TYDELIGE SPOR: Her ble den 31 år gamle firebarnsmoren stukket ned og drept foran sine barn og nye kjæreste. Foto: Erling Hægeland
– Går du på møtet blir du drept
31-åringens nye kjæreste hadde tatt initiativet til et forsoningsmøte mellom den drepte og hennes familie. På vei ut fra møtet, ble kvinnen stukket ned og drept.
SIKTET: I går en 16 år gamle gutt siktet for medvirking til drapet på moren. Video: SCANPIXNTB
BYGLAND I SETESDAL (Dagbladet): -Vi har hele tiden ventet på at noe ville skje med henne. Da vi hørte om drapet, skjønte vi med en gang hvem som hadde gjort det. Jeg begriper ikke at ingen gjorde noe før det gikk så langt. Hun levde et liv i frykt, og hadde det ikke bra, sier en av hennes nærmeste venner til Dagbladet.
SLUTTET: Den drepte 31-åringen jobbet på den lokale Joker-butikken. -Men hun sluttet i midten av juni, sier Anne Lise Limann. Foto: Erling Hægeland
Etter det Dagbladet erfarer, mener politiet at sjalusi kan være motivet bak drapet. Et møte ble holdt på skolen hvor hennes nye kjæreste jobber. På vei ut fra møtet, gikk den siktede 38-åringen til angrep på sin tidligere kone, som døde med voldsalarmen ved sin side.
Venninnen forteller til Dagbladet at hun advarte den drepte 31-åringen.
-«Ikke gå på møtet, da blir du drept», sa jeg til henne, forteller venninnen.
-Vi har avhørt far og sønn, og det er gjennomført ransaking av bopel og avhørt vitner i nærmiljøet, sier politiadvokat Folke Åmlid til Dagbladet.
Den drepte 31-åringen skal i lengre tid ha følt seg svært truet av eksmannen, og fikk derfor utstyrt voldsalarm etter en tidligere voldsepisode. Paret som kom til Setesdal for åtte år siden, ble formelt skilt i 2004, men flyttet først fra hverandre for et halvt år siden, ifølge Dagbladets opplysninger.
Den drapssiktede 38-åringen, som hadde besøksforbud, skal ved flere anledninger oppsøkt sin tidligere kone på jobb og på fritiden. Han skal også ved en anledning truet sin ekskone med øks.
-Han overvåket henne og visste hele tiden hvor hun var og hva hun gjorde. Men han holdt seg på avstand, sier venninnen.
Dagbladet får opplyst at hun for en stund tilbake fikk tydelige skader i ansiktet i en krangel med sønnen, etter at han skal ha kastet et brannslukningsapparat mot henne.
Solstråle
Den drepte kvinnen jobbet ved den lokale Joker-butikken.
-Hun var en solstråle i bygda vår, og var flink i jobben sin. I midten av juni sluttet hun for å jobbe på hotellet. Det var av hensyn til hennes to yngste barn som bodde sammen med henne, sier eier av Joker-butikken, Anne Lise Limann til Dagbladet.
Den drapssiktede 38-åringen jobbet ved plastfabrikken Serviteur Byggland. Han hadde de to eldste sønnene boende hos seg.
-Han har vært fast ansatt siden 2003. Jeg kjente ham godt som arbeidskollega, sier daglig leder, Svein Arne Haugen til Dagbladet.
Her har det skjedd et drap av en skilt innvandrerkvinne i Setesdal, hvis jeg forstod det riktig.
Jeg har skrevet tidligere, at jeg synes det virker som at det er en krig, mot de med lyst hår osv.
Muligens med bakgrunn, av at noen vikinger, heiv Kasharene, eller hva det het, ut av Kiev, i den tidlige vikingetiden.
Og at disse Khasarene, som tok til seg jødedommer, helt siden da, har prøvd å utrydde alle lyshårede, for å få hevn for dette.
Noe sånt.
F.eks. så kan man jo se på det faktumet, at f.eks. pakistanere i Oslo, de vil fryktelig gjerne tulle med de norske damene, og kaller de ‘horer’.
Det er kjent.
Og de er gjerne kjærester med de, i oppveksten osv.
Men når de skal gifte seg, så er det en mørkhåret dame, gjerne fra hjemlandet.
Ingen pakistanere, omtrent, gifter seg med en blond dame.
De er bare horer.
Faren min sa det, de kalte Haldis, stemora mi, fra Vestlandet, for hore, selv om det vel var noen tyrkere, som var naboene deres, i Tordenskioldsgate i Drammen.
Så det som skjer da.
For å unngå at damene med mørkt hår, roter med de som har lyst hår.
Så tar de æresdrap da.
Det er det æresdrap går på, såvidt jeg har skjønt det.
Æren til hårfargen.
De med mørkt hår.
De med lyst hår i Norge, skjønner jo ikke en dritt av dette, og politiet og media, er styrt av pengemakten, de familiene, Rotchilds og de, som styrer verden da.
De er da jøder, og flesteparten av jødene, stammer fra Kasharene, som tok til seg jødedommen, på 700-tallet, eller hva det var.
Så sånn tror jeg det henger sammen, eller i hvertfall mistenker det, med dette drapet i Setesdal, var det vel.
Uten at jeg vet om den nye mannen til hun dama, hadde lyst hår, eller ikke.
Men uansett, så er jo dette ganske alvorlig, hvis det er slik.
At det er en krig mot de som har lyst hår.
Så selv om jeg bare har indisier, og teorier, så tar jeg med det uansett, for det er jo kjedelig hvis alle de med lyst hår blir utryddet, mener jeg.
Hva er poenget, med å få barn da f.eks., hvis barna skal bli brukt som horer og slaver, og etterkommerne, skal dø ut, innen 200 år, som en FN-rapport, som senere dog ble tilbakevist, men dette kan ha vært en ‘cover-up’, fordi de har blonde gener, eller blodtype 0, som jeg også synes blir stigmatisert.
Blodtype A.
Blodtype B.
Og så.
Blodtype 0.
Det er jo ingen logikk i det.
Blande tall og bokstaver sånn.
Blodtype 0 = De som har denne blodtypen skal slettes ut fra historien/er null verdt?
Er det slik det henger sammen?
Jeg lurer ihvertfall på det.
Så da synes jeg, at jeg burde skrive om det her, selv om jeg vet, at dette høres rart ut.
Så jeg skriver om sånne her ting da, selv om det kanskje ikke er så politisk korrekt.
Men hvem er det som fant opp det her med politisk korrekthet osv.
Det kan jo være noe agenda bak det og, for alt hva jeg vet.
Uansett, jeg skal se om jeg finner noe flere poster, som går på samme tema.
Skal vi se om jeg klarer det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den linken jeg nevnte, til flere poster, om samme eller lignende tema:
Jeg husker da Kronprins Haakon, og Mette-Marit, giftet seg.
I Oslo, på 90-tallet vel.
Skal jeg finne datoen.
25. august 2001, var det.
Og da skulle broren min ha meg med på byen, noe som ble sjeldnere og sjeldnere, utover slutten av 90-tallet.
Rundt 1997-98, da pleide vi å gå ut ganske ofte.
Det var fordi, at da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som assistent, i 1996, tror jeg det må ha vært.
Så var vel broren min 18 år da.
Og da ville han møte meg på byen, sånn at jeg kunne hilse på dama hans.
En dame fra Son vel, som studerte jus, i Oslo, og som senere flyttet til Aker Brygge.
(Her er Aker Brygge. Når jeg og Pia og Daniel og Axel, kjørte ned til bursdagen til bestemor, i Nevlunghavn, sommeren 2001, må det vel ha vært, da var det noe problem med bilen min, så da måtte jeg leie en bil, på Statoil vel.
Og da hadde jeg en kamerat, som het Glenn.
Og en gang, i 1999, tror jeg, så var jo jeg og Glenn, nesten 30 år, og hadde vel blitt litt konforme, og kjedelige.
Så foreslo jeg da, skal vi prøve å røyke hasj Glenn, jeg er litt smådeppa, og kjeder meg litt for tida, og trenger å få noe ‘kick’, for å få meg til å fortsette, skal vi teste hvordan det er å røyke hasj osv?
Eller, jeg sa det vel ikke sånn.
Det var på irc det her, for jeg pleide å være rimelig sliten etter jobben som butikksjef osv., jeg var litt overarbeida.
Så forklarte jeg vel det da, at jeg hadde tenkt å kanskje kjøpe et gram eller to hasj da, for å teste det da, for å få et kick liksom.
Så foreslo Glenn at vi kunne spleise da.
Sånn var det vel.
Så fikk vi en som het Cilla, på irc., fra Bergen, og som kjente noen i Oslo, som het degos, eller noe, som hun kallte han, på irc, og som hadde en kamerat, på Majorstua, som skaffa da.
Jannicke, het hun jenta, fra Bergen.
Og hu hadde ei kusine i Oslo, husker jeg hu sa.
Som hu sa var hore.
Og jeg og Glenn sa, hvorfor gjør ikke foreldra noe.
Så sa hun Janniche bare, ‘at de kommer å henter henne, vet du’.
Så det var visst ikke noe som kunne gjøres, hvis noen gjorde dattra ens til hore, skjønte jeg.
Men jeg foreslo, at jeg hadde dratt til USA med familien da, hvis jeg hadde vært faren hennes.
Jeg hadde ikke funnet meg i det, at dem hadde brukt dattra ens som hore osv.
Det skjønte jeg meg ikke på, at det ikke var noe å gjøre med det.
Men det mente hun Janniche, at det ikke var da.
Så jeg vet da søren hva som foregår jeg, men det vet vel hun.
Her er hun Janniche.
Hun ser litt ung ut.
Men hun hang på #quiz-show, på ef-net, på irc.
Og der hang jeg også.
Og jeg likte egentlig ikke Magne og Pia og Axel og heller ikke Glenn så mye, når det gjaldt å prate åpent om ting osv.
De var mer sånne jeg omgangsvenner, enn ordentlige venner.
Så jeg prøvde å finne noen på internett, som jeg kunne prate ordentlig med da, nærmest, noen vanlige folk, som jeg tenkte det, siden jeg synes det var så anstrengt med de folka jeg kjente i Oslo, av venner og familie osv., så da jeg skjønte at man kunne chatte på internett, med folk over hele verden, i 1996, var det vel, så synes jeg det var en lettelse, for jeg savna egentlig det, å ha noen jeg kunne prate med, om alt mulig, på like vilkår liksom, for jeg synes egentlig ikke at jeg hadde det.
Så sånn var det.
Så da bare synes jeg det var artig å prate med alle forskjellige på internett da, for det var noe jeg savna fra Oslo, å ha ordentlige venner liksom.
Som man ikke måtte vokte hvert ord man sa for liksom, for at de ikke skulle drite deg ut, og sånne ting da.
Men men.
Her var hun Janniche ja:
Tanta mi, Ellen, hun har jo røyka hasj, siden 60-tallet.
Og da jeg og søstra mi, var å besøkte Ellen og Rahel og han afrikanske typen til Ellen, i Sveits, sommeren 1987, så fortalte jo tante Ellen, at hun dyrka noen frø, fra en fuglefrø-blanding, som de solgte i Sveits.
Så dyrket hun dette i hagen, så ble det en slags mild marijuana da.
Så sendte hun dette i posten til venner i Danmark også, og skrev på pakken at det var urtete, og det gikk så greit.
Og kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin, og søstra mi, og broren min Axel, de er sånn, at de er veldig liberale til hasj osv., og har vel røyka det, siden de var 16, 17, 18 år da, i hvertfall søstra og broren min, Rahel vet jeg ikke, men jeg prata med henne, om han naboen til onkel Martin, som dyrker mariuana, og da sa hun, at nesten alle røyka det her i Berlin, så det var ikke noe big deal.
Så jeg følte meg litt utafor, i Oslo og i familien osv., siden jeg ikke hadde prøvd å røyke hasj osv.
Så vi kjøpte 5 gram, på deling, her i 1999, var det vel.
Jeg synes ikke det var så særlig kul rus, jeg foretrakk alkohol, for jeg likte ikke å bli så sløv.
Så jeg bare prøvde det en eller to ganger.
Men Glenn skulle kjøpe det en god del ganger da.
Og søstra mi, Pia, hadde noen kontakter da.
Så hun, fikk tak i for Glenn, de neste gangene vi kjøpte da.
Så måtte jeg spørre henne, om hun gadd å skaffe det da.
Til slutt, så ble jeg lei av det, så ba jeg Glenn ta det med Pia selv.
De hadde jo bodd sammen i Skansen Terrasse, da vi bodde der alle tre, og jeg var jo butikksjef osv., så jeg tenkte etterhvert, at jeg klarte meg bra, med lovlige stimuli, som alkohol og sigaretter, så jeg ville ikke ha noe mer med den her hasj-kjøpinga å gjøre.
Den siste gangen jeg kjøpte hasj for Glenn, må vel ha vært, da vi dro til Nevlunghavn, til bursdagen til bestemor, sommeren 2001, tror jeg det må ha vært.
Hvis ikke det var sommeren 2000.
Jeg hadde med noe vin jeg hadde fått av fetteren min Ove, som dem hadde brygga, som jeg ga til bruttern.
Pluss mye øl da.
Og Pia ga meg 5 g. hasj, som jeg kjøpte for Glenn da.
Som jeg la i hanskerommet.
Så plukka vi opp bruttern, som da bodde på Slemdal.
Det var vel en annen gang, som vi plukka opp bruttern på Aker Brygge da, det var kanskje året før.
Jeg hadde leid en bil, en VW golf, tror jeg, på Statoil, på Majorstua.
For det var noe feil med sierraen, som vanlig.
Så da vi var i Nevlunghavn, så var Ellen og Rahel og mange andre der.
Jeg tror bestemuttern måtte ha hatt noe rundt tall på bursdagen, 85 år kanskje.
Nå er hun 92.
Så da er det syv år siden.
Da var det nok sommeren 2001, det her.
Så hadde Rahel og Ellen, og noen venner av de, dra Tyskland.
De hadde teateroppvisning, på en holme, eller fjell, like ved sjøen, i Nevlunghavn.
Jeg lurer på om det var sommeren 2000, som det var sånn.
At Ellen hadde 50-års dag også.
Men de hadde teater-forestilling da, med Henrik Ibsens Peer gynt, og bukkerittet.
Og Rahel, og noen venninner av henne, fra Tyskland, eller noe, sang ‘My boy lollipop’, sang osv., veldig bra fremført.
Rahel er jo skuespillerinne i Tyskland, skal jeg se om jeg finner noe av henne.
Her er Aker Brygge forresten:
Her er kusina mi, som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin, som griser med maten osv:
Skal jeg se om jeg finner noe fra Nevlunghavn:
Poenget var, at i Nevlunghavn, så lånte søstra mi nøkkelen til bilen, det må ha vært sommeren 2001, da vi hentet Axel på Slemdal.
Da var vi nede i Gurvika, og festet, i et lokale der, og det var en engelsk lord der osv., husker jeg.
Og noen ved bordet, pratet stygt om meg, noen venner av Ingeborg, som om de var redd meg, vel.
Hm.
Sommeren 2000, da var vi ved et fjell, ved en strand, på Nevlunghavn, forbi en hytte som ser ut som en ufo.
Og Axel drakk vinen som jeg hadde fått av fetteren min Ove.
Jeg drakk øl.
Noen tyske skuespillervenner av Rahel, snylta øl av meg.
Men da jeg hadde drukket opp all ølen, så fikk jeg en flaske Martini, av Rahel, som hun hadde kjøpt på flyet vel.
Men men
Det var også en dansk venninne av Rahel der.
Og også bestemors danske nevøer, i hvertfall en av de.
Med familie.
Og tante Unse, eller noe sånt, fra Danmark, vel.
Men det som skjedde, sommeren 2001.
Det var, at Pia lånte nøkkelen til bilen.
Og dagen etter, da jeg kom hjem, etter å ha levert bilen.
Så tenkte jeg, faen jeg glemte hasjen til Glenn.
Så dro jeg tilbake til Statoil, Majorstua.
Så var hasjen borte fra bilen.
Jeg tror kanskje Pia må ha rappa den hasjen.
Og at hun og Ellen osv, røyka den da.
Det er det jeg tror da.
Jeg kan jo ikke vite det her.
Men etter det her, så sa jeg bare til Glenn.
Jeg forklarte vel hva som skjedde, så forklarte jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med det her å gjøre.
Så sa jeg han fikk ta det med Pia eventuellt.
Det var vel sånn det var.)
Hva het hun da.
Jeg husker ikke, men det var en pen dame med lyst hår.
Selv om jeg synes hun virka litt kald og overfladisk kanskje.
Men jeg traff jo bare hun et par ganger.
Men hun var et skikkelig high-class dame, må man vel si.
Så broren min var veldig flink til å få tak i damer, som klarte å få tak i en dame som var så pen osv.
Hun gikk i sånne DKNY klær osv., rundt 1997 vel.
Og broren min var også veldig kul.
Han gikk med Gant-klær osv., da han var sånn 16 år osv., så visste han om alle de kule mærkene, og var veldig kjent i Oslo, og tulla med turistene som var på interrail osv.
Så han var veldig kul, husker jeg.
Han er vel det enda, det er vel ikke det.
Selv om han kanskje jobber litt mye, og fester litt mye.
Han tjener visst 400.000 i året, eller noe, men han fester visst opp alt.
Untatt at han investerer i noe leilighet i Brasil da, var det visst, da jeg pratet med han sist, her tidligere i år vel.
Men jeg tror han er i litt ujavne miljøer osv., som vel tremenningen min Øystein ville ha sagt, i hvertfall på 80-tallet, så jeg vet ikke hvor smart det er, å ha for mye å gjøre med han.
Det skal jeg ikke si så mye om.
Men broren min, begynte å spørre meg da, hva jeg synes om dette bryllupet osv.
Jeg hadde ikke tenkt så mye på det.
Jeg var vel mer sånn, at jeg bare observerte hva som skjedde, og reflekterte ikke så mye kritisk over det.
Jeg bare tenkte sånn, ok han gifter seg en dame som har en fortid osv., ja da er vel det sånn som verden er nå da.
Sånn tenkte jeg da.
Nå ville jeg vel tenkt sånn.
Å faen, noen har en hardporno-film med Mette Marit, hva hvis de legger den på Piratebay f.eks.
Hva hvis KGB får tak i den, og bruker den til å presse de norske forhandlerne, om delelinjen i Barentshavet osv.
Sånn tenker jeg nå da.
Vi festa jo nesten ikke sammen på den tida, det ble sjeldnere og sjeldnere, at vi gikk på byen osv., etter år 2000 vel.
Men broren min ringte da, i 1996 vel, og spurte om jeg skulle møte han og hun dama, etter jobben da, en torsdag.
Og da skulle han møte meg på Snorre.
Et utested i Rosenkrantsgata.
Det var liksom ikke sånn, at vi skulle møtes Burger King, eller en kino, eller noe sånn.
Neida, inne på Snorre.
Så da trodde jeg han var så kul, og fin på det da.
At han bare ville møtes på byen og sånn da.
Så da pleide jeg å spørre om han skulle bli med å møtes på byen da.
Untatt noen ganger jeg hadde fest da.
Med folk fra jobben, som David Hjort og dama hans Linn, og Erik Dahl osv.
Men da dukka broren min opp, men han ville ikke feste med oss.
Fettern min, Ove, ville heller ikke feste med de her folka.
Som jeg ble kjent med da jeg jobba på Rimi Bjørndal osv.
Fettern min Ove, skulle være med på byen, så møttes vi på Grønland, så så han David og Linn, så bare stakk han.
Samme med bruttern, han bare stakk fra leiligheten min, han og.
David Hjort, sa en gang, til en kamerat, at han hadde møtt broren min oppe ved Ryen tror jeg en gang.
En nyttårsaften, eller noe.
På første halvdel av 90-tallet da, antagelig.
Og da hadde bruttern hatt sånn ‘pen-gun’, sa David til Roger, eller noe, mens jeg overhørte hva dem sa da.
Og da hadde han skutt på bilforretning eller noe.
Noe sånt.
Det er mulig jeg blander litt, men i store trekk, så var det sånn.
Sånn dreiv aldri bruttern med, når jeg var i nærheten.
Men han har jo vokst opp på Furuset da, med alle de tøffe utlendningene, og andre, der.
Selv om han har vokst opp på Røa, i Drammen, i Parkveien, på Risløkka også.
Det var vel de fleste stedene.
Untatt Larvik da.
Han bodde jo hos muttern, på Tagtvedt, i Larvik, til han var sånn 3-4 år vel.
Til rundt 1982, da søstra mi flytta til fattern, og Axel flytta til faren sin, i Oslo.
Jeg husker en gang, da jeg og søstra mi, og Axel, var å besøkte muttern, på Tagtvedt.
Jeg tror det må ha vært i 1984 kanskje.
Jeg tror vi var der, alle sammen, da Bobbysocks vant grand prix.
Jeg lurer på om det kan ha vært den gangen.
Tagtvedt, er like ved Nanset senter.
Hvor Nordbyen senter, ligger nå.
Det lå også et hestesenter der, hvor søstra mi pleide å gå, da hun bodde der, og også seinere, når vi besøkte muttern.
Skal vi se når Bobbysocks vant grand prix.
4 mai 1985 ja, i Gøteborg.
Og jeg lurer på om det var da.
Da var vel Axel seks år.
Hvis det ikke var året før da.
Jeg tror antagelig det var den lørdagen da, 4. mai 1985.
Og da skulle vi ut og gå tur.
Og da ville Axel sitte i barnevogna.
Og både muttern og Pia synes det her var greit da.
Og Axel synes det var kjempegøy.
Så trilla muttern på en 6-7 år gammel Axel på vei til butikken, eller byen, eller noe da.
Vi gikk rimelig lang tur.
Så dette var nesten, hva heter det, dette kan nesten symbolisere de helgene, som jeg dro, å besøkte muttern og dem, i Larvik, og Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, etter at jeg flytta til fattern.
Det var som et galehus.
En blanding av galehus og barnehage, må man vel si, med Axel som var snørris, i mer eller mindre, traume, mener jeg å huske, fra da han var 2-3 år.
Masse skriking og stress.
Så katta var stressa, muttern var stressa, søstra mi var vel mest sur.
Men man ble nok ganske tøff, av å bo i den husholdningen.
Jeg var rimelig glad, ofte, at jeg ikke skulle være der mer enn noen dager av gangen.
Det var liksom ikke snobbete nok for meg, som var vant til å ha min egen leilighet, og å være mye borte hos besteforeldrene mine på Sand, hvor det alltid var stille og rolig, og bestemora mi, hadde alltid huset i perfekt nyvaska stand, og med de nyeste avisene og ukeblader og alt mulig sånt da.
Så da ble det å være hos muttern, det ble sånn, at da gikk man gjerne ut av huset, rimelig raskt om lørdag morgen, og kom tilbake om ettermiddagen, eller kvelden da.
Også var det stress og mas og krangling, på fredag og søndag.
Så tida gikk da, på et sett.
Men vi pleide å få lommepenger av fattern da, når vi besøkte muttern, så mye at tida, gikk til å gå rundt i Larvik sentrum, og kjøpe leker og godteri og sånn da, og også møte kamerater, fra da jeg bodde i Jegersborggate osv.
Så sånn var det.
Var det noen tråder jeg glemte å knyte nå da.
Jeg får lese igjennom det her og se.
Vi får se.
PS.
Jeg husker, da jeg og søstra mi, var i Sveits, og besøkte tante Ellen, og kusina vår, Rahel, der, sommeren 1987, var det vel.
Jeg var jo ganske hobby-kleptoman, da, noe som jeg slutta å være, da jeg flytta til Oslo, i 1989, da tenkte jeg, at jeg måtte prøve å oppføre meg litt voksent og ordentlig.
Men, når jeg og kamerater osv., besøkte muttern, i Larvik, på 80-tallet, og da jeg og en kamerat fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, dro på datamesser og sånn, seinere på 80-tallet, da var jeg rimelig kleptoman.
Jeg likte vel spenningen da, adrenalin-kicket.
Så jeg rappa noe joy-sticker og sånn fra Tanum, eller om det var Spaceworld i Oslo, i 1988, før jeg flytta til Oslo.
Og en datamus, vel året før, da de var ganske sjeldne, og ikke egentlig passa til Commodore 128, eller hva det var jeg hadde, i 1987 da, av datamaskin.
Men jeg slutta med den her stjelinga, da jeg var sånn 18-19 år da, da synes jeg at jeg fikk prøve å vokse opp.
Men, da vi var i Sveits, sommeren 1987, så hadde ikke Ellen og Rahel og dem TV, av en eller annen anledning.
Og muttern likte heller ikke å se på TV, da hu bodde i Holterveien, i Drøbak, på slutten av 90-tallet.
Så jeg lurer på om det er noe hjernvask, med den her tv-en, jeg ville ikke sett bort fra det.
Jeg merker i hvertfall det, i England, med reklamene osv., at de ikke virker så sterkt på en her, som de gjorde på TV, i Norge, synes jeg, f.eks.
Men det kan jo være fordi at jeg har mye større leilighet i England, det er mulig.
Hvem vet.
Hva skulle jeg skrive.
Jo, så vi var i Basel, et par-tre ganger.
Noen ganger dro jeg dit alene, og noen ganger ble søstra mi med.
Så gikk jeg i en sånn elektisk forretning der da.
Så klarte jeg å rappe med meg en sånn mini-tv.
Som vel kosta 100 sveitserfranc, eller noe, sikkert minst.
Og den hadde jeg på loftet, hos tante Ellen, hvor jeg og Pia og Rahel, bodde sammen, av en eller annen anledning.
Men vi gikk vel greit sammen.
Alle synes det var morsomt å drive med søstra mi sin nye hobby, som var å røyke sigaretter, som vel ikke jeg og Rahel hadde testa før.
Enda jeg var vel 17 år, og rimelig streit vel.
Og søstra mi var vel 15 og et halvt.
Så jeg følte meg litt utfordret av henne, husker jeg.
Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, for hun bodde i et annet hus.
Hos Haldis og dem.
Men vi skulle ta fly sammen, fra Fornebu vel, til Kastrup, og så til Zurich, og så til Basel.
Så det var en del fly.
Så da vi kom fram til Ellen, så ringte jeg fattern, så skulle jeg kødde da, for jeg var litt sånn at jeg ikke tok alt så alvorlig.
Så da bare, ‘hallå fattern, vi er på Kastrup’.
Det synes i hvertfall jeg var morsomt.
Men dem andre synes ikke det var så gøy da.
Men samme det.
Vi hadde jo vært på Kastrup, noen år før, da Viggo og Grethe, gifta seg, i Køge eller Danmark, rundt 1984, vil jeg tippe, så vi fant jo greit fram, både på flyplassen i København, og i Zurich.
Domestic, betydde innenlandsfly, skjønte jeg.
Så da fant vi koffertene våre, i Zurich.
I København trengte vi ikke det.
Så gikk vi på domestic.
Så fant vi flyet til Basel.
Det var en slags festdag i Sveits, for vi kunne se fyrverkeri fra flyet mellom Zurich og Basel, et lite Swissair fly vel, hvis jeg husker riktig.
Sommeren 1987.
På veien hjem, så satt Anette Bøe, og venta på å boarde det samme flyet som oss, til Zurich.
Med trang treningsbukse osv.
Så søstra mi prata litt om det da.
Men vi sa ikke hei.
Vi var liksom så kule, så vi synes nesten Anette Bøe var litt døv, selv om hun nettopp hadde vunnet noe VM i ski osv.
Noe sånt.
Vi synes Amerikanerne var skikkelige døve.
For på flyplassen der, i Strasbourg/Basel, tror jeg den het, så så vi noen feite amerikanere, som hadde problemer med billetten, og sa ting som, ‘you can’t do this to us, we’re american’.
Når de hadde problemer med billetten.
Og vi synes nordmenn var skikkelig døve, når hørte folk som klagde, på flyet tilbake fra Kastrup til Fornebu.
Vi hadde vært i Sveits i nesten to uker.
Og da var det sånn husker jeg.
At da jeg var tilbake i Norge, så var det veldig rart at man skulle norsk i butikker igjen, husker jeg, på Narvesen i Drammen osv.
Det var veldig rart.
For det var ikke så lett i Sveits og Basel osv.
For dem prata jo tysk.
Og jeg gikk tur med bikkja til Ellen, Moses, i Aesch osv., og da var det stadig noen som prata til meg på tysk.
Og jeg skjønte ikke et kvekk.
Men folka var hyggelige.
Så dem ble ikke sure pga. det.
Dem virka hyggelige og helt greie, egentlig,untatt dama i butikken da, som snøyt meg litt på noen småpenger.
Men da fikk Ellen meg til å slutte å gå i butikken.
Så om de hadde spredd noen rykter eller noe, det er mulig.
Men i Basel da, så rappa jeg en sånn mini-TV da.
Siden jeg savna å se på TV.
Men lyden passa ikke med bildet, så det var nok en demostrasjonsmodell.
Jeg fikk inn tv-serien Magnum osv., husker jeg, men ikke lyd, så det var ikke så artig.
Men tilbake i Norge, så nevnte Geir Arne Jørgensen, at jeg hadde rappa en TV i Sveits, så om det var søstra mi, som spredde det.
Eller eventuelt kameraten min, Kjetil Holshagen.
Et sted var det en lekasje i hvertfall, men sånn er det.
Men søstra mi ja.
Hun var så voksen pluteslig da.
Jeg hadde ikke så mye med hu og Christell og dem å gjøre på den tida.
Men da skulle plutselig søstra mi, sitte på ‘smoking’, på flyet til Kastrup, fra Fornebu.
Så da ville jo ikke jeg være kjedelig, så da sa jeg ok da, da vi sjekket inn.
Så fikk søstra mi, frista meg, til å teste å røyke jeg og.
Og det synes jeg nesten jeg måtte da, for jeg synes ikke, at søstra mi, kunne drive sånn, og være mer ‘voksen’, og røyke osv., enn meg, og være mer kul og sånn, og liksom få et overtak, eller hva man skal kalle det.
Så jeg testa det her jeg og da.
Jeg ville ikke at søstra mi, skulle si at jeg var kjedelig å sånn da.
Det var vel noe sånt.
Og søstra mi og Rahel, var jo jenter, så de var jo mer ‘close’ og sånn da.
Så da fikk søstra mi Rahel til å røyke og, enda hun er vel født i 1978.
Og vi var der i 1987.
Så da var vel hun ni år da.
Men hun hadde visst rappa røyk av Ellen før.
Noe sånt.
PS 2.
sveitsisk nasjonaldag
Sveits feirer nasjonaldagen sin 1. august. Da er det fortsatt sommerfeire på skolen. Men alle de voksne har også fri fra arbeidet denne dagen. På kvelden samler folk seg i parkene, tenner bål og ser på fyrverkeri.
Det var seint på natta, natt til 2. august 1987, da vi endelig kom fram til flyplassen i Basel, som egentlig ligger like over grensa til Frankrike, i Strasbourg vel.
Så kom tante Ellen, og møtte vårs, på flyplassen da, med bil da, og han afrikanske typen hennes, tror jeg.
Da vi tok flyet, fra Zurich, til Basel, så var kanskje klokka 22 eller 23, eller noe da kanskje.
Jeg husker at flyvertinna der, var nervøs.
Og søstra mi, trodde det var, fordi de brukte de flyvertinnene, som var minst dyktige, på de små flya da.
For vi satt i et sånt fly, med kanskje 40-50 seter, eller noe, uten at jeg skal si det nøyaktig.
Untatt at flyet var mye mindre, enn flyet vi tok fra Fornebu til Kastrup, og flyet vi tok fra Kastrup til Zurich.
Nå ser jeg jo, at det var sveits’ nasjonaldag.
Og det var seint på kvelden.
Kan flyvertinna ha vært nervøs, pga. at besetningen hadde feira nasjonaldagen, og tatt seg noen drammer?
Kan dette med flytidene, ha vært noe set-up, og at fattern er noe mafia, og ville bli kvitt oss, og ordna det sånn, at vi kom med flyet hvor kapteinen var alkis og sveitsisk patriot?
Sånn virker det litt for meg, at disse mafia-plotene er.
At de er veldig proffe og gjennomtenkte og utspekulerte.
Smarte folk, sitter sikkert oppe hele natta, og tenker ut lureri.
Noe sånt.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det er.
Men kan det være sånn, at det er en norsk, eller internasjonal mafia, som det ikke står om i avisa, og som eventuellt fattern er med i.
Jeg ville i hvertfall ikke utelukke det.
Så da får jeg skrive det da.
Det er nok flere og da.
Mafiaer, that is.
Uten at jeg kjenner dette i detalj.
Men siden fattern advarte om Jørgensen-familien, på Sand, på Berger.
Så lurer jeg på om det er to forskjellige mafiaer, eller noe, som var på Berger.
Kanskje en norsk mafia, og en kommunistisk mafia(?)
Dette blir mye spekulasjoner, så dette får bare tas som akkurat det, at det er noe jeg skriver, om hvordan jeg tror det kan være.
Men det virker mer og mer sannsynlig, at det er sånn her, synes jeg, eller noe lignende, selv om jeg aldri har lest om noe sånt her, i avisene.
Men noe er det nok.
Så da blir det spennende å se om det dukker opp noe, om sånne her ting, i avisene etterhvert da.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer av Rahel og noe greier hun er med i, som heter Gutes tun osv., selv om nok ingen skjønner noe særlig av hva dem sier.
Men sånn er det.
PS 4.
Etter at jeg og Pia, hadde vært hos tante Ellen og Rahel da, i en uke ca., Aesch, ved Basel, i august 1987, så skjedde det noe rart.
Da skulle Rahel ta oss med, og besøkte faren hennes da, Reto Savoldelli, som bodde, i en slags stor gård, eller noe slikt, ca. en halvtime med buss, fra Aesch da, i en landsby, oppe i en ås, eller noe.
Det som skjedde, var at Rahel, trykte på knappen på bussen, eller dro i snora, da vi var i en landsby, som var midt mellom Aesch, og der faren til Rahel bodde.
Hun var jo bare ni år, eller noe, da.
Så vi gikk av bussen da, ved en butikk og noe da, men dette var en helt feil landsby.
Så Rahel, måtte ringe faren sin, så kom han og kjørte oss til dette, kollektivet, eller hva det var.
Der var det en del voksne som bodde, men som vi ikke pratet så mye med, og vi ble ikke bedt inn i huset, eller gården, og vi fikk ikke mat.
Det var noen barn der, en engelske gutt, og en tysk jente osv., begge på Rahels alder.
Og jeg hørte at han gutten baksnakket Rahel, til hun jenta da.
På engelsk da.
Men jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, i 1985, og i Weymouth i 1986, så jeg skjønte jo hva han sa.
Og da prøvde jeg å forklare det her da til Rahel.
Som snakket mest tysk, men litt norsk fra moren sin Ellen, og litt dansk fra noen venner av Ellen som bodde i Danmark.
Så tror jeg hun skjønte det da.
At han engelske gutten, sa, at hun tyske jenta, hadde sagt, at hun ikke likte Rahel, men sa han engelske gutten, når Rahel dukket opp der, så lata jenta, som at hun var bestevenninna til Rahel.
Sa han gutten på engelsk da.
Det er omtrent det eneste jeg kommer på derfra.
Jeg vet ikke hvorfor vi ikke fikk lov å se på huset osv., og sånn, men det var jo i august, og i Sveits, så er det varmt i august, så vi var bare ute på gårdstunet da, eller hva det var.
Senere, så har jo Rahel fortalt meg, at hun har noen søsken, som har noe norsklignende navn.
Så han faren hennes, må ha vært sammen med noen fler norske damer, tror jeg.
Så det var litt rart.
Men hva han egentlig dreiv med, på den gården, det er vanskelig å si.
Det som skjedde, var at, før middag, mener jeg å huske, så ble jeg og Pia, skysset tilbake, til Aesch, og da satt den en manlig transvestitt med blond parykk foran, ved siden av Reto.
Så satt jeg og Pia bak.
Rahel kom tilbake til Ellen dagen etter, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg prøvde å smile litt til Pia, i bilen, og ‘hehe’, se på den rare mannen, men hun var ikke helt på det.
Jeg gikk jo på handel og kontor, på Sande vgs. så sånne rare transvestitt-menner, med blond parykk osv., det skal jeg ikke akkurat si, at jeg var så vant med.
Så da reagerte jeg litt gitt.
Men søstra mi, reagerte ikke så mye, så kanskje hun hadde litt merkeligere klassekamerater, det er mulig.
Jeg var nettopp med første klasse handel og kontor, på Sande VGS.
Så da var vel Pia, nettopp ferdig, med åttende klasse da.
Pia skulle egentlig ha gått, et år under meg, men hun ble sendt hjem fra skolen, tror jeg, så begynte hun et år seinere i stedet, så hun gikk to år under meg.
Hun er født 25. desember, så da er hun født helt sist i året, så da synes vel lærerne, på Torstrand skole i Larvik, at det var greit at hun i klasse med de som var født i 72 da, siden hun var født helt sist i 71, det er mulig.
Noe var det vel.
Bare noe jeg kom på nå, at jeg lurte litt på hva det var med han faren til Rahel.
Siden han hadde så rare venner, og flere barn med norske damer virka det som, og siden, at det var litt uklart hva han egentlig jobba med der.
Men jeg får se om jeg kanskje kommer på noe mer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se, at Rahel har noen norske halvsøstre av noe slag.
Det her skal være Aesch.
Men jeg kjenner ikke igjen noe der.
Jeg kan ikke huske at det var trikk der.
Men noe er det vel.
Det er jo over 20 år siden jeg var der, så dem har vel forrandra litt der da.
Jeg driver å tenker på, om hvis folk spørr meg hvor jeg er fra, om jeg er fra Larvik eller Berger da.
For det var noen som spurte, da jeg jobbet på Arvato, hvor jeg var fra.
Da pleide jeg vel å si Larvik og Svelvik, for Berger er det vel ikke så mange som har hørt om.
Men, hvis jeg tenker, så bodde jo muttern i Holmsbu, på Hurumsida, av Drammensfjorden.
Og fattern bodde på Sand, på Berger.
Og der hadde faren hans snekkerverksted.
Så bygde fattern båt da, kanskje da han var 18-20 år, eller noe.
Så kjørte han over fjorden da, og traff muttern i Holmsbu, såvidt jeg har skjønt.
Så sa han det en gang, da jeg spurte hvordan dem ble sammen, at dem hadde kjørt i båten, og dratt på en øy, eller noe da.
Og da hadde det visst skjedd noe, og da ble fattern sur, han ville ikke si mer.
Men, jeg er jo født i slutten av juli.
Og ble visst født to måneder for tidlig.
Selv om det er mulig at muttern la på litt, at jeg var født 1.5 måneder for tidlig, eller noe da.
Jeg lå i hvertfall i kuvøse lenge, på sykehuset i Drammen, ettersom jeg har skjønt.
Så, da ble vel jeg unnfanget, eller hva man skal kalle det, i desember en gang.
Så det passer jo dårlig, med den historien, om at dem dro ut med båten osv.
For i desember er det veldig mye is osv. på fjorden ofte vel.
Det er i hvertfall ingen som er ute med båten da, da ligger den på land, for vinteren.
Så bodde dem forskjellige steder, i Svelvik, til jeg var sånn et år tenker jeg.
Så flytta dem til Bergeråsen.
På Toppen der.
Toppen 4, var det vel, hvor Røkås, eller Røkaas, familien senere flytta til, hvis jeg har skjønt det riktig.
De kjøpte vel antagelig leiligheten av fattern da, hvis jeg har skjønt det riktig.
Så flytta, eller nesten flykta vel, muttern, først til foreldrene sine vel, som da bodde enten på Klokkarstua, eller i Sætre.
Jeg tror det var Klokkarstua da.
Så bodde vi der noen uker.
Så fiksa vel bestefar Johannes antagelig, et nytt hus til oss, som dem leide vel, i Vestmarka, i Larvik, på landet der, ved en bondegård, men like ved byen da.
Så muttern pleide å gå på byen, i helgene, i Larvik, mens jeg og Pia var aleine hjemme da, da vi var sånn 2-3 år.
Så traff muttern en som het Arne Thormod, på byen i Larvik.
Jeg tror det var et sted som het Hansemann, opp mot bøkeskogen, i Larvik.
Så bodde vi forskjellige steder i Larvik, til jeg var ni år.
Så flytta jeg tilbake til Bergeråsen, og bodde der i ti år til, til jeg var 19 år.
Så flytta jeg til Oslo for å studere, på datahøyskole da.
Så jeg har vel bodd 12 år på Bergeråsen da.
Og 6 år forskjellige steder i Larvik.
Så jeg er vel fra Berger da, siden jeg var født i Drammen, og faren min er fra Berger.
Og moren min, hun var vel kanskje egentlig fra Lofoten hun da, siden hun vokste opp der.
Det får jeg høre med bestemuttern om, hvor muttern egentlig må sies å være fra.
Så jeg er vel fra Berger, men jeg er vokst opp i Larvik og.
Jeg ble vel egentlig ganske selvstendig, da jeg flytta tilbake til Berger igjen.
Så om det er mulig å si, at man er både fra Berger og Larvik da.
Det høres kanskje litt rart ut.
Så da får jeg vel si, at jeg er fra Berger da, men at jeg også har bodd noen år i Larvik og Oslo da.
Det går det vel ann å si.
Da fant jeg ut av det.
Det hjelper å skrive om ting noen ganger, så finner man ut av det.
Så får jeg prøve å tenke litt mer på det her da, om det ble riktig nå.
Søstra mi, flytta jo opp til meg, vinteren 1988, og det er en del ting jeg kom på i forbindelse med det.
Jeg skrev jo om det, at jeg rota eller klinte litt med Nina Monsen mest, og litt med Christell opp igjennom årene.
De bodde jo ikke i samme hus, og var ikke i slekt med meg, de her, så selv om fattern var sammen med moren til Christell, så var egentlig ikke vi som søsken, som søstra mi Pia, det ble ikke på samme måten med Christell, synes jeg, siden hun bodde i et annet hus, og vi ikke var i familie.
Så sånn var det.
Men det var også en annen venninne av ste-søstra mi, Gry Stenberg, som også gikk i klassen min, som jeg rota med litt, ikke noe alvorlig da, opp gjennom åra.
Så flytta søstra mi, til Berger, når kan det ha vært da.
Sommeren 1982 kanskje, eller 1983.
En av de.
Jeg var da rimelig deppa, av å bo aleine i Leirfaret, så jeg spurte om hu ville bo der, men det ville hu ikke.
Men når jeg tenker tilbake nå, så synes jeg mye av den oppførselen hennes, har vært litt rar.
Hun Gry Stenberg, var ikke akkurat blant de jentene i klassen, som sa mest på skolen.
Og hun var ikke blant de sossejentene heller.
Hun satt sammen med de minst populære jentene, må man vel si.
Det var Lene Lillevik, Sissel Tysnes, og Gro-Marit, het hun vel, med rødt hår.
De satt foran, når man kom inn i klasserommet, med pultene ved siden av hverandre da, og ingen av dem sa noe høyt, noen gang vel, untatt hvis dem måtte lese noe høyt, eller noe da.
Men, hun Gry var helt ok jente hun egentlig, selv om hun, av en eller annen årsak, ikke var så populær i klassen osv.
De som var populære i klassen var vel hun Hege Rønjom, husker jeg, før hun flytta til Svelvik da.
Og Lene Andersen, var populær.
Og Linda Moen, hun var tre- eller firemenningen min, sa fattern, hun var litt sånn ovenpå og litt vulgær omtrent, og litt tøff, vel, så hu var vel ikke akkurat på godfot med meg.
Hun hadde en sånn rå, litt ekkel latter osv.
Så hun minna meg egentlig litt om hun Laila i Larvik.
Men hun var med på fotball-laget, husker jeg, men bare det første året vel, hun og Lene Andersen vel.
Lene Andersen, stod også og kikka på, da Jan Snoghøj, hadde kræsja i treet, nede ved Berger kirke, for de bodde like ved kirka.
Så sånn var det.
Hun vant en bil i et lotteri en gang, lenge før hun kunne ta lappen.
Og da solgte hun bilen, og kjøpte en tøff Opel, eller noe, i 1988 eller 1989 da.
Vi tok kjøretimer på samme kjøreskole, inne i Drammen.
Og en gang, da jeg gikk på skole i Drammen, i 1988/89 da.
Så gikk hun Lene Andersen, fortsatt på skole i Sande, i 3. klasse der da.
Og det som skjedde, var at jeg skulle vel egentlig på russekro, med en som het Magne Winnem, fra Røyken, i klassen.
I Hokksund, eller noe sånt, tror jeg det kan ha vært.
Og da sov jeg over hos Jan Snoghøj, i Rødgata, i det gamle bedehuset der da, var det vel, som fattern og Haldis kjøpte.
Og brukte som lager og leilighet osv.
Men jeg drakk noen øl der, og bussene i Rødgata, de kjører annenhver gang, på den sida av veien, og omvendt, tror jeg.
Jeg var ikke vant til å ta bussen der, og var litt full, så det ble noe tull.
Så da endte det med, at jeg heller ble og festa hos Jan og dem da.
Og dem var jo kule å feste med de her folka, fra Berger osv., som hang der.
Det var vel Eirik Thorhaldson, og jeg lurer på han som het, hva het han da, en som het Frank kanskje, og en som het, ja jeg kommer vel på det, Bråten, Tom Bråten, tror jeg.
Og da mener jeg, at den her gangen, eller på en annen fest.
For jeg jobba jo på CC i Drammen, så da hendte det noen ganger, at jeg lå over hos Jan på Gulskogen da.
Og en gang, så skulle Tom Bråten, og en annen, tror jeg det var, på fest på Berger.
Og det dem gjorde, var at da ringte dem Lene Andersen, så måtte hu kjøre inn til Drammen, for å hente vårs.
Så lurte jeg litt på det her da, for hun Lene Andersen, så jo jeg på, som en av de mest populære og også mest ordenlige damene, fra skolen osv.
Så jeg lurte på hvordan det kunne ha seg, at de bare kunne ringe henne, så måtte hun kjøre inn til Drammen, for å hente dem.
Hun burde vel bestemme sånn selv, og hun var veldig flink og pen og alt mulig, så jeg skjønte ikke helt det her.
Men jeg var rimelig full.
Og røyka og alt mulig, sigaretter da.
Men Lene Andersen, kjørte ganske fort, jeg tror hun kjørte E18 om Sande.
Og, jeg var rimelig full.
Så da jeg skulle hive ut røyken av vinduet, så traff jeg en sånn metallist, så ble det merke.
Ops.
Jeg har ikke prata med hun Lene Andersen, etter det her, i 1988 eller 89, men det er ikke heller sånn, at jeg var så stolt over det.
Så sånne ting, er det vel greit, å vente en 20-30 år i hvertfall, før en tar opp.
Noe sånt.
Men det som søstra mi sa da, etter at hu flytta til Berger, fra muttern i Larvik, i 1982, eller når det var.
Jeg kom jo ganske greit overens med hun Gry Stenberg, selv om jeg kanskje var like interessert i hun Christell, dattra til Haldis, selv om hu kanskje var litt vanskeligere å komme overens med osv.
Det er mulig.
Men etter at søstra mi, hadde bodd på Berger, et par år, kanskje.
Så fortalte hun meg en historie, som jeg ikke vet om kan ha vært sann eller ikke, og som gjorde, at jeg vel mistet interessen, for hun Gry Stenberg osv. da.
Det søstra mi sa, var at en gang, så hadde hun vært på besøk hos Gry.
Så var det noe med at hun, søstra mi, av en eller annen grunn, hadde måttet låne en underbukse, eller truse da, av Gry.
Også hadde ikke den vært ren.
Så da hørtes det litt ekkelt ut, hun forklarte enda mer nøyaktig.
Men.
Hvorfor skulle søstra mi, låne underbukse eller truse av Gry?
Det synes jeg var rart nå da.
Jeg skjønner ikke hvorfor Pia skulle si det her til meg.
Ville hun at jeg skulle miste interessen for hun her Gry da?
Noe sånt.
Mer da.
Sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min, Øystein, fra Lørenskog, på språkreise, i Brighton.
Samme sommer, så var søstra mi, Pia, og Christell da, på språkreise, i Bournemouth.
De bodde hos noen rike folk der, sa de da de kom tilbake.
Men men.
Høsten 1988, så var det EF-språkreise fest, på Sjølyst, i Oslo.
Og da dro både jeg og søstra mi, og Christell og også Øystein dit da.
Da prata jeg med en av venninnene, som Christell og Pia, hadde fått under oppholdet i Bournemouth da.
Det var en veldig pen lyshåret jente vel, fra Oslo.
Hun var niesa, eller noe, til en dame på Bergeråsen, som het Silvia, og som bodde i en vei der.
Skal jeg sjekke Google Maps, om jeg kan huske navnet på den veien.
Skal vi se.
Kollen, het den veien, som Silvia, eller Sylvia, bodde i.
Sissel Tysnes, i klassen, bodde også i den veien, sammen med søstra si, Vigidis, litt lenger bort i den veien, fra Havnehagen.
Så sånn var det.
Også Gry Johansen, bodde i den veien.
Så sånn var det og.
Hva som skjedde da.
Jo, en gang jeg var i butikken, etter å ha besøkt bestemor Ågot kanskje.
Noe sånt.
Så var Syvlia, i butikken.
På Sand der.
Så hilste hu meg, fra hu niesa si da, i Oslo da, som jeg hadde møtt på Sjølyst da.
Så spørr jeg Pia, som vel enten har flytta opp til meg da, eller så var den noen måneder før.
Så spurte jeg om hun jenta da.
Veldig pen jente også.
Så sier Pia, nei hun var bare sånn, at hun lå med alle osv.
Så hun fikk jeg ikke noe telefonnummer til, eller adresse, eller noe, av Pia da.
Jeg vet ikke om Pia jugde, eller ikke.
At hu var sånn og sånn.
Men hun var veldig pen jente, så jeg hadde nok kanskje, kunne hatt mer lyst til å finne ut mer om hvordan hun var selv.
Men søstra mi, sa bare at hun var sånn, at hun lå med alle, også sa hun ikke noe mer.
Så sånn var det.
Det er bra man har søstre osv.
Videre da.
Joda, like etter at søstra mi, flytta inn hos meg, så dukka det en annen, veldig pen dame, fra skolen, Gjerde, i Drammen, opp i leiligheten min.
Det var Monica, eller Monika, Nebel.
Sammen med søstra mi da.
Så kikka hun Monica Nebel litt rundt i leiligheten min, og smilte og sa at jeg hadde stereoanlegg som dem osv.
Så gikk hun ned til Christell da, som var venninna hennes.
Så spørr jeg Pia da.
Hvorfor var Monika Nebel her nettopp?
Ikke noe svar, fra kjære søster Pia.
Så fint å ha søstre.
Søstra mi, hadde jo masse frike-venner.
Og hun dro dem med, til leiligheten min, for å ha fest der med dem, en gang.
Det var kanskje flere ganger hun gjorde det og, men jeg husker spesiellt en gang.
Da kom jeg hjem fra jobben, og hadde noe øl og noen røyk da.
Så spurte ei venninne av søstra mi, som het Heidi, med mørkt hår, fra Drammen, om hun kunne få en øl og noen røyk av meg.
Så spurte jeg, sånn litt ertende tilbake da.
Hva får jeg får det da.
Så sa hu venninna til Pia da, ‘et knull’.
Så begyner søstra mi å skrike ‘nei’, av en eller annen anledning.
Og jeg var vel sånn, at jeg synes sikkert det var greit å tulle med jentene, men å kringkaste det sånn, sånn at alle folka på festen hørte det, da synes jeg det ble litt flaut.
Så sånn var det.
Hu var litt rar hu der Heidi og tror jeg, uten at jeg skal si det sikkert.
Men men.
Videre.
Nei, jeg kom ikke på noe mer nå.
Men jeg synes vel ikke, at søstra mi liksom var på min side da, når det gjaldt dette her, med å få tak i damer osv.
Jeg tror f.eks., at hvis, f.eks. søstra mi, hadde vært interessert i kameraten min Espen, så hadde ikke jeg begynt å sabotere for henne, eller unngått å svare på spørsmålene hennes f.eks.
Cecilie Hyde, spurte, ‘hvor er alle vennene dine da Erik’, etter at søstra mi, dro med alle frikene fra Drammen, til Bergeråsen da.
Men det som var, var at, jeg ville vel egentlig ikke dra med kamerater fra Drammen, eller andre steder, for å hilse på søstra mi og Cecilie liksom.
Hun hadde vel ikke så bra rykte, hun Cecilie, og jeg hadde jo ikke så mange kamerater da heller, men jeg kjente vel noen, på Berger, Drammen og Svelvik da.
Men men.
Men han Espen Melheim, han likte ikke de her venninnene til søstra mi.
Så han skulle ha meg med å jogge i skogen osv., for han dreiv med orientering osv. da.
Så jeg kunne nesten ikke spørre han, om han skulle være med på fest med alle frikene fra Drammen f.eks.
Men sånn er det vel.
Så jeg spurte ingen om det.
Men men.
Ja, jeg spurte også søstra mi, om det her julekortet fra Nina Monsen da.
Hva det betydde.
Det var bilde av hun Nina på gangbrua, på Berger, og med noe stjerner på osv.
Sølvstjerner, eller noe, var det vel.
Men søstra mi sa ikke noe, som vanlig.
Jeg skjønte jo at det var høflig og hyggelig da.
Men jeg forbandt vel sånne julekort og sånn, med besteforeldre og familie og sånt da.
Liksom ikke så kult da.
Så det var vel litt dumt av meg da.
Men jeg burde vel ha kontakta henne igjen da.
Men jeg tenkte vel på det, da flytta til Oslo, et halvt år seinere, men da hadde visst hu havna på noe institusjon, i Lillehammer, forstod jeg av Christell, var det vel, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Men jeg var veldig opptatt de månedene før jeg flytta til Oslo, med russetid osv., så da blei det bare sånn, og jeg hadde jo leiligheten full av Cecilie Hyde, og søstra mi, og venninnnene hennes osv., så da synes jeg vel det var artig.
Jeg skrev jo i går, på bloggen, at dattra til Haldis, som er sammen med fattern.
Kona hans, må man vel si, selv om de ikke er gift.
Men dattra hennes, Christell, hun hadde noen venninner, da hun var liten, som hun nesten eide, kan man vel nesten si, eller i hvertfall dominerte da, vil jeg vel kanskje si.
Blant annet hun Nina Monsen da, som bodde i en annen gate.
Skal jeg finne ut hvilken gate det var.
Ulvikveien ja.
Hun bodde i Ulvikveien, hos onkelen sin der, hvis jeg har skjønt det riktig.
I samme veien som Edel og Rolf bodde, noen venner av fattern.
Og i samme veien som Carl Fredrik, eller Karl Fredrik Fallan, og Hans Martin, og hunden deres Laura, bodde, hvis jeg husker riktig.
Karl Fredrik gikk i klassen min, og vi hang sammen noen ganger, selv om alltid prøvde å være dominerende.
Men jeg var vel ikke så lett å dominere tror jeg, så jeg klarte vel å holde han på en armlengdes avstand osv., må jeg vel si.
Men samme det.
Den veien gikk vel egenlig ikke til Ulvika.
Men det gikk en sti, som startet, like ved huset til Edel og Rolf og dem vel, og så tror jeg, forbi huset til onkelen til Nina og dem da, jeg husker ikke helt rekkefølgen på husa, men jeg tror det var sånn.
Og den stien, som gikk til Ulviksletta, hvor det stod fotballmål.
Selv om Ulviksletta, ikke var helt rett, den skrådde ned mot Ulvika.
Så det var ikke så populært å spille der, og det var mye mygg.
Men, på St. Hansaften, da pleide det å være fest der.
Arrangert, av Bergeråsen Vel.
Så da grilla alle.
Og de voksne drakk øl osv.
Og barna fikk brus da.
Ved siden av Ulviksletta, så lå Ulvikfjellet, som var artig å klatre opp på, og da kunne man se over til Holmsbu og Rødtangen og Svelvik og sånn da.
Og fra Ulviksletta, så gikk det en sti, til Ulvika.
Det var badestrand, som nesten bare folk fra Bergeråsen visste om.
Så der var det nesten aldri noe folk.
Og da nesten bare lokale.
Det var ikke så bra strand egentlig.
Det var vel en del steiner og tang og sånn der.
Men ellers var den helt grei.
Kanskje litt mye skygge fra Ulvikfjellet osv., det er mulig.
Og den stien som gikk til Ulviksletta.
Den gikk mellom Ulvikveien og Havnehagen da.
Så Haldis og de, de kunne bare gå til hagen sin, bak huset, og så opp en skråning, så var de på den stien, så kunne de gå i to minutter kanskje, så var de på Ulvika da.
Og de samme med de som bodde i Ulvikveien da, de kunne også bare gå fra hagen til den stien da.
Og det var kanskje fler stier, lenger bort i Ulvikveien, som var mer ulendt, det er nok ikke umulig.
Så det var kanskje sånn Nina Monsen og Christell ble kjent da, at de var på den her stien, som gikk mellom gatene de bodde i da.
Det er mulig.
Så hun Nina, hun var nesten alltid hos Christell.
Jeg tror hun sov der om natta og, i hvertfall noen ganger, hvis jeg ikke tar feil.
Jeg tror kanskje moren til hun Nina, bodde i Oslo da, men det skal jeg ikke si sikkert.
Etter at vi var i Jugoslavia, jeg og fattern og Haldis og Christell, sommeren 1980, så begynte jeg å henge litt, nede hos Christell og dem da.
Og da leika jeg med Christell og Nina da.
Det var mye sånn at dem f.eks. sa noe jeg ikke likte, også jagde jeg dem gjennom huset og sånn da.
Vi krangla minst like mye som vi leika.
Så sånn var det.
En gang, så låste dem seg inn på do.
Så slapp dem meg inn.
Det må vel ha vært i 1980 eller 1981 da.
Så jeg var vel 10 år da, og de var vel 8-9 år da.
Så sa Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt til henne, at hun skulle få 100 kroner, hvis hun sugde tissen hans.
Mener jeg det var.
Så dette her synes jeg var feil da.
Så sa jeg det her til fattern da.
Og Haldis sa bare nei, og ble forskrekka.
Og fattern sa ikke noe.
Så jeg bare gikk hjem.
Jeg vet ikke hvorfor de sa det til meg.
Christell ville ikke prate om gamle dager, og det her er sånn som er flaut å prate om og, så jeg er ikke sikkert om jeg ville hatt så særlig lyst til å prate om det heller.
Men, jeg fant ikke ut om de gjorde noe med det her da.
Så jeg kjente jo hun Nina ganske bra.
Christell kalte Nina for ‘Nasse Nøff’, fordi hun så litt ut som Nasse Nøff, i tryne da.
Og det synes visst hun Nina var artig da, hun var ganske lett å komme overens med, i forhold til Christell vel, som var litt mer vant til å vilja si, må man vel si.
Etterhvert, så flytta vel Nina, til moren sin, på Romsås, i Oslo.
Kanskje da hun var 11-12 år, eller noe.
Før Pia, søstra mi, flytta til Berger, tror jeg, eller omtrent på samme tida.
Men hun Nina dukka opp på besøk, på Berger, noen ganger, på 80-tallet.
Blant annet da jeg gikk i 9. klasse, husker jeg.
Da var jeg vel 15 år da.
Det var i høstferien dems i Oslo kanskje, i 1985.
Det var samtidig med at det skjedde noe på ungdomskolen jeg gikk på i Svelvik.
Sånn som det virka for meg, så ga Geir-Arne Jørgensen, og Ditlev Castelan, i klassen, de ga Odd Einar Pettersen, et slags startsignal.
Odd Einar veide vel 90 kg kanskje, han var veldig mye kraftigere, enn de andre i klassen.
Så satt han seg oppå meg, og lata som at han var en stor dame, må man vel si, i friminuttet.
Jeg likte ikke denne flørtinga fra Odd Einar.
Jeg prøvde å hive ranselen på han osv.
Men han bare satt oppå meg, med 90 kg., så jeg kom ikke av flekken.
Han flytta seg, etter 5 minutter, eller noe.
Men da var jeg så sinna, så da bare stakk jeg av fra skolen, og tok bussen hjem.
Og da møtte jeg hu Nina, som vel hadde høstferie i Oslo da, og da hadde vel hu med ei venninne, men ikke den dagen, da bare gikk hu til butikken, på Sand.
Men helgen før, var det vel, så var hu og venninna, fra Oslo, i leiligheten min da.
Og da var dem skikkelig frekke husker jeg, mye frekkere og ovenpå, enn jentene på Bergeråsen, og i klassen f.eks.
Hun Nina, skulle blant annet, ta meg både her og der, mens vi leika eller krangla da, og skulle kjenne hvor stor tissefanten min var osv. da.
Og jeg var vel da 15 år, så da var kanskje hu 13-14 år.
Og sånn turte aldri de jentene på Bergeråsen å gjøre.
Og venninna hennes, med mørkt hår vel, var like gæern.
Så hva de dreiv på med inne på Romsås, det veit ikke jeg.
Men hun Nina var på besøk igjen, i 1988 da.
Altså tre år seinere.
Og da var ikke jeg sånn mobbeoffer lenger.
Da hadde jeg fått en av de ti plassene, som de beste videregående-elevene, fra Vestfolk, kunne få, på skole i Drammen, i Buskerud.
Så jeg kom inn på datalinja på Gjerde Videregående skole, midt i Drammen sentrum, på Bragernes.
Og jeg gikk da ikke lenger på Sande Videregående skole, som lå midt uti skogen, må man vel si, og man måtte gå i en halv time, for å komme til nærmeste butikk osv.
Selv om skolen egentlig var grei nok den, jeg trivdes der og, det var ikke det.
Jeg gikk handel og kontor, og var vel ganske tøff fra all mobbinga i 9. klasse osv., så på Sande Videregående, så ble jeg nesten ikke mobba.
Det var liksom nesten bare siviliserte folk, som man gikk i klasse med der da.
Men i 1988, så hadde jeg jo fått ekstrajobb på CC Storkjøp i Drammen også.
Jeg tok jo kjøretimer, og hadde en kamerat som het Espen, som hadde fått lappen, og som kjøpte med en kasse juleøl, klasse 3, for meg, for han spurte om jeg skulle ha, for han skulle kjøpe selv.
Og en gang kjørte vi inn til Oslo, for jeg skulle kjøpe ny videospiller, for pengene jeg hadde tjent på CC.
Jeg kjøpte videospiller på en butikk på Grunerløkka vel.
Men men.
Og da kom Christell, og skulle ha meg med opp til Nina, som var på besøk, i forbindelse med noe planlegningsdag, eller noe.
Så skulle hun gå tur med bikkja, når de andre skulle hjem, så spurte jeg om hun skulle ha en juleøl hun og.
Så dro vi til meg og drakk noen øl da.
Så så hun på en musikkvideo hele tida.
Jeg husker ikke om det var på videospilleren til fattern, eller om det var den nye jeg kjøpte.
Men jeg hadde en kassett, med masse musikkvideoer på da.
For det var populært, på den tida da.
Skal jeg se om jeg finner den videoen.
Her var den videoen.
Hun Nina dreiv å spolte, og så på denne videoen her ti ganger eller noe da:
Og da fortalte hu, at hu hadde blitt voldtatt osv., så hu var ikke som vanlige damer da, som jeg skjønte det.
Men hu forklarte ikke hvordan sammenhengen var.
Men da hun var sånn 7, 8, 9 år osv., så var jo hun som en søster for Christell, vil jeg si.
Vi dro, noen dager seinere, og så på Kino, i Oslo, på Eldorado, Roger Rabbit.
Skal vi se:
Også sendte hu meg julekort da, av hu og bikkja, tatt oppå gangbroa, på Berger, hvis jeg husker riktig.
Men poenget, hu Nina, var som søstra til Christell, da hu var ung, og bodde på Bergeråsen.
Men hva skjedde seinere.
Søstra mi, flytta opp til meg, noen uker etter det her at jeg og Nina var på kino i Oslo osv.
Og jeg hadde kjøretimer og skole og jobb og russetid, og så måtte jeg kjøpe mat til søstra mi osv., også da.
Og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta også inn der, må man nesten si, i hvertfall ca. halvparten av tida.
Så jeg hørte ikke noe mer fra hun Nina, før jeg traff henne igjen, det var vel, våren 1993, da jeg hadde noe slags perm fra militæret, hvis jeg husker riktig, og da møtte jeg hun og typen hennes, på Stovner Senter, en lørdag tror jeg, så diskuterte vi EU osv., jeg og typen hennes.
Så skulle vi egentlig ut på byen, alle sammen vel, så ringte jeg hun Nina seinere på dagen, men da droppa de det, sa hu.
Så det ville vel vært litt flaut for meg og, men jeg brydde meg ikke så mye om sånn, så jeg hadde nok overlevd.
Men samme det.
Men da hadde hun Nina, vel vært på institusjon, i Lillehammer, i mellomtida, hvis jeg skjønte det riktig.
Jeg flytta jo til Oslo, i 1989, men da hadde vel hun allerede flytta til Lillehammer, hvis jeg skjønte det riktig.
Og etter 1993, så så jeg ikke hun Nina igjen, i det hele tatt vel.
Men, sommeren 2000, var det vel, så kjørte jeg og Pia og sønnen hennes, opp til Geilo, til bryllupet til Jan, halvbroren til Christell, og Hege fra Rødgata, på Gullskogen, på Geilo, i den bilen jeg hadde da, en svart Ford Sierra.
Og da, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina Monsen hadde tatt selvmord da.
Men spørsmålet mitt.
Hun Nina, må vel ha vært som en søster for Christell.
Og som en datter nesten, for fattern og Haldis.
Og som en søster nesten, for Jan og Viggo.
Men hvorfor lot de henne havne på institusjon, i Lillehammer osv?
Og hvorfor måtte søstra mi flytta fra dem, opp til meg, i 1988?
Og hvorfor måtte jeg bo aleine, i Hellinga og Leirfaret, fra 1980?
Er det bare Christell de bryr seg om, eller hvordan er det?
Var hun Nina bare en sånn lekekamerat, som skulle være til fordel for Christell, sånn hun skulle bli fornøyd, og det var det liksom, de brydde seg egentlig ikke noe om hun Nina, men bare Christell.
Var det sånn det var?
Og det samme med meg og søstra mi da.
Så hva det er med de her fattern og Haldis og Jan, det skjønner ikke jeg.
Viggo flytta jo til Danmark, så det er kanskje urettferdig å ta med han.
Men fattern, Jan og Haldis, de tar jeg med.
For Jan, han er vel 7-8 år, eller noe, eldre enn meg, vil jeg tippe.
Så på 80-tallet, så var vel han voksen, må man vel si.
Han var vel kanskje 16-17 år i 1980.
Jeg husker fattern lot han kjøre en boble han hadde, uten lappen, og da kræsja Jan, i et tre nede ved Berger kirke, og havna på sykehus i Tønsberg, så da var han vel kanskje 17 år da, rundt 1980.
Nå har jeg skrevet mye om familien til muttern, at det var mange kjente på både mors og farsiden hennes.
Men foreldrene til fattern, Ågot og Øivind, dem tror jeg ikke har så mange kjente i familien.
Bestemor Ågot, var jo fra Rollag, i Numedalen.
Og hun hadde mange søsken, de bodde vel på en gård der, som het Mogan.
Jeg tror hun hadde åtte søsken, eller noe sånt kanskje.
Hun het også Mogan da, og senere Mogan Olsen, etter at hun gifta seg med bestefattern.
Øivind husker jeg ikke helt hvor var fra.
Men jeg tror det var kanskje nærmere Berger, enn Numedal, det må prøve å finne ut mer om.
Han hadde også mange søsken, kanskje ca. åtte søsken han og.
Og tre av de, de bodde i et hus, og var/er kunstnere og sånn, tror jeg, på Holmsbu, i Hurum, rett over fjorden, fra Berger og Sand da.
Drammensfjorden.
Jeg kjørte bestemor Ågot dit engang, med båten til Haldis.
Men da syns hu at jeg var så morsk, så hu turte ikke at jeg skulle kjøre henne tilbake, men da ville hun ta bussen.
Men det var bare det, at motoren bråkte ganske mye, så det gikk ikke ann å prate osv.
Og jeg ville konsentrere meg da, på å kjøre ordentlig og sikkert da, med båten, siden bestemuttern satt på da.
Så sånn var det.
Jeg vet ikke helt hva hu skulle der men.
Men man kan ikke vite alt.
Bestefar Øivind, lurer jeg på om det var noe rart med, for det var liksom fattern som var sjefen, virka det nesten som.
Og bestefar Øivind, hadde ikke lappen eller bil.
Og han satt bare i stolen sin, hele tiden.
Og i begravelsen, så sa presten, Eivind Olsen, istedet for Øivind.
Og Jensen Møbler, ga en krans, som var mye større enn de andre kransene.
Men jeg likte ikke det.
Jeg synes ikke det skulle stå Jensen Møbler A/S reklame, i en begravelse.
Så sånn var det.
Og en gang, så fortalte bestefar Øivind, at han ikke hadde blitt med gutta på skauen, for han hadde kone og barn sa han.
Og da sa nesten bestemor ‘fy da’.
Og det var nesten det sterkeste bestemor sa, for hun var veldig kristen og stemte kristelig folkeparti.
Så sånn var det.
Så jeg lurer på om det var noe mer, i forbindelse med det.
Og ved julemiddag-bordet, et par ganger, så sa han et par ting, som var rimelig teite.
Han satt ikke på enden av bordet vel.
Skulle han ikke ha gjort det?
Runar satt på enden av bordet vel.
Hvis jeg husker riktig da.
Men men.
Han sa, at foreldrene hans hadde egentlig tenkt å kalle han, Øystein.
Men så var det redd for, at noen skulle mobbe da, og kalle han for Øye-stein, da.
Og det ville de ikke.
Så da ble det Øivind da.
Det var en jul.
Mens en annen jul, så sa han noe annet, som var så dumt, at jeg gidder ikke å skrive det engang.
Runar kjefta må meg engang, fordi jeg spiste brødskive med leverpostei, ved julebordet.
Eller julemiddagen, heter det vel.
Det gikk ikke ann å spise brødskiver med leverpostei, på julaften, skjønte jeg.
Ikke akkurat at jeg skjønte det da.
Det skal jeg ikke påstå.
Fordi, hvis det ikke var lov å spise brødskiver med leverpostei, på julemiddagbordet, (i tillegg til masse annet da, vi satt vel i to timer omtrent og spiste sikkert, ribbe og medisterkaker og medisterpølser og alt mulig).
Men hvis det ikke var lov å spise en brødskive med leverpostei også, hvorfor stod det på bordet da?
Dette her forstod ikke jeg.
Han burde vel sagt fra på forhånd da, hvis det ikke var lov å spise leverpostei.
Forstå det den som kan.
Men det er greit at noen vet hva som er lov å spise da.
Denne lærte vi å spille i på blokkfløyte, i musikktimene, i fjerde klasse osv.
Da bodde jeg aleine, i Hellinga, på Bergeråsen, i Vestfold.
For da hadde fattern flytta ned til Haldis, i Havnehagen, våren før, var det vel.
Men da hadde vi vært i Jugoslavia, sommeren 1980, på Istra-halvøya da, som nå er i Kroatia, jeg og fattern og Haldis, og datteren til Haldis, Christell.
Så da, når jeg gikk i fjerde klasse vel, det må vel ha vært vinteren 80/81, så dukka Christell og venninna hennes, som bodde hos dem omtrent, Nina Monsen, opp.
Og da satt vi i den gamle grønne ganske hippie-aktige, eller 70-talls sofaen til fattern, og muligens muttern, før dem skilte seg, og bodde på en adresse der, som het Toppen, det husker jeg ikke.
Men da spilte jeg den her på blokkfløyte for dem da, mens dem satt i sofaen på hver side osv.
Så da var jeg skikkelig playboy.
De var et par år yngre enn meg de her da, så de var vel 8-9 år da.
Så da spilte jeg ‘morgenstemning’ på blokkfløyte, og det likte dem tror jeg.
Så jeg spilte sangen på blokkfløyte, også klinte jeg med hu ene, også spilte jeg sangen på blokkfløyte igjen også klinte jeg med hu andre.
Så jeg var nok en luring.
Men det her må ikke noen si til fattern og Haldis og Jan og sånn, jeg vet ikke om de synes det her var så populært, men samme det.
Bare fleiper.
Men det var første gangen jeg klinte med noen i hvertfall, hvis jeg husker riktig, det er mulig.
Men men.
Men nå er hun Nina Monsen død da.
Da vi kjørte opp til bryllupet, til Jan og Hege, fra Rødgata, på Gullskogen, sommeren 2000, var det kanskje, så fortalte søstra mi meg, at hun Nina hadde tatt selvmord da, og det var etter at hu hadde flytta tilbake til Bergeråsen igjen da.
Etter at hu hadde bodd hos moren sin på Romsås, på 80-tallet, og på Lillehammer, på noe institusjon vel, og så i Oslo igjen vel, og så flytta hu visst tilbake til Bergeråsen igjen da, på 90-tallet.
Men da hadde ikke jeg noe bånd, heter det vel, til noe hus, eller noen folk på Bergeråsen akkurat lengre, så jeg prata ikke med henne, etter at jeg traff hu og en kar hu var sammen med, på Stovner Senteret, en helg jeg hadde perm fra militæret, var det vel, våren 1993, vil jeg tippe, for jeg og han typen hennes diskuterte EU osv., så det bråkte skikkelig, i en kafeteria, i kjelleren på Stovner Senter, hvis jeg husker riktig.
Den her spilte de i begravelsen til muttern, i Moss krematorium.
Det hadde kanskje vært bedre å hatt begravelsen i en kirke.
Men jeg hadde ikke så mye kontakt med muttern, de siste årene hun levde osv., det var vel andre som hadde mer kontakt, og jeg jobba jo som butikksjef og, så jeg hadde mye å gjøre, så det var ikke jeg som ordnet med begravelsen osv.
Men det var tante Ellen som hadde bedt de spille Grieg, og de spilte veldig fint husker jeg, så det var nok ikke dårlig.
Men Ellen hadde visst bare bedt de spille noe av Grieg skjønte jeg, men de spilte veldig pent da, så det var jo bra.
Det er, jeg er jo vant til å drive mye med programmering osv.
Fra to datahøyskoler, og et universitet i England, men også på fritiden, fra jeg var sånn 11-12 år, da jeg fikk sånn Vic-20 datamaskin, av fattern.
Da var de kassett-spillerne, for Vic-20 og C64, de var utsolgt, i et halvt år, eller noe, i Norge, ettersom jeg skjønte, de gangene jeg ringte databutikken i Vika i Oslo.
Så jeg fikk jo ikke lagret eller kjøpt noe spill da.
Men med den datamaskinen, så fulgte det med en bok, hvor det stod noen spill, som man kunne taste inn koden på da.
Fra 10 til 40 linjer kanskje.
Så tastet jeg inn mange av de spillene da.
Men så måtte man jo skru av strømmen på VIC-20, en gang i mellom.
Og da måtte jeg taste inn spillene på nytt.
Og etterhvert, så ble jeg jo ganske vant til dette da.
Samtidig, som jeg fulgte den opplæringen, i Basic-programmering, som også stod i den boka.
Så etterhvert, så skjønte jeg jo mer og mer av Basic programmeringen da.
Og ble vant til å lage spill og sånn selv.
Kronespill, og alarmklokke, noe space-invaders kopi, og senere kryssordprogram, hesteløp-program og tippeprogram osv.
Som alt ble lagd på fritiden, untatt kryssord-kompilerings-programmet, som ble lagd på NHI, som en prosjektoppgave, på 2. året der.
Med rektor Ole Øyen, som rådgiver.
Jeg gikk aldri til han, for jeg likte ikke han så godt.
Men algortimene, og sånn, var veldig kompliserte, vil jeg tro.
Og jeg har senere sett et kryssordprogram, laget av en nordmann, som ble solgt kommersielt.
Som kunne minne kanskje litt om mitt program, som jeg fikk dårlig karakter på.
Men jeg vet ikke hvem som lagde programmet først.
Og Ole Øyen, slutta i 94 på NHI, hørte jeg.
Og jeg skulle egentlig på møte, på NHI, og klage på karakteren på kryssordprogrammet.
Men, det var mens vi var på øvelse i militæret, på Kongsberg, og troppsjefen, ville ikke la meg gå av bussen, og ringe NHI, å forklare at jeg ikke rakk møte, fordi jeg var på øvelse.
Jeg var som forklart, i den forrige posten, veldig pinglete, da jeg dro i infanteriet, så jeg var veldig sliten, og den rekruttperioden der, dominerte såpass mye, av livet mitt, de månedene, på høsten 1992, så jeg glemte helt, det at jeg hadde klaget til NHI.
Før jeg husket det den fredagen da, at jeg måtte ringe.
Jeg burde jo ha spurt om å få fri fra militæret.
Men dette var i begynnelsen av militæret, og visste ikke egentlig om man fikk fri til sånne ting.
I rekrutten så var alt rimelig strengt osv., så det var så mye annet, så jeg fikk ikke ordnet det med NHI-møtet.
Så jeg fikk ikke dratt på klagemøte, rett og slett, for jeg sleit så mye i infanteriet, under rekrutten, at jeg mistet litt kontrollen og oversikten.
Så sånn var det.
Men det var ganske bra egentlig, det kryssord-programmet, vil jeg vel si, hvis jeg har lov å si det selv.
Glenn, viste meg, i VG, at det stod, at noen andre hadde laget et kryssord-program, og tjent masse penger på det.
Men om det kan ha vært Ole Øyen, som rappa programmet mitt da?
Jeg vet ikke jeg.
Det skal jeg ikke si sikkert, i det hele tatt, men jeg har vært inne på tanken noen ganger.
Selv om jeg kanskje driter meg ut nå.
Det er mulig.
Jeg lagde også spilleautomat-firma-program, for Øystein og Glenn, i påsken 93, da jeg hadde vært i militæret, i 7-8 måneder, eller noe.
Da skjønte jeg at det gikk ann å be om permisjon for sånt, så da fikk jeg en eller to dager ekstra påskepermisjon, faktisk, for å lage regnskapsprogram, for spilleautomat-firmaet til Øystein og Glenn.
Og fikk betalt med 3000, i mynter(!), noen uker senere, etter å ha mast på at jeg lurte på pengene ble av, for jeg trengte penger til røyk og godteri/mat, sånne varmeputer fra top-secret, for en øvelse.
(Jeg var litt pinglete som sagt, og måtte forbrede meg veldig for å komme gjennom disse øvelsene i militæret, både fysisk og psykisk, for jeg var vant til å bo aleine, fra jeg var ni, så å bli kommandert over, 24 timer i døgnet, i en eller to uker, det var litt drøyt for meg).
Men hva skreiv jeg om.
Jo, det er ikke umulig, at Rimi kunne ha hatt mer nytte av meg, hvis jeg hadde fått lov, å bruke toppetasjen mer, da jeg jobbet der.
Det ble ofte sånn, i Rimi, at jeg gikk rundt å stablet varer og ryddet hyller osv.
Selv om jeg også tok masse bestillinger osv. da.
Men da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så var jeg vant til, fra Rimi Nylænde, at jeg tok av meg det meste av tanke-arbeidet, rundt driften av butikken.
Kontorarbeidet, og endring av rutiner i butikken, i forbindelse med svinnreduseringsprogram osv.
Det var fordi, at assistenten min da, Stian, han kom rett fra militæret.
Han hadde vært i kavaleriet, og kjørt tanks.
Så han var omtrent i samme situasjon som meg, da jeg dimma fra militæret, 4-5 år tidligere.
Men da hadde jo jeg i mellomtiden, jobbet en del år i Rimi, og lært alt med butikkdrift fra grunnen omtrent.
Så da ble det vel naturlig sånn, at jeg tok det meste av bestillinger, lønninger, gjennomføring av prosjekter, tippeoppgjør, opplæring, og sånne ting.
Som det var en fordel å ha litt butikkbagrunn fra, for å utføre.
Men, jeg lærte jo Stian mer og mer bestillinger og sånn, så det var ikke sånn, at jeg ikke lærte han noe heller.
Men han var jo rimelig fersk i butikkfaget da, så jeg gjorde mye av tankearbeidet, og jeg må innrømme at Stian gjorde mye av det praktiske arbeidet.
Selv om jeg f.eks. hadde ansvaret for fylle opp kjølevarer, Stabburet-varer, og melka da.
Så jeg hadde noe praktisk arbeid jeg og.
Men Stian hadde nok mer.
Men jeg hadde jo mer bestillinger og sånn da.
Men vi fikk i hvertfall veldig bra kontroll på Rimi Nylænde.
Selv om jeg var litt utkjørt fra alt det praktiske arbeidet, på Rimi Bjørndal.
En dobbelt så stor butikk i omsetning, hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998, under butikksjef Kristian Kvehaugen.
Og da hadde jeg mye ansvar, og mange arbeidsoppgaver.
Spre alle varene, to-tre ganger i uka.
Ansvaret for å lede alle seinvaktene, pluss hver tredje lørdag.
Ansvaret for tippeoppgjøret.
Ansvaret for alle tørrvare, og kjølevare og frysevare-bestillingene.
Ansvaret for å legge opp alle kjølevarene.
(Selv om en assistent som het Merete, tok over tørrvare-bestillinga, da hu begynte der).
Dette var sånn det var, i ca. et år kanskje, etter at assistent Irene slutta.
I mellom et halvt år og et år, så var vi bare to ledere på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta der, i 1997, kan det vel ha vært.
Og Kristian, han var vel i 60-åra kanskje, og han hadde tidligvaktene.
Og jeg ville jo gjøre karriære i Rimi, og bli butikksjef, å få litt fremgang på livet mitt osv.
Så jeg var jo motivert, på å prøve å få butikken best mulig.
Men jeg hadde nok litt for mye arbeidsoppgaver, så etter 1998, når jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, så var jeg rimelig overarbeidet.
Og det stammet nok mye fra det året på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta, og jeg og Kristian, var de eneste lederne der, i et halvt år, eller et år, eller hvor lenge det var.
Og dette tok jeg også opp, med Irene og Kristian, en kveld, på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten 1998, da vi satt og drakk ved baren der vel.
At det nok var litt vel mye arbeidsoppgaver på Bjørndal.
Men du ville det selv, sa Kristian.
Det er mulig, jeg var jo veldig motivert, på å få karriære i firma, og gjøre det bra i Rimi da.
Så jeg bremsa vel ikke i det hele tatt.
Så de neste årene, så prøvde jeg å ta det litt roligere.
Men muttern fikk kreft og døde osv. da.
Og å være butikksjef, er jo hektisk i seg selv, selv om man prøver å redusere stresset, siden man er overarbeidet fra Rimi Bjørndal.
Så det ble litt mye.
Det var mange ran på Rimi Nylænde og.
Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Da hadde distriksjef, fra Rimi Nylænde, Fjellhøy, sagt, at jeg skulle drive Kalbakken, på samme måte, som Nylænde da.
Og da tenkte jeg, at jeg skulle ta det meste av tankearbeidet da, gå igjennom rutiner, for å redusere svinnet, som var veldig høyt.
Bestillinger, som jo er viktig for å redusere svinnet.
Og opplæring, siden jeg jo hadde jobbet i Rimi siden 1992, åtte år blir vel det.
Og jeg var vant til å jobbe seinvaktene, både på Bjørndal og Nylænde.
Så døgnrytmen min, fiksa ikke det så bra, å jobbe tidligvakter mandag og tirsdag.
Jeg fikk vel litt problemer med stoffskifte og sånn, tenker jeg, så jeg så vel mer død enn levende ut.
Og jeg fikk ikke lov, av assistenten Kjetil Prestegården, eller Prestegaarden, og fokusere på å bruke knollen, så og si, det vil si tankearbeidet, i jobben.
Fordi, jobben min, skjønte jeg på Prestegarden, det var å fly rundt å jobbe seg vettløs, med å stable varer og rydde hyller osv.
Da var man en god butikksjef, skjønte jeg på Prestegarden.
Men det var jo ikke sånn jeg var vant til å jobbe, fra Nylænde.
Og Fjellhøy, eller PØF, som han ble kallt, etter initialene, i navnet hans.
Han sa jo at jeg skulle drive den butikken, som Nylænde, siden vel Nylænde, nesten alltid så rimelig bra ut, på standarden, for kundene da, og vi fikk også kontroll på svinnet og alt mulig der, må man vel si.
Selv om vi lå litt over på lønn, men jeg var som sagt rimelig overarbeidet fra før, og det var mye ran osv.
Så, det gikk ikke så bra på Kalbakken.
Neteland, den nye distriksjefen, klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg, og hun prøvde også å lure meg på lønna, må man nok si.
Og jeg fikk ikke lov å bruke tiden som jeg ville, jeg måtte gjøre de tingene som assistenten sa, nærmest, ellers så sladra han til Neteland, som jeg oppfattet å være på Prestegardens side, og de fleste av medarbeiderne, var også ganske på bakbeina, og hun andre assistenten der, Monica, eller Monika.
Så det var litt slitsomt å jobbe der, for meg, som butikksjef, i syv-åtte måneder vel, i år 2000 og 2001.
Men, siden jeg er vant til å drive med strukturert programmering.
Og også vant til å tenke abstrakt da.
Og har hatt øknonomi og markedsføring osv., fra høyskole og videregående osv.
Og også har lest til ex-phil, et par ganger, mens jeg var i militæret osv., bare for at jeg var nysgjerrig på hva det var egentlig, og jeg leste også, på ex-phil, det året jeg hadde friår fra NHI, og jobbet på OBS Triaden.
Da fikk jeg låne ex-phil boka, av ei dame fra Svelvik vel, som vel var venninna av hun Lill, fra Svelvik, med mørkt hår, som bodde på Grønland, sammen med hun andre fra Svelvik eller Sande, som var adoptert fra Korea, og som het det samme som søstra mi, Pia vel.
Dem bodde på Grønland, i Oslo, i 1989/90.
Før søstra mi flytta til Oslo.
Og da var jeg en del der, siden dem var fra samme stedet på meg da, og hadde gått på samme skole, noen år før, Sande Videregående, i Vestfold osv.
En gang, så dro søstra mi, og Cecilie Hyde, inn til Oslo, fra Drammen, eller Svelvik/Sand da.
Søstra mi bodde da hos farmora mi, i det gamle huset til hu og farfaren min, på Sand, med postnummer Berger, i Svelvik.
Og da, kasta hu Lill, og venninna hennes vel, ut søstra mi og Cecilie Hyde.
Og mulig hun Camilla Skriung, som nå er redaktør, i universitetsavisen, til universitetet i Oslo.
De sov da ute, i soveposer, på fortauet, utenfor bygården, der hvor Lill og de bodde da.
Jeg vet ikke hvorfor.
Men Pia og Cecilie.
De dro på Blitz de, for å kjøpe hasj.
Og da ble jeg bekymret, for jeg var ganske streit, så jeg likte ikke det her med hasj osv.
Så jeg prøvde å finne dem i Oslo da, en lørdags kveld/natt til søndag vel, for jeg var ganske kjent i Oslo da, og hadde bodd der et snaut år kanskje.
Og jeg var mye på byen, og besøkte de jentene på Grønland osv., så jeg var nesten lommekjent i Oslo, etter noen måneder der, for jeg bodde i Uelands gate, i noen uker og, i leiligheten til dama til fattern der.
Hva skreiv jeg om nå.
Jo, det var Rimi ja.
Jeg lurer på, siden jeg er ganske god til å bruke knollen og, hvis jeg har rett i det, og det er lov å si det om seg selv.
Så lurer jeg på, om ikke Rimi, kanskje hadde kunne hatt like mye bruk for meg, hvis de hadde latt meg gjøre mer ting, som man brukte tankekraft, for å gjøre, og ikke bare sånne ‘slave’-ting, som jeg nesten holdt på å kalle det nå, å stable varer og rydde hyller.
Ikke at det er noe galt i det.
Men noen ganger, ble presset litt høyt, synes jeg, på at jeg skulle gjøre veldig mye sånne ting.
Så jeg lurer på, om kanskje ikke det hadde vært bedre, for både meg og Rimi, om jeg hadde brukt litt mer tid, opp igjennom årene, på mer ting som trenkte abstrakt tenkning og tankekraft da.
Selv om, det var jo mye variert arbeidt, som butikksjef.
Spesiellt på Rimi Nylænde, hvor det omtrent bare var meg, som hadde bakgrunn fra butikk, mer enn noen måneder.
Og det funka jo det.
Men det er kanskje ikke alle som hadde vært enig i at det hadde vært så lurt.
Det er mulig.
Det kan nok tenkes.
Men jeg lurer på hvorfor egentlig, at søstra mi og Cecilie Hyde, og vel også Camilla Skriung, måtte sove på fortaue, den natta til søndag, utenfor den gamle, falleferdige, bygården på Grønland der.
Det kan man jo lure på.
Men jeg spurte om dem ville bli med inn.
Om hvorfor dem skulle sove på fortauet.
Og da ville ikke søstra mi svare.
Dem var bare sure.
Så jeg ville ikke være der, for dem var ikke noe vennlige.
Men hun Lill og de andre, i leiligheten, de var greie.
Og det var også en pen dame fra Sande der, som het Lise, hvis jeg husker riktig.
Selv om jeg aldri var sammen med noen av de her damene, men jeg hang litt med dem, blant annet 17. mai, husker jeg, i 1990, da hang jeg med Linn og hu Pia, som var adoptert fra Korea, og vi var utafor Stortinget, på den plenen der, og leste russeavisa osv.
Så det var bra at de var høflige og hyggelige da, når dette manglet litt fra søstra mi, og Cecilie Hyde, som jeg jo hadde bodd sammen med, i min leilighet, noen måneder, på Bergeråsen, året før.
Så sånn er det.
En annen gang, så gikk jeg og Lill og hun Pia, som var adoptert far Korea da.
Vi gikk på en kafe som het Sjakk Matt, for dem ville dit da.
Og da stoppa en bil, eller det var vel antagelig Pia og/eller Lill, som stoppa bilen, da vi gikk hjemover.
Så sa dem gutta i bilen, fra Østfold eller Akershus, eller noe.
At jeg virka jo som en ålright kar, hvorfor hang jeg sammen med sånne damer.
Sånne dårlige damer, eller hva dem mente.
Jeg skjønte ikke hva dem mente.
Jeg var vant til å henge sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, men også med kamerater, fra Gjerde Videregående i Drammen.
Men søstra mi hang mye sammen med frikete folk da.
Så jeg ble kjent med en del folk som var ganske frikete, fra Drammen og Svelvik osv. da.
Jeg var vel litt lei av de sossete folka og, siden jeg ble mye mobba, på ungdomsskolen osv., og bodde jo for meg selv, fra jeg var ni år, og det tok litt tid før jeg skjønte meg på sosseklær og sånn.
Så jeg var ikke noe soss, som det het da.
Jeg gikk vel i de klærna til fattern, som jeg fant der, mye.
Så jeg var vel litt en outsider da.
Selv om jeg gikk i skjorter og sånn også da, når jeg fant sånne i bunnen av klesskapene osv der, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, på Bergeråsen.
Så jeg hadde vel en rimelig streit image, eller hva man skal kalle det.
Jeg begynte ikke å røyke før jeg var sånn 17 år, første gangen jeg testa.
Og alkohol, det var jeg så vant med, så det drakk jeg fra jeg var 9-10 år da, men ikke ofte, og ikke mye.
Så det synes jeg ikke var så spennende egentlig.
Jeg tror vel aldri jeg har vært så full, som jeg var 16. mai, i Svelvik, da jeg hadde brygget vin, i 1985 eller 1986 kanskje, for jeg fant et gammelt vinsett, som fattern hadde liggende da, og en vinballong osv.
Men jeg burde kanskje ha vaska vinballongen bedre, for den vinen var skikkelig krutt.
Alle som drakk av de 25 literne, de ble kanon, og spøy vel
Så den var det skikkelig fart i.
Jeg hadde jo så mye vin, og fortalte det til et par-tre stykker da.
Og da skulle jo andre folk kjøpe osv.
Så da blei de rimelig fulle.
Det var vel en som het Halvor, som var et eller to år yngre enn meg, og vel også Odd Einar i klassen tror jeg.
Jeg drakk så mye, og blei så full, så jeg klarte ikke å røre meg, så søstra mi, måtte at meg med hjem i taxi.
Men jeg satt utafor ungdomsskolen i Svelvik da, så jeg kunne jo egentlig bare ha sitti der til jeg ble edru.
Vi brydde oss egentlig ikke så mye om sånne ting på denne tida.
Det var ikke noe ‘big deal’ liksom, sånn som jeg så det, om søstra mi bestilte taxi, og vi tok taxi hjem, eller om jeg satt der til jeg ble edru og tok bussen hjem dagen etter, det var et fett omtrent, det var liksom ikke sånn man tok så høytidelig, i hvertfall ikke som jeg kan huske nå i hvertfall.
Det morsomste, sett i tilbaketid, var nok det at folk ble så fulle av den vinen, ville jeg vel tro.
Men jeg hadde vel ikke vært drita før da.
Men så drita tror jeg ikke at jeg har vært siden, og det var ganske artig.
Jeg husker Kenneth Sevland, fra parallell-klassen, som jeg kjente fra sjakk og bordtennis valgfag, han kom og advarte, at nå kom lensmannen, så nå måtte jeg kaste flaska osv.
Men jeg gjorde vel ikke det.
Jeg ville ikke kaste flaska, så jeg drakk opp alt, sånn var det ja.
Det var artig ja.
Men men.
Sånn er det.
Så vinsett, det er ganske morsomt, det kan jeg anbefale, men husk å følg oppskriften nøye, ellers så blir vinen ganske sterk.
Jeg driver å tenker i hue mitt nå, innimellom at jeg driver med andre ting osv.
Og jeg må si, at på den behandlingen jeg har fått av myndighetene, at de bare driter i rettighetene mine, osv., enda jeg vet at det er noe mafia-greier som foregår, så er vi tilbake i middelalderen igjen.
Men det er vel ingen som gir faen antagelig.
At folk har blitt så hjernevaska, at de ikke bryr seg noe om rettigheter, og om andre blir hersja med av myndighetene.
Og nå vet ikke jeg alt hva som foregår, for ingen har sagt noe til meg.
Men jeg har på følelsen, at myndighetene, må ha gjort noe jævla dritt.
Så hva det er de skjuler det vet ikke jeg.
Men hva faen er det for noe dritt med de myndighetene da.
Det lurer jeg på.
At man familien min ikke sier noe, og også venner, det skjønner jeg, for dem har jeg skjønt at, har vært mer eller mindre råtne hele tida.
At de går ikke ann å stole på i hvertfall.
Men at myndighetene også skulle være råtne og upålitelige, det visste jeg ikke.
Men det er kanskje jeg som er naiv, og ikke vet hele landet er råttent da.
Er det kanskje sånn det henger sammen.
Det er mulig.
Så håper folk er stolte, jeg tror det er en del som har foregått bak min rygg.
