johncons

Stikkord: Facebook

  • Odd Einar Dørum sin slektning, er visst på sjekkern på Facebook

    odd einar dørum sin slektning

    PS.

    Her kan man se, at hu er jo gift, hu ‘tøysejenta’ der:

    tøysejente gift

    PS 2.

    Her mistenker jeg litt ‘urent trav’, fra Dørum-familien, mot Dørumsgaard(/Ribsskog)-familien.

    (Som egentlig er samme slekt, mener jeg å ha hørt).

    Dette går nok tilbake til dette med Noah-linjen, mistenker jeg.

    Hva er det som foregår?

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:




    Heisann,

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 04:29

    hvem er du da?

    Er du i slekt med Dørumsgaard?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:22 Rapporter

    Hei! Jeg er ikke sikker.. Jeg kom over bloggen din igår og tenkte det hadde vært interessant å snakke med deg.. Bor du fortsatt i Liverpool? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, jeg ble bare litt nyskgjerrig.. Men jeg beklager dersom det var upassende.

    Ha en fin kveld!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 19:44

    Jeg vet ikke helt jeg.

    Det står at du er gift og greier.

    Og Dørum kommer visst av Dørumsgaard, som oldemora mi het, (Helga Dørumsgaard).

    Jeg får mange tullemeldinger så jeg er skeptisk.

    Du er kanskje etter Odd Einar Dørum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:58 Rapporter

    Ok, jeg skjønner.. Jeg snakket med en venn som sier de hadde Arne Dørumsgaard på besøk på gården deres i Oppdal en gang.. Han var visst musiker?

    Det er så mange som heter Dørum rundt omkring så det er vanskelig å holde styr på hvem som er beslektet med hvem;)

    Hvordan går det ellers? Har du funnet ut av det styret med arbeidsledighets tingene der borte?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 20:20

    Hei,

    ja, han var komponist.

    Min oldemor og Asbjørn Dørumsgaard sin far, Arnt Olsen Dørumsgaard, var jo fra Oppdal.

    Han Arne Dørumsgaard var jo kjent komponist, blant annet.

    Er du fra Oppdal selv da?

    Jeg går på møter hele tida, og skal ta mer utdannelse innen data, på college her i England, så det blir nok noe 'årnings'.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS 4.

    Hun liker også tyrkisk musikk, hun ‘tøysejenta’, så jeg nå.

    Og hu har tyrkiske folk, på Facebook venne-lista si, som heter Memeth Dorum, osv.

    (Tyrkisk skrivemåte av Dørum?)

    Er det kanskje hennes tyrkiske ektemann, tenker jeg nå.

    Som er så stolt av å være gift med Dørum.

    (Siden Dørum er etter Noah.

    Noe som antagelig er kjent i Tyrkia).

    At han tar sin kones navn, og for-tyrker det?

    Er det noe slikt som foregår?

    Min slekting lenger nord i Trøndelag, som het Høstland, hun var jo også sammen med en tyrker.

    Og tre kurdisk/tyrkiske jenter, Hava, Sema og Songül Özgyr, viste kanskje unormalt stor interesse for meg, da vi var kolleger på Rimi Bjørndal, i Oslo.

    Er det noe angrep fra tyrkere mot min familie, pga. Noah-slektskap, i Dørumsgaard-linjen, (som kun undergrunn kjenner til), lurer jeg på nå.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om den tyrkiske musikksmaken, til hun ‘tøysejenta’:

    mer om tyrkisk musikk

    PS 6.

    Her er mer om dette:




    Heisann,


    Tidligere meldinger

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:22 Rapporter

    Hei! Jeg er ikke sikker.. Jeg kom over bloggen din igår og tenkte det hadde vært interessant å snakke med deg.. Bor du fortsatt i Liverpool? Du trenger selvfølgelig ikke å svare, jeg ble bare litt nyskgjerrig.. Men jeg beklager dersom det var upassende.

    Ha en fin kveld!

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 19:44

    Jeg vet ikke helt jeg.

    Det står at du er gift og greier.

    Og Dørum kommer visst av Dørumsgaard, som oldemora mi het, (Helga Dørumsgaard).

    Jeg får mange tullemeldinger så jeg er skeptisk.

    Du er kanskje etter Odd Einar Dørum?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 19:58 Rapporter

    Ok, jeg skjønner.. Jeg snakket med en venn som sier de hadde Arne Dørumsgaard på besøk på gården deres i Oppdal en gang.. Han var visst musiker?

    Det er så mange som heter Dørum rundt omkring så det er vanskelig å holde styr på hvem som er beslektet med hvem;)

    Hvordan går det ellers? Har du funnet ut av det styret med arbeidsledighets tingene der borte?

    Mvh Therese

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 20:20

    Hei,

    ja, han var komponist.

    Min oldemor og Asbjørn Dørumsgaard sin far, Arnt Olsen Dørumsgaard, var jo fra Oppdal.

    Han Arne Dørumsgaard var jo kjent komponist, blant annet.

    Er du fra Oppdal selv da?

    Jeg går på møter hele tida, og skal ta mer utdannelse innen data, på college her i England, så det blir nok noe 'årnings'.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Therese Dørum 17. juli kl. 21:12 Rapporter

    Oj, så gøy da! Hva slags musikk komponerte han?

    Nei, dessverre, jeg er ikke fra Oppdal og har aldri vært der, men har hørt at det er veldig pent! Hva med deg?

    Ok, det er jo bra, NAV her i Norge er ihvertfall veldig nøye på at man møter opp osv.

    Hva slags utdannelse skal du ta? Og trives du der? Jeg ser for meg at Liverpooldialekten kan være litt vanskelig å forstå, hehe..

    T

    Erik Ribsskog 17. juli kl. 21:14

    Å jasså,

    du klager på at jeg ikke møtte opp på Sencia-møte?

    Jeg har jo forklart om det på bloggen.

    Jeg liker ikke sånn der pirking?

    Driver du med sånn pirking?

    Det syntes jeg var uhølig og ekkelt.

    Du får hilse han tyrkern din og ta deg en tyrker-shot.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte om ‘Jordet til Lersbryggen’, til en Lersbryggen, i Svelvik



    Erik Ribsskog 15. juli kl. 07:28

    jeg er barnebarn av Øivind Olsen, fra Holmsbu og Berger, (eller Strømm kanskje), som bygde Strømm Trevare, på Sand.

    Og han fikk visst da lov å bygge, på tomta til en Lersbryggen.

    Og da var det et jorde der, som farmora mi Ågot, kalte 'jordet til Lersbryggen'.

    Og der har visst Jensen Møbler bygd nå, (så jeg på Google Maps).

    Men jeg driver med noe slektsforskning, og lurer fælt på hvordan det foregikk, at farfaren min, på 60-tallet vel, kunne slå seg opp, med eget snekkerverksted, på Sand, etter å ha jobba for Jebsen, med å spikre stamper, til tekstilproduksjon, på fabrikken hans.

    Er du i slekt med han Lersbryggen som eide/eier tomta, som Strømm Trevare, og huset til besteforeldrene mine ble bygget på?

    Har du noe kjennskap til hva som har foregått her.

    For jeg bodde hos faren min på Bergeråsen, og han var litt som en jobbe-nerd, så Ågot og Øivind ble nesten som foreldra mine, for jeg gikk til dem, på Sand, hver dag etter skolen, og spiste middag og prata med alle som jobba der osv., og løste kryssord, (som farfaren min gjorde), og leste avisa osv.

    Så jeg disponerte også noen skuffer, til å ha tinga mine i, i det huset, i reolen i stua.

    Så jeg mener jeg har et krav på bruksrett, til det huset.

    Som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

    Så jeg lurer fælt på hvordan det er med tomta også.

    For det er vel ikke noe artig å ha hevd på et hus, også er det en som heter Lersbryggen, et eller annet sted, som eier tomta.

    Har det blitt noe 'årnings' der?

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Så den første vinteren jeg bodde på Berger.

    Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.

    Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.

    Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).

    Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.

    Noe sånt.

    For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.

    Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.

    Som var laget av en list, med en klesklype på.

    Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.

    (Eller om det var faren min som sa det).

    Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.

    Men det fikk jeg ikke til å funke.

    Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.

    Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.

    (Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.

    Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.

    Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.

    (Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.

    Eirik Kvalfoss og gutta.

    Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.

    Men men).

    Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.

    Også skøyt jeg på den blinken da.

    Og traff ganske ofte vel.

    Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.

    Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).

    Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.

    Men han var en god del yngre enn meg.

    Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.

    Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.

    Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.

    Som dem averterte om, i Aftenposten.

    Direkte fra produsent.

    Så sånn var det.

    (Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.

    Det skal jeg ikke si sikkert).

    Men men.

    Men så en dag, våren 1980 kanskje.

    Så dukka mora mi opp, fra Larvik.

    Stressa og ganske aggressiv vel.

    (Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)

    Nesten noe sånt.

    Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.

    (Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).

    Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.

    Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.

    Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.

    Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.

    Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.

    Det var kjempefint, syntes jeg.

    Men men.

    Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.

    Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.

    Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.

    (Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.

    Plutselig stod hu bare i gangen der.

    Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.

    Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.

    Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.

    Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.

    Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).

    Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.

    Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.

    Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.

    For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.

    Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.

    Og også i mange helger.

    Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.

    Så da var det ikke så lett å beholde roen.

    For da var fetteren min Ove der.

    Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.

    Kan man nesten si.

    Noe sånt.

    Så da ble det leven.

    Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.

    Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.

    Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.

    Og det hadde jeg ikke i Larvik.

    Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.

    At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.

    Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.

    Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.

    For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.

    Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.

    Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.

    Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.

    Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.

    For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.

    Nå skreiv jeg meg litt bort.

    Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.

    Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.

    Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.

    Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er noen folk jeg studerte sammen med i Sunderland. Jeg kjente ihvertfall hu med mørkt hår

    university of sunderland

    PS.

    Hu amerikanske med det mørke håret, skulle også ha nyttårsfest.

    Men da ble ikke jeg invitert.

    Kanskje fordi søstra mi og venninna hennes fra Norge, Siv, var på besøk?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg tror det kanskje er meg, som er i bakgrunnen der:

    er ikke det meg i bakgrunnen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=764&o=all&op=1&view=all&subj=2412971606&aid=-1&id=500886960&fbid=17683321960

    PS 3.

    Jeg tror nok det må sies å være meg:

    Photo 0460

    PS 4.

    Jeg blir så forbanna.

    Alle i Norge sitter på fisla si og fisler.

    Jeg skriver og skriver på bloggen her til jeg får senebetennelse.

    Politiet vil ikke engang etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

    Jeg overhørte i Oslo, i 2003 at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

    Politiet gir ingen informasjon.

    Hundretusenvis av nordmenn leser bloggen min.

    INGEN gjør noe.

    Alle lar dette bare fortsette.

    Og jeg får mitt liv ødelagt siden dette fortsetter i år etter år.

    Norge er land et land fylt av jævla kujoner og idioter.

    Jeg blir så drit forbanna at jeg driver å skriker i leiligheten her midt på natta.

    Norge og nordmenn burde skamme seg.

    Et land som ikke ha noe skam.

    Jeg blir bare så jævlig kvalm.

    Fy faen.

    Jeg gir nesten opp, for en gjeng med drittsekker, et helt land med folk som er fulle av dritt.

    Kan det bli verre?

    Erik Ribsskog

  • Det er visst noen Liverpool-supportere som driver og kvemer, og skal ha det til at jeg er sinnsyk. Det har jeg forklart om mange ganger på bloggen før

    liverpool supportere kvemer

    PS.

    Er det sånn, at jeg ikke får rettighetene mine, fordi jeg holder med Everton?

    Er det sånn, at engelsk fotball blir satt foran sivilisasjonen og rettsamfunnet i Norge?

    Det er ‘landssvikers’, hvis det er noe sånn som foregår.

    Så da kan dere dra på landssvikerstevne, hvis dere overlever møtet med en eventuell landsvikerdomstol.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg klagde til Facebook, på vedkommende trakassør:

    facebook klage landssvikers

  • Nå forsvant hun tremenningen min i Sverige, Dagny Holmsen aka. Rose, fra Facebook. Det var spesielt. Også hu som var så mye på Facebook. Men men

    forsvant fra facebook

    PS.

    Altså, norske damer, burde skamme seg, sånn som de oppfører seg.

    Jeg trodde dette var sånn, at disse hadde sletta Facebook-kontoen sin.

    Også er det antagelig sånn, at de bare har blokkert meg.

    Uten noen advarsel, og uten å si fra, og uten å på noen måte være på bølgelengde, og uten å engang prøve å kommunisere.

    Det er ‘hore-oppførsel’, spørr du meg.

    Dem har noe å skjule.

    Altså, norske damer, må da være de kaldeste og værste damene i verden.

    Jeg kan ikke skjønne noe annet.

    Det går bare på kjønnskamp og deres premisser.

    Nettverk og syklubber og det som verre er, sikkert.

    De norske damene er forferdelige.

    Og da snakker jeg også om de i familien min.

    Jeg skal aldri flytte tilbake til Norge, og de forferdelige damene der, det er jeg helt sikker på.

    Fy faen!

    Her er det tremenninger, både på min mors og fars side, som bare uten videre, bryter kontakten med meg.

    Og de som er nærmere meg enn tremenninger, dvs. kusiner og søstre/stesøstre, de er enda verre.

    For de har jeg jo måttet kutte ut tidligere.

    Norge, et helvete for menn, vil jeg si.

    Med de forferdelige norske damene som vi har der.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ishockeyspilleren Patrick Eide, var også i Oppland Regiment, det samme året som jeg var der, hvis jeg husker riktig

    også i oppland regiment

    PS.

    Det var vel kanskje litt rart at han Eide var der.

    For han var vel ganske svensk(?)

    Selv om det står her, at han var norsk statsborger.

    Men men, han husker jeg som en jovial kar, som kjente igjen meg en gang, på en konkurranse, husker jeg.

    Så han var muligens i troppen vår i begynnelsen da.

    Det er mulig.

    Men så fikk han vel en eller annen stabs-jobb da.

    Kanskje som idrettsassistent, eller noe sånt.

    Hvem vet.

    Her er mer om dette:

    gikk for å være svensk

    http://eliteprospects.com/player.php?statsleague=NLA&player=39869&team=&year=&status=&leagueid=&season=

  • Jeg oppdaterte mer på Facebook

    enda mer fra facebook

    PS.

    Man ser jo det, at datteren heter jo Freya.

    Som var av vanene, men et gissel, som æsene fikk da.

    Så det er nok noe med det norrøn mytologi-greiene, som pågår ennå.

    Selv om jeg ikke skal påstå at jeg skjønner absolutt alt rundt dette.

    Men men.

    Hm.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog