på irc, (ef-net).

    Jeg synes jeg så han på vennelista di.
    På forhånd takk for eventuelt svar.
    Jeg skriver nok også en melding til din mor, som jeg så på vennelista di.

    Min mor Karen døde i 1999, skjønner du.
    Så jeg tenkte at jeg kunne spørre mora di om ting om mora mi.
    For din mor kjente jo min mor bra, sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

    De var vel gode venninner, tror jeg.

  • I dag
  • Thor Herman Christensen

    Hei!
    Hoda det stemmer at jeg er den samme Herman som bodde på Østre Halsen og Skreppestad for en del år siden. Hyggelig å høre fra deg! Har ikke detaljene klart for meg, men husker at både du og Pia var hos oss. Lurer på om ikke dere var i et par barneselskaper også.

    Når det gjelder sjokoladehistorien så er jeg helt enig i at det var urimelig at jeg skulle få to halve! Håper at ikke det ble utfallet – må innrømme at jeg har glemt både den episoden og at jeg skal ha hoppet på magen til søsteren din. Jeg var vel ikke mer enn fire-fem år den gangen, så jeg håper jeg er unnskyldt Tviler egentlig ikke på at det stemmer, for jeg var visstnok relativt vilter som liten…

    Trist å høre at Karen er død. Det hadde jeg ikke fått med meg. Jeg vet at hun og mamma var venninner den gang, men så vidt jeg husker flyttet vel dere fra Larvik for mange år siden, og mamma og Karen mistet kontakten.

    Thomas Olafsen kjenner jeg for øvrig godt. Vi er på samme alder og treffes flere ganger i året, som regel når han er hjemme på ferie.
    Håper ellers alt står bra til med deg!

    Herman

  • I dag

  • Erik Ribsskog

    Hei Herman,
    takk for svar!
    Det stemmer at du var vilter, som liten.
    Du var også et par år yngre, enn meg.

    Og du prata ikke så mye, (sånn som jeg husker det).
    Så jeg hang mer med Jorun Eide, (som pleide å rope på Erik og Pia), og også litt med Morten Nordheim, i Storgata.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når du ble vilter, mot Pia.
    For Pia var jo også eldre enn deg.
    Men du gjorde aldri meg noe.

    Og det gikk ikke an å prate til deg heller, (sånn som jeg skjønte det).
    Og jeg kjente deg ikke så bra.
    Så det ble vel ikke til at jeg gikk imellom, når du hoppa oppå søstera mi.

    Men det må vel ha vært i en seng, tror jeg.
    Og du veide vel ikke så mye, på den tida, tror jeg.
    Så det var kanskje ikke så veldig alvorlig.

    Men vi likte ikke deg, fordi du snakka ikke så mye, (husker jeg).
    Men du var jo yngre enn både Pia og meg, da.
    Jeg nekta nok å gå deg en halv sjokolade.

    For jeg gikk litt lenger ‘borti der’, da.
    Ved Farris, var det kanskje?
    Dette var vel mens vi bodde i Jegersborggate, tror jeg.

    For Dajm-sjokoladene var innkjøpt i en gul(?) trekiosk mellom Munken kino og en Shell-stasjon vel, i Storgata, i Larvik.
    Husker jeg.

    Jeg husker også at i Storgata, så gikk jeg en gang opp på loftet.

    Og så gikk jeg ned en trapp.
    Og så var jeg i leiligheten deres.

    Og så deg og faren din der, vel.

    Før jeg gikk opp på loftet igjen.
    Så det var kanskje litt dårlig, at det ikke var adskilt, mellom leilighetene, oppe på loftet der.

    Mange har sagt at mora til Pia og meg, (nemlig Karen), var ‘syk’, (i meningen sinnsyk).
    Men jeg har ikke sett noe diagnose, for mora mi.

    Men syntes du at mora mi var sinnsyk, liksom?

    Husker du noe av vår stefar Arne Thomassen, som døde i fjor?
    Husker du at mora mi og Arne Thomassen fikk en sønn, i 1978, som het Axel?

    (Da vi bodde i Jegersborggate).
    SirSirSir, var op på #quiz-show, da jeg fikk meg internett i 1996.
    Husker han som en sportsinteressert quizzer.

    Han bodde noen kvartaler unna meg, på St. Hanshaugen.
    Han ville dra meg med ut på byen, for å spise sushi, en gang.
    (På slutten av 90-tallet, vel).

    Men jeg syntes vel ikke at sushi var noe særlig karslig, å spise, da.
    Så jeg stod over den invitasjonen, må jeg innrømme.

    Men SirSirSir, var en sterk personlighet, (på quiz-en), vil jeg si.

    Så en interessant type, eller ihvertfall en original, må jeg vel si, at han SirSirSir virka som, for meg.

    Vi flytta til Jegersborggate, i 1978.

    Jeg ble kamerat med blant annet Frode Kølner der.
    Vet ikke om du kjenner han.
    Husker du Cathrine Gran, (fra Stavern), som var datter av en annen av min mors venninner?

    Mora mi hadde også ei venninne, (på Tagtvedt?), som hadde en sønn, som het Alexander, vel.
    (En sønn som var litt jente-aktig, synes jeg.

    For han var så glad i leke kro, i huset deres.

    Og steike pommes frites, som han solgte, til nabo-ungene.
    På 80-tallet vel).

    Husker også Oddvar som hadde en sønn som het Lasse, på en gård, like ved Halsen.

    (Her bodde søstera mi og meg, i en ukes tid, mens mora vår og Arne Thomassen var på Syden-ferie).

    Var det deres leilighet, på Skreppestad, som vi lånte.

    Når Arne Thomassen bygde om, i Mellomhagen?
    Husker du at vi bodde i Brunlanes, på ei hytte, (etter at vi flytta fra Storgata på Østre Halsen).

    Sorry at det ble mange spørsmål.
    Vi ble vel aldri så bra kjent, (siden du er to år yngre enn meg), men jeg husker deg godt, fra Østre Halsen og Skreppestad-blokkene.

    Som en vilter kar ja, må man vel si.
    Men jeg hadde seinere som naboer noen bøllete brødre, (som kryna osv.), da vi bodde i Mellomhagen.

    Og de var nok enda værre enn deg, tror jeg.

    (Pål Andre og de).
    Så du var ikke værstngen, tror jeg.
    Det var kanskje bare at de andre ungene, på Halsen, var så ‘voksne’ og siviliserte, allerede fra de var små.

    Siden hu Jorun Eide, vel var som en storesøster cirka, for omtrent alle de andre ungene.
    Men men.
    Jeg overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og har flykta til England.

    Brukte litt tid på å etablere meg her, og jobba en del måneder, på Løvås gård, i Kvelde, for min onkel Martin og hans dame Grete Ingebrigtsen.
    Fra påsken 2005 til sommeren 2005.

    Men noen prøvde å myrde meg der, på 35-års dagen min, i juli 2005.
    (Virka det som for meg, ihvertfall).
    Så da rømte jeg til England igjen, må jeg innrømme.

    Får ikke rettighetene mine fra norske myndigheter.
    (Må jeg si).
    Men men.
    Artig å høre fra folk fra Halsen/Larvik, ihvertfall.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Slakterbutikken, (som bestefar Johannes dro meg med til, på 70-tallet, (enda han bodde i Nevlunghavn, (flere mil unna), og var fra Romerike, Stokmarknes og Hurum)), i Snarveien, på Østre Halsen, den lå i dette huset, (eller i et annet hvitt hus, like bak), mener jeg å huske

    slakterbutikken halsen

    PS.

    Det skjedde også et fælt parteringsmord, (som jeg forresten har skrevet om, på bloggen, for noen år siden), i Snarveien, på den samme tida, som jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    januar 2001

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/

  • Mer fra Facebook

    haribo facebook

    https://www.facebook.com/pages/Posegodt/212854442088464

  • Her kan man se det, at min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen, sin eldste sønn, Viggo Snoghøj, har gått på den norske skolen, i Madagaskar. Men Haldis og hennes daværende mann, Oddbjørn Humblen, de jobbet visst ikke som misjonærer der, (husker jeg at Christell sa, på 80-tallet). Christell er forresten en slags attpåklatt, så hun var visst ikke født engang, på den tiden, som hennes foreldre bodde, i Afrika

    ikke misjonærer

    https://www.facebook.com/viggosnowhill?fref=ts

  • Enda mer fra Facebook

    karin 1

    PS.

    Her er mer om dette:
    karin 2
    PS 2.

    Enda mer om dette:

    karin 3
  • Mer fra Facebook

    herman 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    herman 2

  • Mer fra Østre Halsen


    Butikker, Ebba kiosk, Kiosken rett over Falck, Bertsen dagligvare, Bertsen Elektro, pappas kjøttbutikk, S-laget, Jacobsen kiosk, Finn Hansen dagligvare, Alviniussen, Garnbutikken til xxx og Berit, enda en dagligvare, det var Storgata, videre i rekkeviksgate, Baker Johnsen, Strikkebutikk, Sending i Hølabekken. Jøss for et yrende liv det var.

    Liker · · · Del · 5. august 2012 kl. 18:49 i nærheten av Kvelde, Vestfold
    • 40 personer liker dette.
    • Tor Magnus Pedersen Erik, du nevner det store brune huset i Storgt. som siden ble og er gult. Det kalles vel “skipperhuset”, og der bodde en Thommassen, som var maler, med kone. Jeg og min eks leide i første etg. inn mot hagen, hos dem. De var veldig hyggelige. Karin og Manne Christensen leide i 2`n etg. Men hvor ble det av Thommassen ??
    • Erik Ribsskog Hei,

      Arne Thomassen døde for et par år siden.

      Han flytta til Oslo på 80-tallet, og var samboer med Mette Holter der.

      Arne Thomassen jobba som sjaue-leder, blant annet, i Oslo.

      Jeg husker at jeg ble ‘dratt med’, for å jobbe for han, (sammen med noen unge Tønsberg-karer), for å tømme et lager, for Forsvarets Overkommando, i Oslo, i 1991, var det vel.

      (Jeg leide et rom av han og Mette Holter, det andre året jeg bodde i Oslo, i et hvileår, for å spare penger, til mer studier, på NHI).

      Han var min stefar.

      Min mor, Karen Ribsskog, flytta fra min far, Arne Mogan Olsen, i 1973.

      De bodde på Berger, og mora mi flytta til Vestmarka, ved Larvik.

      Mora mi gikk på utestedet Hansemann i Lavik, og møtte Arne Thomassen.

      Han flytta inn hos oss, i Vestmarka.

      Jeg var bare tre-fire år gammel da.

      Og søstera mi Pia var bare to-tre år gammel.

      Så flytta vi til det brune huset, i Storgata, på Østre Halsen, våren 1974, var det vel antagelig.

      Så flytta vi cirka et år etter, til ei hytte, (uten toalett), i Brunlanes.

      Som Arne Thomassen hadde ledet byggingen av, vel.

      Så han var ikke kunstmaler, men mer leder av bygningsarbeid, osv.

      Jeg husker at jeg kunne gå opp på loftet, i det huset.

      Og da kom jeg ned til Herman og dem, en gang, (husker jeg).

      Er du faren til Herman?

      Eller jeg mener at mora hans het Karin, så da bodde nok de i andre etasje.

      Jeg trodde at Herman og de hadde første etasje og.

      Jeg var den gutten, (på cirka fire år), som tok med Grans brus og øl, ut i hagen, for å drikke, sammen med Morten Nordheim, (heter han vel).

      Jorunn Eide pleide å stå utafor huset vårt, og rope på ‘Erik og Pia’.

      Vi hadde også en hund, som het Cora, (fra Vestmarka), som ble gravlagt i hagen der.

      Pia og jeg så også et albino, (må det vel ha vært), pinnsvin der, en gang, husker jeg.

      Vi flytta så til Mellomhagen, (på Østre Halsen), i 1976 vel.

      Og så til Jegersborggate, i Larvik, i 1978.

      Jeg flytta så til min far, på Berger, i 1979.

      Arne Thomassen og mora mi, fikk en sønn, (Axel Thomassen), som driver restauranten Oskar Bråten, på Torshov, i Oslo, i 1978.

      Noen år etter at jeg flyttta til faren min, så rømte søstera mi Pia også til faren min.

      (Som da hadde flytta fra meg, og til ei dame, ved navn Haldis Humblen, som også bodde på Bergeråsen).

      Så ble det sak i Larvik Tingrett, og min far, fikk foreldreretten, til søstera mi.

      Og Arne Thomassen fikk foreldreretten til Axel.

      Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

      Axel flytta da til Drammen og Oslo, og Arne Thomassen fikk seg ei ny dame, ved navn Mette Holter, (som har bodd hos Ancona-mafiafamilien i USA, fortalte hu meg, det året jeg leide et rom av dem), fordi han trengte ei kone, når han fikk ansvaret for sønnen sin, vel.

      Noe sånt mener jeg at Mette Holter sa.

      Det var hyggelig å høre fra noen fra Østre Halsen.

      Jeg husker det som en artig tid.

      Det huset var jo stort og fint, og mora mi klagde på at den delen vi bodde i, var så stor, at det ble mye husarbeid, (mener jeg å huske).

      (Men det var kanskje bare en unnskyldning.

      Det er mulig at Arne Thomassen gikk konkurs, siden vi flytta til Brunlanes.

      Men dette var da jeg var 4-5 år, så jeg fikk ikke helt med meg hva som hendte).

      Det var artig å kjøpe karameller, til ti øre, på Halsen Dagligvare, husker jeg, fra den her tida.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog Altså,

      Arne Thomassen er litt som en gåte, for meg.

      Han var jo nordlending.

      Så hva gjorde han i Larvik, liksom?

      Han var stefaren min, i Larvik, i flere år.

      Og bodde sammen med mora mi, i 5-6 år, på 70-tallet, vel.

      Men Arne Thomassen hadde aldri besøk, av slektninger, som jeg kan huske.

      Jeg har aldri møtt noen av hans slektninger.

      Pia og mora mi sa mot slutten av 70-tallet, at Arne Thomassen også hadde svenske forfedre.

      (Noe sånt).

      Arne Thomassen satt for det meste med travprogrammet og røyka rullings, sånn som jeg husker det.

      Han var en myndig mann, med skjegg, som stakk, når mora mi beordra meg, til å klemme han.

      (Av en eller annen grunn).

      Arne Thomassen var i 40-åra, allerede på 70-tallet.

      Og han satt i rullestol, (av en eller annen grunn), de cirka ti siste årene, av livet sitt, vel.

      Han var jo min stefar, (og ikke min far).

      Da mora mi flytta fra faren min, så var jeg bare tre år gammel.

      Og jeg protesterte, (til ingen nytte), til mora mi, da hu heiv Pia og meg, inn i en bil, og kjørte til sine foreldre, på Hurumlandet.

      For jeg ville ikke flytte fra hjemstedet mitt, Bergeråsen.

      (Og jeg skjønte at mora mi forlot faren min og huset vårt der.

      For hu var så stille, og det var veldig tidlig, om morgenen, dette).

      Men jeg var jo som sagt bare tre år gammel, da mora mi flytta, fra faren min.

      Så jeg vet ikke hva mine foreldres samlivs-problemer egentlig dreide seg om.

      Men jeg ‘holdt’ jo da liksom med min far, Arne Mogan Olsen.

      Og de årene jeg bodde hos mora mi og Arne Thomassen, (som guttunge), i Larvik.

      Så drømte jeg om å flytte tilbake, til faren min, (og hans slekt), på Bergeråsen.

      For både mora mi og Arne Thomassen kunne være strenge og myndige, da.

      Og jeg savnet hele tiden Bergeråsen, og jeg likte liksom ikke at mine foreldre skilte seg, da.

      Så det var sånn at jeg aldri slo meg helt til ro, med Arne Thomassen, som en slags far/stefar, da.

      Jeg aksepterte han aldri helt, som en far.

      Selv om jeg respekterte han, ihvertfall i perioder.

      Han kunne også være real, (må man vel si).

      Men det var skilsmissen, til mine foreldre, som hang over denne nye familien, syntes jeg.

      Og de flytta jo så mye, (med søstera mi og meg, på lasset).

      Og mora mi dytta farmora mi, ned fra en trapp, sånn at farmora mi brakk armen.

      Da vi bodde i Brunlanes.

      For mora mi nekta faren min samværsrett, i et år eller to, etter at vi flytta, fra Vestmarka.

      Og faren min og hans yngre bror Runar Mogan Olsen.

      De kidnappa så søstera mi og meg, mens vi bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

      Sommeren før jeg skulle begynne i første klasse, vel.

      Så 70-tallet var ikke en harmonisk tid, for meg.

      Det var mer som en dramatisk og stressende tid.

      Men det året i Storgata, i 1974/75, det var et av de få lyspunktene, for meg, under 70-tallet, må jeg vel si.

      Så hvis noen kjenner til mer om bakgrunnen, til Arne Thormod Thomassen, så det hadde vært artig, å fått høre mer om, synes jeg.

      Han, Mette Holter og Axel, de kjørte opp til Nordland, for å besøke Arne Thomassen sin mor, jula 1990.

      (På den tida som jeg leide et rom av dem, på Furuset).

      Men da ble ikke jeg invitert, til å være med, (husker jeg).

      Så jeg var mer en leieboer, hos Arne Thomassen og Mette Holter.

      Enn et familiemedlem, da.

      (Må man vel si).

      Så Arne Thomassen er som en slags streng og myndig stefar, for meg.

      Som jeg aldri kom så nære, egentlig.

      Men som jeg vel må innrømme at også hadde gode sider.

      Men jeg var litt sur på mora mi, fordi hu flytta fra faren min og Bergeråsen.

      Så hennes nye mann, Arne Thomassen, han ble aldri som en far for meg, da.

      (Må jeg vel si).

      Mora mi, Pia og meg, vi bodde jo i cirka et halvt år, for oss selv, (og feira jul sammen, oss tre, i Vestmarka, jula 1973).

      Så jeg var liksom vant med å være ‘mannen’ i huset da, (hos mora mi).

      Selv om jeg bare var tre-fire år gammel, da vi bodde, i Vestmarka.

      Så da Arne Thomassen flytta inn der, etter at vi hadde bodd der, i et halvt år, cirka.

      Så fikk jeg litt sjokk, husker jeg.

      Siden en sterk og skjeggete mann, (Arne Thomassen), i 40-åra, plustelig skulle flytte inn, hos oss, (i huset mora mi leide, i Vestmarka).

      (Hvor jeg liksom var vant til å være mannen i huset, da.

      Selv om jeg bare var 3-4 år gammel, på den her tida.

      Så var det jeg som satt ut grøt til nissen osv., (etter ‘ordre’ fra mora mi), i Vestmarka, jula 1973.

      Og så dukka plutselig Arne Thomassen opp der, noen uker seinere da, var det vel).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/471734442844597/?comment_id=603886192962754&notif_t=group_comment_reply

  • Mer fra Facebook

    odda 1

    https://www.facebook.com/highlandlodgegeilo?fref=ts&rf=240110302675069

    PS.

    Her er mer om dette

    odda 2

  • Det her er Carl, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole. Carl er en tøffing, så det var ikke så lett, å flytte til Berger, i tredje klasse, (etter å ha bodd en del år, hos mora mi, på forskjellige steder, i Larvik-området). Det første jeg husker, om Carl, det var at han spente bein på meg, i en gymtime, (i tredje klasse), da jeg prøvde å løpe forbi han, når vi dreiv med oppvarming, (må det vel ha vært). Men men

    carl tøffing

    https://www.facebook.com/carlfredrik.fallan

  • Mer fra Facebook


    • 14. november 2012
    • 04:43

      Erik Ribsskog

      Hallå Christian,

      kan du låne meg noen penger til mat, for the Jobcentre i England tuller med meg.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • 15. november 2012

    • 20:53

      Christian Grønli

      Hæ?

    • 16. november 2012

    • 01:17

      Erik Ribsskog

      Can you borrow me some money?

      (I don’t have money for food).
      Erik Ribsskog
    • 16. november 2012

    • 06:50

      Christian Grønli

      Jeg kan desverre ikke låne deg noe penger, jeg er arbeidsledig for øyeblikket og det lille jeg får må jeg bruke på min familie.
      Beklager så mye Erik.
      Synes det er synd å høre at tingene er enda mer kompliserte for deg nå en før.
      Kanskje det er på tide å reise tilbake til Norge å få litt hjelp?
      Du får ha lykke til Erik og beklager, men jeg er helt blakk!
      sorry!

      mvh
      christian

    • 08:17

      Erik Ribsskog

      Ok,

      syntes jeg leste et sted at du jobba for hurtigruta sin Facebook-side, i England.
      Det var trist å høre at du også er arbeidsledig.

      Jeg får si fra hvis jeg hører om grafisk design jobber osv. etterhvert.

      Kanskje du selv bør dra tilbake til Norge å få litt hjelp?
      Jeg har vel forklart hvordan situasjonen er?

      Hvordan går det med broren din Petter, er han fortsatt på det hjemmet for narkomane?
      Mvh.
      Erik Ribsskog

      PS.

      Har du noe tilbakemelding på min nettbutikk, som jeg har laget selv, i det siste:
      http://www.godteposer.net/

      Godteposer

      www.godteposer.net

    • 16. november 2012

    • 23:52

      Erik Ribsskog

      Hei Christian,

      jeg sjekka nettbanken nå, og nå har jeg fått noen hundre pund inn på kontoen.
      Så det er ikke så krise lenger nå.

      Selv om jeg skulle ønske at jeg hadde mer penger så klart.

      Jeg fikk jo over 100.000 da mora mi døde, i 1999, så jeg er vant til å ha litt penger på kontoen, liksom.

      Men nå i de siste ukene, så jeg har bare spist ris og nudler omtrent, og ikke nok til å bli mett noen dager, så jeg må nok kjøpe meg noen burgere og sånn nå, for å få få kreftene tilbake osv.

      Hva syntes du om nettbutikken da, jeg så at en fra Barcelona kikka på den, på StatCounter, (et tracking-cookie program).

      Mvh.
      Erik Ribsskog

    • I dag

    • 13:11

      Erik Ribsskog

      Hei Christian,
      jeg så du sendte noe greier på LinkedIn.
      Jeg har hatt problemer med the Jobcentre igjen, og nesten sultet ihjel, (fått svimmelhets-angrep osv.), nå i mai.

      Fordi jeg ikke fikk utbetalt tre arbeidsledighetstrygder, på rad.
      Så artig skjegg du har fått deg, (på LinkedIn), da.
      Den versjonen har jeg ikke sett før, tror jeg.

      Jeg hadde helskjegg selv, i 2005, etter at jeg jobba på en gård, i Kvelde, (for en onkel av meg ved navn Martin og hans dame, som eide gården).
      For jeg bodde i en liten, uisolert hytte, uten vann.

      Så jeg troppa heller å barbere meg.
      For onkel Martin og dama hans Grete, hadde tre unger, (Andrea, Isa og Risto), som hadde rom, like ved badet.

      Så jeg prøvde å ikke bruke badet mer enn nødvendig.

      For det ble jo litt rart da, at jeg bodde, så nær innpå, en familie.
      Fra påsken 2005, til noen prøvde å myrde meg på den gården, i juli 2005, og jeg flyktet til England, (for andre gang).

      Hva var det du skulle si på LinkedIn da, (hvis noe)?
      Jeg er fortsatt litt skeptisk til deg og storebroren din Petter.
      Siden deres kamerat Thor Furuheim, døde, i en snøhule-ulykke, i hagen deres, vinteren 1979/80 vel.

      Og mora deres, Tove, døde vel året etter.
      Hva het han Willy, som var samboer med mora deres igjen.
      Husker du det.

      (Hvis det er lov å spørre).

      Han kjente en landslags-keeper i håndball, (som han hadde vært sammen med), fra Glassverket i Drammen, vel.
      Mener jeg å huske.

      Fra en gang jeg var på besøk hos dere, og vi så Sportsrevyen, eller noe sånt.
      Jeg er mer vant til Facebook enn LinkedIn.
      Jeg prøver å lære meg mer webdesign.

      (Er egentlig best på programmering.
      Men sånn det er nå, når jeg har lite penger osv.
      Så synes jeg det blir litt dumt, å drive med programmering.

      Siden jeg liksom må ha roen på meg, for å drive med det.
      Og siden ingen får sett det jeg lager likevel, husker jeg, fra begynnelsen av 90-tallet.

      For jeg har ikke noe særlig nettverk, når det gjelder data).

      Mvh.

      Erik Ribsskog