Det var en gang Christell og Pia, var oppe i leiligheten min på Bergeråsen, som jeg har skrevet om på en blogg fra tidligere:
http://johncons.trykker.com/2008/01/10/troll/
Og da var det noe som ble sagt av Pia eller noe da.
Som gjorde meg forbanna da.
Så jeg sa, faen ta fattern eller noe.
Så begynte Christell å si da, ganske høyt, gjenntatte ganger, i gangen i leiligheten i Leirfaret da.
Da sa hu ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’, osv.
Så dreiv jeg og skrev den her blogg-posten da.
Så huska jeg ikke helt fra skolen, hvorfor det var nøyaktig at Jeppe drakk.
Men jeg søkte om det på nettet:
‘»Folk siger vel i Herredet, at Jeppe dricker; men de siger icke, hvorfor Jeppe dricker; thi jeg fik aldrig saa mange Hug i ti Aar, jeg var under Malicien, som jeg faaer paa en Dag af den slemme Qvinde; hun slaar mig, Ridefogden driver mig til Arbeid som et Beest, og Degnen giør mig til Hanrej. Maa jeg da icke vel dricke? maa jeg da icke bruge de Midler, som Naturen giver os at bortdrive Sorg med? var jeg en Taasse, saa gik saadant mig icke saa meget til Hierte, saa drak jeg ej heller icke, men det er en afgiort Ting, at jeg er en vittig Mand, derfor føler jeg saadant meer end en anden, derfor maa jeg og dricke.«
http://jeppesn.dk/paaBierget.html
Ok ok,
Jeppe var under Malicien, hva nå det er, i ti år, men han fikk ikke så mye bank eller noe, i Malicien på ti år, som han får av den slemme kona si.
Ridefogden, hvem nå det er, kanskje skattefuten eller noe, får Jeppe til å jobbe som et beest, altså et dyr da.
Han er slave, da med andre ord.
Og Degnen gjør han til Hanrej, sier Jeppe.
Akkurat hva det betyr, det skal jeg ikke spekulere i.
Jeg sjekka det litt på nettet.
Degnen tror jeg må være Klokkeren.
Og at Jeppe blir Hanrej, det betyr at kona er antagelig er utro med Klokkeren, og at Jeppe blir sinna og deppa, men ikke vet hva han skal gjøre, så da drikker’n istedet for å glemme det her med klokkeren og kona osv. da.
Hvis jeg har skjønt det riktig.
Skal vi se om hva det med Ridefogden kan være.
Jo det er nok skattefuten, som kom på hest før i tida, for å kreve inn skatt osv.
Så Christell mener med andre ord at problemet, eller grunnen til at fattern drikker, er at Haldis banker eller er slem mot fattern, skattefuten krever så mye skatt, at fattern må jobbe som en slave omtrent, og Haldis driver å tuller med en eller annen klokker da vistnok, antagelig han fra Berger kirke, som er den som lå nærmest, altså en kilometer ca. vel, opp åsen på nedre der, og så ned en bakke og en bort en vei da.
Men Klokkern bodde der, det skal jeg ikke si for sikkert.
Det er mulig de ikke hadde en egen klokker der heller, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men Berger Kirke ble jo eiet av Jebsen familien, som farmora mi tjente hos under krigen osv., så det kan kanskje være en link der da.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Men det er nok Haldis som Christell sikter til da, angåede hvorfor fattern drikker.
Så spørs det om man kan stole på Christell da.
Det blir vel værre vel.
Men hun sa det mange ganger, etterhverandre, så jeg vet ikke om det går ann å stole mer på jenter eller damer hvis dem sier det samme mange ganger etter hverandre.
Så kom jeg på, at min fars dame, min stemor, Haldis, moren til Christell, fra den historien om Jeppe på Bjerget.
Hun var gift, eller sammen med, en dansk mann, som kastet henne ut av vinduet, så hun ble lam, i den ene armen.
Haldis Humblen, heter hun, fra Vestlandet, i Norge, og hun har også bodd på Madagaskar, for hun var vel sammen med en misjonær, eller noe, da. (Christells far?).
Men hun hadde to sønner, Viggo og Jan, med denne danske Snoghøj, som kastet henne ud av vinduet da.
Og den eldste sønnen, Viggo Snoghøj, han ble så sint på faren sin, så han bestemte seg, at han skulle trene mye, slik at han kunne beskytte moren sin da.
Så han ble etterhvert bodybuilder, i 80-årene.
De bodde på Bergeråsen, i Vestfold da.
Her er mer om han:
‘jeep
Member
Total Posts: 60 Last Post: 11-12-2005 Member Since: 15-10-2004
Andy tror du ikke du tænker på Viggo Snoghøj, eller Snowhill som han blev kaldt i USA. Han var Norsk født, men boede det meste af tiden i Danmark.
I get the feeling of coming when I train,I get the feeling of coming at home, I am coming all the time… I am like in heaven……..
Revisions : 0 | Posted: 14-04-2005 12:44:37 | IP: Recorded
Exxxon
Member
Total Posts: 1.693 Last Post: 29-08-2006 Member Since: 16-11-2001
ja kan huske at have set Viggo Snoghøj i Musclemag midt i 90erne eller noget. Han var pro, men vandt aldrig noget eller gjorde noget væsen af sig.
Helle Nielsen er den der har opnået mest. Hun vandt Jan tana fo2 år tilbage og det er noget af en bedrift. Var en af de mest skårede på scenen nogensinde.’.
Det min søster sa, på slutten av 90-tallet, begynnelsen av 2000-tallet, det var at Viggo, han var nå, i USA, hos en amerikansk dame, som en slags ‘gigolo’, sa min søster, Pia Ribsskog.
Så hva som foregår i den familie, det vet ikke jeg.
Han, Viggo, bodde også i Køge, i mange år, og vant Nordisk Mesterskap i bodybuilding, i København, i 82, som dansk statsborger tror jeg.
Jeg mener det var senior-mesterskapet han vant, for han var jo gift og alt mulig da, med en dansk flyvertinne, som het Grete, eller Greta.
Eller de giftet seg kanskje et par år senere, men jeg tror det var senior-mesterskap, måske juniormesterskap.
Men han vant gull i hvertfall.
Bare tok det med som en anekdote, i tilfelle det er noe galt, i USA, med han Viggo da, siden min søster skulle ha det til, at han var hos en amerikansk dame, omtrent som om han var en gigolo, eller noe, ifølge min søster, så da kanskje det er noen form for kriminelle ting, eller noe, i bildet.
Hva vet jeg.
Men kanskje noen i Danmark forstår seg på det, måske det er noe alvorlig som er galt da.
Jeg var forresten, så heldig/uheldig, å høre overhøre, en samtale, mellom Jan og Viggo, da Viggo, på slutten av 80-tallet vel, var tilbake, på besøk i Norge, og på Bergeråsen da.
Så fortalte Viggo, om sitt sexliv, til Jan, mens jeg overhørte det da.
Han sa noe slik som, at i Danmark, så var det mer rafinert/kompliseret dette med sex, mens da han bodde på Bergeråsen, i Norge, så hadde det vært mer ‘Sug!’, sa Viggo, i bilen var det vel, så at jeg var så heldig eller uheldig å overhøre det.
Nå vet ikke jeg helt presist hvordan jeg skal tolke dette, og om dette kan ha noen relevanse til noe annet, men jeg tenkte at i Danmark, så er jo folk så skarpe og kloke, så kanskje noen i Danmark kan bruke dette som noe del i noe puslespill, eller noe, å forstå hva det er som foregår da.
For noe er det.
Jan, sa forresten ikke et ord tilbake til Viggo, men så litt dumt på Viggo, da han sa det her, forresten.
Det virket som at en på BT’s debattforum, skulle ha det til, at jeg ikke så forskjell på norsk og dansk:
Hei,
ja hvis du kaller dette norsk så:
‘Greitt!
‘Jeg’ finner deg latterlig, men jeg sér av innholdet av diverse innlegg att andre har samme mening holder dét?
Mette Marit/kong Harald, dine fine aner plus dine (innbildte?)etterstrebere er stadig uinteresante for debatten,hvilket svarene på dine inlegg tydeligt viser!
Det er kun deg selv der ikke har innsétt det!
Vær vennlig ikke at dumme deg mere ut enn du alt har gjort, det er pinlig!
mvh-pth’.
Så er det kanskje like greit å holde seg til dansk.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Hvor har du de apostroffene over e-ene fra?
De finnes hverken i norsk eller dansk såvidt meg bekjent.
Svar på dette indlæg Citér dette indlæg Af: johncons d. 13/07/2008 Kl. 15:55
Tilføj til venne-listen Send privat besked Klag over dette indlæg
At noen, har fått det for seg, at jeg er dansk eller noe?
Jeg skjønner jo det, at jeg ikke får hjelp av myndighetene i Norge.
Kanksje myndighetene i Norge, har misforstått, og tror at jeg er dansk, fordi bestemora mi, som har bodd i Norge siden krigen, er fra Danmark?
Ikke vet jeg.
Men jeg kan jo forklare hvordan det er, for sikkerhets skyld.
Jeg er født i Drammen, og bodde i Vestfold (Berger og Larvik), og Oslo (fra 1989), før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, i 2004.
Så jeg har aldri bodd i Danmark.
Kun i Norge (i 34 år), og i Storbritannia (etter 2004).
Og av familien min, så prater/pratet de følgende språk:
– Far: norsk
– Mor: norsk
– Søster: norsk
– Bror: norsk
– Onkler og tanter: norsk
– Farfar: norsk
– Farmor: norsk
– Morfar: norsk
– Mormor: dansk (men har bodd i Norge, siden krigen).
– Alle fettere og kusiner: norsk
– Untatt datteren til tante Ellen, Rahel, som prater tysk, fordi tanta mi (min mors søster), flytta til Sveits, på 70-tallet.
Og alle de som prater norsk, de er også norske.
Det er ingen av de, som er fra noen andre land enn Norge.
Muttern, hadde jo en mor som var fra Danmark, men muttern er født og oppvokst i Norge, og pratet norsk, på samme måte som fattern.
Så begge foreldrene min er norske, jeg er født i Norge, og har bodd i Norge hele livet. (Bortsett fra siden 2004, i Storbritannia).
Så hvis noen skal ha det til, at jeg ikke er norsk, så skurrer det litt for meg, dessverre.
Jeg har lært noen språk da, kanskje det forrvirrer noen.
Men jeg har jo bodd på Østlandet hele livet, med to svenske tv-kanaler, som vi hadde på 70-tallet.
Alle i på Østlandet omtrent, hadde svenske-antenne, for da fikk vi inn to tv-kanaler til.
Det var bare en tv-kanal på 70-tallet i Norge, men hvis man hadde svenske-antenne, som nesten alle hadde, i Larvik og på Berger osv., så fikk man tre kanaler da.
Og da forstår man jo svensk, for å si det sånn, når man har sett svensk tv hele livet, når det var noe kjedelig på nrk.
Og jeg er jo vant til at mormora mi, snakker dansk, selv om hun har bodd mange år i Norge.
I over 60 år.
Så hvorfor hun ikke har lagt om til norsk, det vet ikke jeg.
Men da er jeg vant til å høre hun prate dansk da, fra søndagsbesøk og feriebesøk, hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, som barn osv.
Og hun bestemor Ingeborg, har alltid vært interessert, i historie, og bøker og alt mulig da.
Så jeg leste Snorres Kongesagaer, en sommer jeg var på besøk hos henne, da hun bodde i Stavern, noen år.
Og hun har også masse greier fra familien sin og mange bøker, som er på dansk da.
Og stefaren min, Arne Thormod, som er fra Nordland, som var sammen med muttern, på 70-tallet, han fikk jeg noen bøker av, på begynnelsen av 80-tallet, av en eller annen anledning.
Og de var om Napoleon.
Og de var på dansk da.
Og de sa fattern, (altså ikke stefaren min, men faren min).
Han sa at jeg burde lese de.
Så da leste jeg 2-3 bøker om Napoleon, på dansk.
Så etter det, så synes jeg det var ganske enkelt å skjønne dansk.
Dette var som tenåring.
Og jeg har også lest mye av Hamsun, etter at jeg fikk en Hamsun-bok, ‘Mysterier’, i julegave, av muttern, julen 1989, kan det vel ha vært.
Så jeg har lest kanksje halvparten av bøkene til Hamsun, eller noe sånt.
Noen flere ganger og, for hun dama til onkelen min, Martin, hadde de bøkene, da jeg bodde hos dem, og jobbet på gården dems, sommeren 2005.
Men det er ikke sånn, at jeg bare har lest Hamsun.
Jeg har vel lest de fleste kjente norske forfatterne.
Jeg hadde en god del bøker, da jeg bodde i Oslo.
Flere kasser med bøker, som jeg samla på da.
Noen av dem var etter muttern.
For jeg husker onkelen min i Son, Runar, han hadde bibliotek, i villaen sin.
Så jeg hadde lyst til å ha bibliotek en gang jeg og da.
Så da samla jeg på bøker.
Jeg hadde noen gamle bøker av Shakespiere osv., som jeg hadde fått av bestemuttern.
Så sånn var det.
Og, jeg har jo jobbet på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, i Liverpool, og svart danske og svenske samtaler der.
Og i den jobben jeg har nå, som ‘Company Researcher’, for et britisk firma, som har en sånn katalog-sak da (directory), for emballage-bransjen, så tar jeg telefoner til hele Skandinavia da, og Island.
Og jeg har ikke hatt tysk på skolen.
Men jeg har vært på ferie, i Sveits, på 80-tallet.
Og da mobba tanta mi meg, eller lurte på.
Om jeg skjønte hva hun og kusina mi, Rahel, sa, når de prata tysk.
En av de første dagene, som jeg og søstra mi, var på besøk hos dem, i Sveits.
Da måtte jeg innrømme at jeg ikke skjønte noe.
Jeg og fattern, og dama hans Haldis, og hennes datter Christell, vi var jo i Jugoslavia, sommeren 1980, og da kjørte vi gjennom Tyskland og Østerrike.
Og da lærte vi, eller i hvertfall jeg, å si ‘danke shön’, eller hvordan det skrives, og ‘bitte shön’.
Noe sånt.
Men det var omtrent alt jeg kunne.
Untatt, på et hotell, som vi bodde, på vei til Jugoslavia, omtrent midt i Tyskland vel.
Da hadde de en utgave av bladet Det Beste, som farmora mi, pleide å lese.
Og det het ‘Das Beste’, i Tyskland, husker jeg.
Så det hørtes kanskje litt rart ut, at det het Das Beste, men det het altså det.
Men bortsett fra det, så kunne jeg ikke noe tysk.
Men etter at tanta mi, mobba meg for det.
Så gikk det liksom litt sport i det, at jeg skulle prøve å skjønne noen av de orda, da vi var på ferie i Sveits da.
Ellen ville at vi skulle ta med geitost.
For det savna hun fra Norge.
Og det het käse.
Eller hvordan det skrives.
Og ‘tull’, det het ‘quarts’.
Eller noe slikt.
Og ‘brus’, det het ‘sprudel’.
Og en time, het ‘stunde’.
Jente, det het ‘Madchen’, eller noe sånt.
Vann, visste jeg hva het, for da vi dro med ferga til Putgarden, sommern 1980, var det vel, så hadde jeg kjøpt vannpistol i København, og da kom det en tysker, og sa ‘Wasser’, ‘Wasser’.
Og han hadde brannsår, på hele armen.
Og det var lang fergekø.
Så det såret gjorde vel vondt da.
Så da skjønte jeg, at han ville, at jeg skulle sprute vann, med vannpistolen, på armen hans da.
Jeg var litt halvveis sjokka.
For armen, så litt ‘gross’ ut.
Eller hvordan det skrives.
Men jeg spruta litt vann på armen hans da.
Så ble han fornøyd da, så stakk han.
Men det var litt rart.
Så det la kanskje litt demper på stemninga der, i fergekøen, over til Putgarden da.
Eller hva det het igjen.
Men det var så mye rart som skjedde på den ferien, så det glemte jeg vel raskt.
Men jeg var bare 9-10 år, så jeg var ikke vant til å se brannsår så mye.
Og ikke høre tysk heller.
Men sånn er det.
Og tremenningen min Øystein, han prata om, en gang, at en av kameratene hans, hadde en tysk far.
Og når Øystein ikke fortalte om, at kronprinsen rappa vin fra vinkjelleren til faren sin.
Da fortalte han om han tyske faren til kameraten sin da, som sa ‘Schnell, schnell, Sveinung’.
Han syns sånn var så artig.
Og han var fra Lørenskog.
Og vi bodde omtrent ute på landet, på et byggefelt, Bergeråsen, i Vestfold.
Så han var skikkelig kul da, og fikk tak i mye nye filmer og spill til data osv.
Så det var litt artig, for det var ikke alltid like mye som skjedde på Bergeråsen da.
Det var artig med masse gratis spill og filmer, i helgene osv. da.
Så vi var mye oppe i leiligheten min, hvor jeg bodde aleine, jeg og Øystein, og Kjetil Holshagen.
Så var vi der, omtrent hele helga, og spiste Grandiosa, og drakk cola,og så på de nyeste action-filmene, og spilte de nyeste kule spillene, til C64 osv., da.
Så det var artig avveksling fra skolen, for jeg ble mobba mye, i de årene der, første halvdel av 80-tallet, på skolen.
Så sånn var det.
Så sånn er det, at det har seg sånn, at jeg skjønner litt dansk og svensk og tysk, selv om jeg ikke har bodd i de landene, eller lært de fagene på skolen.
Siden det virket som, at noen på bt.dk., osv., trodde at jeg ikke så forskjell på norsk og dansk.
Men jeg har jo gått 16 år på skole i Norge, og bodd i Norge i 34 år, så det skulle vel bare mangle, om jeg ikke skulle klare å se forskjell på det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og i det innlegget, øverst i denne blogg-posten da, fra han nordmannen, som bor i Danmark, eller hvordan det var.
Så ser jeg jo, at han skriver ‘att’, og ikke ‘at’, osv.
Nå er det jo ikke sånn at dobbeltkonsonanter, er min sterkeste side.
For jeg husker fra barneskolen, at jeg skjønte ikke det så bra, om det var dobbeltkonsonant, eller enkeltkonsonant, det var vel fra Østre Halsen barneskole vel, i 1977 eller 78 da.
Men jeg synes det med dobbeltkonsonanter, var litt kjedelig, husker jeg, og jeg skjønte alt det andre.
Og det var vel ikke sånn, at jeg var dårlig i språkfagene heller.
Hun norsk-lærerinna, jeg hadde, på Gjerde VGS., i Drammen, i 88/89, Høstmælingen.
Hun skrøyt av språket mitt.
Og hun engelsklærerinna, hu i begynnelsen av 20-åra vel, som vi hadde i 8. og 9. klasse vel, hun skrøyt av engelsken min.
Det samme gjorde hu litt eldre engelsklærerinna, på Gjerde da.
Som gikk med gjennomsikitige bluser, enda hu var godt oppi 60-åra vel.
Og da begynte Monika Nebel, å klage på hu da, mens vi hadde røykepause, eller stod i skolegården, i noen friminutter da, på Gjerde.
Hun Monika Nebel, var nesten på gråten, pga. hu litt eldre engelsklærerinna der da.
Hun Monica Nebel, var sånn, at det var litt vanskelig, å være uenig med henne da.
Så da sa jeg meg enig i det da, at hun var ikke så flink, hun engelsklærerinna.
Og da hadde Monika Nebel tatt opp det her med hun engelsklærerinna, og sagt det jeg hadde sagt meg enig i da, at hun ikke var så flink.
Og da hadde hun engelsklærerinna, sagt det til hun Monika Nebel da, at jamen Erik var jo flink han.
Så sa Monika Nebel det til meg da, at hu engelsklærerinna hadde sagt at jeg var flink, og ikke hadde noe problemer da.
I et friminutt, noen uker seinere da.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
Så sånn var det.
Men i 3. klasse på handel og kontor, så jobba jeg så mye.
Og fagene kjente jeg mye fra før, øknonmi, språk og data, så skolen gikk mest på rutinen egentlig.
Så sånn var det.
Og jeg var også flink i matte.
Og da jeg hadde handelsfag, i valgfag, i 9. klasse, i Svelvik, så sa hun lærerinna der, at jeg hadde talent i det faget.
Men det var lett å bli mobba på den skolen, så jeg holdt nok litt igjen, i noen fag.
Men alikevel, så var det et par halvår, i hvertfall, som jeg fikk kanskje 3 eller 4, S-er da.
Hvis jeg husker riktig.
Selv om jeg ikke gjorde så mye lekser, og bodde aleine, og ble mye mobba.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde tungt for noen fag.
Jeg kunne sikkert fått S i alle fag, hvis jeg virkelig hadde gått inn for det.
Men det kunne vel de fleste sikkert.
Jeg synes sløyd var kjedelig da.
For fattern hadde jo moderne snekkerverksted.
Så å stå i sløyden, å høvle, på noen sånne dårlige planker, fulle av kvist osv.
Eller plankene var vel greie.
Men de gamle høvlene, å skulle stille det høvelbladet, til å høvle riktig osv.
Det var litt kjedelig da.
Så det lærte jeg meg aldri å få skjønne ordentlig da.
Så til slutt, så bare tok jeg med det bordet, på verkstedet til fattern, så høvla han den planken, på høvelmaskinen der.
Og det var jo dyr maskin, til mange titusen kroner.
Så da måtte jeg nesten høvle litt på sløyden, for at det bordet ikke skulle se så proft høvla ut.
Og han sløydlæreren, som var fra Nevlunghavn, han ble skikkelig imponert da.
Så han skjønte vel ikke det, regner jeg det, at det var høvelmaskin på verkstedet til fattern.
Han trodde kanskje at verkstedet, var omtrent som i sløydrommet, på skolen.
Men det var kjedelig husker jeg, det faget.
I håndarbeid, strikking, så kunne man tulle litt, å strike blå lue, med grønn og orange dusk i hvertfall.
Sånn at håndarbeidlærerinna, ble litt arg i hvertfall.
Det var samme lærerinna, som i engelsk, tror jeg.
Så da fikk jeg trekk i karakter, fordi hu ikke likte fargene.
Så det var artig.
Men de timene med sløyd, det var kjedelig, for vi hadde jo det på barneskolen også.
Og håndarbeid, det visste jo alle at bare var tull, så det var jo nesten som fritimer det, så da gikk det ann å tulle litt, så det var morsomt.
Men sløyd var litt alvorligere da, så det var et kjedelig fag, synes jeg da, som synes data og sånn var artigere, og fotball og ballspill og sånn da.
Men sånn er det.
Så det var vel ikke sånn, at det var noen fag jeg hadde tungt for på skolen.
Jeg pleide å få S i matte, i karakterboka, eller M da.
Enda jeg ikke gjorde så mye arbeid hjemme osv.
Og på videregående, så fikk jeg 6-er i matter, første året, og 5-er andre året.
3. året, i Drammen, så fikk jeg bare 2-er.
Men det var i matte valgfag, i et annet klasserom, og med en lærer som var litt merkelig, for oss som ikke hadde hatt han de forrige årene.
Han la opp undervisninga, for de som hadde gått på Gjerde, og hatt matte i 2. året, virka det som for meg.
Sånne regnskapsklasser, osv.
Så når vi kom fra dataklassen, så skjønte ikke vi så mye, for han var litt spesiell.
Og Magne Winnem, hadde bil, så det hendte i matte valgfag timene, at han sa, skal vi dra på Gullskogen-senteret, og se om det er noe artig der.
Så dro vi dit da, og skulka mattetimene.
Men jeg hadde jo det samme matte-pensumet, på HiO, i Diskret Mattematik, og da fikk jeg bra karaktier, en B tror jeg.
Så det var ikke sånn, at det var umulig for meg å skjønne 3. klasse matte valgfag pensumet på Gjerde.
For jeg skjønte jo det samme pensumet, på HiO, i 2002/03.
Det var vel bare at jeg jobba mye, og tok liksom skolen på rutinen, og ikke var helt obs på at det var nytt pensum i matte, siden jeg kunne så mye programmering osv., fra før, og økonomi og språk, hadde jeg lett for, så jeg trengte nesten ikke å fordype meg i fagene, jeg bare crusa gjennom skoleåret, og festa mye, som russ og ellers, og jobba mye, og hadde kjøretimer, osv.
Så det var ikke fordi at det var umulig for meg å skjønne 3. klasse valgfag pensumet, i matte, på handel og kontor, at jeg fikk dårlig karakter, men det var vel det da, at det var noe distraksjoner osv.
For jeg klarte jo Diskret Mattematik, på høyskole, og også Statestikk, på høyskole, og fikk S-er og 6-ere, i matte, på ungdomsskolen og videregående.
Så det var vel ikke typisk for meg, å få dårlig karakter i matte, vil jeg si, i tilfelle noen myndigheter vil ha det til det, siden det virker som at det foregår noe rart i Norge.
Hva vet jeg.
Jeg husker ei dame fra Sande, som jobba i parfymeri, eller noe, og som hadde vært i en bilulykke, og som var i 20-åra, og som gikk i vår klasse, på videregående, fordi hun skulle omskolere seg da.
Ei pen dame, med mørkt krøllete hår, fra Sande, som hadde vært i ulykke, ved Rølleshaugen, tror jeg det var.
Da hadde hun kjørt mot Sande, tror jeg.
Så kom det en bil, med noen ungdommer, som var dopa, eller fulle.
Veldig raskt da.
Og kjørte så fort, over en bakketopp, på E18, mellom Sande og Drammen, at de tok av, og hoppa, over bakketoppen, og landa oppå bilen, som hun dama fra Sande, i Markedsførings-klassen, satt i da.
Og et par ganger, så satt jeg på, med henne, og Ove Reiersrud, inn til Drammen, etter skolen.
For jeg skulle vel besøke fattern, i vannsengbutikken, eller noe.
Og fortalte hu dama fra Sande da, at her var det, at dem gutta, hadde kommet i bilen sin, og landa oppå bilen hennes da.
Og hun dama, hun var veldig ordenlig osv.
Hun satt rett bak meg.
Og vi hadde det morsomt, at vi gjemte jukselapper, mest for moro skyld, for det var ganske enkelt pensum, på handel og kontor.
Vi satt ved vindene, til høyre, i klasserommet, og da kunne vi gjemme jukselappene i vinduskarmene da.
Det var litt dumt, men det var ikke så mye juksing, men det var morsomt å finne på tull, for ellers ble det kjedelig, på den skolen, ute i skogen.
Og hun satt rett bak meg da.
Og hun overhørte jeg sa, en gang, til de jentene i klassen fra Svelvik, Line Nilsen, og de vel.
At hun var så imponert over meg da, at jeg var så flink, og kunne bli hva jeg ville da, siden jeg tok alt så lett, og var så flink til å svare i timen osv.
Og den klasse var veldig fin klasse, og da ble jeg ikke mobba, på handel og kontor.
Det var kanskje litt å gjøre med, at det satt hun pene dama, fra Sande, rett bak meg.
Og så satt det fire pene damer, fra Svelvik og Berger, til venstre for meg da.
Jeg satt foran og til høyre, i klasserommet.
Så jeg var omringa av bare pene damer, må man vel si.
Så det var fint.
Det var noe annet, enn ungdomsskolen, må man vel si.
Det var Line Nilsen, Lene Andersen, Kristin Sola satt litt lenger bak vel, og venninna til Lene Andersen, som het Elin noe.
Og ei annen dame fra Svelvik, som satt ved siden av Line, som også var hyggelig, og som jeg dansa med på klassefesten, i Svelvik, men jeg husker ikke hva hu heter.
Da hadde jeg ikke noe ordentlig sko, så jeg måtte bruke noen sko fattern hadde, fra 70-tallet, som var brune og svart-mønstrede skinn lakk-sko.
Så de så litt rare ut.
Men men.
Så husker jeg ikke hvem Kristin Sola satt ved siden av.
Mulig hun Heidi Ugglum, eller hva hun het, fra Svelvik.
Det er mulig jeg husker feil.
Jeg gikk stort sett bra overens, med de folka på handel og kontor, begge åra.
Både folka fra Sande, Svelvik og Berger.
Untatt ei som het Anette, fra Selvik, hun gikk jeg kanskje ikke så bra overens med, uten at jeg prata så mye med hu.
Og Linda Moen da, fra Berger, hun tre- eller fire-menningen min, men hun hadde jeg aldri gått bra overens med, hverken på barneskolen, eller ungdomsskolen, så det var vel ikke noe annet å forvente.
Og to gutter fra Tønsberg, som var skikkelig sossete, de gikk jeg ikke så bra overens med.
Dem var sånn, at dem trente mye, og var sossete.
Dem spraya, for moro skyld, en deo med lagerfelt-deo, i garderoben, etter gymen.
Så sånn skjønte jeg, at det fantes deo, som kosta 200 osv.
Så kanskje det var meg dem skulle tulle med, for jeg blåste i å dusje, etter gymen, i første klasse på handel og kontor, for jeg var flau over at jeg vel var den eneste som ikke hadde kommet i puberteten i klassen da, da jeg var 16-17 år.
Så det var veldig morsomt.
Men jeg dusja etter gymen på ungdomsskolen.
Men da ble jeg så mye mobba.
Og det er mulig, at det hadde med, at jeg var så treig med å komme i puberteten osv.
For jeg var liksom den som var best i alt, omtrent, i hvertfall ville jeg være det.
Så når jeg var dårligst, eller sist i noe da, som å komme i puberteten, da synes jeg det var veldig flaut da.
Så det er vel ikke så morsomt å skrive om sånt, men man må vel forklare, siden man ikke får noe hjelp av myndighetene i Norge, av noen kryptiske årsaker da.
Men i 2. klasse handel og kontor, da hadde jeg endelig kommet i puberteten jeg og.
Så da begynte jeg å dusje igjen da.
Så sånn var det.
Så jeg var vel 17 år, før jeg kom i puberteten.
Det var vel den sommeren, som jeg og søstra mi var i Sveits.
Sommeren 1987.
At man fikk litt kjønnshår osv., så jeg var veldig treigt utvikla.
Så det er mulig, at det var noe, med at jeg bodde aleine, og at det ikke var noen andre enn meg som bodde i leiligheten på Bergeråsen, og at jeg var mye alene der da.
Det er mulig.
Men nå veit i hvertfall mange om når jeg kom i puberteten osv.
Men man får vel ofre litt av verdigheten da, når det er noe tull med myndighetene, sånn som det er nå.
Og man av noen kryptiske årsaker blir nektet rettighetene sine.
Og det er at bestefaren min, i Nevlunghavn, Johannes, da han fortsatt levde, på 70-tallet, da pleide han, hvis jeg tulla og sa noe som var tull da.
Da kunne det hende at bestefar, sa, ‘du din tater’, eller, ‘du din røver’.
Så de hadde vitser i Norge og, i gamle dager, som gikk på sånne ting.
Han sa vel ikke din Hottentott, men muttern mener jeg å huske, prata om Hottentotter, på 70-tallet.
Og bestefaren min, Johannes, han jobbet jo som rådman osv., så det var vel ikke sånn, at han var uhøflig, og sa ting som var stygge å si da, tror jeg.
Jeg husker f.eks., at jeg hadde en kamerat, da vi bodde i Larvik, og han het Frode, og bodde i Trygves gate.
Noen ganger, så lekte vi hos han, for faren hans, var ganske morsom, og kalte søstra mi, for ‘Pipa’, enda hun het ‘Pia’, hehe.
‘Der er Pipa jo’, sa han.
For jeg pleide alltid å dra med søstra mi overalt, før hu fikk ei venninne, som het Sølvi (som gikk i klassen min), og da pleide hu å dra dit i steden.
Han, faren til Frode, jobba i e-verket, i Larvik.
Og Frode, kameraten min, han pleide å klage på at faren hans var barnslig.
Eller i hvertfall når jeg var på besøk der, seinere på 80-tallet.
Men på 70-tallet, så synes jeg han faren til Frode, var artig, for han fikk meg til å begynne å samle frimerker, sånn som Frode gjorde, mener jeg å huske.
Så fikk jeg bli med dem på frimerkeauksjon, i Larvik Frimerkeklubb, het det vel, i DnC-huset.
Tror jeg det het.
Vi lekte butikk da, noen ganger, hos Frode, i 2. etg. der.
Muttern, som er død nå, sa om Frode, etter at jeg fikk et fotokamea, som 9-10 åring, og jeg vel hadde flytta til fattern.
Så tok jeg et bilde av Frode da.
Og da sa mamma, at Frode så ut som en stor baby.
Mamma, var ikke så flink til å oppføre seg, hun var litt umulig, så det var nesten meg og Pia, som måtte passe på mamma.
Noe sånt.
Det bildet av Frode, var det eneste på filmen, som ble fremkalt, mener jeg å huske.
Det var i hagen våres, i Jegersborggt. 16.
Det var en veldig flott hage, som hørte til et hus, som bestefaren min da, Johannes, hadde kjøpt til muttern.
Og den hagen, var veldig fin for oss barna, for det var morelltre der.
Et som var slått ned av lynet, men forsatte å leve, og som må ha vært 100 år kanskje.
Og det er de beste morellene, eller frukt i det hele tatt vel, som jeg kan huske å ha smakt.
Og man kunne spille fotball, eller klatre opp i det her morelltreet, og bygge hytte der f.eks., så kunne man emigrere dit, hvis muttern ble for slitsom.
Untatt en gang, når jeg fikk sånn flott da, eller skaugmann, eller hva det var, det var kanskje ikke like artig.
Men sånn er det.
En gang, så ble vi lei av å leke butikk, og å spille fotball.
Selv om jeg vet at det høres rart, det kan ha vært om vinteren.
Kanskje vinteren 1978/79.
Noe sånt.
Og da, lagde jeg og Frode, en slags avis da.
For vi var lei av å leke butikk, og bytte frimerker.
Og da skrev Frode, en annonse, til avisen.
Og det var noe sånn her.
‘Hvite underbukser, med fartstriper, mistet, kontakt den og den’.
Så viste jeg dette her til bestefaren min da, senere, da jeg besøkte besteforeldrene mine da, en helg sikkert.
Og da bestefar, at det likte han ikke, det med fartstripene osv.
Det var usømmelig, mener jeg han sa.
Så det burde vi ikke skrive om, rådet han.
Han tenkte nøye gjennom det, og jeg måtte liksom lure ordene ut av han, da jeg ba han forklare da.
Og han forklarte ordentlig, han ble ikke sur.
Jeg mente kanskje, at han var litt gammeldags.
Det var jo sånn, at de gangene jeg besøkte fattern, på Bergeråsen, så fløyt det jo Aktuell Rapport, og Vi Menn osv., eller de lå vel i reolen men.
Og de vitsene der, de var da verre enn det med de fartstripene, synes jeg da.
Men det var altså ikke sånn, at bestefar Johannes, var på noen måte, uhølig, vil jeg si, selv om han sa ord som tater og røver.
Det var for morro skyld det.
Det var lov å si det.
Og det var også lov å si Hottentott, som jeg husker muttern var så glad i.
Og det var også en sang, som het ‘tre små kinesere, på Høybro-plass’, så det var også lov å si kineser, på den tiden.
Så sånn er det.
Bare for å forklare litt, om hvordan ting var på 70-tallet, i tilfelle det var noen som ikke visste om det.
Nå har jeg kommet på noe mer fra 70-tallet, i mellomtiden.
Og det var, at muttern, hun likte å si, du store kineser.
Det var hvis, noen sa noe, som hørtes litt rart ut.
Da kunne man si, du store kineser.
Det var vel ironisk, veldig ofte, vil jeg tro.
Så muttern var veldig rar, og ikke som moren til Frode f.eks., som var veldig ordentlig, og liksom mer en husmor da, fra Sørlandet, vil jeg si.
Muttern var veldig spesiell, og var ikke så flink til å lage mat.
Men synes ting som å sitte på cafe, var artig, og spise Napoleons-kake, som var populær da.
Og dra på ferie, det synes hun var artig.
Da vi bodde på Østre Halsen, så hadde hun en hel haug med seddler, som hun viste vårs, og det var til ferieturen til Mallorca, som de hadde spart opp.
Men det var da muttern og Arne Thormod, som dro dit, så ble jeg og søstra mi, plassert, en hver, hos de forskjellige besteforeldrene.
Mer da.
Jo, jeg lærte også å spille piano, hjemme hos Frode og dem.
Først så lærte jeg Lisa gikk til skolen, for den var enkel å lære.
Så lærte jeg gubba Noa.
Og til slutt, så lærte jeg ‘Ja vi elsker’.
Og den måtte jeg spille en god del ganger, for da var det et par noter, som man måtte huske.
Så de fikk vel litt vondt i hue der, kan jeg tenke meg.
Jeg var hos Frode og dem, en 17. mai, etter at jeg hadde flytta til Larvik.
Og det var fordi, at jeg synes det var så artig, å være i Larvik på 17. mai.
For jeg husker da jeg gikk i 1. klasse, på Østre Halsen skole.
Da gikk vi, i tre kilometer kanskje, inn til Larvik.
Så gikk vi gjennom hele Larvik, og opp til Bøkeskogen.
Enda, vi var jo bare 7 år.
Så gikk vi kanskje en halv mil da, eller noe.
Med flagg osv. da.
Vi gikk gjennom Jegersborggate, blant annet.
Og da stod muttern, og Arne Thormod, og søstra mi, og så på toget.
Jeg hadde fått sånt flagg, som det var fløyte i.
Så man kunne spille sånn lyd på da.
Det var egentlig ikke lov, å ha de i 17. mai toget.
Men ingen klagde.
De visste vel, at vi hadde flytta til Larvik.
De siste ukene, på Østre Halsen, så måtte jeg ta bussen, fra buss-stasjonen, i Larvik, og inn til Østre Halsen.
Så i Jegersborggate, så bytta muttern flagget, så jeg fikk et vanlig flagg, og ikke sånn flagg, med fløyte.
Så ved Bøkeskogen der da, så møtte jeg muttern og Arne Thormod, og Pia da.
Og da var det en stor kiosk der, eller kafeteria, så kunne man kjøpe masse is og brus da.
Så var det en scene, hvor de spillte musikk, tror jeg.
Og masse leker for barna.
Og veldig mange mennesker.
Så da jeg kom bort fra muttern og de, så tok det nok et par timer, å finne de igjen.
Konfransieren, på scenen, ropte opp meg.
Men jeg skjønte ikke hvor jeg skulle gå, jeg var bare 7 år.
Så jeg bare gikk rundt der.
De var litt nedfor da, muttern og de, da de fant meg.
Men jeg synes de overdrivde, for jeg var vel såpass kjent i Larvik allerede, at jeg visste jo hvor vi bodde og sånn, så det var vel ingen krise.
Men men.
Mens på Bergeråsen, så var det også artig da, med leker på skolen osv.
Men jeg savna litt det, at det var så mye liv og røre i Larvik.
Det var ganske artig, å suse rundt, i Bøkeskogen der, den 17. mai dagen, uten muttern osv., og så var det bråk og mennesker, og leker og alt mulig, over alt.
Det var liksom dobbelt så langt 17. mai program, i Larvik, som på Berger.
Og jeg mener å huske, at Frode også synes det var artig med 17. mai, i Larvik, og at vi så på 17. mai programmet osv., det er mulig.
Så 17. mai 1980, da var jeg på Bergeråsen.
Men da synes jeg det var litt kjedelig, jeg så på musikken, som spillte osv., på Øvre, men det var mest kjedelig.
Så 17. mai 1981, så dro jeg til Larvik da.
Og da dro jeg på 15. mai, tror jeg.
Så 16. mai, så dro jeg på Torstrand skole, og var en dag, med den gamle klassen min der.
Så det var litt artig.
Det ble mest tull da.
Jeg var ikke så sjenert da, eller stille da, som jeg hadde pleid å vært.
Det var en i klassen, som het noe med Kai, tror jeg.
Og han synes visst det var artig, at jeg dukka opp en dag, på den gamle skolen igjen.
Men frøkna på Torstrand, var strengere, enn hu vi hadde på Berger, mora til Erland, osv.
Så da jeg skreiv noe tull, om han Kai da, siden han tulla, og var morsom da.
Så skulle jeg være morsom og, så skreiv jeg at noe jeg tegna på tavla, at det var Kai da.
Jeg pleide vanligvis ikke å tulle sånn, men det var litt morsomt å være tilbake på Torstrand skole, i en dag da.
Men det ble jo ikke så alvorlig da, siden jeg jo gikk på skole på Berger, så det ble mest tull kanskje.
Det var ikke sånn, at prøvde å imponere frøken, for eksempel.
Jeg hadde vel tatt 17. mai alt, vil jeg si, så jeg var kanskje litt rabagast, og fikk kjeft av frøken da, fordi jeg var teit og skreiv at den tegninga var han Kai, eller hva han het, for det var ikke lov hos dem.
Så sånn var det.
Men det var litt morsomt, å være i klassen en dag igjen da, da var det vel et og halvt år, omtrent, siden jeg hadde flytta til Berger, så det var artig.
Jeg var litt ragagast.
Frode, synes 17. mai, var artig.
Så han fortalte meg, at det gikk ann å kjøpe ballonger, og fylle de her med vann da.
Og jeg skulle selvfølgelig hive en sånn etter en russ da.
Så ble jo jagd gjennom Larvik sentrum av en rødruss, husker jeg.
Men jeg var vant til å ta toget selv, til Larvik, og sånne ting da, så jeg var ganske selvstendig.
Så var vant til å gjøre hva jeg ville.
Muttern og dem, hadde vel flytta til Drammen, det året her.
De bodde på Stenseth Terrasse, et år eller to, vel.
Men der synes jeg ikke det var så artig.
Det var artigere, da de bodde i Larvik, for der hadde jeg noen venner, og var kjent, og Larvik, var jo en by, men det var bare et byggefelt omtrent, der de bodde, på Stenseth Terrasse.
Så sånn var det.
Men muttern flytta tilbake til Tagtvedt, i Larvik, etter et par år, vel, så da dro jeg og søstra mi dit, husker jeg.
Søstra mi, bodde også der et år eller to, før hun flytta til fattern.
Så sånn var det.
Jeg heiv også noen ballonger, ut av vindu, fra 2. etasje, til huset, til Frode og dem, for jeg hadde vel rom der.
Og jeg heiv dem etter noen unger, som skøyt med erter, med sånn rør.
Jeg husker ikke hva det heter, spytterør, sikkert.
Man tok en sånn kleshenger, som hadde en sånt rundt plastrør, f.eks., og da kunne man kjøpe tørre erter da, og spytte de overalt.
Man måtte passe på, å ikke kjøpe kokte erter, de satt seg fast osv.
Så sånn var det.
Så heiv jeg noen ballonger etter dem da, med vann.
Og da ble det litt kjeft igjen da.
Så de fant vel ut, at jeg hadde blitt mer umulig, etter at jeg flytta til fattern.
Men det var kanskje det, at jeg synes det var artig å være i Larvik på 17. mai da.
Jeg gleda meg til å dra til Larvik da, den 17.mai dagen.
Jeg sparte opp penger osv.
Til å kjøpe ballonger, osv., for da.
Og på skolen, så skulle vi selge mai blomster.
Så da lurte jeg onkelen min, Håkon, til å betale 7.50, for en mai-blomst, som egentlig kosta 5 kroner.
For jeg gleda meg til å dra til Larvik da, så jeg ville ha noen ekstra penger da, siden det var 17. mai.
Så jeg var vel litt dum ja.
Da fattern kjørte å henta meg, i Larvik.
Jeg skulle ikke ta toget da, av en eller annen anledning.
Så fortalte han meg det da, at dem hadde funnet ut det da, at de maiblomstene, bare kosta 5 kroner.
Og da trua fattern, med at han skulle si fra på skolen, at jeg hadde lurt dem.
Og da fikk jeg sjokk, det ville jeg ikke.
Og det virka det som, at fattern synes var artig, han likte det, virka det som, at jeg, ikke ville at han skulle si det til læreren, osv.
Så sånn var det.
Det var litt flaut ja.
Da holdt jeg litt kjeft i bilen.
Og onkelen min, var også ganske sur, da han ga meg den femkroningen, på etterskudd, etter at jeg kom tilbake, fra Larvik.
Så sånn var det.
Så jeg og onkelen min, ble kanskje aldri helt kamerater igjen, etter det.
Det er mulig.
Det var litt dumt av meg det, jeg gleda meg så fælt, til å dra til Larvik, på 17. mai, så jeg ville ha ekstra penger da.
Jeg synes det var kjedelig, å selge maiblomster, uten å tjene penger på det.
Det var vel Allum, som sa vi skulle gjøre det.
Eller spurte, om noen ville.
Men jeg likte ikke han lærereren så bra.
Så jeg tenkte på det her da, at jeg kunne prøve å selge de blomstene dyrere.
Men, det var jo veldig dumt da, for jeg burde jo skjønne at det kunne bli oppdaget, og det var jo ikke verdt, å bli uvenn, med onkel Håkon osv., pga. 2.50, så det var nok ikke så veldig smart nei.
Og det var fra, da jeg og Magne osv., var på bursdagfest, hos Geir, assistent, på Rimi Karlsrud, som senere fikk sparken, for han hadde tulla med safen, sa Magne, og begynte på Rema.
Dette var vel i 1994 vil jeg tro.
Jeg jobba på Rimi Nylænde, så ringte Magne, og spurte om jeg skulle være med på fest en lørdag.
Det var burdsdagfesten til Geir da, som sagt.
Og grunnen til at jeg og Magne fikk komme, det var fordi, at noen andre ikke kunne komme likevel.
På festen, var også Sophie, fra Rimi Karlsrud, og en annen dame fra Rimi Karlsrud, fra Nord-Norge, eller noe, muligens.
Noe sånt.
Og Morten Jenker.
Jeg tror kanskje Andre Willasen, fra klassen på Gjerde Videregående, i Drammen, var med.
For jeg husket at vi pratet om, om han så ut som Richard Gere, eller ikke.
Så sånn var det.
De hadde en sånn artig lek, at alle skulle tømme masse sneiper, og ekle ting, oppi et glass, og til slutt ville noen bli så fulle, at de drakk det glasset.
Og det var selvfølgelig meg.
Men men.
Noe mer da.
Jo noen spurte meg, om hvilken sang jeg ville høre, på ‘Achtung Baby’, og da ville jeg høre den her da.
Og da begynte hun Sophie, eller Sofie, fra Rimi Karlsrud, å prate om, at hvordan personer er det som har denne sangen som favorittsang osv.
Så det var feil da, skjønte jeg.
Jeg jobbet jo egentlig på Rimi Munkelia.
Det var Magne Winnem, fra klassen på Gjerde Videregående, som ansatte meg der, mens jeg var i militæret, ved juletider, 1992, var det vel.
Så etter at jeg var ferdig i militæret, så fikk jeg ikke noe ordentlig jobb.
Så begynte jeg å jobbe ekstra-vakter, på Rimi da.
På Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde og Rimi Skullerud, og Rimi Askergata, (fordi dama til Magne, nå kona, Elin, hun jobba der, så skulle jeg jobbe for henne, en dag hun ville ha fri da, vanligvis, så jobba jeg ikke på noen av Rimiene i Oslo Sentrum, men sør, eller sør-øst for sentrum).
Men men.
Og da jobba hun Sophie, og Geir og hun som ble butikksjef senere, hva het hun da, jeg husker ikke nå, men hun ble butikksjef, på Rimi Grenseveien, tror jeg det heter, rundt år 2000, mener jeg å huske.
Rimi Hasle, eller noe, kanskje det heter.
Noe sånt.
Men men.
Og da hadde Magne, nettopp blitt butikksjef på Rimi Karlsrud.
Så da hendte det, at han ringte, og skulle ha meg til å jobbe da.
Søstra mi, hadde jo flytta inn hos meg, på rommet mitt de første månedene, før hun fikk seg rom, på Ungbo, på Skansen Terrasse.
Og hun var arbeidsledig, og jeg hadde jo bare noen få tusen i dimmepenger, etter militæret, så jeg var interessert i å jobbe mest mulig da.
Så på en uke, så jobba jeg kanskje en dag på Rimi Munkelia, og to-tre dager, på Rimi Nylænde, og kanskje en dag på Rimi Karlsrud.
Hun Sophie, hun glemte hva jeg het da.
Så hun pleide bare å si på callinga.
‘Kan den fremmede komme til kasse 2’, eller noe sånt, så jeg vet ikke om jeg følte meg så hjemme der.
Men en gang jeg skulle på jobben, så dukka hun opp på t-banen, og da var hun hyggelig.
Og jeg husker hun dreiv å lånte kåpa til venninna si osv., så det her må ha vært om vinteren.
Antagelig vinteren 93.
For jeg husker at hun hadde problemer, med at knappene, på de øverste lommene på kåpa, spratt opp, siden det ikke var hennes kåpe osv.
Så sånn var det.
Så jeg synes hun var fin da, hun var jo hyggelig da jeg møtte henne på t-banen osv., da hun vel skulle jobbe etter skolen, eller noe, da.
Så jeg prøvde å sjekke henne litt, på den festen, hos han Geir da.
Selv om de dreiv å flørta litt, det husker jeg, så om det var noe mellom dem, det er mulig, det veit jeg ikke.
Jeg husker jeg tok t-banen med de, en gang hjem etter jobben, og hadde gjorde han Geir et poeng av at hun Sophie hadde parfyme på seg osv.
Så det var litt rart det her.
Men men.
Men Rimi Karlsrud, var vel egentlig den artigste butikken å jobbe i, på den tida.
For jeg var jo vant, til å jobbe på OBS Triaden, hvor det jobba kanskje 20 folk samtidig, i butikken osv.
Så jeg synes vel det var litt kjedelig, på noen av Rimiene.
Så da var det artig å jobbe litt på Rimi Karlsrud, for der var det i hvertfall noen litt artige, eller kule folk da.
Noe sånt.
Og jeg var jo nettopp ferdig med militæret, så jeg var vel ikke så bortskjemt, med å jobbe sammen med pene damer osv., på den tiden da, det var vel ikke så mange av dem i militæret.
Samtidig, så hadde jeg jo ikke så god råd.
Og jeg hadde også ganske nylig studert, og også vært i militæret da, så klærna, som jeg hadde fra da jeg bodde på Bergeråsen, og jobba i Drammen, og som jeg kjøpte første året i Oslo, da jeg hadde litt penger, de var jo ganske slitt da.
Jeg hadde jo hatt, for det meste, student og soldat økonomi, de første årene jeg bodde i Oslo.
Og på Rimi, var det veldig lav lønn, vil jeg si, for ledere, på 90-tallet, så jeg har vel ikke vært bortskjemt med å ha god råd, i hvertfall ikke de ti første årene jeg bodde i Oslo, før jeg ble butikksjef.
Men da hadde jeg problemer med bilen.
Men nok om det da.
Jeg dro hjem fra den her festen da.
Jeg var vel litt flau, siden jeg ble så full, og drakk av det glasset dem hadde så mye ekle greier oppi.
Men men.
Så sa jeg hadet da.
Så hørte jeg ikke hva hun Sophie sa da.
Så smalt det fra Morten Jenker, at hun suge p*kken min, eller noe sånt.
At det var det hun hadde sagt.
Men det var det ikke, hun var ganske ordentlig hun her Sophie, så jeg tror ikke hun dreiv å sa sånt, på fester osv.
Så jeg ble litt forbanna, jeg synes han var så Harry, han Jenker.
Så jeg gikk vel tilbake inn, og sa hadet til alle folka untatt Jenker.
Et år eller to seinere.
Så spilte jeg og Magne, og Axel og Glenn, og hun Rimi-dama, fra Rimi Grenseveien, og Jenker, og noen fler vel.
Vi spillte fotball, på Lambertseter, ved tennisbanene der.
Det var liksom Rimi Karlsrud fotball, mener jeg å huske, i regi av Magne da.
Så jeg tror hun fra Rimi Grenseveien, Liv, heter hun vel, hun måtte bli med å trene, uansett om hun ville eller ikke, nærmest vel.
Noe sånt.
Det var vel i 1995 det her kanskje.
For jeg tror Magne slutta i Rimi, i 1995.
Noe sånt.
Men han spilte litt sånn rufsete, han Jenker.
Hvis jeg husker riktig.
Uansett, så svartna det litt for meg.
Da han stod med ryggen til, og dempa ballen, eller hva han gjorde.
Det var også en annen episode med han.
Og det var en gang vi skulle på en fest.
Det kan ha vært den festen hos Geir, eller en annen fest.
Da ba han meg, om å bære, en pose han hadde med øl, for han.
Uten noen grunn.
Og jeg var jo ganske kuet, fra militæret osv., og var vanlig medarbeider på Rimi.
Og de fleste folka, som jeg festa med, da, de var jo butikksjefer osv. i Rimi.
Så da gjorde jeg vel det da.
Uten at jeg helt skjønte poenget.
Men det er vel ikke sånn man gjør.
Å bare uten videre, be en kamerat, eller kollega, bære ølen sin for seg.
Så hva han mente med det, det veit jeg ikke.
Men jeg synes ikke det så bra.
Og med den oppførselen hans, på den festen i tillegg da.
Så da han stod der, med ryggen mot meg, og skjerma ballen, eller hva han dreiv med, da bare svartna det litt.
Så da bråkte det ganske bra, med ekko, fra Morten Jenker.
Så krøka han seg sammen, i et par minutter, eller noe, da, og minte meg på, at det ikke var krig.
Så sånn var det.
Men jeg svarte ikke.
Og ingen andre sa noe, selv om sikkert Glenn og Axel lurte litt, det er nok ikke umulig.
Jeg skyller han fortsatt for det med ølen, bare jeg skjønner litt mer av hvorfor han skulle ha meg til å bære ølen hans.
Om han så på meg som en slag slave da.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, etterhvert, det var vel kanskje sommeren 1994 da, eller høsten kanskje, så hørte jeg med hun Sophie da, om hun skulle være med på kino osv.
For vi bodde, langs samme t-bane, furusetbanen.
Og vi jobbet jo, langs lamberseterbanen, begge to, på Karlsrud og Nylænde.
Og jeg spurte Magne, om jeg kunne få telefonnummeret.
Og da ringte jeg og prata med mora, eller søstra hennes, og dem sa at dem ikke kjente igjen jenta dems.
Så det var vel litt anstrengende det her.
Jeg var vel ikke så flink til å sjekke damer, antagelig.
Så da roa jeg det vel ned litt, siden mora, eller søstra, eller hvem det var, klagde osv.
Men hun dukka opp en par ganger seinere.
Hun kjente Pål og Line, som jobba på Rimi Nylænde, rundt 1995 vel.
Så det må vel ha vært julebordet 1995, tror jeg, på Bekkelagshuset.
Da dukka plutselig hun Sophie opp der, og jeg tror Line og Pål, må ha visst at hun skulle være der, eller noe, og dro meg inn der hun var, eller noe da, hvis jeg husker riktig.
Men men.
Men jeg likte ikke, at dem to, Line og Pål, stod og så på at jeg prata med hun Sophie osv. da.
Jeg synes det var flaut at mora, eller søstra hennes, hadde klagd osv.
Og jeg tok det her med lederjobben på Rimi, ganske nøye, og da ville jeg blande inn for mye sånne ting.
Så jeg prøvde ikke å sjekke henne på nytt da.
Dessuten, det var egentlig værst.
Det var på julebordet, i Bekkelagshuset, i 1994, altså året før.
Da jeg gikk for å ta mat, fra bufeen da.
Så hørte jeg, at de andre damene, på Rimi Karlsrud, prata om at jeg hadde prøvd å sjekke opp hun Sophie.
Og dem klagde på meg osv. da.
For det var vel på grunn av det her da, at hun Sophie, ikke var med på julebordet da.
Så da ble jeg rimelig flau ja.
Så da bestemte jeg meg vel, for å være litt forsiktig, med å sjekke opp damer på jobb osv.
Så sånn er det.
Det var rimelig flaut ja.
Og en gang, når jeg, og Andre, og Magne, fra klassen på Gjerde Vgs. i Drammen.
Vi dro på byen.
Dette må vel ha vært sommeren 1996, kanskje.
Så dro vi på Head On, men der likte ikke Magne og Andre seg.
Og jeg kjente ingen der jeg heller.
Men jeg synes det var artig, å se om jeg kom inn på Head On, så jeg pleide å gå der noen ganger.
Fordi, dem var så strenge i døra.
Man måtte se så og så kule ut, for det var masse modeller osv., som gikk der da.
Men jeg huska navnet på en av dørvaktene.
Kristian, eller noe.
Så, jeg sa bare jobber Kristian i dag, og da slapp vi vel inn.
Noe sånt.
Sånn var det på Marylin og.
Som So What, het, før det ble So What, i 94-95, eller noe.
Nå heter det jo Garage, har jeg forstått.
Men det første året i Oslo, da rådet Magne meg, til å kjøpe dress osv.
Så kjøpte jeg dress, til 1000 kr., på H&M, på Oslo City, var det vel.
Så gikk vi på byen da, omtrent hver helg, og det ble gjerne flere ganger i uka, for det var studentfester på torsdager og.
Så det ble litt festing.
Og da, var det en gang, som vakta, på Marylin.
Vi pleide ikke å gå så ofte der.
Men vakta sa, at vi skulle bare hilse fra han, et eller annet navn.
Og da kom vi inn gratis der.
Så da begynte vi å si det hver helg, så da var vi ganske ofte der.
Men vi pleide å gå på steder som Manhattan, het det vel, i Karl Johan der.
Flere steder da.
Radio 1 club.
Den var populær.
Og Cats, tror jeg det var et sted som het.
Og La Vita.
Og Circus.
Dette var på slutten av 80-tallet.
Og vi var også en del på byen i Oslo, da vi gikk på skole i Drammen.
For det var russetid, og Magne, hadde gratisbiletter, mener jeg å huske, til et sted i Møllergata, som het La Vita, mener jeg å huske.
Ved siden av der Møllers er/var vel.
Så det hendte vi dro til Oslo, på byen, også før russetida, faktisk.
Det var en som het Raymond, som Magne kjente, som var med.
Han sa, at Magne var artig, for han fant alltid på, ting å gjøre, som å dra på byen i Oslo, og fikk tak i billige billetter til danskebåten osv.
For han var medlem overalt, og er veldig flink, til å vite når sånn billetter og sånn, er gratis, og sånn da.
Sånne medlemstilbud, og alt sånt.
Jeg tror Magne hadde et par aksjer, i et firma, som het Vard(?), eller noe sånt.
Noe sånt.
Og da fikk han billige billetter med danskebåten da.
Så sånne ting, er Magne veldig flink til, så tror han Raymond, hadde rett i det han sa da.
Men men.
Men jeg og Magne og Andre da, vi dro på So What da.
Det var vel like etter jeg hadde operert kneet, det her da.
Så da var jeg ikke helt på topp.
Og da dukka hun Sophie opp der og.
Jeg hadde vel nettopp flytta til St. Hanshaugen jeg da.
Så jeg leste vel Natt og Dag, osv., og skulle være kul osv.
Så jeg drakk sånn, den første rusbrusen som kom.
Zest, eller noe.
Noe sånt.
Men da jeg klarte å havne i Ayia Napa, på sydenferie, to år senere, da skjønte jeg på de engelske bartenderne der, at det var flaut å kjøpe.
Man kunne ikke drikke det, og se på fotball-VM.
Man måtte kjøpe øl.
Så sånn var det.
Men men.
Men jeg lurer på om det var noe lureri det her.
Med at vi traff hun Sophie der.
Det er mulig jeg driter meg ut.
Men noe av det rareste jeg har vært med på.
Det var, da Magne og Elin, fortsatt bodde, på Bergkrystallen.
I samme gata som Morten Jenker, forøvrig.
Hva het den gata da.
Avstikkern, eller noe sånt.
Det var et stykke å gå, fra t-banestasjonen der.
Men men.
Og de hadde fotballbane, utafor blokken der.
Og jeg var i så bra form, etter militæret, i 1994, om sommeren, et år etter militæret da.
Vil jeg gjette.
Hvis det ikke var sommeren 93 da.
Så da jeg og broren min, Axel, spilte mot, Magne og Glenn.
Så vant jeg og Axel 10-0.
Enda Axel, er født i 78, så han var vel bare 15 år, eller noe da.
Men han hadde jo trent mye karate osv., så han var vel like stor som meg, og større enn Glenn, sikkert.
Men han var ikke så vant til å spille fotball da.
Men vi klarte søren meg å vinne 10-0 likevel.
Så det var artig.
Det hjalp for meg, som var så pinglete, å være i infanteriet, i et år, da ble det litt muskler og kondisjon, på meg, selv om jeg røyka.
Jeg tror jeg løp 3 km, i militæret, på litt over 11 minutter, vinteren 92/93, hvis jeg husker riktig.
Og kravet var 15 minutter.
Og det var mens jeg røyka ca. 10 sigaretter om dagen osv.
Og Magne, dro med folk fra Rimi Munkelia osv., på Oslo-løpet, og Holmenkollstafetten osv.
Og da løp jeg fortere, på Oslo-løpet, enn noen som var aktive fotballspillere, eller noe, som Magne kjente.
Så det var rimelig tøfft for meg, i infanteriet.
Man måtte løpe og gå lange marsjer, og alt mulig.
Og gå langt i skogen osv.
Så det var skikkelig god, gammeldags militærtjeneste.
Så det var ikke noe sånn, at vi ble kjørt rundt, med beltevogner osv., som jeg tror infanteristene blir nå.
Men i 92/93, så var infanteriet, omtrent sånn som det hadde vært, siden krigen omtrent.
Så det var like tøft som i gamle dager, må men vel si, med at man måtte gå overalt, osv.
Og jeg, som var veldig pinglete, og veide kanskje 65 kg., eller noe.
Gikk vel opp til 75 kg kanskje, og jeg fikk vel også mye bedre kondisjon da.
Men dette var ikke frivillig.
Dette var værneplikt, og bare sånn man måtte gjennom.
Så jeg klarte vel å få noe av denne tøffeste værnepliktjenesten, som jeg kunne klare.
Jeg så vel ikke på meg selv, som en person, som pleide å gå mye turer i skog og mark, med ryggsekk osv.
Jeg var vel mer sånn urban type, som dreiv med programmering, og pleide å gå på byen osv.
Men jeg forrandra meg litt i militæret.
Da var jeg ikke så kul lengre, da militæret var ferdig.
For da hadde jeg ikke noen nye klær, eller penger.
For jeg tok jo med de vanlige klæra, på øvelser osv.
For jeg fikser ikke ull.
Så jeg brukte de vanlige t-skjortene mine osv.
Og når man henger dem opp, i et sånt lagstelt, for å tørke, over en vedovn osv.
Så blir ikke de t-skjortene like fine, etter et år.
Så jeg hadde nesten ikke noe klær, og ikke noen penger da, for jeg hadde bare en vakt hver fjortende da, på Rimi, da jeg dimma der.
Så jeg og Glenn, og Axel og Magne, vi pleide ofte å trene mye på begynnelsen av 90-tallet.
Vi spilte fotball, tennis, badminton, basket, klatring og svømming osv.
For jeg hadde ikke så mye penger, til å gå på byen osv., så det ble vel sånn, at jeg klarte å holde formen ganske bra, i hvertfall de første par årene, etter militæret.
Jeg tror hun stesøstra mi, Christell Humblen, hun mobba meg litt, da jeg var ferdig med militæret.
Hun, og søstra mi, fikk meg til å bli i leiligheten til Christell, en helg, sommeren 93 vel, ved Terningen matcafe der.
Og da sa Christell, at jeg burde se den, de elskende på Pont Nuff.
En film om to uteliggere, i Paris.
Så om det var en klage, på at jeg var fattig, etter studier og militæret da, det er mulig.
Søstra mi, ville så gjerne, at jeg og henne, skulle ta over den leiligheten, ved Terningen Matcafe, fra Christell, og Hege fra Rødgata, i Drammen da.
Men da måtte vi hatt 9000, i depostium, eller noe.
Men jeg fikk jo bare ca. 5000, i dimmepenger, fra militæret.
Og man måtte jo ha penger til mat og månedskort osv. og.
Og Pia hadde ingen penger.
Hun hadde jobba et år, i barnehage osv. vel.
Men det var vikariat da, så hun var vel arbeidsledig.
Så da var vi på møte der da, med eieren osv., men vi kunne jo ikke ta leiligheten, for vi hadde ikke råd til depostiumet.
Så da flytta søstra mi, inn på rommet mitt, på Skansen Terrasse, i Ungbo leiligheten der.
For hu sa, at hu ville bo sammen med meg, da jeg var i militæret.
Og jeg tenkte vel, at hu hadde jo ikke noe sted å bo, så jeg måtte vel la henne bo der, så det ikke skulle skje noe.
Så sånn var det.
Hege, fra Rødgata, var sammen med en kar, som jeg ikke husker navnet på, da hu og Christell, bodde i leiligheten, ved Terningen matcafe da.
Jeg var der et par-tre ganger, sammen med søstra mi, osv.
Og den ene gangen, så skulle han typen, til Hege, fra Rødgata, på Gullskogen da.
Dette må vel ha vært sommeren 93, vil jeg tro.
Da hadde dem grisa med noe, i trappa der.
Og da spute han meg, om jeg ville ta på meg jobben, med å vaske trappa for dem.
Fy faen.
Nei dem fikk vaske trappa sjæl, eller jeg sa vel bare nei, og lurte på om han var sinnsyk, eller noe.
Noe sånt.
Så hva det kan ha vært.
Hm.
Noe plot av noe slag, vil jeg vel kanskje tro.
Hm.
Men men.
Det som var rart med Magne og Elin da.
Det var, at vinteren 94/95, kanskje det var.
Så hadde dem bedt meg, på besøk hos dem, på Bergkrystallen da.
Og da, så skulle dem ha meg, til å se gjennom noen fotografier dem hadde, i et album da.
Og da, så scanna dem begge trynet mitt, da jeg kom til det bildet, med hun Sophie da.
Så hva det var.
Det kan man lure på.
Men jeg trodde det var noe dem dreiv med, som dem ikke forklarte om.
At dem skulle sjekke hvordan jeg reagerte osv.
Så det synes jeg var litt rart.
Men det er mulig jeg driter meg ut.
Det er mulig, at det ikke var sånn.
Det er mulig.
Men det virka litt rart husker jeg.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på mer om hun Liv, som var, eller er, butikksjef, på Rimi, i Grenseveien eller Hasle, like ved en sånn ubemannet bensinstasjon der, og en elektrisitetsforretning.
Jeg pleide å kjøre den veien hjem fra jobben, da jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Jeg pleide å kjøpe bensin der, da jeg hadde HiAce’n, siden det var ganske billig bensin osv. der, siden Rimi-lønningene, ikke var så høye, på den tiden i hvertfall.
Men etterhvert, i 98, så ble til og med jeg butikksjef etterhvert.
Det var vel da, fem år, etter at jeg jobbet noen vakter, på Rimi Karlsrud, når folk var syke der osv., i 93.
Det var blant annet en jente som jobbet der, sa Magne, som hadde anoreksia.
Så hun prøvde man å oppføre seg høflig mot osv. da.
For hun var visst så syk, at hun ikke kunne jobbe noenganger osv., hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Men ellers virka hun helt grei hun.
Hun tror jeg var den første jeg visste om, som hadde anoreksia.
Bortsett fra en av venninnene til Pia i Drammen, som også hadde det.
Og hun var sånn, at da jeg satt og spiste baguette, eller noe, på Lyche cafe vel, i Drammen.
Så var noen av vennene til Pia der.
Jeg jobba jo i Drammen, og da var det sånn, at etter skolen, så var det en time kanskje, til jobben begynte.
Så da dro jeg på alle cafene i Drammen osv., og kjøpte meg noe mat da.
Og prata med vennene til Pia og Cecilie Hyde.
Som kjente alle frikene og også flere andre, i Drammen.
Og jeg og en i klassen, som het Fred Bing, vi pleide også å gå å være litt sosiale og chille på de her cafeene da, og preike om alt mulig rart da.
En gang, på Risto cafe, også i gågata i Drammen, så var jeg og Fred der, og skulle ta en røkepause og drikke cola, eller noe.
Skolen vår, var like ved gågata, på Bragernes, midt i Drammen sentrum, så det var ganske artig å gå der.
Men skolen vår, hadde ikke noe kantine, det var derfor vi alltid endte opp på Risto cafe, og Lyche cafe, og det var vel en cafe på glassmagasinet og, men den var ikke så kul.
Dessuten var det en cafe, eller kafeteria, het kanskje de kafeene, i Strøket og.
Men det var lengre å gå, så dit hendte det, at jeg gikk, hvis jeg hadde en time til jobben begynte da.
Noe sånt.
Og da traff vi Monica Nebel, fra 2. klasse på Gjerde.
Hun var fra Svelvik.
Hun var sammen med en av arbeiderne til fattern.
Eirik Thorhaldson, som egentlig var fra Island, men som prata norsk, og bodde ved kafeen, på Berger, tror jeg.
Og som Heidi, venninna til søstra mi, i Drammen, sa at så ut som en gresk gud, da han dukka opp i leiligheten, til Jan Snoghøj, broren til stesøstra mi, da jeg og Pia, og vennene hennes, var der en gang, og han dukka opp der, med øl han hadde kjøpt for Pia.
Så sånn var det.
Men men.
Det er mye rart man husker.
Han, Eirik Thorhaldson, var sammen med Monica Nebel da.
Monica Nebel, gikk for å være veldig pen.
Og hun, og stesøstra mi, Christell, de hadde visst en slags konkurranse, sa en annen venninne av søstra mi, om å se penest ut osv., noe sånt, det var vel en gutt de var interessert i da.
En blond gutt, tror jeg, som var venn av Jan.
Hva het han da, han så som de i det bandet Bros.
Skal jeg se om jeg finner videoen.
Sånn så han gutten ut.
Bare at han gutten, var kraftigere, tror jeg, enn de her i Bros da.
Jeg hadde også sånn frisyre, på slutten av 80-tallet osv., fordi frisørene i Drammen, de sa at sånn frisyre var kul da.
Så sånn var det.
Jeg husker ikke hva han gutten, som det vel var de gjorde seg pene for, het igjen, men han het vel noe han og.
Det er vel sikkert.
Hun Monica Nebel, skulle egentlig, ha gått på skole i Sande, tror jeg.
Men hun dukka opp på Gjerde, etter 2-3 uker der, tror jeg.
Så her må noe ha foregått.
Da jeg og Fred Bing, dukka opp, på Risto-cafe.
Vi spilte vel noe kronespill, sikkert, for det var litt kjedelig i Drammen.
Og da, i 1988, så kunne man vinne 10 kr, på kronespill.
Og ikke bare syv kroner, som i 1978, da jeg bodde i Larvik.
Og et kronespill, det var sånn, at det hadde digitale tall.
LED-lys, heter det vel.
Så noen ganger, så kunne man vinne 10 kroner, på alle vinnersjangsene.
Og det varte kanskje i ti forsøk.
Så da kunne man vinne kanskje 50 kroner.
Men det var mest bare for å drepe tid, for jeg jobba så mye på CC, og fattern sa jeg skulle ta opp studielån, siste halvåret, i Drammen vel, så jeg hadde masse penger.
Men da traff vi Monica Nebel.
Og hun satt oppå en pute, for hun hadde fått livmorbetennelse.
Og jeg kjente jo også typen hennes, Eirik Thoraldsson.
Fordi han jobba for fattern, og var kamerat, med Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, dama til fattern.
Og jeg hang noen ganger, hos Jan, fordi han bodde på Gullskogen, og fattern, ville ikke at jeg skulle være for mye i Vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, for jeg gikk ikke så bra overens, med Haldis.
Så han sa alltid, ja du får ligge over hos Jan.
Hvis jeg var innom der, etter skolen, og sa at jeg skulle jobbe tidlig lørdag, eller at jeg skulle på juleball med Gjerde, eller russekro, og sånne ting da.
Så jeg var en god del ganger, hos Jan, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen, eller Gulskogen, hvordan man skriver det.
Og en gang, så satt jeg på med fattern, husker jeg, og da var Eirik Thoraldsson, også med, siden han jobba for fattern.
Han Thorhaldsson, han var på min alder.
Eller et, eller to år eldre.
Og jeg var med han og fattern og ei jente som var på utplassering, med danskebåten, en gang.
Ei jente fra Svelvik.
Så hun fikk lov å jobbe på utplassering hos fattern, på Strømm Trevare.
Men jeg og Ulf, fikk ikke lov, et par-tre år seinere.
Så sånn var det.
Og hun jenta, hun traff noen folk fra Oslo, på danskebåten.
Hun var et par år eldre enn meg, så jeg hadde ikke noe sjangs på henne.
Men vi var litt snurtne vi da, jeg og fattern og Eirik Thoraldsson.
Da vi skulle kjøre hjem til Berger.
For da dukka det opp en annen bil, med noen gutter, som hun jenta hadde truffet, på danskebåten.
Og tuta osv.
Og da måtte fattern stoppe, så ble hun jenta med den andre bilen.
Så måtte vi kjøre tilbake til Berger, uten hun jenta fra Svelvik da.
Så det var litt kjedelig synes jeg.
Men da tror jeg han Eirik Thoraldsson, var litt sjenert, så han var ikke så flink til å sjekke opp henne tror jeg.
Jeg vet ikke om han prøvde heller.
Men samme det.
Men han sjekka opp Monika Nebel i hvertfall, og det er ikke dårlig, må man vel si.
Men fattern måtte kjøre Eirik Thoraldsson, til legen, i Drammen, et par uker, før vi traff Monica Nebel, som satt på puta, på Risto Cafe.
Og det var fordi, at Eirik Thoraldsson, hadde fått vridd noe greier, inni pungen, eller noe, så han måtte få hjelp av legen, med det her da.
Så hva Eirik Thoraldsson, og Monika Nebel, dreiv med, det vet ikke jeg.
Men det vet dem vel selv.
Det tror jeg nok.
Men men.
Anoreksia ja.
En dame på Rimi Bjørndal.
Gry, het vel hun.
Hun hadde også anoreksia vel.
Men meg, det er kanskje ikke så kult, å skrive om alle de damene på jobben som har hatt anoreksia.
Men hvis de plutselig lukter tannpasta, så har de antagelig anoreksia.
Men det er vel sånn som folk skjønner fra før.
Det vil jeg tro.
Men samme det.
Jo, hun Liv ja.
På butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998.
Da hadde jeg nettopp blitt butikksjef.
Så kjente jeg hun Liv litt, fra da hun jobba, på Rimi Karlsrud, og vi spilte fotball og sånn, organisert av Magne da.
Det er mulig hun var med på Oslo-løpet, og/eller Holmenkollstafetten, i 1993 da, det er mulig.
Men da hadde jeg vel drukket litt.
Det var vel fredagen antaglig det her, på seminaret.
Så så jeg henne da.
En av de få jeg kjente på Rimi-seminar, som ny butikksjef.
Så spurte jeg, om hun hadde noe mer å gjøre, med Magne Winnem, fra klassen, på Gjerde Videregående.
Nei, men fysj, det hadde hun i hvertfall ikke.
Så her har det nok vært noe som har foregått.
Men hun forklarte ikke.
Det var veldig mange butikksjefer der.
Jeg satt litt med Kristian Kvehaugen, butikksjefen min, fra Rimi Bjørndal.
Og en annen, og dem prata om elgjakta.
Og selv om jeg hadde vært i militæret, og på øvelse Elg, mange ganger, som værnepliktig, og på rep-øvelser.
Så synes jeg ikke elg-jakta, var så artig.
Men, han ene, som seinere, i år 2000, eller 2001, vil jeg tippe.
Som da var butikksjef på Rimi Ringen.
Jeg hadde en nabojente, i Waldemar Thranes gate, fra rundt 2001, tror jeg, til rundt 2004.
Hun hadde en katt, som het Chaplin.
Og en gang, så ferska jeg henne da hun slapp katta, ned på min veranda(!)
Jeg så henne ut vindu.
Så løp katta inn i min leilighet.
Så tok jeg katta, og heiv tilbake på hennes veranda.
Jeg var veldig deprimert, den tiden der, og hadde personlige problemer osv., så jeg synes det ble litt mye, å banke på døra hennes, og gi henne katta.
Jeg var ganske langt nede, det var mye problemer på jobb, og muttern døde, og farmora mi døde, og mye forskjellig.
Så sånn var det.
Men, hun, da jeg ble kjent med henne.
Jeg bare hilste på henne, i oppgangen, ved heisen.
Hun virka som en fin jente, eller dame da.
Så spurte jeg henne, om hvilken Rimi hun jobba på.
Så jobba hun på Rimi Ringen da, på Carl Berner.
Den gamle kinoen.
Så spurte jeg hvordan han sjefen var da, han som prata om elgjakta, på butikksjef-seminaret, på Storefjell, i 1998.
Han het et dobbeltnavn, tror jeg.
Per- noe(?)
Noe sånt.
Samme det.
Men da svarte hun nabojenta, fra leilighet 304, da, at han var en jævel.
Eller djevel, sa hun vel.
Hun var vel fra Nord-Norge.
Og jeg måtte love å ikke si det til han, at hun hadde sagt det.
Og jeg synes hun virka veldig fin.
Hun var assistent, tror jeg.
Sikker en del år yngre enn meg men, som vel var nærmere 30 da.
Hun her var vel kanskje 20.
Noe sånt.
Men jeg hadde ikke noe grunn, til å fortelle noen, at hun synes at han var en jævel.
Så det fortalte jeg ikke til noen.
Siden hun sa jeg ikke skulle gjøre det.
Men, jeg kom på det nå da.
Så jeg synes det er litt rart, at hun Liv, tydeligvis, var veldig misfornøyd, med Magne Winnem, kameraten min, fra skole osv.
Og også at hun jenta, som hadde en katt som het Chaplin da, at hun skulle være så misfornøyd, med han sjefen sin, som prata om elgjakta, på butikksjefseminaret, i 98.
Så hva det var som foregikk i Rimi, det kan man lure på.
Jeg har prøvd å skrive brev, til Stein Erik Hagen.
Den sangen her var også populær på 70-tallet, mener jeg å huske.
Muttern, flytta jo fra fattern, da jeg var tre år vel, og flytta til Larvik.
Så etter et halvt år, eller noe, så ble hun sammen med en som het Arne Thormod Thomassen da, fra Nordland, eller noe, faren til halvbroren min Axel.
Han pleide å dra på travbanen.
Og, da jeg var sånn 6-7 år, så spurte muttern, om Arne Thormod, kunne ta meg med på travbanen da.
Det var vel ikke alltid han hadde bil sjæl.
Men han pleide å kjøre med noen kompiser.
Eller noen sjeldne ganger, så tok vi bussen.
Så jeg var med nesten hver søndag, tror jeg det var, på travbanen.
Og det var alltid forskjellig travbane.
Det var Klosterskogen, uti Skien, eller Porsgrunn.
Så var det Jarlsberg, som var like ved Tønsberg.
Også var det Drammen, som ligger på Bragernes-sida, ut mot Mjøndalen der, i den retningen.
Og den bussen var alltid full av røyk.
Jeg husker ikke om travbane-bussen, var gratis eller ikke.
Men til forskjell fra vanlige busser, så var det lov å røyke på travbanebussen.
Så sånn var det.
Men oftest så kjørte han Arne Thormod selv, eller så satt vi på med noen han kjente da.
En gang, etter at jeg hadde flytta til fattern, så ble jeg med til Bjerke, i Oslo, en lørdag vel, som jeg var på besøk, hos muttern, i Larvik.
Så møtte Arne Thormod, noen folk, inne på Bjerke, så han fikk andre planer, så da skulle jeg sitte på med noen folk jeg ikke kjente tilbake til Larvik.
Det var noen litt eldre folk, i 50-åra, kanskje.
Men dem var helt greie dem.
Dattra til hu ene dama, bodde i Drammen, så vi kjørte innom der, på veien tilbake til Larvik.
Men hu var ikke hjemme.
Men dem hadde hus med svømmebasseng osv., så hu dama fra Larvik, var så stolt av det fine huset osv. da.
Men men.
Jeg spillte ikke så mye på hester osv., selv om jeg leste trav-programmet, og skjønte hva de forskjellige kolonnene var.
Men jeg hadde ikke så mye penger.
Og det vi pleide å gjøre på travbanen, som en som Morten, som også var fra Larvik, hadde lært meg vel.
Det var å pante tomflasker.
Og så kunne man spille på kronespill, eller kjøpe godteri da.
Så jeg panta alltid tomflasker, også i Larvik, når jeg ikke var med på travbanen.
Så jeg kjente byen ganske bra, for det var ikke så artig, å være hjemme, for muttern var litt sprø da.
Så da tok jeg sykkelen, og sykla rundt overalt i Larvik da.
Det var ganske fredelig by, så man fikk stort sett lov å gjøre som man ville.
En gang vi var på telt-ferie, var det vel, til København.
Det må vel ha vært sommeren 1978 kanskje.
Så dro vi på noe galloppbane, eller var det kanskje travbane, i København, siste dagen.
Og da spilte jeg fem kroner, på en kusk, som het Olsen, siden det var det jeg het selv, før muttern bytta navn på meg og søstra mi, til Ribsskog, og da vant jeg 40 kroner, eller noe, husker jeg.
Eller kanskje det var 30.
Det var artige, danske sedler da, så det var litt artig.
Men men.
På den turen, så var vi også på tivoli, i København.
Det var nok sommeren 1978, fordi sommeren etter, så var halvbroren min født, og han var ikke med til Danmark.
Vi kjørte en boble, eller noe, gjennom Sverige, sikkert til Helsingborg Helsingør-ferja da, og så til en campingplass, som var nesten i sentrum av København.
Så tok vi bussen inn til sentrum da, og dro på tivoli og sånn.
Jeg lurer på om vi kanskje var på Zoo også, det er mulig, jeg mener sånn halvveis å huske det, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Vi krangla alltid masse, hos muttern.
Noen nederlendere, i teltet ved siden av, sa muttern, at herma etter meg, og skreik ‘nei’, for å herme etter meg.
Jeg var litt sur, på den turen.
Det var fordi, at når jeg var hos fattern, så fikk jeg alltid masse mynter osv.
Så jeg pleide å ha med 20-30 kroner hjem osv., etter de helgene.
Men, muttern og Arne Thormod, de var noen ganger blakke, og et par ganger, så måtte jeg bruke de pengene, til å kjøpe kaffe osv. til dem.
Og da, fikk jeg ikke de pengene tilbake.
Men jeg skulle få de tilbake, når vi var på ferie, i Danmark da, sa de alltid.
Men jeg fikk ikke alle pengene, jeg fikk bare 5 kroner.
Og da kjøpte jeg et sånt kandisert eple, til søstra mi, siden hun fikk vel ikke noe penger.
Men jeg trodde jeg skulle få resten av pengene, men de fikk jeg ikke.
Og det var sånn, at vi måtte drikke vann til middag osv.
Men det var etterhvert da.
Vi pleide vel å få saft, eller melk, eller noe sånt da.
Men plutselig, så var det sånn, at vi fikk vann til maten da.
Så Arne Thormod, var nok ikke så rik nei.
Firma gikk vel dårlig, eller noe da.
Men men.
Jeg ble litt irritert på sånt.
Når muttern og Arne Thormod, sa at jeg skulle få pengene, i Danmark, også fikk jeg dem ikke.
Da tilta jeg litt.
Men jeg skjønte, at det var ikke så mye jeg kunne gjøre.
For de her Arne Thormod, og muttern, de var ganske større enn meg, spesiellt Arne Thormod da, så jeg hadde ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Så jeg synes det var greit å flytte til fattern, fordi jeg likte ikke sånn tull, og også mas, muttern var jo rimelig sprø så, må man vel si.
Så jeg synes ikke det var så bra, å bo hos muttern da, pga. det.
Selv om jeg trivdes i Larvik.
Men det ble litt for mye skriking osv, for meg, i Jegersborggate, og man visste aldri hvor man hadde muttern da, og søstra mi, begynte til og med å mobbe meg litt der, husker jeg.
Og Arne Thormod, han var ganske streng, og litt myndig, så det var bare sånn, at jeg likte ikke han så bra som fattern da, og besteforeldra mine på Sand osv.
Han Arne Thormod, var liksom så voksen, så man måtte være litt på vakt liksom, for når man var 6-7 år osv., så var ikke han så lett å bryne seg på alltid da.
Han trua med juling og sånn da, så det likte vel ikke jeg så bra, for jeg huska jo det, at vi tre andre, var jo egentlig en familie, før muttern møtte han da, så jeg og søstra mi vel og, vi savna fattern vi da, for vi huska jo det, at vi hadde vært en familie på Bergeråsen da.
Og, da muttern dro med meg og søstra mi, midt på natta, tror jeg det var, og flykta fra Bergeråsen vel, så husker jeg, at jeg ikke ville flytte, da var jeg vel tre år, og jeg ville at vi skulle bo, på Bergeråsen, alle fire da.
Men muttern lot seg ikke rikke på det, så da skjønte jeg at hu blåste i hva jeg sa, så da bare holdt jeg kjeft, selv om jeg ikke synes det var så artig, jeg var vel mer resignert da, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Det var en gang vi var på Jarlsberg, eller noe, og satt på med en kar som stefattern kjente da, at dem spilte den sangen her, hvis jeg husker riktig.
Nå husker jeg hvordan det var med meg og Christell.
Fattern flytta jo ned til Haldis og Jan og Viggo og Christell, vinteren 1980, vel.
Og sommeren 1980, så dro jeg og Christell og fattern og Haldis, på sommerferie, til Jugoslavia.
Og da vi kom hjem, så bestemte vi vel oss, for at vi skulle være som søsken da.
Dette var samme sommeren, tror jeg.
Så hadde Haldis, tror jeg, funnet en haug med gamle singler, på loftet da.
Så sa jeg da, at hvis vi skulle være som søsken, da kunne vi kanskje dele de platene da, til Christell.
Så da bestemte vi hvem som skulle ha den singelen og hvem som skulle ha den singelen osv.
Men jeg tror ikke jeg tok med de hjem, de som liksom var mine da.
Men neste gang jeg kom ned dit, da fikk jeg streng beskjed, at da hadde Christell prata med faren sin vel, og de hadde sagt at det var hennes plater da, eller deres plater, så de kunne ikke jeg få noen av.
Så etter det, så var vi vel ikke som søsken lengre.
Viggo, sønnen til Haldis, han flytta til Danmark, til Køge, på begynnelsen av 80-tallet.
Men der hadde de MTV, var det vel.
Så han, tok opp en tre-timers kassett, med musikkvideoer.
Det var vel Madness Our House og sånn.
Og det var også den videoen her da.
Og det var hip-hop da.
Og fattern, kjøpte en videospiller, Akai, til 9000, eller noe, helt på begynnelsen av 80-tallet, siden jeg hadde mast, så fattern var veldig kul da, og hadde kul bil osv. og, og jeg var rimelig bortskjemt da.
Jeg vet ikke om han kjøpte videospilleren, fordi jeg maste, eller om han hadde dårlig samvittighet, eller hva det var.
Kanskje han bare skulle være grei, eller at vi skulle ha alt osv.
Det var liksom sånn, at vi skulle ha alt mulig da.
Ny bil, og alt sånt.
Men jeg skjønner meg ikke helt på fattern, jeg må innrømme det, så hvorfor jeg fikk videospiller, det er jeg ikke helt sikker på, det må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Men da satt jeg og Pia og Christell da, oppe hos meg, i Leirfaret, og så på de her musikkvideoene da.
Og den her, med Rock Steady Crew, den synes vi var så kul, så den så vi mange ganger.
Og da var også Ulf, fra klassen, der, tror jeg.
Det var kanskje andre gangen, som vi så gjennom de her videoene.
Og da husker jeg, at jeg overhørte at Ulf, Havmo that is, dreit vårs ut da, ovenfor andre i klassen, at vi var så spesielle.
Fordi da var det sånn, at vi så på alle videoene.
Også plutselig så var det en sang vi skulle se mange ganger.
Så det var skikkelig flaut av oss, husker jeg.
Det var vel da jeg gikk i 7. klasse, eller noe, det her, tror jeg.
Men jeg husker Ulf, han var ikke alltid helt på høyden han heller.
Jeg husker den her ‘Our House’ sangen da, med Madness.
Den spilte vi, i store-fri, i 6. klasse, var det vel.
Noe sånt.
Og en gang, så begynte Ulf, å synge på den her sangen.
Og da sang han ‘o a’, eller noe sånt.
Han trodde det bare var noen lyder.
Han skjønte ikke at det var ‘Our House’.
Og dette hørte også hun Linda Moen, mener jeg å huske.
Må regjeringen bruke 10 millioner på å finne ut av frivilligheten i Norge?Stakkars mann,som vet så lite.Det er frivillighet og dugnader rundt hele Norge som gjør en kjempejobb hvert år.Regjeringen har ikke klart å utrette så mye på ett år som det blir gjort i idrettslag,boligområder,skoler og alle andre organisasjoner.Fysiskt arbeid for å få ting gjort er fremmedord i regjeringen,det er lettere å sette ned et utvalg som skal SE på saken.Idioti.
Stakkars mann, har han så lite kunnskap og så mye penger å sløse bort da bør han slutte som politikker, og regeringa bør heller bruke de pengene på frivillige organisasjoner. Dette er galskap på sitt beste. Alle vet at organisasjonene gjør en kjempejobb, Røde Kors, Nors Folkehjelp, Musikkforeninger og korps, idrettslag mm. Hvordan har livet vært i bygdene og byene hadde vi lagt ned alt som har med frivillig arbeid. Vi må få den rødgrønne bort fra regeringslokalene fortes mulig før dei sløser bort pengene til ingen nytte.
Du kan redigere eller slette kommentaren din i en halvtime til.
Giske vil at Staten skal blandes inn i mer og mer, av hva som foregår i Norge.
Jeg skjønner ikke helt poenget, med å blande staten inn i alt mulig, som den vel egentlig ikke trengs å blandes inn i.
Grunnen til at jeg synes det, er at det vel er kjent, at det foregår en del korrupsjon, kameraderi og, man må vel si, ’mafia’-virksomhet, i staten.
Jeg sier ikke at privat eller frivillig sektor, er fri for slikt.
Men det som er, er at om noen kjøper varer eller tjenester, fra en privat tilbyder, og dette firmaet, viser seg å være drevet av banditter da.
Så kan man jo bare bytte til et annet firma, og kjøpe varer eller tjenestene, fra det firma istedet.
Det er vel vanskelig, hvis man lever i Giskes Norge, hvor staten skal ha med alt mulig å gjøre.
Hvis man først har havnet, i et slags Kafka-lignende nettverk, i offentlig forvaltning, hvor man blir tullet rundt med, på et byråkratisk språk, hvor feil som begås mot deg, blir bortforklart, på et så byråkratisk språk, at man ikke har noe man skulle ha sagt, hvis men ikke har penger nok, til å hoste opp en armada av advokter, som kan hjelpe en.
Dette Norge, er jeg ikke så sikker på, at jeg synes er så veldig trivelig.
Man ser det med NAV, som det nå dukker opp en hel rekke klager på i media.
Hva er så NAV?
Jo, NAV, såvidt jeg har forstått det, er at både arbeidsformidlingen og trygdekontoret, og sikkert fler etater, er samlet i en ny etat, som skal følge individet, fra det blir født til det dør sikkert, eller noe slikt.
Så dette skulle vel da antagelig effektivisere etatene, og tilby et skreddersydd opplegg, rundt hver person, eller klient, eller hvilket ord som brukes.
Og hva skjer?
Media oversvømmes av klager, om tungvinthet og byråkrati og ueffektiv behandlig, og feil hjelp og tull med rettigheter.
Det er vel mye dette jeg mener, med ‘mafia’ i offentlig forvaltning.
Og disse forvaltningene, har en tendens å samarbeide.
Så har du først kommet på kant med en etat, så fortsetter dette gjerne med den neste etaten.
At noen prater sammen, bak scenen, kan det vel nesten virke som noen ganger.
Så dette, som byråkratiet, egentlig skulle sikre, at alle får samme hjelp, uansett om saksbehandler liker trynet ditt, eller ikke, for å si det sånn.
Dette virker det som, at ikke fungerer.
Hva med de som blir tullet med av offentlig forvaltning, sier jeg.
Hva skal de gjøre?
Hvem hjelper de?
Jeg synes det virker håpløst.
Myndighetene og etater og forvaltning, får herje fritt med enkeltpersoner, som er fritt villt i hendene, på disse inhumane saksbehandlerne.
Så hva som kan gjøres med dette, det vet jeg ikke.
Men en ide, hadde kanskje vært, å ikke latt denne offentlig sektor, drive med mer, enn de strengt tatt trenger, for å styre landet.
For å få litt oversikt, rundt dette nettverket, eller hva det er, innen forvaltningen.
Hvis offentlig sektor, ikke er så fryktelig stor, så går det vel ann, å stå på utsiden av den, og påpeke feilene de gjør, å slå ned på dette.
Det er dette jeg er litt redd for, i Giskes Norge, at offentlig forvaltning, er så stor, at folkene i Norge, rett og slett, er maktesløse, og ingen har en sjangs, hvis de prøver å så stå opp mot myndighetene, og offentlig sektor.
Og man ser hvor glade sosialistene, og sosialdemokratene, er i å ha en stor offentlig sektor, og å forrandre på alt mulig hele tiden, og snike inn nye regler og avgifter.
Se på arbeidsformidlingen, for eksempel.
Først het den arbeidsformidlingen.
Så het den vel a-etat.
Og nå heter den vel NAV, ettersom jeg skjønner, selv om jeg er i England.
Da jeg dimiterte, fra førstegangstjenesten, sommeren 1993, så begynte jeg å søke jobber.
Da meldte jeg meg arbeidsledig da, etter endt førstegangstjeneste, på arbeidsformdlingen, på Stovner.
Jeg bodde på Ellingsrudåsen, og da måtte jeg dra dit.
Selv om, da jeg var noen uker arbeidsledig, i 1990, da dro jeg til arbeidsformidlingen, ved Schous plass, og ingen klagde da.
Forstå det den som kan.
Men det som skjedde i møtet med saksbehandler, på arb. formidlingen, på Stovner, i 1993, var at saksbehandler tullet med meg.
Saksbehandler, var frekk, og lagde et poeng, og sa at jeg var ‘fersk’, på arbeidsmarkedet.
Det er et mobbutrykk, fra militæret, ‘fersk’.
Så om han ikke likte at jeg hadde vært i militæret da(?)
Og jeg hadde jobbet et år, på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av siste året på handel og kontor.
Jeg hadde jobbet til sammen to år, på OBS Triaden, ved siden av studier, og også et år heltid.
Jeg hadde jobbet et par måneder, på Norsk Hagetidend, praksisplass da, i 1990, da jeg var noen uker arbeidsledig, som sagt.
Og jeg hadde jobbet et halvt år i Rimi.
Og jeg hadde programmert et regnskapsprogram, for et spilleautomat-firma, som et par kamerater av meg drev.
Men jeg var da ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, så jeg måtte da mobbes for det.
Og jeg hadde gått to år på datahøyskole, og manglet en eller to eksamener, på en grad, jeg hadde jobbet mye ved siden av studier osv.
Men da, ble jeg ført opp, som søknad, på ADB-jobber.
Administrativ databehandling.
ADB, var et utrykk, som nesten ingen brukte.
Så jeg ble nok tulla med, for ingen sjekka på den kategorien osv.
EDB-medarbeider, var det jeg skulle blitt ført opp som.
Men han saksbehandleren, bare smilte litt stygt, og sa noe som, jeg tror vi fører deg opp som ADB-operatør, eller noe slikt.
Så fikk jeg da nok, av den arbeidsformidlingen på Stovner.
Så litt seinere den sommeren, så dukket jeg opp, på den avdelingen, ved Scous plass der, eller hvordan det skrives, på Grunerløkka.
Ettersom jeg ble tulla med på Stovner da.
Så forklarte jeg vel litt om det her da, og ba de om litt hjelp, da vel, siden de hadde hjulpet meg, til å få en praksisplass-jobb, hos Norsk Hagetidend, i 1990, tre år tidligere, da jeg hadde et hvileår, mellom første og andre året, ved datahøyskolen (NHI).
Så ble jeg sendt til å prate med en saksbehandler der, i en avdeling som jeg ikke fikk med meg hva het, men det var ikke i et kontor, som i 1990.
Denne gangen var det i et åpent landskap, som kunne sees, fra inngangen, og resepsjonen.
Jeg lurer nå, om han karen, kan ha vært noe politi, eller noe(?)
Han sa, at han lette etter datafolk, for en jobb, hos Direktorat for Sivil beredskap, og jeg ble sendt på et jobbintervju der.
Jeg dro dit, og søsteren min, og moren min, møtte jeg senere den dagen vel, og de kommenterte om at jeg ikke burde hatt t-skjorte fra TG 93, var det vel, på meg på jobbintervju.
Det tenkte jeg, at det gjorde vel ikke noe.
Man kan vel gå på TG, The Gathering, som var i skedsmohallen, påsken 93, og jobbe med data, i direktorat for Sivil beredskap.
Jeg kunne ikke se at det var noe motsetningsforhold ute og gikk der.
Det var vel helt legitimt, å ville være sammen med andre datainteresserte, i påsken.
Selv om jeg hadde perm fra militæret, og egentlig programmerte det regnskapsprogrammet, for spilleautomatfirma, den påsken.
Men tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, han hadde ansvar for automater og kino/filmer, på TG 93, så jeg var med han og en annen kamerat dit, et par dager, og så på, alle som satt, og programmerte demo-er osv.
Jeg var vel litt for snobbete, til å gidde å være på TG, og sove over tastaturet på PC-en osv., i en uke, så jeg var heller hjemme, i leiligheten min på Ellingsrudåsen, eller Ungbo-leiligheten da.
Men jeg fikk en sånn TG 93 t-skjorte da, av Øystein, siden han fikk vel en del av de, regner jeg med, siden han nesten var med-ansvarlig, for arrangementet, eller i hvertfall å skaffe filmer og videoprosjektor.
Spilleautomatene, var vel året etter, tror jeg.
Men de damene, på jobbintervjuet, hos Direktorat for Sivil beredskap, de spurte også om t-skjorten.
Og de likte nok ikke det, at jeg hadde t-skjorte, fra TG 93, nei, mener jeg å huske.
Og da jeg ringte dem, noen uker senere, så sa de at jeg var på tredjeplass, av søkerne.
Men hun virka så lur hun dama, så jeg tror det må ha vært noe mer.
Og muttern også virka interessert i det her, og man måtte fylle ut et skjema, over alle adressene man hadde bodd på, da man søkte.
Og det var jo en del adresser, for jeg hadde jo bodd hos både muttern og fattern.
Og tre-fire steder i Oslo.
Og muttern flytta jo en del rundt i Larvik, så det ble vel en ti adresser, eller noe.
Nå i ettertid, så sitter jeg jo her i England, jaget fra Norge.
Så jeg lurer på om Direktorat for Sivil beredskap, har brukt meg som noe ‘target-guy’, eller spion, eller noe, mot noe mafia, eller noe.
Eller ‘drone’, heter det kanskje.
En som er ‘expendable’.
Mot noe mafia i butikkene, eller noe?
Og søstra mi og muttern, må ha skjønt at det var noe i forbindelse med det her, tror jeg.
Siden muttern sa, at jeg burde ikke føre opp så mange adresser.
Og de ville møte meg, samme dagen, etter intervjuet, og spurte spørsmål om det osv.
Enda de ikke var så interessert i jobben min ellers.
Jeg jobba på Rimi, i Oslo og Langhus, i 12 år.
Og hverken muttern eller søstra mi, Pia, dukket opp, en eneste gang, for å besøke meg på jobben.
Og ikke fattern heller, eller noen andre i familien, med untak av halvbroren min Axel, som dukka opp et par ganger, da jeg jobba på Rimi Nylænde osv., på 90-tallet.
Så sånn er det.
Jeg tror kanskje de bruker et sånn ‘Stay Behind’-nettverk, eller noe, for å kontrollere en, som ‘drone’.
Men dette er mest spekulasjoner.
Jeg vet ikke dette helt klart.
Men jeg ble jaget vekk, av noen, fra gården til onkelen min, noen som prøvde å drepe meg, i Kvelde, i 2005.
Dette var proffe folk.
Det kan ha vært noe Stay Behind greier.
Hm.
Og onkelen min visste om hva som foregikk.
Jeg hørte han pratet med dama si om det, ved en anledning, og med datteren sin, ved en annen anledning.
Så om familien min har solgt meg til Stay Behind da.
For at de skulle bruke meg som ‘drone’.
For jeg fortalte jo søsteren min, at jeg egentlig bare ville ha en kontorjobb da, i 1993.
Slik at jeg kunne prøve å drive med programmering, som jeg hadde litt snøring på, på fritiden, å ha overskudd til det.
Og prøvd å få solgt noe dataprogrammer.
Jeg lagde jo kryssordkompilator-program, blandt annet, 2. året, på NHI.
Så jeg hadde lyst til å fortsette med sånne ting da.
Men dette, kanskje søsteren min, ikke synes hørtes ambisiøst nok ut.
Jeg husker jo, at jeg overhørte, at onkelen min sa, at ‘han (jeg) var den som skulle få denne familien (Ribsskog), opp av grøfta’.
Men at jeg ikke hadde noe driv.
Kanskje søsteren min ikke synes jeg hadde noe driv, i 1993, etter militæret.
Eller manglet ambisjoner.
Og pratet med de andre i familien, bak min rygg.
De ble enige, om at jeg var en slask, og at jeg ikke ville få suksess, i livet, som de ønsket, for at jeg skulle få familien opp av grøfta, selv om dette var noe de ikke hadde snakket med meg om.
Så, solgte de meg, til Direktorat for Sivil Beredskap, eller noe Stay Behind da, som sikkert er forbundet med disse.
Siden, da følte de seg ikke snytt, siden de trodde at jeg skulle gjøre de rike, og få de opp av grøfta, siden jeg var flink på skolen osv.
Begynner jeg å nærme meg noe nå tro?
Hm.
Ikke godt å si.
Så beklager jeg at denne kommentaren skeiet ut litt.
Men en liten advarsel mot for mye offentlig forvaltning.
Både foran og bak scenen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer som jeg har skrevet om Trond Giske osv., på blogg, i forbindelse med hans rolle rundt medlemsjukset i AUF mm.:
