johncons

Stikkord: Familie

  • Fattern ringte igjen. (In Norwegian).

    Nå ringte faren min igjen.

    Enda jeg har sagt fra flere ganger til han, at jeg ikke vil ha noe mer med han å gjøre, etter masse tull i oppveksten, at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni osv., og etter senere ukers telefonsjikane.

    Jeg har til og med anmeldt telefonsjikanen, til politiet i Drammen.

    Og alikevel fortsetter det.

    Fy faen for en dust.

    Arne Mogan Olsen heter faren min.

    Fy faen.

    Han er litt alkoholisert da, de siste 30-40 årene, så det er kanskje en unnskyldning.

    Jeg bare lar det ringe jeg, så skriver jeg opp når han ringer, og oppdaterer anmeldelsen til politiet i Drammen.

    Jeg får høre med de om de har gjort noe.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Skatten 2007. (In Norwegian).

    Skatten 2007. (In Norwegian).

    Jeg har jo bodd og jobbet i England, siden sommeren 2005.

    Og den siste selvangivelsen jeg leverte i Norge, det var den for året 2003.

    Selvangivelsen for 2004, den ville absolutt søstra mi levere.

    Og det sa jeg var greit.

    Det her var påsken 2005.

    Jeg fortalte om det her, at jeg hadde hørt jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, osv., til onkelen min, Martin, til søstra mi Pia, og halvbroren min Axel.

    Jeg dro fra utlandet, til Martin, og fikk Pia og Axel, til å ta toget til Martin.

    Det var ikke så artig, for jeg skjønte ikke hvordan jeg kunne klare å få noe ‘mafian’, etter meg.

    Og så å skulle forklare det her, til søskener osv.

    Det var ikke så artig.

    Men jeg foreslo av vi skulle dra til Canada.

    Men det ville ikke søstra mi, for, som hun sa, ‘jeg må være i Oslo jeg’.

    Da visste jeg ikke hva jeg skulle si.

    Jeg venta på at onkelen min skulle si noe, for jeg hadde fortalt det til han i timene før.

    Men han sa ikke noe.

    Så da bare endte det med, at Pia og Axel, dro tilbake til Oslo, og det med Canada, var det ingen som ville høre på.

    Så jeg ble jobbende på gården til onkelen min.

    Mens jeg lurte på om jeg skulle dra til Canada eller Australia.

    Jeg kunne ikke gå å subbe på gården til onkelen min, resten av livet.

    Søstra mi, ville gjerne sørge for selvangivelsen min, for 2004.

    Og det sa jeg var greit, for jeg prøvde å søke på nettet om den her ‘mafian’ osv.

    Så jeg tenkte, at hvis hun ville drive med det, så kunne hun gjøre det, så fikk jeg mer tid til å ordne andre ting.

    Men, jeg visste jo ikke da, at jeg skulle bli satt til å gjøre mye rutine-arbeid, på gården til onkelen min.

    Så i ettertid, så må jeg vel si, at jeg ble brukt som en slags slave, av onkelen min og dama hans Grethe Ingebrigtsen, på gården Løvås, i Kvelde i Larvik, våren og sommeren 2005.

    Jeg hadde litt dårlig samvittighet, siden jeg kom med så dårlige nyheter, om ‘mafian’ osv., så jeg gikk med på det meste de sa, om arbeidsoppgaver osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det kom noen folk dit, som skulle drepe meg, på 35-årsdagen min, så da dro jeg til Liverpool, via Kr. Sand osv.

    Og her er jeg enda.

    Og jeg fikk jobb, i slutten av august 2005, på Arvato/Microsoft, via et vikarbyrå, som aveterte på hostellet jeg bodde i, her i byen.

    Så sånn var det.

    Jeg har jo hele tiden brukt mye tid, på å kontakte Kripos osv., i Norge, angående det her ‘mafia’-greiene da.

    Men Kripos har ikke gitt noe hjelp.

    Jeg har vært urolig for om familie i Norge, har vært under kontroll av noe mafia da.

    Men men.

    Og som man ser i denne linken, så var det nok av ting som skjedde på Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Så selvangivelse i Norge, det var kanskje ikke det jeg tenkte mest på.

    Men jeg ble konstruktivt oppsagt, fra Arvato/Microsoft, i desember 2006.

    Og i juli 2006, så fikk jeg en leilighet her i Liverpool, etter å ha bodd i et bofellesskap, i Walton, det første året i byen.

    Så da meldte jeg addresseforrandring osv.

    Og, jeg fikk jobb som ‘company researcher’, som selvstendig næringsdrivende, i mars 2007.

    Så da har jeg jobbet hjemmenfra, siden mars 2007, og fikk altså arbeidsledighetspenger, i England, de to første månedene av 2007, siden jeg ble konstruktivt oppsagt, fra Arvato/Microsoft.

    Så sånn var det.

    Men selvangivelsesystemet, er anderledes, for selvstendig næringsdrivende.

    Det er ganske fritt.

    Og skatteåret, ender i mars, eller noe.

    Så jeg leverte en slags selvangivelse, ‘tax-return’, her i England, tidligere i år.

    Og da var det for skatteåret mars 2006 til mars 2007.

    Noe sånt.

    Og den leverte jeg vel i januar i år.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg igjen på skatten, ca. 200 pund, eller noe.

    Og det var penger jeg hadde betalt i skatt, i 2006, da jeg jobbet for Arvato.

    Siden jeg nå var selvstendig næringsdrivende, og ikke hadde inntekt, frem til mars 2007. (For det var da jeg begynte i jobben).

    Så fikk jeg ikke noe skatt på inntekt fra jobben som ‘company researcher’.

    Og jeg betalte heller ikke noe skatt, i 2007, for jeg hadde rett og slett ikke råd.

    For, den her bloggen, og klagesakene til masse myndigheter her i England og også i Norge, tar mye tid.

    (Se alle e-postene jeg sender omtrent daglig, og noen ganger er det klager man må skrive, så da må man sitte halve dagen osv.).

    Så den her tullinga fra myndighetene, tar mye tid.

    Men på bildet øverst, så kan man se, at noen leverte selvangivelse, for meg, i Norge, for skatteåret 2006.

    Men ikke for 2007.

    Jeg har ikke levert selvangivelse siden 2003, som sagt.

    Og jeg godkjente at søstra mi leverte, i 2004.

    Men for 2006?

    Da drev jeg å ringte Kripos hele tida, og dreiv med å prøve å få hjelp med noe ‘mafian’-greier.

    Så da stod ikke selvangivelser i Norge, så høyt på lista.

    Den for 2007, den tror jeg at jeg kanskje har fått hit.

    Den ligger nok i leiligheten her, et sted.

    For da hadde jeg ringt posten, og ordna adresseforrandring i Norge, osv.

    Så da har jeg null i inntekt og skatt.

    Og det stemmer med det jeg har rapportert skattemyndighetene, i Norge, for 2007. (Dvs. ikke sendt selvangivelse, grunnet nevnte problemer).

    Men for 2006, der har det skjedd noe rart.

    Og skatteetaten skriver, i en e-post, at jeg hadde ført på, at det var ‘lønn fra psykiatrien i Vestfold’.

    Det er løgn og fanteri.

    Jeg har ikke levert selvangivelse i Norge, fra 2006.

    Her må noen andre ha levert selvangivelse, for meg, og skrivd på noe greier, på selvangivelsen, som er helt bak mål.

    De skrev også at det var rart at det ikke var bilag, som dokumenterte denne lønnen, eller ‘lønnen’.

    Se mer info, i denne linken:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Skatteetaten

    Jeg tenkte jeg kunne skrive en bloggpost om dette, siden jeg så at skatten, i Norge, for 2007, var lagt ut nå.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    Jeg prøver å ta kontakt med Viggos nevø, som jeg ikke vet hvem er, på et dansk forum. (In Norwegian).

    essensen skrev:
    Ja, han gør det skam godt, min kære onkel. Jeg kan berette om han stadig holder en ret god intensitet under hans træningspas på trods af de 47 år. Jeg havde fornøjelsen af at besøge ham i Florida sidste sommer og træne med ham – det var sgu fedt

    Jeg lavede i øvrigt i den sammenhæng denne lille video:

    Jeg håber han klarer det godt til Atlantic city pro – jeg ved han har lagt en stor indsats i at komme tilbage i topform.

    Jeg har for resten nogle billeder fra da han var i storform i 94 liggende jeg kan uploade hvis det har interesse ?

    Hei Essensen,

    hvem er du da?

    Mitt navn er Erik Ribsskog, jeg er sønn av Arne Mogan Olsen, som har vært samboer med Viggos norske mor, Haldis Humblen, siden 1980.

    Jeg har ikke så meget med Halis og min far å gjøre nå.

    Men, min søster, Pia Charlotte Ribsskog, hun fortalte meg, for noen år siden, at Viggo var i USA, som en slags ‘gigolo’, for en amerikansk dame.

    Jeg også på YouTube, at noen skriver om Viggo, med navnet ‘Haldis Brekke’, på perfekt engelsk.

    Det er Viggos mors pikenavn.

    Men hun heter jo Haldis Humblen nå, og skriver slett ikke så god engelsk.

    Så jeg undrer hvem som skriver i Haldis sitt navn, på YouTube?

    Det er så meget underlig som foregår, så jeg tenkte at jeg kunne jo forsøke å ta kontakt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.bodybuilding.dk/viewtopic.php?p=386092#386092

    PS.

    Jeg synes de amerikanerne får Viggo til å se så femi ut.

    Jeg lurer på om de tuller med han.

    Jeg tror noe må være galt:

    http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

    Og det her, (fra YouTube-video i linken over):

    Også skal jeg ta med et bilde fra da jeg gikk ut på byen, i Liverpool, forrige helg:

    https://johncons-blogg.net/2008/10/jeg-har-jo-skrevet-tidligere-at-jeg.html

    Dette her er noe Illuminati eller mafia, i praksis, mistenker jeg – krig mot blonde.

    PS 2.

    Jeg husker også farmora mi, på Sand, Ågot Mogan Olsen.

    Hun ble litt senil.

    Eller lata som om hun ble senil.

    På 80-tallet.

    Fattern, han dreiv med litt omsorgssvikt, da jeg flytta til Berger, da jeg var ni år.

    Så han lot meg bo aleine, i den gamle leiligheten hans, i Hellinga, da jeg var ni år.

    Selv så flytta han ned, til Jan og Viggo, og Haldis og Christell, i Havnehagen.

    Men der fikk ikke jeg bo, jeg ble boende alene, i Hellinga.

    Og ingen sørget for at jeg kom meg på skolen, eller gjorde lekser.

    Men jeg hadde lett for skolearbeid, og hadde ikke fravær fra Larvik, hvor jeg gikk 1. og 2. klasse, og litt av 3. klasse, så jeg hadde bra grunnlag, må jeg si, fra Østre Halsen skole, og Torstrand skole.

    Så jeg fløyt litt på det.

    Men men.

    Jeg fikk ikke å lov å bo sammen med fattern og Haldis og Christell og Jan og Viggo, nede i Havnehagen.

    Christell var liksom gullet til Haldis.

    Så hun fikk masse klær og hadde mange folk rundt seg alltid da.

    Mens jeg var det ingen som brydde seg om.

    Jan og Viggo var jo slutten av tenårene da, så de klarte seg selv.

    I 17-mai toget, i 6. klasse, så bærte jeg det norske flagget, da vi gikk opp mot skolen, etter at 17. mai toget, hadde gått rundt på Berger.

    Så stod Haldis og fattern på gangbrua, over riksveien mellom Sande og Svelvik.

    Og jeg så stolt.

    Nå skulle fattern og Haldis få se på meg, som bærte det norske flagget, sånn stort flagg, foran i toget.

    Jeg gikk og bærte flagget, og observerte fattern og Haldis, oppå gangbrua.

    De så ikke meg i det hele tatt, selv om jeg gikk foran med flagget, de stod og så en helt annen vei, og pekte etter Christell, som gikk et godt stykke lengre bak i toget.

    Så det var litt sånn oppveksten min var der da, jeg ble litt stemoderlig behandlet, av fattern og Haldis.

    Jeg ble også kastet ut av familien, da jeg var 18, og fikk ikke noe mer støtte da.

    Så da stod jeg uten noen penger, annet enn studielån, og uten noe foreldrehjem.

    Men jeg leide hybel i Oslo, på studielånet.

    Så sånn var min barndom og ungdom.

    Det var litt sånn omsorgssvikt i barndommen, og ikke noen støtte, når man ble myndig og skulle studere osv.

    Så sånn var det.

    Mens Christell f.eks., hun fikk mye omsorg, og sikkert også mye støtte, selv etter hun ble 18.

    Så det var ikke sånn at en unge var en unge, i vår familie.

    Nei det var sånn klassedeling av barn, fra fattern og Haldis.

    Søstra mi, fikk bo nede hos Haldis, da hu flytta til Berger, kanskje fire år etter meg.

    Men hu også ble litt stemoderlig behandlet, tror jeg da.

    Jeg var ikke der nede så mye, så kan ikke svare sikkert på det.

    Så sånn var det.

    Farmora mi, Ågot, hun var den snilleste personen jeg visste omtrent.

    Fattern var vel ikke direkte slem han heller, selv om dreiv med den her omsorgssvikten sin.

    Jeg pleide å sitte på med fattern til Oslo, for å hjelpe å bære køyesenger og vannsenger, da jeg var snørris.

    Fattern aveterte i Aftenposten osv., og kunder ringte og bestillte da, så kjørte fattern inn til Oslo, og leverte senger, et par-tre ganger i måneden kanskje, på 80-tallet.

    Og da pleide jeg ofte å bli med.

    Og da kunne jeg spørre om alt mulig da, mens vi satt i amerikanern til fattern, en Ford Lincoln Continental.

    Det var en av bilene han hadde.

    Men tilbake til bestemor Ågot da.

    Jeg lurer på om hun bare lot som om hun ble senil.

    Og at det var noe galt med Viggo.

    Og at hu prøvde å fortelle meg det.

    For hun sa, i hvertfall 4-5 ganger, i løpet av de åra jeg var sånn 10 – 15 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så spurte hu, ‘Hva heter sønn til Haldis igjen, er det Hugo?’.

    En gang i året kanskje, under 80-tallet.

    Nei, han heter Viggo.

    Den stilen der.

    Om Bergeråsen, så kan jeg si mer.

    Jeg hadde to kamerater, som heter Petter og Christian Grønli.

    Mora døde, på begynnelsen av 80-tallet, og de flytta til faren sin i Mexico.

    På begynnelsen av 2000-tallet, så søkte jeg på navnet til Christian, på Google.

    Og da studerte han grafisk design, i Barcelona.

    Men han skulle en tur til Oslo, i 2002 kanskje.

    Noe sånt.

    Og da dro vi på byen, og tok noen øl, på Studenten, hvor han ikke likte seg, og seinere på So What, før det skifta navn til Garage.

    Så sånn var det.

    Han sa at han syntes Bergeråsen var et sånnt ‘white trash’-sted.

    Det hadde aldri jeg tenkt.

    Jeg har alltid syntes at Bergeråsen var et fint sted, ved fjorden, fjellet og skogen osv.

    Og masse fine damer osv.

    Så jeg syntes at Bergeråsen var et fint sted.

    Litt tøft og mye mobbing og sånn var det for meg da, som var så pinglete under oppvoksten, og litt grunnet den her omsorgssvikten til fattern og blant annet, så spiste jeg ikke så mye mat, og var vel den tynneste gutten på skolen ofte.

    Så da ble det litt mobbings ja.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Christell, hun er jo nå skikkelig sånn ovenpå, har jeg inntrykk av.

    Hun vil sikkert ikke vedkjenne seg oppveksten sin på Bergeråsen.

    Og om hun vil vedkjenne seg halvbroren sin Viggo Snoghøj, eller Viggo Snowhill da, som han heter nå for tida.

    Og at han er gigolo for en dame i USA, som søstra mi sa, for noen år siden.

    Jeg vet ikke om det passer med snobbe-imaget til stesøstra mi, eller dattra til Haldis, Christell Humblen.

    Jeg vet ikke om hun er så flink søster, til å hjelpe storebror Viggo, som tydeligvis er i problemer i USA.

    Jeg ringte Christell, for noen måneder siden, og hørte om hun kunne svare på noen spørsmål fra gamle dager, (hun og søstra mi har jugi om noe misbruk osv).

    Men det ville ikke Christell svare på.

    Så hun er ikke så snill ste-søster, mot meg.

    Når jeg er i problemer her i England.

    Hun har jo hatt en mye enklere oppvekst, med at hun har fått mye støtte av begge foreldre, mens jeg og søstra mi ikke har fått en dritt, eller noe støtte i det hele tatt.

    Men hun er vel for bortskjemt, rett og slett, til å klare å bry seg om noen andre, enn seg selv, og sin egen vellykkede verden, på Konnerud, i Drammen.

    Det er mulig.

    Det virker ikke som om hun hjelper broren sin Viggo, som blir tullet med i USA, i hvertfall.

    Så hva man skal med sånne søsken, det lurer jeg på.

    Men kanskje Viggo eller Christell veit det.

    Det er mulig.

  • Prøver å komme ut av sjokk. (In Norwegian).

    Nå driver jeg og prøver å komme ut av noe sjokk, eller noe.

    Jeg har ikke så vondt i armene nå, men jeg har vondt i magen enda.

    Jeg tror jeg gikk inn i sjokk, når jeg hørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og i hvertfall når jeg ikke fikk hjelp av politiet.

    Eller familien min.

    Jeg tror de fleste i familien min, er litt fucka opp.

    Så de klarer ikke å hjelpe andre mennesker.

    Fattern sliter med at han har vært alkoholiker, siden 70-tallet, i hvertfall, og er nok i en sånn døs av alkohol tror jeg.

    Og at han er sånn gammeldags forretningsmann, som skjønner kroner og øre, men ikke skjønner seg på mennesker og sånn, og verdsetter mennesker like høyt som penger da.

    Penger er mer viktig enn mennesker liksom.

    Noe sånt.

    Men men.

    Søstra mi, tror jeg sliter litt enda, etter oppveksten hos muttern, som var psykotisk, i perioder.

    Så søstra mi er litt sånn kald og ego, vil jeg si.

    Hun har nok med seg selv, og klarer ikke å sette seg inn i andres problemer.

    Hun mangler empati, vil jeg si.

    At hun er litt som en slags nerd.

    Noe sånt.

    Og broren min Axel, han har sagt til meg det, at han er kynisk.

    Så det er ikke hans stil, å hjelpe andre folk.

    Han er en kynisk kar, som tenker på seg selv.

    Det er liksom imaget hans.

    Og onkelen min Martin, han har nok med sine egne mørke sider og er litt psykotisk, og skammer seg over foreldrene sine, som var litt rare, og alltid skulle gå tur og være snobbete og sånn.

    Han er ikke helt oppegående alltid.

    Han trives best i naturen, og tenker noen ganger på motrosykkel-ulykker og sånt, hvor kameraten døde, og på fiskedammen i spydeberg som gikk konkurs.

    Han har ikke kommet over alle problemene sine.

    Så han går noen ganger inn i en tilstand.

    Så han er nok ikke så tøff som han virker, med alle våpnene sine og sånn.

    Så han er nok ikke så mye å stole på han heller, tror jeg.

    Kusina mi Rahel, hun har nok ikke så mye bakkekontakt.

    Hun lever nok i en sånn Rudolf Steiner/teater-verden.

    Og har nok ikke hatt beina på jorda, på mange år.

    Hvis hun har hatt det i det hele tatt.

    Så å komme på bølgelengde med henne, som snakker mest tysk, og litt dårlig engelsk og norsk, det veit jeg ikke om er mulig.

    Tanta mi Ellen, hun er kanskje mest oppegående av de i familien min.

    Men hun er nok i noe problemer nå, som hun ikke ville prate om.

    Så hun vil ikke være på bølgelengde.

    Så der i gården er det nok noe rart.

    Så jeg tror ikke det er noen i familien min som klarer å gi hjelp.

    Så sånn er det.

    Dette hadde jeg også problem med i år 2001, var det vel, da jeg hadde så mye problemer, på Rimi Kalbakken osv., som butikksjef.

    Da satt jeg i kjøkkenet til bestemor Ingeborg.

    Sammen med Pia, bestemor Ingeborg, Axel og Martin.

    Men ingen av de spurte meg hva som var galt, enda de måtte vel ha sett på meg, at noe var galt.

    Da sa jeg, at jeg trodde jeg måtte være adoptert.

    Siden, hvis jeg hadde sett det samme, så hadde jeg vel spurt.

    Men ingen av de skjønte fremdeles poenget.

    Neida, da begynte de å prate om, Axel that is, at jeg lignet på bildet av faren min.

    Så jeg var nok ikke adoptert.

    Så sånn var det.

    Hipp hurra.

    Så det skal ikke være enkelt alltid.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Here’s more about a person that my grandmother says is one of my ancestors, Ove Gjedde.

    Ove Gjedde, an admiral in the Danish Navy, then negotiated a treaty on behalf of the Danish king Christian IV with the Thanjavur king, Vijaya Raghunatha Nayak. He acquired a 10-mile by three-mile-strip of the fishing village from the maharajah for a rent of Rs. 3,111 per annum, renamed it Tranquebar, and in 1622, built the Dansborg Fort. It was from where the Danish East India Company traded in spices, silks and other textiles until 1845, when it transferred the place to the British for a sum of £10,000.

    http://www.hinduonnet.com/mag/2005/09/25/stories/2005092500120200.htm

    The treaty between Denmark and the King of Tanjavour at the assignment of Tranquebar in the year 1620.

    We Raqanato Naike, by Gods grace King of Tanjour and all the surrounding territories, hereby announce and make known to Ourself, and to our succeeding Raqnats and Kings of Tanjour, and to all others, how His Most Screne Highness, Prince and Majesty, our beloved friend and ally, Christian IV, by Gods grace King of Denmark and Norway, etc., has gracefully despatched his ambassador, the noble and esteemed gentleman Ove Gjedde of Tommerup, to these Indian territories, and the said Gjedde has arrived safely here, and on behalf of His Majesty has advanced a request for lasting peace and a lasting alliance between His Majesty the King of Denmark and Ourself, which mentioned peace and alliance can be of advantage of both of us and to our subjects and territories, and so we have approved of this kind and liberal offer, we have consequently and after due deliberation and reflection contracted and concluded and signed the following articles with him, and moreover we hereby contract and conclude:

    N.K.Ravi.

    http://nkravi.sulekha.com/blog/post/2008/07/my-visit-to-tranquebar-danish-colony-in-tamilnadu.htm

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Gjedde/Gedde.htm

    http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/per10369.htm#0

    http://www.american-pictures.com/genealogy/persons/index-T-first.htm

  • Mer fra spillegal-forumet. (In Norwegian).

    Quote:
    Originally Posted by Lodin
    Hei Erik, hvem er egentlig Lena og hva har du gjort mot hu for å fortjene dette.

    Wootles

    Lodin

    Jeg har ikke gjort noe i det hele tatt, som jeg kan skjønne, bortsett fra å skrive om det som har skjedd på jobb osv., på bloggen.

    Men denne personen, ‘Lena Marie Mørk Lier’, det er en oppdiktet person, jeg har i hvertfall ikke hørt om denne personen før, og det navnet finnes ikke i telefonkatalogen osv.

    Men personen er vel antagelig forstyrret eller noe, vil jeg tippe.

    Eller at personen skal hevne seg, for noe jeg skriver om på blogg.

    Jeg har anmeldt den bloggen til FBI, eller the internet crime complaint center, i USA, etter råd fra den amerikanske ambassaden i Oslo, siden det er på en amerikansk blogg, men de er litt trege.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den anmeldelsen:

    https://johncons-blogg.net/…rnment_30.html

    johncons
    View Public Profile
    Send a private message to johncons
    Find More Posts by johncons
    Add johncons to Your Contacts

    Today, 20.44 #5953
    johncons

    Quote:
    Originally Posted by Neocon
    Kjenner’u Hagemann, den gærne tyskern på Bergeråsen som kjører en Geländewagen. Og Fred Jan ved barnehagen man han er dau.

    Nei, jeg kjenner ikke de folka.

    Men jeg husker faren min, på 80-tallet, han kjørte en Gelendewagen, eller en japansk kopi, opp av veien, og opp skråningen til der barnehagen ble bygget seinere, så når vi gikk til skolen, så prata de andre folka, om en gærning som hadde kjørt bil i skråningen.

    Så kunne jeg forklare at det var bare fattern som hadde vært litt dum i fylla eller noe.

    Men men.

    Og også da onkelen min fikk gelendewagen, et par år før, så skulle fattern kjøre opp en bakke, på Sand, ved ei hytte som heter Birkebeiner-hytta, eller noe lignende.

    Og det var om vinteren, så da begynte bilen å skli bakover og ned den bratte bakken igjen, med vårs søskenbarna og onkelen min osv., i bilen, men bilen sklei rett ned da, så det gikk greit.

    Så selv om det er firehjulstrekk, så er det ikke sånn at man kan kjøre overalt.

    Men det er vel bare sånn det er.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    #5954
    johncons

    Quote:
    Originally Posted by Duke
    Ja, jeg mener negerne og annet fargerike folk i f.eks USA var strålende fornøyde med rettighetene på midten av 1900-tallet.

    Ikke så langt tilbake i tida da.

    Jeg tenkte på i gamle dager, i Norge, før New World Order, og murens fall og mafia, eller hva det er.

    Det er mulig at folk egentlig aldri har hatt rettigheter, men at vi har levd i en Matrix-verden, helt siden middelalderen, og middelalderen med andre ord, aldri har tatt slutt.

    Det er mulig.

    Men, det jeg vet, er at nå for tiden, så har i hvertfall folk noen rettigheter, man blir bare tulla med av politiet, som har null respekt for folks rettigheter.

    Folk er ment å ha universale rettigheter.

    Det betyr at folk har rettigheter, som gjelder overalt og alltid, uten tanke på ting som du nevner, som hudfarge osv.

    Det skal ikke være noe hokus-pokus, det skal være veldig enkelt.

    Men selv om det er veldig enkelt, så virker det som at politiet har problemer med å forstå dette med universale rettigheter.

    Eller i hvertfall så later de som at de har det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?p=419773&posted=1#post419773

  • Jeg tror jeg har avslørt agendaen til Illuminati/New World Order. (In Norwegian).

    #5915
    johncons

    Jeg kan forresten ta dette her, siden jeg skriver her nå.

    Og det er at jeg tror jeg har avslørt agendaen til Illuminati og New World Order.

    Og det er at det er en krig mot blonde folk.

    Jeg nevnte at jeg bodde hos onkelen min, Martin Ribsskog, en kar med langt svart hår, i Larvik, og jobba på gården til han og samboeren hans, i Larvik, i 2005.

    Onkelen min, insisterte på at jeg skulle gå til psykolog, for å få lov å jobbe der, siden han ikke trodde på det her mafia-greiene, som han sa.

    Jeg nevnte at hun psykologen, var tysk, og het Silke.

    Onkelen min, Martin, han refererte alltid til henne, som ‘hu tyske hora’.

    Han ville at jeg skulle ha ny psykolog.

    Men jeg tok ikke det med psykolog-greiene så alvorlig, for jeg bare ventet på noen rehabeliterings-penger, som onkelen min fikk meg til å søke på, så hadde jeg tenkt å dra til Kanada eller Australia.

    Men de pengene kom aldri, så jeg kom meg bare til Liverpool.

    Men her er det egentlig helt fint, stort sett, så jeg klager ikke.

    Men men.

    Men jeg prøvde å ordne med studielånet.

    For da jeg studerte i Sunderland, i skoleåret 04/05, så var studielånet fire måneder forsinket, pga. tull fra HiO, en som het Espen der, skulle ha godkjent fagene, men gjorde det ikke, og han tullet med søknaden min.

    Og ei på Bislett, som jeg ikke husker navnet på, skulle ha sendt søknad, men gjorde det ikke.

    Og lånekassa, drøyde også med søknaden, synes jeg, når jeg først fikk sendt den, siden det var utenom sesongen, så burde det ikke tatt så lang tid, mener jeg.

    Men videre.

    Derfor ble jeg med på å snakke med en sosinom-dame, for å prøve å ordne med problemene med lånekassa, for jeg ville gjerne fullføre utdannelsen min.

    Så det var hun psykologen, og ei sosinom-dame fra Tønsberg, begge lyshårede, som var i møte, og meg og onkelen min.

    Så gikk de damene litt ut og inn av møterommet, for å finne papirer osv.

    Så sa onkelen min om sosinomen, ‘hun der er hore’.

    Og jeg skjønte ikke noe, hu var ei vanlig dame, i 40-åra.

    Og så sa han seinere, om psykologen.

    ‘Hu der er også hore’.

    Jeg skjønte ikke noe, dem var helt vanlige, brukte ikke mye sminke, eller noe.

    Men nå skjønner jeg det, mener jeg.

    At det er Illuminati-greier, som onkelen min er med i, eller skjønner.

    Og grunnet til at han kallte hun psykolgen Silke, fra Larvik, og hun sosionomen, fra Tønsberg, horer, det var nok fordi at de var lyshåret.

    At det er en krig mot nordiske/lyshårede.

    Og det var nok også grunnen til at jeg måtte jobbe på gården, og bære planker opp en bakke osv., mens onkelen min og dama satt og så på.

    Fordi jeg har veldig mørkt blondt hår, altså en type lyst hår, så da er jeg slave da, ifølge det Illuminati-greiene.

    Derfor var det jeg måtte slite så mye på Rimi, i alle år, på grunn av disse greiene.

    Jeg var ‘Rimi-slave’, skjønner jeg nå.

    Og jeg var også slave, og måtte grave grøfter, rydde skog, og flytte en haug med et tonn grus, eller noe, noen meter.

    Sånne nesten tulle-jobber.

    Hele tida, de månedene jeg var på gården.

    Og jeg bodde i et slags skjul, eller en liten hytte, med dårlig isolering, og uten strøm og vann, på kanskje 5-6 kvadratmeter, som stod på eiendommen.

    Så jeg fikk ikke barbert meg så ofte og sånn, for det var så mye barn i huset, så jeg ville ikke gå og bruke dems bad hele tida.

    Fordi jeg hørte søstra mi, Pia Ribsskog, prata til onkelen min, om at jeg gjorde noe galt mot nevøen min.

    Men jeg har aldri gjort noe galt mot han eller noen andre barn, så hun søstra mi må være forstyrra, mener jeg, så hun tørr jeg ikke å ha noe mer med å gjøre, for hun er nok ikke så god i hue lenger, hvis hun noen gang har vært det.

    Jeg tar med om alt, for jeg skjønner at noe er galt i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Og onkelen min prata om det at jeg skulle bli angrepet, da jeg dro til England igjen, så jeg var forberedt, på at noe skulle skje, så jeg hadde flaks å kom meg unna.

    Det hørte jeg han snakka med dama si om.

    Og jeg hørte han snakke til dattra si, at jeg var den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.

    Men det har ingen noengang sagt til meg.

    Så dem må nok ha prata en del om meg, bak ryggen på meg, så det er noe ordentlig familie, sett fra mitt synspunkt, vil jeg si.

    Så jeg tror det er fordi jeg har blondt hår, og at det er en krig mot blonde.

    Og at de folka i familien min, Marting og kanskje søstra mi, er med på det her Illuminat-greiene, som jeg tipper det er.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.spillegal.no/forum/showthread.php?p=419485#post419485

    PS.

    Også utlendingene er med på det her Illuminati-greiene, eller krig mot blonde folk da.

    For da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som låseansvarlig, i 2002 og 03.

    Da hørte jeg hun Anica, en pakistansk dame, spørre hun Songül, en kurdisk dame, om det og det var ‘slave-jobb’.

    Og hvis man spurte en utlending, om å fylle opp en sekk poteter, på slutten av dagen, i potetbingen.

    Da gikk utlendingen og henta f.eks. Christoffer, en gutt med lyst hår, for å fylle opp poteter.

    Og spurte meg om det var greit.

    Jeg tenkte det var fordi det var fordi de var jenter.

    Men jeg tenkte, at en sekk poteter, det klarte de nok.

    Men nå tror jeg det var fordi at ting som å fylle opp poteter, og smør og ost osv.

    At det var eksempler på ‘slave-jobber’.

    Det er ihvertfall sånn jeg tenker nå.

    Så sånn er det.

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Det her var tredje gangen jeg var i Gøteborg.

    Det var etter den gangen, som jeg og Pia og fattern og Haldis, dro på hotell i Gøteborg, hvor det var stort casino blant annet.

    Dette var vel rundt 1982 kanskje, like etter at Pia hadde flytta til Bergeråsen, fra Larvik.

    Det første som skjedde, da vi kom fram til hotellet.

    Var et jeg og Pia, vi var 12 og 10 år da vel.

    Noe sånt.

    Vi ble gitt penger til taxi og inngang på Liseberg.

    Fattern og Haldis, skulle ikke være med på Liseberg.

    Det var første gangen vi var i Gøteborg.

    Men vi tok taxi til Liseberg, og kjøpte et sånn billetthefte, til 30 kroner ca., og dro på omtrent alle karusellene.

    Det var tre berg og dal-baner der, husker jeg.

    En liten, en stor, og loopen.

    Så det var veldig artig, for det her var før tusenfryd, dukka opp i Norge.

    Og, vi hadde bare vært på Tivoli i København, før.

    Men Tivoli i København, er nok artigere for voksne, enn barn, i hvertall i forhold til Liseberg.

    Det var en fredag, det her tror jeg, om sommeren.

    Så begynte klokka å bli 22, eller noe, og billettene var sånn mer eller mindre brukt opp.

    Og da var problemet, hvordan huske navnet på hotellet, etter alle karusellene?

    Jeg huska det.

    Det var hotell Scandinavia, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så vi kom oss tilbake til hotellet, med taxi.

    Men da kom vi ikke inn på rommet.

    For da drev fattern og Haldis med noe veldig tidkrevende sengegymnastikk.

    Så vi satt på gangen der, i en time, eller noe, og venta.

    Så dro vi på casinoet.

    Men jeg hadde vært så mye på casino, på kiel-ferga og danskebåten osv., så jeg synes det var kjedelig.

    Så vi fant heller noen isbitmaskiner, i korridorene, på hotellet, og heiv de litt rundt osv.

    Noe sånt.

    For det var en del lugubre folk, i casinoet, så der gadd ikke jeg å henge.

    Men men.

    Andre gangen jeg var i Gøteborg, var med fotball-laget, og trener Skjeldsbekk.

    Da forklarte jeg om de billettheftene da, som bare kosta 30 kroner, eller noe, men da fikk man lov å kjøre alle karusellene omtrent.

    Men men.

    Dette her var vel i 7. klasse, eller kanskje 8. klasse, kan jeg tenke meg.

    Så den tredje gangen, som jeg var i Gøteborg.

    Da husker jeg at jeg var litt tjukk.

    Så det var nok vinteren 1986, kanskje.

    Da jeg var 15 år.

    Nei, jeg tror nok det var før jeg dro til Brighton, på språkreise.

    Så vinteren 1985, kanskje.

    Da jeg var fjorten år.

    Noe sånt.

    Da dro jeg og Haldis, og bestemor Ågot, og Pia og Christell, og Solveig, som var telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Vi dro på busstur, fra Oslo til Gøteborg.

    Jeg ville egentlig ikke være med, siden det var bare jenter og damer som skulle dra.

    Men fattern sa jeg måtte være med.

    Bussen stoppa på en resturant, over grensa til Sverige, hvor de hadde noen troll, av tre, stående utenfor.

    Det var litt snø igjen på bakken, men jeg husker jeg så en hare der.

    Så det var nok våren 1985, vil jeg tippe.

    I ukene før vi dro.

    Så maste Christell og Pia, om at det var svømmebasseng der.

    Så jeg måtte huske å ta med svømmeshorts, sa de.

    Jeg hadde ikke så system i klærna mine, men en hvit shorts, en badeshorts vel, med noe slags underbukse inni.

    Jeg vet ikke om det var fotballshorts eller badeshorts.

    En hvit shorts var det i hvertfall.

    Så jeg heiv med den oppi en bag eller noe da sikkert.

    Da vi kom til hotellet.

    Hotell Europa, eller Skandinavia.

    En av de, mener jeg å huske.

    Så gikk vi ut for å kjøpe mat.

    Så skulle jeg bestemme, sa Haldis.

    Jeg valgte jo da selvfølgelig pizza.

    Vi gikk inn på en pizzaresturant, hvor noen albanere, eller noe, jobba.

    Det var vel om kvelden, og de hadde ikke så mye deig igjen, så de måtte lage deigene veldig tynne, fordi vi skulle ha så mange pizzaer.

    Noe sånt.

    Så dro vi tilbake til hotellet.

    Og da, så skulle Pia og Christell, ha meg med å bade.

    Hvis det her var våren 1985, så var jeg 14 år.

    Da var Christell 12 år, og Pia 13 år.

    Dem dro meg med ned i svømmebassenget, som var i den nederste etasjen.

    Det er mulig at Christell var 13 år og Pia 14 år, og jeg 15 år.

    Og at det her var i 1986.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men enten i 85 eller 86.

    Og det som skjedde, var at Christell, hadde jo allerede et ganske imponerende sett med brystparti, husker jeg.

    Og de spruta vann på meg, og viste fra puppene sine, må man vel si.

    Begge flørta med meg, i vannet, vil jeg si.

    Og Christell, er jo veldig pen, og hun lente seg forover, sånn at man så puppene osv. da.

    Og Pia var et år eldre enn Christell, men hun hadde ikke så mye pupper osv., husker jeg.

    Men jeg reagerte nok litt på hun Christell, for hun flørta så mye i vannet, og lente seg forover, og viste fram puppene sine.

    Og da skjedde det vel det, som skjer etter at man har spist, og når pene jenter, med pene pupper, flørter med en.

    Da fikk jeg en naturlig reaksjon, eller hva man skal kalle det.

    Jeg var helt uforberedt, på at Christell og Pia, skulle begynne å oppføre seg sånn.

    Og jeg hadde ikke tenkt over det, at shortsen ble gjennomsiktig, i vannet.

    Jeg kjente egentlig ikke igjen den shortsen, så hvordan den havna på badet, det lurer jeg på.

    Men det kan vel ha vært at fattern hadde en finger med i spillet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så da gikk jeg opp av bassenget da, for jeg fikk jo bennern, som dem sier.

    Så skifta jeg, og gikk opp på rommet da.

    Men jeg måtte hente nøkkla, hos han albanske badevakten, i 20-30 åra.

    Og han ga meg feil nøkkel først.

    Kanskje jeg så ut som jeg hadde pupper nesten, for jeg var litt tjukkas.

    Så det er mulig vakta ga meg nøkkelen til dame-garderoben.

    Jeg hadde også langt hår, jeg var ikke sånn at jeg klipte meg en gang i måneden.

    Og baby-face, fikk jeg høre noen ganger, i Drammen osv., av jenter som slang kommentarer.

    Siden jeg var sein i puberteten osv.

    Jeg trøstespiste mye, etter skolen osv., for jeg ble mye mobba.

    Det var vel antagelig i 86 det her da.

    Året jeg fyllte 16, i såfall, og Pia 15, og Christell 14.

    Noe sånt.

    Jeg lot dem være der nede i bassenget.

    Jeg vet ikke hvor lenge dem var der, men dem ble der nok en stund.

    Dem gikk ikke opp når jeg gjorde det.

    Christell var så stille og holdt seg unna, dagen etter.

    Christell var altså godt ute i puberteten, i 1986, å dømme av puppene hennes osv.

    Jeg tror søstra mi var litt seinere i puberteten, enda hun var et år eldre.

    Og jeg var ikke i puberten, før året etter, i 1987, hvis jeg husker riktig.

    Så selv om stesøstra mi Christell, var drøye to år yngre enn meg, så var alikevel hun nok et par år tidligere enn meg i puberteten.

    I tilfelle noen ikke likte at jeg likte stesøstra mi, siden hun var to år yngre.

    Så var nok hun alikevel i puberteten minst to år tidligere enn meg, siden hun var mye tidligere utviklet osv.

    Det var kanskje fordi at jeg bodde i en leilighet helt for meg selv, fra jeg var ni år.

    Det var kanskje derfor jeg var så seint i puberteten.

    Noe sånt.

    Men men.

    Dagen etter, så var som sagt Christell veldig rar, eller stille.

    Jeg vet ikke om han badevakten kan ha hatt noe med det, at hun oppførte seg rart.

    Det skal jeg ikke si.

    Men vi tok trikken, til et senter i Gøteborg, som het Femman-senteret, eller noe.

    Og jeg tok med farmora mi, opp i sportsbutikken, i 2. etg. der, og kjøpte 100 0.8 grams kinaputter.

    For man måtte vel være 18 år, for å kjøpe de.

    Jeg fikk ikke kjøpe, uten farmora mi.

    De damene der, trodde først at jeg var sønnen til en som skulle kjøpe Västra Frölunda pins, eller noe sånt.

    Jeg tror det var den klubben.

    For jeg drøyde lenge med å spørre om jeg kunne få kjøpe kinaputter, siden jeg visste det var 16 eller 18-års grense.

    Men men.

    Så dro jeg opp farmora mi da.

    Og da trodde de damene der, de lo litt, og trodde det var en lokal dame, jeg hadde fått til å hjelpe meg, virka det som.

    Men da ble jeg sur, siden de lo av farmora mi.

    Så da fikk jeg de 100 kinaputtene.

    Det var 10 pakker av 10 kinaputter.

    Og de kosta 10 kroner pakka.

    Så det var 100 kroner.

    Jeg tror det her må ha vært 85 vel.

    Jeg husker jeg gikk rundt i Paris, i 1985, da jeg var på språkreise, i Brighton, med helgetur til Paris, og prøvde å spørre franskmenna om ‘fireworks’.

    Men da fant jeg ikke noe kinaputter osv.

    Men men.

    Så jeg tror den Gøteborg-turen, må ha vært i 85.

    For jeg hadde ikke så mye å gjøre med Haldis og Christell og dem, i 86.

    Da var Christell sammen med Simen Grossvoll, fra Svelvik, og gikk på ungdomsskolen.

    Jeg tror jeg hadde huska det i Gøteborg, hvis Christell og Pia, hadde gått på samme skole, det tror jeg ikke dem gjorde.

    Så da var det i 85.

    Våren 85.

    Men men.

    Det som skjedde, var at søndag morgen.

    Den siste dagen der.

    Da kom Christell inn på rommet til meg og Pia.

    Jeg var opptatt av å kaste kinaputter, fra ca. 6-7 etasje, på måkene, på parkeringsplassen, eller hva det var, utenfor.

    Dette hotellet, var like ved vannet.

    Hotell Scandinavia, kanskje.

    Jeg kan søke på det.

    Christell skulle ha med meg, i bassenget igjen, som to dager tidligere.

    Enda hun kommenterte om, at shortsen min var gjennomsiktig.

    Men jeg ville ikke gå i bassenget, med gjennomsiktig shorts.

    Og Christell hadde flørta så mye, og spruta vann, og så på meg hele tida, i et ganske lite basseng, og bøyde seg sånn at hun viste fram puppene.

    Så jeg fikk ganske sjokk da egentlig.

    For de årene jeg gikk på ungdomsskolen, så var jeg veldig deprimert, og upopulær, blant jenter.

    Men jeg ville ikke gå ned der med gjennomsiktig shorts, og med Christell som oppførte seg rart.

    Jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ned dit.

    Eller, jeg vet ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med meg ned dit.

    Men noe var det vel.

    Jeg ble så irritert på masinga til Christell.

    Og da var klokka sånn i 8-tida, om morgenen, kanskje.

    Noe sånt.

    Så jeg glemte å se ut av vinduet, før jeg heiv kinaputten.

    Jeg heiv kinaputten, fra der jeg satt, kanskje en meter inni hotellrommet.

    Jeg tror jeg satt på senga, eller en stol, eller noe.

    For jeg ble litt irritert av den masinga til Christell.

    Så jeg var litt rastløs da.

    For hun var jo pen og se på, det var ikke det.

    Men hun var jo stesøsteren min.

    Så det var mest plagsomt, å bade sammen med henne, når hun skulle vise fram diverse ting osv.

    Og den shortsen var jo gjennomsiktig, så jeg synes ikke det var noe særlig god ide.

    Jeg synes det ville vært litt umoralskt, eller flaut, eller ikke ordentlig, å gått ned der en gang til, med gjennomsiktig shorts.

    Så hva det her var fra Christell, det veit jeg ikke.

    Men jeg så ut av vinduet, og da var det ei litt eldre kone, som gikk tur med bikkja.

    Morgentur, søndag morgen.

    Så smallt kinaputten like over dem.

    Og kona løp en vei, og bikkja en annen vei.

    Så jeg lurer på om hu dama kan ha blitt skada.

    Siden hun begynte å løpe mener jeg.

    Eller om hun bare var sjokka.

    Jeg tror ikke hun ble skada.

    Hun ble nok bare skremt.

    For en hotelldirektør og Haldis, dukka opp på hotellrommet, og sa at vi hadde skutt etter noen.

    Men vi sa bare, at vi hadde ikke skutt etter noen.

    Og det hadde vi vel strengt tatt ikke.

    Jeg kjøpte også en eske, med sånne kuler med krutt, men sånn tvinnet papir rundt, som man kunne kaste i asfalten, for eksempel, og da smallt dem.

    Jeg ville ikke bli med inn på den troll-stua, eller resturanten, eller hva det var, på turen tilbake til Oslo.

    På middagen på lørdag f.eks., på hotellet.

    Da sa kelneren til Haldis, at han hadde problem å se, om jeg og Pia og Christell, hvor gamle vi var.

    Om vi skulle ha barnemenyen, eller ikke.

    Da sa Haldis, at det forstod hun.

    Men, jeg mener at det var litt vel frekkt, for jeg hadde pleid å bestille fra vanlig meny, i mange år da, når vi var på hotell og ferie osv.

    Så det var litt uhøflig, syntes jeg.

    Men på den her troll-resturanten, mellom Gøteborg, og grensa til Norge.

    Der ville jeg ikke spise, på søndagen.

    Jeg likte ikke sånne kjedelige, formelle middager.

    Jeg var mest vant til pizza osv.

    Men men.

    Men da heiv jeg en kinaputt oppi trollet.

    Og jeg fulgte etter en hare.

    Så kom Haldis og Christell og Pia og bestemor Ågot og Solveig, og dem andre på bussen, etterhvert ut.

    Og da begynte Christell, å si ett eller annet, på bussen.

    Noe frekt, eller noe da, antagelig.

    Hun var vel litt hurpete.

    Og da tok jeg en sånn kruttkule, og kasta like ved der hun satt, sånn at det smallt da.

    Så dukka Haldis opp, og resonerte, at da hadde jeg jugi om den her skytinga, på hotellet.

    Så det var mye rart.

    Så sånn var det.

    Og det var heller ikke siste gang jeg dro til Gøteborg, men det får være, for den her gangen ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg fant ikke det hotellet på nettet nå.

    Men det var sånn, at vi gikk ut til høyre, ut utgangen, og gikk hundre eller to hundre meter, og da fant vi pizza-resturanten.

    Noe sånt.

    Og det var et ganske lite svømmebasseng i kjelleren.

    Og det var casino der, men det var bare et roulettebord.

    Det var ikke så stort casino der, som det var, på det første hotellet vi var på, da jeg og Pia, var på Liseberg, et par år tidligere.

    Men jeg tror begge hotellene hadde samme eier.

    At det var Scanic hotell.

    Så det ut som, på nettet nå.

    Men hva dette hotellet het.

    Jeg tror vi tok trikken, for å komme til kjøpesenteret.

    Men det er mulig jeg blander, og at kjøpesenteret var Nordstan, og at hotellet var Europa, men det skal jeg ikke si sikkert.

    Vi hadde isbitmaskin, i gangen, og det var ved vannet, så det var måker der, og det var en høy bygning.

    Så sånn var det.