johncons

Stikkord: Familie

  • Her jobber Viggo. (In Norwegian).

    Her jobber Viggo. (In Norwegian).


    Nå prøvde jeg å ringe Viggo, på gymet han jobber.

    Så jeg presanterte meg, og spurte om Mr. Viggo Snowhill var mulig å treffe.

    Men da var det bare.

    ‘Oh, Viggo, no he’s not in right now. He’s gone home’, eller noe sånt.

    Så sa takket jeg for hjelpen da men da svarte dem ikke.

    Og han hørtes litt nervøs ut, vil jeg si, i stemmen.

    Men jeg bare la på siden de ikke svarte, enda jeg sa takk flere ganger osv.

    Men jeg kan kanskje ikke de amerikanske manerene, så det var kanksje noe jeg sa feil.

    Men jeg synes det var rart at dem hørtes litt nervøse ut der, så jeg lurer fortsatt på om det er noe lureri.

    Jeg synes dem prøver å få Viggo til å se så homo ut, på bildene og videoene osv., så jeg tror det er noe tull.

    Jeg skal finne en link.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den linken jeg tenkte på:

    http://forum.body.se/showthread.php?t=28249

    Og også den videoen her, det er som de prøver å få han til å se homo ut, synes jeg:

  • Lure-Haldis på YouTube. (In Norwegian).

    Lure-Haldis på YouTube. (In Norwegian).

    Fattern sa, på telefonen i dag, at hun Haldis Brekke, ikke er Haldis Humblen, moren til Viggo.

    Fattern, har vært sammen med Haldis, siden 1980, altså i snart 30 år, så han burde vite dette ganske bra.

    Haldis, het Brekke, som pikenavn, men nå heter hun som sagt, Haldis Humblen.

    Og hun snakker ikke så bra engelsk, som personen ‘HaldisBrekke’, som skriver på YouTube.

    Så her er det noe lureri.

    Jeg tror ikke Viggo skriver så bra engelsk heller, selv om jeg ikke kjenner han så bra.

    Han bodde vel på Bergeråsen, til jeg var sånn 11 år kanskje.

    Og fattern ble sammen med Haldis, da jeg var sånn 9 år.

    Så jeg bodde bare på samme sted, som Viggo, i ca. 1-2 år.

    Og jeg bodde ikke i samme hus.

    Og Viggo var nesten aldri hjemme der, han var mest på treningsstudioet, oppe ved Berger-kafen, og trente osv.

    Så jeg veit egentlig ikke hvor smart Viggo er, eller hvor flink han er i engelsk.

    Så sånn er det.

    Men jeg tror det kan være noe galt, pga. det før nevnte gigolo-greiene som søstra mi prata om, at Viggo bodde som en slags gigolo hos en dame i USA.

    Selv om fattern sa at det var overdrevet.

    Og at Viggo nå bor hos en annen dame.

    Men jeg synes det er litt mye tull, så jeg tror at noe kan være galt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Telefon til fattern. (In Norwegian).

    Nå ringte jeg fattern, siden jeg sa det når han ringte sist, at jeg skulle ringe tilbake.

    Jeg tror noe var galt, for fattern var på gråten innimellom.

    Men han gjorde et poeng av, at i Norge så hadde det ikke skjedd noenting.

    Men men.

    Jeg fortalte at Apple hadde søkt på Pia, på internett.

    Fattern trodde det var noe med head-hunting osv.

    Jeg sa jeg trodde det var noe med at Pia og Christell hadde jugi om misbruk.

    For dem sa på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Men det sa fattern nå, at bare var tullball.

    Han begynte å ro om CO2, og prate om hva som hadde stått i avisene nå, at det var bare tull med rensing av CO2 osv.

    Jeg hadde skrivi liste over noen ting jeg lurte på, siden fattern ringte her om dagen, og da kom jeg ikke på det jeg lurte på.

    Jeg spurte hvorfor fattern kidnappa meg og søstra mi, og det var fordi muttern ikke lot han se vårs.

    Så spurte jeg om det var en i politiet, som fattern prata med, da vi gikk i butikken, den gangen, etter at vi hadde vært hos fattern i ca. 10 dager.

    Men nei, det var en i kommunen, som hadde sett at jeg og Pia var hos fattern.

    Og som må ha visst om, at fattern og Runar kidnappa meg og søstra mi, ca. 10 dager før.

    Og som sa noen ord til fattern.

    Fattern sa at hvis det hadde vært i dag, så hadde politi kommet og henta vårs, men ikke da, rundt 1975/76.

    Fattern sa at Pia var på Konnerud, og passa på ungene til Christell, siden hun og mannen hennes var i Milano.

    Så sånn var det.

    Jeg spurte om den gangen, som jeg og fattern og Runar og Ove og Tommy, kjørte forbi Stenseth Terrasse, rundt 1980, da muttern og Pia bodde der.

    Så kjørte vi forbi der.

    Og jeg forklarte at vi var innom en butikk, og der hadde de såpe-flasker, som het Charlotte kosmetikk, som fattern hadde kokt, som fattern viste meg.

    Fattern mente at de må ha vært i Lillestrøm, og kjøpt dunker.

    Men Lillestrøm, det er forbi Oslo E18.

    Og vi kjørte forbi Stenseth Terrasse der, i retning Solbergelva/Mjøndalen, og innover der, i minst en halvtime, på noen svingete veier.

    Så det var ikke i Lillestrøm.

    Men fattern var litt på gråten, jeg lurer på om det var noe med den såpa.

    At det kan ha vært noe galt med den.

    Hvem vet.

    Søstra mi heter jo Pia Charlotte, og reagerer hvis noen sier Charlotte, så jeg lurer litt på det her da.

    Hm.

    Men det er nesten som noe mareritt, og veldig surrealistisk, men hva som foregår, det er vanskelig å si.

    Jeg sa at Ågot var jo fra Rollag i Numedal.

    Så lurte jeg på hvor farfaren min var fra.

    Og han var fra Holmsbu, sa fattern.

    Det huset, som jeg og søstra mi skulle arve, men som fattern skulle stryke meg fra testamentet for, fordi jeg hadde gjeld osv.

    Det huset hadde foreldra til Øivind bygd, eller bodd i da.

    Det huset, har skikkelig bra utsikt til Drammensfjorden, det er nesten så du får fjorden inn i vinduet, det var skikkelig fint, dem må man få lov å si.

    Men men.

    Jeg trodde Øivind, var fra lengre vekk enn Holmsbu, så jeg ble overraska over det her.

    Men men.

    Jeg spurte hvorfor han og bestemuttern, Ågot, dreiv å kikka på Øivind, og lurte på hva han dreiv med, på jordet til Lersbryggen osv.

    Det var litt dumt spørsmål.

    Men fattern var litt trist, jeg vet ikke hva det kan ha vært jeg.

    Det var ikke så vanlig på den tida, at folk tok lappen osv., det var derfor Øivind ikke hadde lappen, sa fattern.

    Men men.

    Så han gjorde ikke så mye, sa fattern.

    Så diskuterte vi ikke mer om det.

    Jeg sa at Pia hadde sagt at Viggo var gigolo, for en dame i USA.

    Men fattern sa at Pia hadde overdrevet.

    Nå var Viggo sammen med en annen dame, sa fattern.

    Fattern sa at Viggo skrev masse e-poster til folk i Norge.

    Jeg sa, at jeg hadde søkt på Viggo, på YouTube.

    Og da var det en dame, som kallte seg Haldis Brekke, og påstod at hu var mora hans.

    Jeg spurte om Haldis het Brekke før hun het Humblen.

    Og det sa fattern at var riktig.

    Så spurte jeg om Haldis, var så god i engelsk, som det kunne virke som, på YouTube kommentarene.

    Men da sa fattern, at det ikke var noe med Haldis (Humblen), men at det må ha vært noe annet.

    Altså noen må ha gitt seg ut, for å være moren til Viggo da.

    Fattern var på gråten, pga. spørsmålene jeg spurte osv.

    Men men.

    Jeg spurte om en gang, da faren til Christell var hos Solveig, i Edda-veien, i Oslo, ved Holmenkollen.

    Ikke Stasjonsvegen, som jeg trodde.

    Men fattern sa at faren til Christell var død.

    Og at han ikke huska det, at Haldis begynte å grine, fordi fattern gikk inn til Solveig, mens faren til Christell var der.

    Jeg spurte fattern om det var sant, at naboen til Solveig kjente Bill Gates, som fattern hadde sagt før.

    Og det sa fattern, at det hadde Solveig sagt.

    Men det var hemmelig.

    Så det fikk jeg ikke lov å skrive om, i tilfelle Bill Gates, fikk journalister etter seg osv.

    Jeg fortalte fattern, at det virker som at den Microsoft-saken, fra Microsoft-aktiveringa til Arvato, her i Liverpool, kunne være noe heavy greier, siden Apple driver å søker på søstra mi, på Google osv.

    Fattern lurte på hvordan jeg visste det.

    Så forklarte jeg om tracking-cookie programmet osv.

    Jeg sa at jeg trodde, at det kanskje var fordi søstra mi hadde jugd om misbruk, at dem ikke skreiv om den Microsoft-saken, i pressen osv.

    Jeg fortale, at Pia, Christell og Jan, hadde fortalt, på slutten av 80-tallet, at fattern hadde misbrukt Pia.

    Og fattern sa at det var bare tullball.

    Jeg forklarte fattern, at det ødela jo mye, at jeg ikke ville ha noe med han å gjøre, de siste 20 åra.

    Selv om det kanskje var ødelagt fra før, fordi jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Fattern sa det var bra for meg, å ha det fritt på Bergeråsen.

    Jeg forklarte at jeg pleide å grine om kvelden, på Bergeråsen.

    Men men.

    (Men det var jo litt kult, å bo aleine og, det må jeg innrømme).

    Jeg sa, at det jeg syntes ikke var noe kult, å ha en familie, hvor sånne beskyldninger om misbruk, hagla gjennom luften, uten at det ble rydda opp i.

    Fattern sa at de Jan og Pia og Christell, bare hadde prata tullball.

    Så spurte jeg, hvorfor dem hadde prata tullball.

    Det visste ikke fattern, men han skulle vel prate med Pia om det da, tror jeg.

    For jeg syntes ikke det var noe særlig, med folk som prata tullball i familien, uten at de ble rydda opp.

    Så sa jeg at det var kult at fattern gadd å svare på spørsmåla osv.

    Men det virka som det var noe mer som var galt osv.

    Og fattern lo litt av meg innimellom.

    Fattern er jo veldig rund osv., og liker ikke folk som er så direkte, som jeg var nå, tror jeg.

    Så han dreiv å lo litt av meg.

    At han latterliggjorde meg litt da, ikke umulig.

    Men men.

    Når han driver og ringer, så kan jeg spørre om ting jeg lurer på da, så kanskje det er mulig å rydde opp litt i de her problemene, og finne ut hva som har foregått opp igjennom årene da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Muttern, Karen Ribsskog, bodde også på Holmsbu.

    Dem flytta mye rundt da, dem bodde først, i Nittedal vel, så Lillehammer vel, hvis det ikke var omvendt, og så i Lofoten, like ved Stokmarknes vel, så på Holmsbu da, så på Klokkarstua og Sætre, også i Hurum.

    Men da hadde muttern flytta til Bergeråsen da.

    For fattern hadde bygd båt, på snekkerverkstedet til faren sin, på Sand, på Berger, og da traff han muttern, når han var ute med båten i Holmsbu da.

    Holmsbu er forresten et veldig fint sted, det er en molo, og en del hvitmalte hus, så det er nesten som sentrum i Svelvik, eller en sørlandsby, lenger sør.

    Men det er bare noen få butikker, og også et par serveringssteder, privaten, og Holmsbu bad, eller hva det heter.

    Hvor de har gode rekesmørbrød, og karbonadesmørbrød, hvis jeg husker riktig.

    Jeg pleide å kjøre til Holmsbu, med båten til Haldis, en 15 fot askeladden båt, med fatterns 7.5 hester Mercury motor.

    Og Holmsbu det er et helt fint sted, man kan kjøpe agnsild, f.eks., og så tøffe rundt i fjorden og fiske makrell, f.eks. utenfor Ulvikfjellet om høsten.

    Ellers så kan man sitte på et av utestedene da, og ta en halvliter enten inne på Privaten, hvor jeg aldri gikk.

    Eller på det andre utestedet, hvor man kan site utendørs, med utsikt over fjorden osv.

    Og det er få ting som er så artig, som å tøffe rundt på fjorden, ikke nødvendigvis på full guffe, men bare tøffe rundt på fjorden litt, om sommeren, når det er stille på fjorden, og sol osv.

    Det er det ikke så mange ting som slår.

    Så det var ikke bare døvt å vokse opp på Bergeråsen osv.

    Det som var døvt, var at båten til Haldis, ble ødelagt, en kraftig høststorm i 1987 eller 88 eller noe.

    Men da var det ganske mange båter som ble ødelagt.

    Så sånn var det.


    Her er Holmsbu, hvor faren til fattern var fra, før han flytta rett over fjorden, for å jobbe på Berger-fabrikken, med å snekre noe greier, for driften av vevemaskinene, på Berger-fabrikken.

    Her var det også at fattern traff muttern.

    Muttern og dem bodde her noen år, på slutten av 60-tallet.

    Det huset som jeg og søstra mi skulle arve en del av, sa fattern, før han strøyk meg fra testamentet, det ligger bak de husene i bakgrunnen på det andre bildet her.

    Det hvor man kunne kjøpe gode rekesmørbrød, og karbonadesmøbrød, og også halvlitere, som fattern kjøpte, det var på resturanten, på Holmsbu bad og hotell, som det heter nå.

    Dem har visst startet hotell der og nå.

    Og der husker jeg de hadde god mat, og det er veldig digg å sitte, på uteserveringa der, en varm sommerdag.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner linken dit og.

    http://www.holmsbubad.com/

  • MSN Reporter: Apple computers i USA, søker på søstra mi, på Google. (In Norwegian).

    Reporter

    Top of Form

    Søk på nettet:

    Bottom of Form

    Overskrift:

    tilbake til oversikt

    Apple computers i USA, søker på søstra mi, på Google.

    Apple Computers Inc., som visstnok var verdens mest verdifulle selskap eller noe, verdt ca. 785 mill. NOK, visstnok, i følge andre poster her på Kudos osv., driver å søker på søstra mi, Pia Ribsskog, på internett, og bloggen. (Hun driver å juger om misbruk, og sier at jeg og fattern har misbrukt henne, men det er ikke sant, jeg har ikke misbrukt henne i hvertfall. Hva det greiene med fattern er, det veit jeg ikke, men hun juger i hvertfall om meg). Med vennlig hilsen Erik Ribsskog

    mer ››

    Lagt til av Erik Ribsskog for under ett minutt siden

    Kategori: Økonomi

    (0)

    1

    0

    Bottom of Form

    Bottom of Form

  • Basel er visst et Illuminati ‘stronghold’. Tanta mi har bodd der. (In Norwegian).

    Magnify User (blogger)

    15th August 2008 17:52:01

    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=

    Host Name

    178.19.3.213.fix.bluewin.ch

    IP Address

    213.3.19.178 [Label IP Address]

    Country

    Switzerland

    Region

    Basel-stadt

    City

    Basel

    ISP

    Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch

    Returning Visits

    0

    Visit Length

    0 seconds

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 6.0

    Operating System

    Windows XP

    Resolution

    1280×1024

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path

    Date

    Time

    WebPage

    15th August 2008

    16:04:53

    www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
    johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

    Top of Form

    Display Page URL not Title

    Bottom of Form

    PS.

    Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.

    Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.

    Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.

    Så måte Reto kjøre og hente oss.

    Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.

    Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.

    Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.

    Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.

    Skulle man tro.

    Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.

    Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.

    Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.

    Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.

    Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.

    Han hadde med en dame eller to vel.

    Mulig stemora til Rahel, eller noe da.

    Hva vet jeg.

    Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.

    Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.

    Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.

    Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.

    Så at det kan være noe greier som foregår.

    Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.

    Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.

    Men sånn er det.

    Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.

    Husker jeg Axel sa på 90-tallet.

    Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.

    Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.

    Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.

    Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.

    Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.

    Så det tror jeg var ganske smart.

    Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.

    Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.

    Så sånn var det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.

    Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.

    Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.

    Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.

    Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.

    Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.

    Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.

    Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.

    For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.

    Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.

    Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.

    Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.

    Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.

    At det var noe mafia-tull?

    Hva vet jeg.

    Mer da.

    Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.

    Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.

    Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.

    Og det gjorde jeg.

    Jeg satt der i en halv time, minst vel.

    Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.

    Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.

    Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.

    Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.

    Så det lurer jeg på enda.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

  • Telefon fra fattern. (In Norwegian).

    Fattern ringte nå, fra jobb-mobilen, hos Norpost, sa han.

    Og den kunne jeg ikke ringe om dagen.

    Da måtte jeg ringe fasttelefon.

    Men jeg synes det var litt rart at han jobba nå.

    Hva var mobilnummeret da.

    Nei det var visst fasttelefon, som han ringte fra.

    Han sa at Runar hadde invitert oss, på hytta, på Beitostølen, i september, eller oktober eller noe, med hele slekta osv.

    Pia skulle også være med.

    Men da gadd ikke jeg, siden jeg har kutta ut henne, siden hun juger om misbruk osv.

    Og det var noen andre greier jeg skulle ha prata med fattern om og.

    Som jeg ikke kom på nå.

    Men jeg skulle ringe tilbake seinere, sa jeg.

    Og da begynte fattern å bable noe om mobilnummer, og fasttelefon osv., og jobbing i Norpost osv.

    Men jeg skjønte ikke helt hva han mente.

    Men han hadde vel tatt seg noen øl som vanlig, hørtes det ut som.

    Og Runar og Ove og Håkon og fattern, har jo kutta ut meg.

    Skal jeg se om jeg finner mer om det.

    PS.

    Her var det Ove skreiv:

    vedr. mulig anmeldelse

    Between You and Ove Christian Olsen

    Ove Christian Olsen

    Add as Friend

    February 29 at 9:34pm

    Report Message

    Hei Erik.

    Vi er samlet på hytten til Runar denne helgen. Jeg, Runar, Håkon, Arne og Øystein.

    Vi har lest alle bloggene dine og er mildt sagt sjokkert over mange av dine beskyldninger. Vi vil med denne mailen informere deg om at vi vurderer politianmeldelse av disse bloggene hvor det florerer med løgner om din nærmeste familie. Dette finner vi dypt injuerende.

    Vi ber deg om og slette disse bloggene som vi mener sprer løgner og usannheter om vår familie.

    På vegne av Runar Mogan Olsen, Håkon Mogan Olsen, Arne Mogan Olsen og Ove Christian Olsen

    Erik Ribsskog

    February 29 at 9:46pm

    Ja værsågod og anmeld da.

    Jeg kommer ikke til å slette noen blogger, det får vi ta gjennom retten.

    Og forklare litt om hvordan ting fungerer, uten å gå i detalj, og si om noe er galt eller riktig, av det som står.

    Men man kan ikke kreve at man skal slette en blogg, selv om noe som står der er feil. (Ikke det at jeg mener noe er feil, men dette er som et eksempel).

    Altså, man kan ikke kreve, at man skal brenne bibloteket, selv om det står en linje i en bok, som man er uenig i.

    Det tror jeg blir å generalisere for mye.

    Du har heller ikke forklart om den vinen som du tok med til meg når jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Og heller ikke om hva som skjedde da du hoppa over gjerde til Sofia og typen vel, da du var hos meg og drakk.

    Og de myntene du rappa, det sier at du ikke husker.

    Og da jeg var hos deg, og så fotball, så ringte du faren din hele tida, og diskuterte i detalj hva som skjedde.

    Og en gang med søstra di, så oppførte dere dere som om dere var alt annet enn søsken, dansa og greier, når jeg var på besøk hos dere i Sweigaardsgate.

    Og hva skjedde den gangen, du villle at vi skulle besøke Ågot, men så fikk jeg med Pia, og da avlyste du det, enda vi hadde avtalt å dra dagen etter, du skulle kjøre.

    Og du kom ikke i begravelsen til Ågot.

    Jeg forteller ikke løgner, jeg forteller hva som har skjedd meg, og det er lov å fortelle hva som har skjedd en.

    Så dere må gjerne gå til rettsak.

    Norge er fritt land, så det er lov.

    Ove Christian Olsen

    Add as Friend

    February 29 at 9:56pm

    Report Message

    Vi sitter her og har en fornøylig aften. Alt du skriver morer oss fælt. Det eneste du oppnår med disse skriveriene ødelegger bare for deg selv og ditt forhold til din familie. Vi vil over hodet ikke ha noe mer med deg å gjøre hvis disse løgnene fortsetter. Du kan se på deg selv som en person non grata i forhold til din familie. Du er en løgner og en paranoid dust.

    Erik Ribsskog

    February 29 at 10:16pm

    Ok, da tar vi en pause da.

    Jeg har allerede tatt en pause med Pia og fattern.

    Så det sikkert en alright ordning.

    Det er ikke noe interessant for meg å bli kalt løgner og paranoid dust, av noen som ikke gidder å være konkrete engang, og bare kommer med beskyldninger.

    Og det er mye som har skjedd med meg de siste årene, og som ingen hjelper meg med, og heller ikke sier et knyst om, hva som foregår:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/e-mail-to-amnesty-282.html

    Så en familie som ikke hjelper folk som er i en situasjon som dette, hva skal man med en sånn familie?

    Jeg innrømmer at jeg ikke har spurt om hjelp, men jeg har ikke stolt på noen av dere, rett og slett på grunn av de episodene som har vært gjennom årene, og som jeg har skrevet noen om på bloggen.

    F.eks. lot jo familien min meg bo aleine, i en leilighet på Bergeråsen, fra jeg var ni år.

    Og jeg flytta til Oslo, da jeg var 19, for å studere.

    Og etter det, så har jeg vel egentlig ikke hatt så mye med familien å gjøre.

    Så det er ikke for å være uhølig, men det har vært så mye tull opp igjennom årene.

    Særlig med Pia og Christells beskyldninger i Kristiansand, i 89, om at fattern hadde fingra Pia.

    Det, sammen med at jeg ble satt til å bo aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år.

    Og også veldig mye rar oppførsel fra Håkon, Pia sa han var tiltalt for å ha missbrukt ungene til Lene bl.a.

    Og da han, Håkon, skulle ha meg til å kjefte på en kjeltring som leide nede på verkstedet, og som ikke hadde betalt leia, rundt 94 vel, enda da hadde jeg bodd i Oslo siden 89, og var nesten aldri ute på Sand, og han kjeltringen begynte å spørre meg hvor jeg jobba osv.

    Og Runar, hva skal jeg si om han da, jeg synes det var så rart, at du han dreiv og ringte og liksom planla da, og oppdaterte hverandre, når jeg var hos deg i Sweigaardsgate, for å se på fotball, på slutten av 90-tallet vel.

    Så jeg stoler egentlig ikke på noen av dere.

    Så at det er noe tap å kutte kontakten, og være person non gratia, det er ikke for å være uhølig, men det blir mer eller mindre som vi har hatt det før.

    Men det er greit for meg, da sier vi at vi kutter kontakten helt da.

    Og så får jeg beklage hvis det ble litt direkte det jeg skreiv her.

    Mirror My Blog: E-mail to Amnesty, 28/2.

    Source: johncons-mirror.blogspot.com

    Re: Fw: Regarding help from Amnesty28 February 200815:21SubjectRe: Fw: Regarding help from AmnestyFromErik RibsskogToJohn.Hook@amnesty.org.ukSent28 February 2008 15:18Hi,I was just wondering why you can’t …

    Share

  • E-post sendt personaldirektør i Ica Norge. (In Norwegian).







    Google Mail – Klage på personalavdelingen.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på personalavdelingen.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Aug 13, 2008 at 12:18 PM





    To:

    cecilie.skarphagen@ica.no



    Hei,

     

    jeg ringte sentralbordet hos Ica Norge nå, og fikk vite at det var du som var personaldirektør,

    hos Ica Norge.

     

    Grunnet til at jeg skriver nå, er at jeg har hatt noe problemer med noe korrespondanse, med

    en medarbeider hos dere, som heter Therese Kvehaugen.

     

    Jeg har jobbet i Rimi, fra 1992, til 2004, hvorav ti år som leder, låseansvarlig, aspirant, ass.

    butikksjef, og butikksjef, i forskjellige butikker i Oslo og Ski.

     

    Og jeg vet at Rimi har en mappe for hver medarbeider.

     

    Men når jeg kontakter personalavdelingen nå, Therese Kvehaugen, for noen uker siden.

     

    Så sier hun, at de ikke finner noen filer i mappa mi, i det hele tatt.

    Og jeg trenger noe dokumentasjon, for 12 år i Rimi, og skulle gjerne hatt kopi av de

    filene som er i mappen min, i personalarkivet, hos dere.

    Men så sier hun Kvehaugen, at den mappen klarer de ikke å finne.

    Og da vil jeg klage på det, for jeg mener det er jobben deres, å klare å finne sånne

    mapper.

    Blant annet er det et brev jeg fikk, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001, da vi

    vant Rimi Gullårer butikkdrift-konkurranse, som jeg prøver å få tak i en kopi av.

    Det er noe problemer med familien min i Norge, uten at jeg har gjort noe galt,

    så de vil ikke sende papirene mine, til meg, her i England, forstå det den som kan.

     

    Men jeg ble forsøkt drept på gården til onkelen min i Larvik, i 2005, så det er noe

    som ikke er helt bra, med folka i familien min.

    Så derfor har jeg prøvd å ta det med Ica.

     

    Så jeg håper dere har muligheten til å hjelpe meg med dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Ulven og gribben. (In Norwegian).

    Nå kom jeg på, hvordan det var å besøke fattern, etter at fattern og mutter skilte seg, i 1973, da muttern flytta til Larvik.

    Da flytta fattern til foreldrene sine, Ågot og Øivind, i huset dems på Sand, der dem hadde bodd, siden slutten av 50-tallet vel.

    Så da vi besøkte fattern, så bodde vi det huset, siden fattern solgte huset på Toppen, etter at muttern flytta.

    Etter et år, eller to, kanskje, så kjøpte fattern nytt hus, i Hellinga, på Bergeråsen.

    Like ved der onkel Håkon og tante Tone bodde.

    Men de første en eller to gangene, som jeg og Pia besøkte fattern, etter at vi flytta til Larvik, så bodde vi i huset til Ågot da.

    I det rommet, som er rett fram, når man går inn inngangsdøra.

    Og muttern, og også stefaren vår da, Arne Thormod.

    De var sånne sterke personer, og litt strenge, og muttern var underfundig, og ironisk, og de var ganske sterke da, og brydde seg ikke alltid så mye, om hva jeg og Pia mente eller syntes.

    Vi ble ganske overkjørt da, omtrent hele tida.

    Det var ganske strengt, hva vi fikk lov til osv.

    Så man lærte seg, at man burde prøve å spille kortene sine fornuftig, hvis man ville ha litt frihet osv.

    For det var ikke så mange kort man hadde å spille.

    Men om morgenene, før muttern og Arne Thormod stod opp.

    I helgene osv.

    Da gikk det ann å gjøre hva man ville.

    For vi våkna vel tidlig om morgenen, på søndagene, for vi måtte legge oss tidlig.

    Så da kunne vi gjøre hva vi ville stort sett.

    Raide skapene og se om det var noe som kunne spises osv.

    Sånne ting.

    Det var ikke så ofte det var godteri der men.

    Men det var en sjelden gang noe som gikk ann å spise.

    Så sånn var det.

    Og da gikk det ann, f.eks. da vi bodde i Brunlandnes, å gå ut i skogen og kikke.

    En gang hadde bikkja vår, en engelsk setter, Rex, lyst til å gå tur, en søndags morgen, da jeg var fem år, eller noe.

    Og vi bodde like ved skogen.

    Så bikkja fløy ut i skogen, og jeg etter da, for jeg ville ikke at bikkja skulle stikke av.

    Jeg hadde ikke lært det med bånd.

    Og bikkja var ikke dressert.

    Så jeg løp i ti minutter kanskje, innover i skogen, etter bikkja.

    Men jeg klarte ikke å ta igjen bikkja, som synes det her var veldig gøy da.

    Så dro jeg tilbake, og da hadde vel Pia vekt opp muttern og Arne Thormod, så jeg så en bil som kjørte forbi, på veien, det var vel Arne Thormod.

    Jeg gikk tilbake til hytta, og bikkja kom tilbake av seg selv, seinere.

    Men da oppførte jeg meg veldig ‘out of line’ da, at jeg gjorde noe som ikke var lov.

    Det var ikke ofte, at jeg turte å gjøre ting som ikke var lov, for de var ganske strenge osv., Arne Thormod og muttern.

    Men det var ganske kjedelig å bo ute i skogen der, så kanskje de syntes det var morsomt, det er mulig.

    Men men.

    Men bestemor Ågot da, hun var veldig mild da.

    Da jeg og søstra mi, var på besøk, mens jeg fortsatt var tre år, tror jeg.

    Eller kanskje fire.

    Det var en påskeferie.

    Jeg lurer på om det kan ha vært påsken 1973, eller 74.

    Da fikk vi svære påskeegg, når vi kom fram til Sand.

    Og dem hadde kjøpt Reodor Felgen bil.

    Hvis det ikke var neste gang, eller noe, da, det er mulig.

    Men en sommer vi var der.

    Kanskje sommeren 1973 da, eller 74.

    Da gikk vi på jordet bort mot der Jensen Møbler, bygde seinere, og der var det masse bilvrak.

    Cortinaer, osv.

    Som fattern ville vi skulle se på.

    Jeg skjønte ikke helt poenget.

    Og det var skog der, før Jensen Møbler, og Sandbu Tepper bygde, så det gikk ann å traske rundt der.

    Jeg tror fattern viste meg den skogen.

    Og det er hyttefelt, like ved huset til Ågot og Øivind.

    Og det var også en kiosk.

    Kiosken, var bygget i tre, og var med inngang, så man kunne gå inn.

    Og en dame som het Liv, jobba der.

    Med mørkt hår, jeg tror hun bodde på Berger.

    Den kiosken, lå der, hvor Sandbu Tepper, ble bygd.

    Det her var på begynnelsen av 70-tallet, som sagt.

    Og da var det masse ungdommer og sånn, som dro på hyttetur til Krok.

    Isteden for å dra til Syden, så dro de til Krok da.

    Så sånn var det.

    Og i stedet for å dra på diskotek og barer, i syden, om kvelden, så dro til kiosken til Liv da.

    Og jeg og Pia, vi fikk hver vår pose, med ti-øringer, og femti-øringer, og noen kronestykker.

    Så tok bestemor Ågot oss med, i kiosken, og forklarte oss, hvordan vi kjøpte godteri da, smågodt, i kiosken.

    Vi måtte peke, vi ville ha noen sånne og noen sånne.

    Og det var sol husker jeg, og da var vi veldig glade, i hvertfall jeg, for noe så morsomt, tror jeg ikke vi hadde gjort før.

    Jeg tror det her må ha vært sommeren 1973.

    Så jeg var vel tre år da.

    Eller muligens sommeren 1974.

    Noe sånt.

    Og da satt det masse ungdommer og sånn, utenfor kiosken til Liv.

    Så jeg var litt skeptisk, til å gå inn der, husker jeg.

    Så det var bra at bestemor var der.

    Men det var nok sommeren 1973, for i 74, så pleide jeg å gå i butikkene på Østre Halsen.

    Men men.

    Men det som skjedde, når jeg Pia var på besøk, en gang vi var sånn tre-fire år da.

    Så løp fattern etter vårs, i huset til Ågot.

    Det var første dagen, i ferien, som vi var der, så det her tror jeg de må ha øvd på.

    Først sa jagde fattern meg og Pia, rundt i huset, og sa, ‘Nå kommer ulven’, og skremte vårs da.

    Og vi var bare tre-fire år osv., så vi løp og lo, og synes det her var morsomt, for fattern smilte også.

    Og så sa bestemor Ågot, når fattern var ferdig, at ‘her kommer gribben’.

    Og så løp hun etter oss, liksom med henda som klør da, og smilte, mens jeg og Pia lo da.

    Og da vi skulle sove, i det rommet, ytterst mot inngangen, i huset til Ågot.

    Et rom som hadde racerbil-klistremerker, på veggen osv., så det var kanskje fatterns rom før, hvem vet.

    Og da leste fattern om masse Troll, Norske Folkeeventyr, om troll, så det var veldig morsomt.

    Så fattern måtte lese halve boka, om trolla før vi var fornøyd.

    Men men, sånn var det i hvertfall.

    Men det her med ulven og gribben, var litt rart synes jeg.

    Jeg lurer på om fattern og bestemuttern, kan ha vært noe mafia, eller noe.

    Fordi de holdt rede på bestefar Øivind, da han gikk bort på jordet til Lersbryggen.

    Og stod i vinduet på kjøkkenet, og sa, er han bortpå der nå.

    Hva skal han der osv.

    At de holdt oversikten over han.

    Han satt nesten alltid i stolen sin, så det var vel ikke så vanskelig.

    Men han var ikke noe snill, sa Ågot, etter at han døde.

    Men men.

    Jeg prøvde å si det til onkel Håkon, det Ågot sa, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot hu.

    For å få han til å trøste mora si.

    Men da fikk han bare et hardt blikk i øya, og ble sint, men behersket seg, og sa ikke noe, og trøsta ikke mora si.

    Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.

    Men jeg synes det var litt rart, at en av de første gangene, som jeg og Pia, var på besøk, hos fattern og bestemor Ågot osv., etter at foreldra våre hadde skillt seg.

    Så skulle fattern og bestemuttern løpe etter vårs, i huset der på Sand, da tre-fire år, og skremme vårs, og fortelle oss, at dem var ulven og gribben.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Men bestemor Ågot, var jo ofte snill da, og veldig mild, som person.

    Det var liksom ikke noe vondt i henne.

    Hun var ikke så streng, som f.eks. de i familien på morsiden.

    Hun var ikke så slitsom, som de.

    Og fattern er også veldig sånn rund, oftest.

    Man kan ikke si at han er slitsom heller.

    Så det var veldig fint, på Bergeråsen og Sand osv., at man slapp unna alt det maset og slitsomme greiene, fra familien på morssida.

    Så det husker jeg, at jeg satt veldig pris på, fra bestemor Ågot osv.

    Så noen ganger vi var der på ferie, så fikk jeg mareritt, og ville ikke dra tilbake til muttern osv.

    Og låste meg inn på dassen der, og nekta å gå ut, i en halvtime, da muttern og Arne Thormod dukka opp.

    Det var nesten hver gang jeg var der, så skjedde det noe sånt.

    Untatt hvis fattern kjørte vårs tilbake da, da var det vel litt roligere.

    Så sånn var det.

    Men det ulven og gribben-greiene, var litt rart.

    Men alt kan vel ikke være forståelig.

    Det er vel ikke å forvente antagelig.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvordan ting funka i vår familie. (In Norwegian).

    Da jeg jobba i Oslo, og Lørenskog og på Langhus.

    På OBS Triaden, og diverse Rimi-butikker, i tilsammen 14 år, fra 1990 til 2004.

    Så fikk jeg ikke en eneste gang besøk, av fattern, søstra mi, Haldis, eller noen andre i familien, på jobben.

    Untatt Axel, bruttern, han dukka opp på jobben, på OBS Triaden, og Rimi Nylænde, et par ganger.

    Da jeg var i militæret, i Elverum, på Terningmoen, så fikk jeg ikke en eneste telefon, eller et eneste brev, hele året.

    Da jeg var i bryllupet, til Tommy, fettern min, sønnen til Håkon, broren til fattern, i Fredrikstad, sommeren 2002.

    Da spurte ei av kusinene mine, Susanne, hvorfor jeg ikke kom i konfirmasjonen hennes, i 1993.

    Da jeg var i militæret.

    Og søstra mi, sa også det, i 1993, at alle hadde spurt om, hvor Erik var.

    Men problemet var, at ingen hadde sagt fra til meg, at kusina mi, skulle konfirmere seg.

    Så jeg var ikke invitert.

    Så jeg er liksom ikke del av familien, må man vel si.

    Siden jeg ble satt til å bo i en leilighet, for meg selv, fra jeg var ni.

    Og bestemor Ingeborg, mormoren min, hvis jeg har bedt henne om hjelp osv., for å låne penger, mens jeg studerte, og sånne ting, så bare henviser hun meg til fattern.

    Som jeg da ikke har hatt så mye kontakt med, siden jeg ble satt til å bo alene på Bergeråsen der, osv.

    Og de som pleide å hjelpe meg, besteforeldrene mine på Sand, Ågot og Øivind.

    Og morfaren min, Johannes.

    Farfaren min, og morfaren min døde på 80-tallet, og bestemor Ågot, døde på slutten av 90-tallet.

    Og hun var senil, må man vel si, de siste årene, i hvertfall var hun redd meg, da jeg var på besøk sommeren 96, på eldrehjemmet i Svelvik, hvor hun bodde.

    Og hun huska dårlig og sånn, de siste åra da, hun ble vel gammel da.

    Så hun var ikke seg selv, på 90-tallet, vil jeg si.

    Men på 80-tallet, så var hun veldig grei, mot meg, og lagde middag hver dag, osv.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • For å forklare dette, med at fattern og Haldis og dem, egentlig ikke var familien min. (In Norwegian).

    Jeg bodde jo i Leirfaret, på Bergeråsen, aleine, fra jeg var 11 til jeg var nesten 19.

    Med untak av noen måneder, som søstra mi bodde der.

    (Fra jeg var ni til elleve, så bodde jeg aleine i Hellinga, med untak av noen måneder, som fattern bodde der, før han flytta ned til Haldis).

    Fattern ville at jeg skulle begynne å studere på BI.

    Men jeg fikk så dårlig info. av rådgiver, på Gjerde, i Drammen.

    Han inspektøren, eller hva han var, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand.

    Så jeg valgte NHI, en datahøyskole, som hadde stand, på en av messene, som vi var på, med Gjerde VGS., jeg gikk jo datalinja.

    Og vi var på datamesser på Sjølyst, og vel inforama, og sånn.

    Så jeg begynte på NHI da.

    Men jeg var sånn, at det siste året, på skole i Drammen, så hadde jeg hatt venner, som festa veldig mye.

    Magne Winnem, og søstra mi, og Cecilie Hyde, osv.

    Så jeg fortsatte å feste og bruke for mye penger da.

    Jeg var vant til å få penger av fattern, og å bo gratis, på Bergeråsen, så jeg var ikke vant til å styre økonomien selv.

    Men fattern, hadde gått konkurs, pga. problemer da han bygde noen hus, i Sandsveien, på Sand.

    Så jeg måtte betale husleia, i Oslo, selv.

    Men NHI, var en privat høyskole, så studielånet, var brukt opp, rundt påsketider, i 1990.

    Så jeg prata med en som het Kjetil, som jeg kjente, på Abildsø.

    Jeg ble kjent med nesten hele gjengen der.

    Men det var vel bare han Kjetil, som nesten kunne kalles kamerat.

    Vi var hjemme hos han og boksa osv., en gang, husker jeg.

    Selv om han var et par år yngre enn meg da.

    Men han var morsom.

    Han begynte å vanke på Blitz og sånn, seinere, så jeg traff han, da jeg var sammen med ei dame som het Ragnhild, som bodde på Stovner, i en leilighet hun hadde tatt over etter bestefaren sin.

    Dette var vel på slutten av 1990, eller begynnelsen av 1991, vil jeg tro.

    Da måtte jeg og hun Ragnhild, som jeg var sammen med en måned kanskje.

    Vi møtte han Kjetil nede ved Oslo S.

    Og vi hadde møtt Magne og Andre fra skolen i Drammen, på Burger King, like før.

    Men de var ikke imponert, av hun her Ragnhild, virka det som på dem.

    Men hun var ikke så bildepen og sånn, kanskje.

    Men hun var god i bingen, må man vel si.

    Selv om jeg det vel bare var et par netter vi holdt på vel, i leiligheten hennes på Stovner, hvis jeg husker riktig.

    Jeg var litt deppa, rundt den tida, så hun mista litt interessen.

    Jeg var overarbeida fra jobben, på OBS Triaden, tror jeg.

    Og jeg prata om, at det var vanskelig å spare opp penger, og sånn da.

    Og hun orka ikke å høre sånne depresive tanker, så da mista hun interessen.

    Og hun lot en fyr med noe sånn downs, eller noe, eller hva det heter, han var normal i hue, men hadde ikke kontroll på armer og bein.

    Hun lot en sånn kar, flytte inn, og leie et rom der.

    Så jeg besøkte dem en gang, med da var dem ikke så hyggelige, så jeg kutta ut henne, etter det.

    Og det var vel det hun ville og.

    Så sånn var det.

    Vi var bare ute en gang.

    Jeg traff henne på Radio 1 club, da jeg var ute der, med Magne Winnem, like etter at jeg hadde fått ny jobb, på Matland, som ble til OBS Triaden.

    Jeg hadde på meg The Clash – London Calling t-skjorte, med dressjakke over, og dressbukse, tror jeg faktisk.

    Rimelig 80-talls.

    Jeg skal ikke gå i detalj om hva som skjedde, men vi holdt på i stua, så havna vi på soverommet, når vi var ferdige i stua.

    Så gikk vi inn på soverommet, for å sove.

    Og så våkna vi, og da fortsatte vi.

    Og så var vi akkurat ferdig, og da var det skikkelig digg husker jeg, om morgenen etter.

    Jeg tror vi droppa kondom osv.

    Det ble litt fristende, for hun lå helt naken like ved siden av meg.

    Og det var ikke jeg helt vant til, å ha nakne damer i senga.

    Og hun var også klar igjen, så det var ganske vellykket.

    Men akkurat da vi var ferdige.

    Og skulle slappe av, osv. da.

    For å slappe av, etter den vellykkede akten, eller hva man skal kalle det.

    Hva skjer da.

    Joda, tre-fire folk, fra oppi gokk, eller hvor hun var fra, var på døra hennes.

    Omtrent i samme sekund vi var ferdige.

    Så det var ikke noe artig.

    De likte ikke meg, de her folka.

    Jeg så litt sliten ut, etter å ha jobba overtid på Matland.

    Så jeg hilste såvidt på dem, og dro hjem da.

    Så sånn var det.

    Det var tidlig søndag morgen, eller formiddag.

    Så jeg tror ikke de her hadde festa dagen før.

    Det var surprise-besøk.

    Så det var litt draw-back.

    Men jeg skrev meg bort.

    Jeg måtte gå på Ryen sosialkontor.

    Rundt april 1990, for å søke om penger, for to måneder.

    De sa det var greit, hvis jeg begynte å jobbe, når skoleåret var ferdig.

    Og det gjorde jeg.

    Men først så sa de, at jeg måtte kontakte det kontoret, hvor foreldra mine bodde, siden jeg var student.

    Men, jeg forklarte det, til folkeregisteret.

    At hvis jeg fikk brev i postkassa til Haldis, så kunne ikke jeg stole på, at de brydde seg om det.

    For de hadde ikke så respekt for, eller brydde seg så særlig om meg osv.

    Jeg var bare et problem, som de hadde stuet opp i den gamle leiligheten til fattern, og så i en ny, i Leirfaret.

    Så jeg var nok bare en plage, og et problem, som ødela deres livskvalitet, i deres øyne.

    Mette Holter, stemora til Axel, hun sa, at når hun og faren til Axel, var på besøk hos fattern og Haldis, en gang.

    Så kom jeg ned dit, og da hadde fattern eller Haldis sagt, at der er den jævelungen, igjen.

    Så de så nok på meg som en jævelunge, og et problem, og ikke som en i familien.

    De var litt uansvarlige, og klarte vel ikke å takle meg, eller brydde seg ikke.

    De var kanskje ikke så egnet til å ha barn.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg folkeregistrert meg i Oslo.

    Selv om jeg var student.

    Dette var i 1990, da jeg bodde på Abildsø.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog