Stikkord: Facebook

PS.

Men hva gjør han fra Kroatia der, Igor noe.

Han er fra den byen hvor vi var på ferie, i Jugoslavia, sommeren 1980 vel.

Og da bodde vi ikke ved sjøen.

Neida, faren min leide leilighet i innlandet.

Er det sønnen til de vi bodde hos tro?

Jeg kom på det nå, at det var rart at vi ikke bodde ved sjøen.

Jeg skal vise det på Google Maps, så er det enklere å skjønne hva jeg mener vel.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Rovinj het den byen, mener jeg.

Og Christell var 7-8 år, og lånte sommerfuglhoven min.

Men jeg fikk ikke lov å bli med, av faren min, jeg måtte bli på gårdsplassen.

Og, Christell kom tilbake grinende, med ødelagt sommerfuglhov, men uten skrubbsår, som jeg kunne se.

Selve hoven var spjæra.

Var hun blitt tatt i Rovinj, lurer jeg.

Hvem vet.

Christell veit det vel sjæl.

Hu ble sengeliggende i dagesvis.

Og ei klok kone, måtte bruke kålblader, for å helbrede henne.

Men jeg vet ikke hva hun egentlig feilte, for jeg fikk egentlig ikke lov å gå inn på rommet hun var sengeliggende engang.

Og stemningen var så trykket der, når dette skjedde.

Så sånn var det.

Her ser vi byen Rovinj:

PS 3.

Rovinj ligger nord for Pula.

Og onkelen min, Runar, og faren min, de gliste mye da de satt og drakk øl og så på kartet, hos farmora mi.

Spesielt onkel Runar.

Så sånn var det.

Jeg fylte ti år den sommeren, så jeg var ikke helt med.

Mer da.

Jo, Runar og dem, og Håkon og dem, og Stenberg-familien, de var på en campingplass, ved havet.

Jeg tror det var Egerhavet, eller noe.

Og vi bodde i innlandet, hvor jorda var rød.

Og det eneste man kunne gjøre, var å jakte på sommerfugler, på en eng.

Så det var litt snodig.

Faren min viste noe slags tegn, med hånda, da vi fikk leiligheten, og vi måtte vente lenge på turistinformasjonen i Rovinj.

Men hvorfor leide vi ikke ved sjøen, når vi hadde kjørt i tre dager, for å komme oss ned dit.

Og faren min var fra Berger og glad i sjølivet, og hadde bygget flere båter, på verkstedet, til faren sin, på Sand, Strømm Trevare.

Nei, det var finurlig, vil jeg si, hvorfor vi skulle bo i innlandet, når vi var nede ved Middelhavet, i Kroatia, i daværende Jugoslavia.

Det var jo billig for nordmenn å feriere der, husker jeg, en is eller en cola, kosta vel en krone eller to, i norske penger.

Så det var raritet, vil jeg si, at vi skulle bo i innlandet der.

Men det finnes nok en ‘forklarings’, det får man regne med.

Så sånn er nok det.

PS 4.

Og Igor og jeg, (eller hva han het igjen), vi hadde faktisk tredje verdenskrig, i Jugoslavia, sommeren 1980.

For vi var fra hver vår side av jernteppet.

Og det ble uavgjort, vil jeg vel si.

Jeg hadde en grønn vannpistol, som jeg kjøpte, i en butikk i en forstad til København, hvor hu dama som var så forelska i onkel Håkon, at hu klatra opp i et tre, og ble der hele natta, bodde.

Og han jugoslaviske gutten på min alder.

Eller kroatiske gutten, heter det vel nå.

Han hadde en vannpistol av svart gummi nærmest, formet som en amerikansk smith & wesson, eller noe, vil jeg si.

En sånn revolver, heter vel det.

Mens jeg hadde vannpistol da, formet som en glock, vil jeg si.

I grønn plast.

Også spurte han sønnen i huset, om jeg ville bytte.

Så sa jeg nei.

Så kanskje det var derfor at den familien ble så sure på oss.

Jeg fikk ikke lov å leke i hagen deres lengre, for jeg hadde tråkka på noen blomster da.

Jeg ble litt støl av å sitte i bilen i tre dager, så jeg klarte å tråkke i blomsterbedet dems osv., som var ganske fint, husker jeg.

Så sånn var det.

Så 3. verdenskrig endte uavgjort, vil jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 5.

Og de første to-tre dagene i Jugoslavia, så var det artig.

For jeg og Christell vi var nesten med i gjengen til de jugoslaviske ungene.

Vi leika i hagen der hver dag.

Men det var ei jente der, på alder med meg og Christell og Igor da.

Og hu syntes visst at det var så stas å møte en gutt fra Vesten.

Så hu kledde seg helt naken, før hu kom på besøk til han Igor og dem da.

(Eller hva han het).

Og, Igor smilte, og fortalte meg navnet hennes, før hu dukka opp.

Så jeg skjønte at det var noe i gjerde.

Og så dukka det opp ei jente som var helt naken, og de jugoslaviske ungene presanterte meg for henne, og smilte.

Så sånn var det.

Men jeg tenkte at hu var nok et hippie-barn, og at hippie-pappaen kanskje ville bli litt sur, hvis jeg leika for mye med den 8-10 år gamle datteren hans, mens hu var helt naken.

Og det her var den sommeren jeg fylte ti år, og i Norge så var det ikke vanlig at unger på vår alder gikk rundt nakne.

Mora vår, lot meg og søstra mi gå rundt nakne på stranda, men det var vel da vi var 3-5 år.

Og da jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, så var det ei jente, som erta meg, og sa at hu hadde sett meg naken på stranda der, noen år tidligere, da vi bodde i Storgata, også på Østre Halsen, da jeg var fire år da.

Og en gang vi var ute med båten til Arne Thormod.

Så sa mora vår, at jeg og søstra mi var ‘blomsterbarn’.

Vi var vel tre-fire år gamle.

Og da måtte vi gå rundt nakne på en øy da, hvor det var masse båtfolk som hadde slått leir for picnic osv.

Og da, så lagde mora vår blomsterkranser, med hestehov, var det vel, og satt rundt hodene våre.

Og kalte oss blomsterbarn da.

Så sånn var det.

Men men.

Så jeg tenkte at hu nakne jenta i Jugoslavia, var et hippiebarn, hun og.

Men at foreldra var litt sløve, og ikke skjønte at jenta var litt for gammel til å være hippiebarn lenger.

Hu var jo ikke tre-fire år akkurat.

Hu var mer ni-ti år, vil jeg si.

Ihvertfall åtte.

Og jeg var ni-ti år da.

Så jeg gikk bare bort til Christell jeg, for jeg syntes at det ble uvant med hu nakne jenta.

Så jeg prøvde ikke å prate til henne, eller leike med henne.

For jeg var litt skeptisk i tilfelle hippie-pappaen hennes skulle dukke opp bakerst i hagen der, som vel var nabohagen dems, regna jeg med.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

For jeg regna med at Christell tenkte som meg, og syntes at det var rart, at unger på vår alder, gikk rundt nakne, blant masse andre unger.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så kanskje jeg blir tulla med av kommunistene i Norge, tenkte jeg, siden de er misunnelig, siden jeg hadde en naken jente bak jernteppet en gang.

Hva vet jeg.

Det er de sikkert sjalu for.

Men jeg rørte ikke henne, eller noe, jeg bare stakk bort til Christell, for jeg regna med at hu var like norsk som meg, (selv om jeg ikke kjente henne, fra før denne ferien, noe særlig), og syntes at det var litt rart å gå rundt naken i hagen.

Det var greit hvis man bada kanskje, i Norge.

Men ikke hvis man leika med mange andre unger, som hadde klær på seg.

Så det her var litt rart.

Så jeg lurer på hva som egentlig skjedde da.

Det var kanskje derfor at vi ikke fikk lov til å leike mer med de ungene.

Det er mulig.

Så dro vi rundt på campingplasser, de samme dagene, jeg og faren min og Christell.

Og faren min leita etter Runar og Håkon og dem, på alle nudiststrendene.

Enda dem ikke var nudister!

Og vi gikk bak en naken dame og en naken jente på min alder, eller litt eldre.

Og da husker jeg at faren min så på hu jenta, enda hu dama var pen nok hu.

Så det var litt rart.

Vi hadde klær på oss vi tre da.

Hvem av dem Christell så på, det veit jeg ikke, men hu så vel på noe hu og.

Og faren min måtte på do etterpå, et litt annet sted, og ble der en stund, husker jeg.

Og Christell fant en fugleunge.

Mens en høy og mørkhåret mann så på oss, sånn som jeg husker det, så jeg var litt på vakt.

Så sånn var det.

Og det var ikke halve ferien en gang.

Så på den ferien var det en del som skjedde, det er helt sikkert.

Så sånn er det.

Bare noe jeg kom på.