johncons

Stikkord: Facebook

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Reto Savoldelli




    Guten tag

    Erik Ribsskog 19. september kl. 12:15

    Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.

    Kan Sie erindrung mich?

    Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.

    Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.

    Kan sie das erindrung?

    Ich habe nur eine frage einmal.

    Bist sie in der Malteser-ordnung?

    Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.

    Keine in der Johanitter-ordnung einmal.

    Ach ach.

    So das est danke schön.

    Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.

    Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?

    Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?

    Danche schön for 1987.

    Aber nicht essen?

    Nur 'drive'.

    Aber danche schön 'anyway'.

    Adjø,

    Erik Ribsskog

    Reto Andrea Savoldelli 19. september kl. 13:45 Rapporter

    Hallo Erik, ich erinnere mich leider nur undeutlich an Dich. Zu deinen Fragen: Ich kenne niemanden, der dem Malteserorden angehört. Ich natürlich auch nicht. Wieso denkst du das? Das würde mich interessieren.

    Ausser Rahel habe ich noch zwei weitere Töchter. Eireen ist bald 20 Jahre alt, und Solveig wurde soeben 18. Ihre Mutter, mit der ich zusammenlebe, ist in Bayern aufgewachsen (Deutschland). – Auch hierbei würde es mich interessieren, wieso du denkst, dass ich mehrere norwegische Frauen "haben" soll ??? Strange.

    Anyway, wie ich sehe, lebst du in Liverpool, in der Beatles-Stadt. Ich bin Lehrer für Ausländerkinder in Basel und wünsche Dir alles Gute.

    Reto Andrea Savoldelli

    Erik Ribsskog 20. september kl. 06:13

    Ok,

    danke fur ihre mail.

    I write in English, if that's ok.

    I saw a picture of you, with medals on, so I thought it could be the Knights of Malta, since I have them in my fathers family.

    I've overheard in Oslo, in 2005, that I'm being followed by the 'mafian' there, so I'm a refugee now, and lives in Liverpool, that's right.

    I remember you visited my grandmother and grandfather, in Nevlunghavn, in the 70's, and you did a trick, magic, and a Norwegian coin, came out of your ear.

    Wasn't that you?

    Then you had several women there, that's why I wondered if you had a lot of Norwegian women.

    Because I thought that Solveig was only a Norwegian name, but when I studied in Sunderland, then a German student there was named Berit, after the Norwegian skier Berit Aunli, so I guess it's fashonable, in Europe to use Norwegian names.

    Ingeborg, of course, died last summer, but I don't get my inheritance, from Ellen and Martin.

    I was hiding, on Martin and Grete's farm, in 2005, but someone tried to kill me there, so I ran to Liverpool.

    Ellen don't want to help me with getting my suitcase, which was on the farm, sent to Liverpool.

    Martin I don't speak with any more, because I think he must have been involved.

    So I basiclly just trying to understand what's going on.

    So that's why I asked you if you were in that order.

    I'll find that picture again, so that you can see what I mean.

    Thank you very much for your reply again.

    Best regards,

    Erik Ribsskog









    PS.

    Her er det bildet jeg sendte med:

    5003547457_f19a5b0c9d_b

    PS 2.

    Her er forresten hva han Reto sier.

    Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).

    Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.

    Det er mulig.

    Her er mer om dette:

    hva reto sier

    http://translate.google.com/#

    PS 3.

    Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.

    At hun er fra Bayern.

    Og der er jo også illuminati egentlig fra.

    Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.

    Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.

    Så om dette er et hint om, at de er illuminister?

    Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.

    I 2008, eller noe.

    Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.

    Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.

    Hvis jeg husker riktig.

    Og det krydde av kvinner og barn der.

    Men om alle var hans, det vet jeg ikke.

    Noen engelske folk, var det der også.

    Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.

    Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.

    Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.

    (Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.

    Da vi skulle ned dit, til Sveits.

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.

    Så sånn var det).

    Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).

    Og vi fikk ikke mat.

    Og jeg snakka nesten ikke med noen der.

    Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.

    For jeg snakka ikke tysk da.

    Så sånn var det.

    Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.

    Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.

    Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.

    Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.

    Jeg var så sent i puberteten.

    At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).

    Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.

    Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.

    Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.

    Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.

    Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.

    Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.

    Så da forrandra jeg meg sånn sett.

    Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.

    Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?

    Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.

    Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?

    Hvem vet.

    Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.

    Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.

    Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.

    Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.

    Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?

    Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.

    Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.

    Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.

    Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.

    Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.

    Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.

    Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Så sånn var det.

    Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.

    Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.

    Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?

    Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.

    Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.

    Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).

    Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.

    Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.

    Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.

    Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.

    Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.

    Og sa noe sånt som:

    ‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.

    Noe sånt.

    (Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.

    Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?

    Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.

    Men men).

    Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.

    Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.

    Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.

    (Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.

    Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.

    Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.

    For så å jobbe på Rimi på onsdagen.

    (Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.

    For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.

    Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.

    Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.

    Men men.

    Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.

    (Av en eller annen grunn).

    Hm).

    Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.

    Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.

    For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.

    For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).

    Men men).

    Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.

    Sånn var det ikke, dessverre.

    For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.

    (Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.

    Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.

    Hvis jeg skulle gjette).

    Så sånn var det.

    Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?

    Det er mulig.

    Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.

    Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.

    Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.

    Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.

    Så da er vel kanskje det litt snodig.

    Men men.

    Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.

    For det er her er vel kanskje ikke min business.

    Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.

    Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).

    Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?

    Det er mulig

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm

    faren til rahel

    http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/

    PS.

    Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.

    Her er mer om dette:




    Guten tag

    Erik Ribsskog 19. september kl. 12:15

    Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.

    Kan Sie erindrung mich?

    Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.

    Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.

    Kan sie das erindrung?

    Ich habe nur eine frage einmal.

    Bist sie in der Malteser-ordnung?

    Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.

    Keine in der Johanitter-ordnung einmal.

    Ach ach.

    So das est danke schön.

    Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.

    Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?

    Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?

    Danche schön for 1987.

    Aber nicht essen?

    Nur 'drive'.

    Aber danche schön 'anyway'.

    Adjø,

    Erik Ribsskog








  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Forfatterstudenter

    Nå kom jeg på en ting her, plutselig. 

    Og det er at noen forfatterstudenter, fra Bø, i Telemark, har kontakta meg, og skrevet kommentarer på bloggen. 
    Om at de liker skrivestilen min, osv.
     
    Men dette, på johncons-blogg, dette er ikke noe litteratur, altså. 
    Dette er faktiske ting, som har skjedd. 
    Grunnen til at jeg skriver uten skrivefeil osv., (eller prøver). 
    Det er fordi at jeg har fått kjeft om det, i kommentarer. 
    Det er folk som hakker på en, for den minste ting, som man skriver feil, på nettet. 
    Så derfor har det blitt sånn, at jeg prøver å skrive riktig norsk da. 
    Men alt jeg skriver om har skjedd, og det er ikke noe som er oppdiktet, dessverre. 
    Bare noe jeg kom på nå, at kanskje noen trodde det, siden det har vært forfatterstudenter på bloggen osv.
     
    Bare for å prøve å klare opp i det. 
    Så vi får se hva som skjer. 
    Vi får se. 
    Mvh. 
    Erik Ribsskog 
    PS. 
    Han slektningen min, som heter noe med Dørumsgaard. 
    Han som er sønn av min morfar, Johannes Ribsskog, sin fetter, komponisten Arne Dørumsgaard. 
    Han bor jo i Bø, i Telemark, hvis jeg ikke tar helt feil. 
    Og onkel Martin, han babla også om det, at jeg burde begynne å studere på Høyskolen i Bø, da jeg bodde på gården til han og Grete, i 2005. 
    Så kanskje det er de Dørumsgaard-folka, i slekta til morfaren min, som bor i Telemark der. 
    (Hu ene er i Arbeiderpartiet og er gift med en same vel, osv.

    Dørumsgaard Varsi, heter vel hun).

    Kanskje det er de som tuller med meg? 
    Vi får se. 
    Bare noe jeg tenkte på nå. 
    Så vi får se hva som skjer. 
    Vi får se. 
    PS 2. 
    Her er mer om dette:
     
     

    mer om dørumsgaard

    PS 3. 
    Nå fjerna jeg han Terje Dørumsgaard, fra vennelista mi, på Facebook. 
    Så nå har jeg ingen(!) Facebook-venner. 
    Ikke dårlig. 
    Men jeg syntes det ble litt mye tull nå, rundt det stedet Bø i Telemark, (som jeg forklarer om ovenfor, i denne bloggposten). 
    Og jeg kjenner jo egentlig ikke har Terje Dørumsgaard heller, fra ‘Real Life’. 
    Så jeg syntes det ble mest riktig, å kutte ut han nå. 
    Jeg har ikke fått svar fra Norsk Lydinstitutt heller, i Stavanger, om de har noe av morfaren min, i arkivet deres. 
    Enda han Terje Dørumsgaard er i styret der vel. 
    Så det ble litt mye tull med de her Dørumsgaard, må jeg vel si. 
    Så da tror jeg kanskje det er like smart, å droppe å ha noe med de å gjøre.
     
    Det er det nok antagelig da. 
    Det er ihvertfall den vurderingen jeg gjør meg nå. 
    Så vi får se hva som skjer. 
    Vi får se. 
    Her er mer om dette:
     

    fjerna dørumsgaard
    PS 4. 
    Her er mer om den litteratur-student blogg forfatteren, som har kontaktet meg. 
    Bare for å presisere det, så har dette med ‘Romanfabrikken.blogspot.com’ ikke noe med johncons-blogg å gjøre. 
    Jeg skriver ikke fiksjon. 
    Jeg skriver bare om ting som har skjedd i virkeligheten. 
    Bare for å presisere det.

    I tilfelle noen ikke skjønte, (eller later som at de ikke skjønte), det. 

    Her er mer om dette:
     

    mer om forfatter student blogg
  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Ove Grønvold




    barnepuler!!!

    Mellom Deg og Ove Grønvold

    Ove Grønvold 16. september kl. 01:42 Rapporter

    hørt at du er en gris. sånn pedo faan……!!!

    Erik Ribsskog 16. september kl. 01:44

    Hvem er det som har sagt det?

    Det er ikke sant i det hele tatt.

    Jeg har aldri pult noen som er yngre enn 17 år, og da var jeg 18 selv.

    Det må være noen som har blanda meg med Hermansen, han var litt for nærme de han var speiderleder for, synes jeg, da jeg så han i Storgata, eller Torggata, eller hvor han var.

    Du får roe deg ned litt i Drøbak eller Son eller hvor det var du bodde igjen.

    Erik Ribsskog

    Ove Grønvold 16. september kl. 17:32 Rapporter

    jeg så bildene, det var helt klart deg erik. Ta deg en tur til Drøbak, så skal jeg ordne så du for sett dem.

    Erik Ribsskog 16. september kl. 17:47

    Ja, jeg har vært i Drøbak mange ganger jeg, for mora mi ligger begravet der.

    Søstera mi kjøpte en gråstein til henne.

    Eller hu ble kremert.

    Og en slektning av meg har skrevet bok om festningen uti der, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Men hva skulle jeg i Drøbak, når jeg bodde i Oslo?

    Nei, Drøbak var et kjedelig sted for meg, så overnatta ikke hos mora mi, da hu bodde der.

    Men det var jeg som kjørte mora mi til Drøbak, da hu skulle på visning der, i Holterveien, bak senteret deres, i 1997, eller noe.

    Men du juger jo så det renner av deg, som det heter.

    Du er jo bare en dass, som ikke ærer det felleskapet vi hadde i militæret.

    Du pisser på det, og kommer med noe sladre-kjærring greier, som er helt løgn.

    Det må være noen manipulerte bilder, i såfall.

    Eller noen som bare finnes i hue ditt.

    Du er jo en sånn gris, som tok mye olje på AG-en husker jeg, for da ville ikke daghavende inspisere din AG-3, for han ville ikke ha olje på henda, spekulerte du i.

    Likevel valgte han daghavende offiser din AG.

    Og du sa til troppsjef Frøshaug, at 'venstre er den du holder dyna med'.

    Når han spurte om noen ikke visste forskjellen på høyre og venste.

    Og du var vel innblanda i noe stjæling av kjøretøyer der også, såvidt jeg husker.

    Så du var som en kriminell, som fullførte militæret, synes jeg.

    Så du får vokse opp og slutte å juge.

    Selv om jeg har merka at folk fra Follo ofte er ganske umodne og litt som jenter.

    Men men.

    Så du får ha lykke til, og slutt å jug som om du var ei sånn sladre-jente.

    Erik Ribsskog








  • Det her er hu eldste dattera, til hu Grethe Ingebrigtsen, som var samboer med onkelen min Martin, på den gården jeg rømte fra, i Kvelde, i 2005

    andrea ingebrigtsen

    PS.

    Man kan se ovenfor, hvem som har fått musikk CD-ene som lå i kofferten min, da jeg jobba på den gården.

    Hu er liksom sjefen over de andre søsknene hu der da.

    PS 2.

    Og hu har en lillesøster, som heter Isa.

    Og hvis det her er henne, så har hun blitt mye større, på de fem årene, som det er siden, at jeg bodde på den gården, til mora hennes og onkel Martin.

    Men men.

    Her er mer om dette:

    isa ingebrigtsen

    PS 3.

    De har også en bror, som heter Risto, men han er visst ikke på Facebook, tror jeg.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg bodde på den gården, så var hun Andrea, sånn 15 år da, og de andre søsknene hennes, litt yngre.

    Og da fikk Grete og Martin, hun Andrea, til å stå med rumpa i været, og skru på TV-en, mens jeg satt og så på TV.

    For å spionere på hvordan jeg reagerte osv.

    Så det var helt sykt det der, å være på den gården.

    Så derfra skjønner jeg at dem flytta.

    Til Østfold, eller noe.

    Men onkel Martin, han bor visst fortsatt på den gården da.

    Men men.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg var nesten som storebroren, eller som onkelen, eller noe, til de her ungene da.

    (Eller fetteren, blir det vel).

    Eller ste-fetter, eller noe, (hvis det er noe som heter det).

    (Men mora mi var eldst i søskenflokken da, og Martin var litt attpåklatt vel.

    Så derfor er vår kusine Liv Kristin og disse her tidligere ihvertfall, ste-søskenbarnene, til meg og søstra mi og broren min, en god del yngre enn oss da.

    Så sånn er det).

    Så jeg husker ca. hvordan musikk de likte.

    Den her sangen likte Isa:

    PS 6.

    Og den her sangen likte Andrea, (hvis jeg husker riktig):

    PS 7.

    Også hørte de på den sangen her:

    Også tulla Martin.

    Når Andrea skulle rydde rommet.

    Også sa han, at ‘jeg synger r-ordet, (r for å rydde da), for første gangen i historien’.

    Så det var litt morsomt.

    At han mobba Andrea da.

    Men jeg lot som at jeg ikke syntes det var noe morsomt.

    For jeg ville ikke være for nærme den her familien da, eller hva man skal kalle den.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 8.

    Den familien her, den bodde i Østfold, dvs. i Askim, rundt den tida, som mora mi, Karen Ribsskog, døde.

    Og de hadde vel aldri bodd i Vestfold/Larvik-området, såvidt meg bekjent.

    (Bortsett fra at jeg husker nå, at Martin hadde et rom, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn.

    Så han bodde nok i Nevlunghavn.

    Men, han pleide ikke å være der så ofte, når mora vår dro oss med ut dit, på søndagsmiddager, på 70-tallet.

    Så Martin, han var liksom ikke i den ‘faste kjernen’, (han var kanskje litt en ‘outsider’?), i Ribsskog-familien, i Larvik, på 70-tallet, vil jeg si.

    For han var aldri hos sine foreldre, i Nevlunghavn, for å spise middag, på søndagene.

    Sånn som jeg og søstra mi og mora vår var hele tida, husker jeg.

    Men akkurat hvorfor det var sånn, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Og onkel Martin sin samboer, dvs. Grete Ingebrigtsen og ungene hennes.

    De har jo flyttet tilbake til Askim.

    (Muligens til den samme gården?

    Jeg husker det stod en svær amerikansk bil i en låve eller et fjøs vel, det første stedet, som de bodde i Askim.

    En bil fra 60-70 tallet kanskje vel, som stod der som en veteranbil omtrent da.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Grete Ingebrigtsen og de, de flyttet tilbake til den gården, (eller ihvertfall tilbake til Askim), et par år etter vel, at jeg flykta til England da.

    (Etter at jeg ble forsøkt likvidert, (av et slags ‘jakt-lag’, må man vel kalle det), på den gården Løvås, i Kvelde, på 35 års-dagen min, den 25. juli, i 2005 da).

    Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at onkel Martin, var nesten som en ‘klegg’, på den tida, som mora mi døde.

    (Virka det nesten som for meg da.

    Ihvertfall hvis jeg tenker tilbake på den her tida).

    Og det var også fordi, at søstera mi, hu ville kjøre ut til onkel Martin og de.

    Etter at vi så at mora vår var død, på sykehuset.

    De bodde på en gård i Askim.

    Som ikke var så utrolig langt unna Moss da.

    Så jeg sa det var greit å kjøre dit.

    Og da venta vi ved et stort kryss i Askim, (var det vel), også kom Martin i bil eller på motorsykkel da.

    Like etter det året mora vår døde, så fortalte søstera mi meg, at dem hadde flytta til en gård i Kvelde.

    Onkel Martin var jo en attpåklatt, så jeg kjente ikke han så godt, fra oppveksten.

    For han var liksom fortsatt ungdom, da jeg og søstera mi var sånn 3-4 år da.

    Da var kanskje Martin 14 år, og drakk fremdeles sjokolademelk, husker jeg, fra da han var på besøk hos oss, på Østre Halsen, (i 1974, eller noe, da).

    (Og jeg fikk ikke sjokolademelk, av mora mi.

    Så hu skjemte kanskje bort Martin litt.

    Hvem vet).

    Midt på 90-tallet, så maste Axel om at vi møtte besøke Martin som da bodde i Spydeberg.

    Men søstera mi hadde fortalt, (litt vagt), at hu hadde møtt onkel Martin på byen, (eller sett han på byen i Oslo), og da hadde han visst vært en sånn tøffing, (eller bølle?), ovenfor noen damer eller noe da.

    Og ikke noe snill da, skjønte jeg vel.

    Ved Schaus Plass, eller noe, mener jeg det var, at søstera mi babla om.

    Men det ble til da, at vi ble kjent med den her familien, i forbindelse med at mora vår døde.

    (Jeg og søstera mi og broren min.

    Eller søstera og broren min, de kjente dem bedre.

    For de var og besøkte Martin, i Spydeberg, ihvertfall en gang, på midten av 90-tallet.

    Men det frista ikke meg da, av en eller annen grunn.

    Martin oppførte seg noen ganger ganske tøft mot meg da.

    F.eks. den gangen min mormor, Ingeborg Ribsskog, ba meg besøke Martin på et sykehus, i Oslo, (Sophies Minde? Eller, jeg mener å huske nå, at det kanskje var et sykehus ved Carl Berner, eller noe. Men men.), etter at onkel Martin hadde kræsja på motorsykkel, i 1990 var det kanskje.

    Da var Martin aggressiv mot meg, husker jeg, da jeg besøkte han, mens han lå i sykesenga.

    Og hu Kari Sundheim, heter hu vel, mora til kusina vår Liv Kristin, hu var også og besøkte Martin da, mener jeg å huske.

    Martin sa senere at han var aggressiv, for han hadde først trodd, at jeg var en medstudent av han, (som jeg hadde ligna på da, mente han), fra Landbrukshøyskolen på Ås, hvor Martin jobba, (og vel tidligere studerte), som han var uvenn med, eller ikke likte da.

    (For vi så hverandre ikke så ofte, jeg og min mors familie, og kanskje spesielt Martin da, på 80-tallet, for jeg bodde hos faren min, på Berger, under hele 80-tallet, og foreldra mine ble skilt på 70-tallet da).

    Men men).

    Og da dro vi ned til Larvik og Kvelde, og besøkte dem et par ganger, ihvertfall, på begynnelsen av 2000-tallet da.

    Så sånn var det.

    Så da jeg var på flukt fra “mafia’n”, i Norge, i 2005, så var dette det eneste stedet jeg trodde jeg kunne dra til.

    For “mafia’n” var mye noe Oslo-greier, innbilte jeg meg.

    Og jeg tenkte jeg kunne være i skjul, på den gården da.

    Omtrent som folk var under krigen osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men han onkel Martin, han var nok litt forelska i hu tenårings stedatteren sin, Andrea.

    Var det jeg tenkte såvidt på istad.

    For ikke nok med at Martin gjorde om ‘E-ordet’, til ‘R-ordet’, når Andrea skulle rydde.

    Han ble også voldsomt sjalu, husker jeg.

    (Eller ihvertfall litt sjalu vel).

    Da Andrea sin ‘kavaler’, kom på besøk til gården, fra Askim.

    (En gutt på Andrea sin alder, som hun kjente, (og var kjæreste med da), fra hun bodde i Askim, som 10-11 åring.

    Noe sånt).

    Og da følte også jeg meg dum, husker jeg.

    Siden jeg var godt over 30 år, og fortsatt var singel.

    Også hadde Andrea kjæreste, enda hu bare var 15 år.

    Men men.

    Eller ‘elsker’, som Martin kalte han unge karen fra Østfold.

    Så Martin var nok litt sjalu, eller noe, virka det som, på måten han sa ‘elsker’, syntes jeg.

    Men men.

    Jeg bodde i en liten, u-isolert hytte, for meg selv.

    Så jeg vet ikke helt hva som skjedde inne i den hovedbygningen, når han gutten til Andrea var på besøk.

    Men det var heller ikke min business, syntes jeg.

    Så jeg prøvde å holde avstand til alt det der, egentlig.

    Men jeg var litt nedfor, fra før.

    Så når Martin og Grete fortalte det, at ‘kavaleren’ til Andrea, skulle til gårds, noen dager seinere.

    Da ble jeg enda litt mer nedfor.

    For da følte jeg meg litt ‘tapete’, siden jeg ikke hadde noen kjæreste selv da.

    Liksom, en 15 år gammel jente, hadde mer liv enn meg da.

    Så da ble jeg enda litt nedfor.

    For jeg visste ikke at hu Andrea hadde type engang.

    Så det kom litt overraskende på meg.

    (At det plutselig skulle bo en ung ‘kavaler’, fra Østfold, på gården, i en del dager).

    Vi bodde jo på den samme gården.

    Jeg spiste jo sammen med den familien oftest da, ihvertfall i starten.

    Men men.

    Men jeg ble ihvertfall ikke sjalu, og prata ikke nedlatende om han kavaleren til Andrea, og kalte han for ‘elskeren’ hennes, sånn som onkel Martin gjorde.

    Selv om jeg ikke var så fornøyd med meg selv.

    At det nesten var nok til å knekke meg liksom.

    Men dette var en vanskelig tid for meg da.

    Jeg hadde også problem med trynet mitt, etter at det ble ødelagt, på en hudpleiesalong, i Oslo, på slutten av 2003.

    Og trynet mitt hadde ikke blitt normalt enda, på den tida, som jeg bodde på den her gården da.

    Så en gang jeg barberte av meg alt skjegget, mens jeg bodde på den gården, sommeren 2005 vel.

    Så overhørte jeg at hun lillesøstra til Andrea, hun Isa, sa at ‘Erik ser ut som en unge i trynet’.

    Eller noe.

    Hvis jeg ikke hørte helt feil.

    Så det var et eller annet rart som skjedde med trynet mitt, når jeg barberte av meg alt skjegget husker jeg.

    Så da bare lot jeg skjegget gro igjen.

    Så på den første tida, som jeg jobba på Arvato, her i Liverpool, høsten 2005.

    Så husker jeg at hu Karianne, fra Hedmark vel, sa at jeg så ut som en ‘julenisse’.

    (Det var ikke helt bra tilstander, i det huset jeg bodde, i Walton.

    Når det gjaldt de andre beboerne osv.

    Så det å ha skjegg som en julenisse, enkelte ganger, det var kanskje min måte, å si fra om, at noe ikke var som det skulle da.

    Jeg hadde jo også overhørt, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt “mafia’n’, i Oslo, i 2003.

    Og som jeg ikke fikk hjelp fra Kripos eller Politiet i Liverpool, i forbindelse med, på slutten av sommeren, (og høsten), 2005.

    Så jeg var litt i sjokk, i 2005 og 2006 osv., siden politiet ikke ville gi meg rettighetene mine, osv.

    Så det kanskje var derfor jeg gjorde ting som å la skjegget gro kjempelangt, (som en julenisse nesten).

    (Selv om det skjegget mitt også vokste veldig raskt.

    Og var veldig tjukt, husker jeg.

    Men men).

    For det her var kanskje min måte å si fra om, at noe var galt da.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    For da ble jeg litt skeptisk til å barbere meg igjen da.

    Men, jeg ville da ofte klippe skjegget litt, med en saks da, når jeg begynte å se ut som julenissen.

    Så sånn var det.

    Men på begynnelsen av år 2006, så barberte jeg av meg alt skjegget for godt.

    Og har ikke hatt skjegg siden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.