johncons

Stikkord: Familie

  • Verneplikten. (In Norwegian).

    Nå var det jo sånn, da jeg var i militæret, at jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år, og drev egentlig på å bli ferdig med utdannelsen min, osv., når jeg måtte et år i militæret da.

    Og jeg var jo rimelig pinglete.

    Det var ikke sånn, at jeg pleide å trene i treningsstudio, eller noe, i årene før jeg dro i militæret.

    Det var vel mer sånn, at jeg pleide å sitte hjemme og spille data, og se på de nyeste action-filmene, som ikke hadde kommet på kino enda i Norge, som han tremenningen min, i Lørenskog, Øystein, hadde fått tak i.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, i 1989, og også i russetida, året før, så var det et par års tid, som jeg var veldig mye på byen, i Oslo særlig, minst en gang i uka, sammen med en kamerat, fra skolen i Drammen, Magne Winnem da.

    Magne fikk meg til å kjøpe dress, så vi gikk ut hver helg, i dress, begge to, og var vel litt influert av jappe-bølgen osv., og skulle leike japper osv. da.

    Og gikk på alle utestedene, og prøvde å sjekke opp damer osv., som det noen ganger hendte faktisk, at man klarte.

    Og så gikk jeg på datahøyskole, og så jobbet jeg på OBS Triaden og også litt på Norsk Hagetidend, i en kontorjobb.

    Og jeg pleide å være i Brighton, om sommerene, med en del lommepenger, og feste og ha det artig, og dra til London, og sånne ting, og drikke og se på fotball-VM og sånn da, på TV da, men alikevel.

    Det var ikke sånn, at jeg pleide å trene så mye akkurat.

    Jeg spilte fotball, på Berger IL., fra jeg var ca. 10 år, og kanskje til jeg var sånn ca. 16 år vel.

    Noe sånt.

    Men det siste året, rundt 1986 vel, så var det for få folk, som ville være med på fotball, så da ble fotball-laget vårt, lagt ned.

    Så dro noen, sånn som Ole Skjeldsbekk, sønnen til treneren, han begynte å spille på Svelvik IF, da vel.

    Men jeg var ikke så god, for jeg var ganske pinglete, og jeg synes ikke det var så artig, at jeg hadde lyst til å begynne å spille for ‘fienden’, må man vel si, Svelvik.

    Og der var det sikkert mange som var veldig gode, så jeg hadde nok ikke fått spilt noe særlig alikevel.

    Jeg bodde jo alene fra jeg var ni, og kostholdet gikk mest på potetgull og cola, så jeg hadde ikke så mye muskler osv., så fotballferdighetene, led nok litt under dette.

    Så militæret, og da infanteriet, som jeg havnet i, i et år, mens jeg drev å studerte da, og hadde et par fag igjen, på datahøyskolen.

    Militæret, rykket opp hele opplegget, og det var slitsomt, for meg, som var kanskje 1.85 høy, og 68 kg.

    Jeg var vel nede i 60 kg., det første året jeg bodde i Oslo, 1990.

    Jeg fikk ikke lov å lage pizza, på Abildsø, av hu dama som jeg leide hybelleilighet av, fordi hu tålte ikke matlukt.

    Så, da jeg dro i militæret, i 1992, så var jeg vel oppe i 68 kg, kanskje.

    Jeg husker de jeg bodde sammen med, i Ungbo, i Skansen Terrasse, Wenche og broren hennes vel, de mobba meg, i 1991 vel, fordi jeg bare veide 68 kg.

    Broren hennes, som var ca. like høy som meg, klagde på at han hadde veid 68 kg., etter en operasjon.

    Og de andre bare måpte, og spurte, hvordan så du ut da.

    Så pekte han på meg, og sa, som han.

    Så da ble jeg litt sur.

    Men jeg var ikke sånn, at dem turte å mobbe meg for alt mulig alikevel, jeg var vel ganske selvsikker og sånn, så de turte ikke å mobbe meg for mye, når vi bodde i samme hus.

    Så sånn var det.

    Og jeg begynte å røyke på slutten av 80-tallet også, dårlig inflytelse av søstra mi, og venninnene hennes, må jeg vel skylde på, selv om det selvfølgelig var min egen feil.

    Så militæret da, med tung pakning, og rekruttperiode, hvor vi ble jagd rundt, og måtte gå og løpe, og i stridsløype, og marsjere i mange mil, og gå mange mil på ski osv.

    Det brøt jo helt rytmen min.

    Jeg burde jo egentlig ha tatt ferdig datahøyskolen.

    Men jeg fikk jo sjokk, fra militæret, for infanteriet, var litt tøft for meg, som var så tynn osv.

    Så jeg sleit veldig i militæret da, men jeg beit sammen tenna, og kom meg gjennom det.

    Jeg hadde så dårlig ski, på Berger, så gikk omtrent aldri på ski, fra jeg var sånn 7-8 år kanskje, og bodde i Larvik.

    Så om vinteren, så sleit jeg skikkelig i militæret, på vinterøvelse osv.

    Men, jeg prøvde å komme meg gjennom det da.

    Og juni 1993, så var vi ferdige, det var bare å ta en dag av gangen, så skjønte man det, at etterhvert, så var man ferdig.

    Men dette, med militæret, det var vel ikke noe, som jeg hadde gått til frivillig.

    Men jeg hadde nok godt av det, å lære meg litt mer selvdisiplin osv., selv om jeg nok hadde det fra før og.

    Men jeg ble kanskje litt tøffere da, selv om jeg vel var ganske tøff, etter å ha bodd aleine siden jeg var ni år og.

    Men jeg ble litt fysisk sterkere og sånn, det ble jeg.

    Og da ble jeg pluteselig bedre til å spille fotball og, så det var litt artig.

    Og da var det sånn husker jeg.

    At jeg bestemte meg, for at jeg skulle prøve å holde formen ved like, ved å trene osv., for jeg synes det var så slitsomt i militæret, så jeg ville ikke gjennom det samme igjen, på rep osv.

    Så jeg bestemte meg, for å prøve å holde formen oppe da.

    Så jeg og Glenn, som også bodde på Skansen Terrasse, vi pleide å trene mye, på 90-tallet, det var fotball, tennis, badminton, klatring, testa vi et par ganger, med Magne Winnem, på Tøyen der.

    Basket, spilte vi og.

    Så det var ganske artig.

    Så i årene etter militæret, da var jeg ikke så mye på byen, men da drev jeg mer å trente osv. på fritida.

    Da var den dressen så slitt og, og jeg jobba jo bare i Rimi, så da hadde jeg ikke så mye dyre klær, og penger til å gå på byen med.

    Men hvis jeg ikke hadde dratt i militæret.

    Men fullført utdannelsen, og fått meg en bra datajobb.

    Da hadde jeg nok fortsatt å gå på byen, og drevet med litt andre ting, enn hvis ikke hele greiene hadde blitt ‘forstyrret’, av førstegangstjenesten da, som jeg vel må si at skjedde.

    Jeg kunne kanskje ha tatt opp de fagene, etter militæret.

    Men det var nedgangstid, på begynnelsen av 90-tallet, og man var ikke garantert jobb, etter to år på datahøyskole, fikk vi høre der.

    Så, jeg hadde ikke lyst til å ta opp mer studielån.

    Dessuten, så hadde også søstra mi, flytta inn, der hvor jeg bodde, og da hadde en hel Ungbo-leilighet, for meg selv, på Ellingsrudåsen.

    Og søstra mi, hadde ikke noe fast jobb.

    Så da, synes jeg, at jeg måtte fokusere på, å få meg en fast jobb osv., for å betale regniner osv.

    Vi hadde nesten felles øknomi, jeg og søstra mi, de første månedene, som hu bodde på Ellingsrudåsen.

    Så var det en regning, som jeg ikke hadde penger til.

    Men da var vi egentlig over kneika.

    Så jeg kunne bare fått den utsatt.

    Men da ringte jeg fattern husker jeg, så fikk vi låne 1000 kroner, til den regninga da.

    Men det var mest for å se, om han ville ha hjulpet, for vi kunne egentlig bare ha utsatt regninga, til neste måned, så hadde det gått greit det.

    Men vi fikk låne penger av fattern da.

    Men det var mer sånn, at jeg ikke tok det så høytidelig, men var avslappet, siden vi var over kneika, og klarte oss selv.

    Så det var kanskje bare at jeg var sånn, i et litt, avslappet, eller hva heter det, beroliget, eller hva heter det.

    Jeg husker ikke hva det heter, men det var sånn, at da tenkte jeg sånn, at nå er vi over kneika, så nå går det greit.

    Så tok jeg det ikke så nøye, eller jeg så ikke på det som så viktig, om jeg ringte fattern, og ba om hjelp.

    For vi hadde kontrollen uansett.

    Så var det mer sånn impuls omtrent, at jeg ringte fattern, og hørte.

    Mye for at jeg var nysgjerrig for hva han hadde svart også.

    Det var ikke sånn, at jeg var nervøs, i tilfelle han ikke hadde hjulpet, for vi hadde klart oss selv og.

    Men det var bare sånn, at jeg ikke var nervøs for øknomien lengre, siden vi hadde kontroll igjen, så da tok jeg ikke det så høytidelig.

    Så derfor ble det til at jeg ringte fattern, og lånte 1000 kroner vel, en dag i 1993, eller 1994, var det vel.

    Og de skulle han si fra om, når han trengte tilbake.

    Men det har han ikke sagt fra om.

    Så jeg får prøve å tjene noen penger etterhvert, og sende de tilbake.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Poenget ja, i denne posten.

    kanskje det hadde vært like greit, nå som det ikke er så mange soldater, som kalles inn, hvert år, i forsvaret, å droppe verneplikten.

    Verneplikten, kan, for folk som ikke er så bra etablert, som vel få er, når de er rundt 18-20 årsalderen, oppleves som veldig forstyrrende, i etableringsfasen.

    Jeg sier ikke at det er feil å gjøre noe for landet ditt.

    Men hvis man gjør det man er best til, og betaler skatt, så gjør man jo også en innsats for landet sitt.

    Så kunne heller de som ønsket å være i forsvaret, og jobbe som soldater, så kunne heller de fått ordenlig betalt.

    Så hadde nok samfunnet tjent inn det, på at de som fikk livene sine forstyrret, de ville kunne betalt mer i skatt, hvis de fikk organisere livene sine selv.

    Og da kunne denne ekstra skatteinntekten til samfunnet, da kunne den blitt brukt til å betale lønn til frivillige soldater i forsvaret, tenkte jeg da.

    Så kanskje det hadde vært en ide.

    Det er vel kanskje ikke umulig, ville jeg tro.

    Det er mulig.

  • Bestefar Johannes’ famile. (In Norwegian).

    Gjennom oppveksten, så fikk vi jo stadig høre, at bestemor Ingeborg, kom fra fin familie, i Danmark, og pleide å gå på slottsball, på Amalienborg slott, eller hva det het det igjen, der hun var.

    Men når jeg kikker på bestefar sin familie, morfaren min da, så kan jeg jo ikke unngå å bli imponert, over noen av de forfedrene hans, selv om det kanskje ikke er sånn man burde skryte av, at morfaren sin, har så flinke slektninger osv., men sånn som situasjonen er, at man blir tullet med, av det meste som kan røre seg, virker det som, så tar jeg det med her likevel.

    En som het Berhof Ribsskog, var vel grandonkel, til bestefaren min, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Og han ble doktor i psyokologi, visstnok, og stod bak mye av reformarbeidet, bak den nye normalplanen, i grunnskolen, i Norge, etter krigen.

    Og det gikk mye på, skjønte jeg, at man skulle vekk fra den gammeldagse puggeskolen, at man bare pugget det som stod i en bok, som latin f.eks. da.

    Og nå skulle man vel mer, lære og forstå, hva man gjorde nå da, ifølge den nye normalplanen for grunnskolen da, ettersom jeg skjønte.

    Så hvis dette er riktig, så er det nok mange som har hatt litt flaks her, av skoleelever i Norge etter krigen.

    Hvis det ikke hadde vært for dette, så måtte man kanskje sittet å pugget salmer og latin og sånn, hele dagen da, og skolen hadde blitt enda kjedeligere.

    Hvis jeg har skjønt det riktig da.

    Så han her, Bernhof Ribsskog, han synes jeg må ha vært en dyktig kar.

    Fordi, det er greit at de i familien til bestemor, var sjefer for forsvaret i Danmark, og industrimagnater, og dommere ved den internasjonale domstolen i Haag, osv.

    Men, han her grandonkelen til bestefattern, han kom vel fra mye fattigere kår, vil jeg tro, i allefall enn de fra morsiden til bestemor, i Danmark.

    Han jobbet først som lærer, i noen år, for å få råd til å studere videre, virket det som, hvis jeg forstod det riktig.

    Og han virket også, ettersom det jeg leste her.

    Så var han ikke bare en sånn ‘nerd’, som var god på det faglige, innfor pedagogikk osv., men det virket også som han var en oppegående person, med ikke så værst dømmekraft, når det gjaldt mer generelle ting også.

    Så jeg synes godt muttern og de kunne ha skrytt mer av bestefattern sin familie også.

    Men det er mulig at de gjorde det, bare at jeg har glemt det.

    Nå er jo muttern død, så jeg skal vel ikke klage for mye på henne, men bare for å forklare da.

    Her er mer om han grandonkelen til bestefattern da:

    Hvorfor ble Sagene lærerskole til?

    Sagene lærerskoles historie går tilbake til fredsåret 1945, og navnet var "Statens lærerskoleklasser i Oslo". Det var stor lærermangel ettersom det var utdannet få lærere under krigen. Dessuten mistet en del lærere stillingen fordi de hadde vist dårlig nasjonal holdning. Av de ni lærerskolene som fantes i 1945, var bare fire i gang og det ble uteksaminert bare 60 nye lærere.

    Rektor Trygve Dokk ved Tromsø off. lærerskole hadde tatt et initiativ for å minske lærermangelen. Han ringte under krigen til skoleinspektøren i Oslo, Bernhof Ribsskog som fra 1938 var formann i Lærerskolerådet, men som ble avsatt av nazimyndighetene i 1941. Dokk og Ribsskog var kjente fra studietiden, og begge ble tildelt doktorgraden i 1931, Dokk i teologi, Ribsskog i filosofi. Dokk foreslo en plan for delt lærerutdanning for studenter etter den gamle planen for lærerskolen. Dokk regnet med at krigen tok slutt i 1945 og ville at det de siste to år av krigen skulle være en slags korrespondanseskole kombinert med kurser og praksis, for etterpå å ta et avslutningsår ved lærerskolen. Skånland skriver: "Men Ribsskog syntes ikke han kunne tilrå en slik særordning da han sommeren 1944 fikk planen forelagt i sin helhet, og det hele ble foreløpig oppgitt. Men så i 1945, da Ribsskog påny ble formann i Lærerskolerådet, ble tanken tatt opp igjen. Nå gikk den igjennom som en rent midlertidig nødsordning, og den gamle eksperimentskole på Sagene, Anna Sethnes skole, ble arnestedet." Lærerskoleklassene holdt til i den nye bygningen fra 1926, og "skolen skulle bare bestå i 3 år og nedlegges i 1948" (Sageneskriftet: 18f ).

    Lærerknappheten var størst i Nord-Norge, og det naturlige hadde vel vært at lærerknappheten der ble møtt med å øke utdanningskapasiteten i Tromsø, men av Lærerskolerådets brevjournal framgår det at Dokk som rektor ved Tromsø off. lærerskole i brev 02.07.45 meldte at Tromsø lærerskole ikke kunne ta opp mer enn en klasse straks. Han uttalte seg samtidig om "delt" undervisning (lærerutdanning med mellomår til praksis) og ville for øvrig gjerne være med på rektormøtet som skulle holdes.

    Så det ble Ribsskog selv som startet lærerutdanningen på Sagene, og han bestyrte også virksomheten det første året. Det offisielle navnet var som nevnt Statens lærerskoleklasser i Oslo, og det var et var et uttrykt ønske fra departementet at tiltaket skulle avhjelpe mangelen på utdannede lærere, særlig i Nord-Norge.

    At lærerutdanningen ble plassert hos Anna Sethne var ikke tilfeldig. I de siste fem årene før krigen begynte, ble det vedtatt nye lover for folkeskolen, og den gamle middelskolen ble erstattet av realskolen og gymnaset. De to første årene på realskolen tilsvarte de to første årene på gymnaset slik at en kunne gå over til tredje gymnas etter to år på realskolen. De nye lovene la grunnlaget for et omfattende reformarbeid, men krigen satte en stopper for gjennomføringen. Som vi skal se, var både Ribsskog og Sethne sterkt involvert i reformarbeidet. Disse to personlighetene kom til å sette sitt særpreg også på lærerskoleklassene. De ville vekk fra bokskolen, puggeskolen, og skape arbeidsskolen der eleven lærte gjennom egenaktivitet.

    Bernhof Ribsskog

    Som skaper av Sagene lærerskole fortjener Bernhof Ribsskog (1883-1963) en nærmere omtale. Vi lar Anna Sethne foreta den første presentasjonen: "Av utdanning var han folkeskolelærer, psykolog og realist. Hans avhandling for doktorgraden i 1931 var: "Eksperimentelle bidrag til læringens psykologi". Som lærer i lands- og byfolkeskolen, skoleinspektør i Skien 1919 til 1929, i Oslo fra 1929, hadde han grundig kjennskap til folkeskolens planer, pensum og arbeidsmetoder. Dr. Ribsskog hadde allerede gjennom flere års forskerarbeid søkt å trenge inn i psykologiske problemer. Hans studium har spent over et stort område av pedagogikk og pedagogisk psykologi. Han har utgitt følgende skrifter: Film som undervisningsmiddel 1921, Bidrag til evneprøver i snekkerfaget 1926. I 1936 utga han Standpunktprøver i problemregning, Evneprøver for 1. klasse i folkeskolen 1941. Som formann i komiteen for pedagogisk forskning har han, dels alene, dels i samarbeid med andre, utgitt en rekke publikasjoner: "Undervisningsplanene i folkeskolen 1936, Dearborns gruppeprøver 1937, Karakterer og karaktergivning i 1938, Rettleiing for lærere i Kuhlmann-Andersons gruppeprøver for 1. klasse i folkeskolen 1947. Gjensittere i folkeskolen 1948. Han har også skrevet en rekke artikler i skolepresse. I 1951 skrev han: "Hva barna lærer også uten lekser". Dr. Ribsskog eier en intuitiv forståelse av barnet og en klok vurdering av forskningens resultater, som hjelper ham til riktig avlesning av situasjoner og forhold som beveger barnet. En følger hans rettleiing og rådgivning i Normalplanens mange avsnitt med beundring".

    Og litt senere i artikkelen: "Når Normalplanen ble en merkepel i norsk skole var det fordi skolen hadde mannen som kunne reise den, dr. philos. B. Ribsskog. Barnet er det sentrale i skolen, dets sunne og harmoniske utvikling, og dets utrustning for hjem og samfunn er den bærende linjen. Denne linjen kan følges punkt for punkt: i fagfordeling og timetall, i undervisning og arbeidsformer – i læremidler, karakterer og karaktergivning m.m. Normalplanen er en oppslagsbok for alle med interesse og ansvar for ungdommen" (Sethne 1953: 53). Så langt Anna Sethne.

    Vi lar også Rolf Bull-Hansen få et ord med i laget: "Jeg vil ved dette høve dra fram en side ved dr. Ribsskogs virke, hvor hans innsats har betydd noe avgjørende, nemlig den del av Normalplanene som vedkommer formingsfagene, sløyd, tegning og kvinnelig håndarbeid, hvor bruddet med hevdvunnen tradisjon kanskje var tydeligere enn på mange andre områder i skolen". Og videre: "Jeg minnes en liten episode som er karakteristisk. Det var i 1931 at en del lærere og lærerinner med særinteresse for formingsfagene kom sammen til møte for å danne en sammenslutning. Målet var å arbeide for en bedre samling av fagene og å fremme en utvikling i samsvar med nyere pedagogisk forskning. Ved dette høvet var det – som nesten alltid – noen som så skjevt til saken og ikke ønsket forandringer i det bestående. De prøvde å velte det hele ved å få saken utsatt i håp om at den skulle koke bort.

    Da grep skoleinspektøren inn – nettopp i det skjebnesvangre øyeblikk og på en slik måte at stiftelsen av Norsk tegne- og håndarbeidslærerforbund ble virkelighet"(Bull-Hansen 1953:86).

    Ribsskog var født 1883 i Flatanger og tok lærereksamen ved Levanger lærerskole 1903. Etter å ha vært lærer i Flatanger 1903, i Trondenes 1905 og Trondheim 1907 ble han student 1912 og cand. real. 1917. I 1935 tok han initiativet til at Oslo skolestyre opprettet Komiteen for pedagogisk forskning, og han var formann helt fram til 1957. Andre medlemmer i den første komiteen var overlærer Erik Eide, skoleinspektør i Asker Olav Hegna, cand. philol. Halvard M. Lange. Komiteen publiserte flere undersøkelser. Den første rapporten som komiteen sendte ut, hadde tittel "Forarbeid til nye undervisningsplaner". Det var et grunnleggende arbeid for den senere Normalplan for folkeskolen av 1939 (Ness 1981:7260). I 1935 ble Ribsskog også medlem av "Plankomiteen for den nye skuleordninga". I det samme året ble han utnevnt til formann for Lærerskolekomiteen, som Kirke- og undervisningsdepartementet nedsatte 8. juli 1935. Komiteinnstillingen kom alt 16. november samme år. Lærerskolekomiteen gikk inn for at staten burde overta lærerutdanningen, og derfor skulle alle private lærerskoler nedlegges eller omdannes til statsskoler. I 1936 ble Ribsskog formann for Normalplankomiteen for folkeskolen og, i 1938 ble han utnevnt til formann i Lærerskolerådet. Dette ble opprettet 1890 som Eksamenskommisjonen for lærerskolene og fra 1961 avløst av Lærerutdanningsrådet. I 1938 ble Ribsskog også oppnevnt som formann for Komiteen for revisjon av undervisningsplanene for folkeskolen. Han hadde med det stor innflytelse over utformingen av Normalplanene for by- og landsfolkeskolen av 1939. Disse var sterkt preget av reformpedagogiske tanker, særlig den generelle delen. Den generelle delen ble utformet av Ribsskog personlig under et opphold i Trøndelag sommeren 1938. Med seg hadde han den 20-årige Asbjørn Ryen som assistent /medhjelper. Asbjørn Ryen var født 1918 i Oslo og tok senere – i 1942 – lærerprøven ved Oslo lærerskole, før han fra 1945 til 1973 ble knyttet til Sagene lærerskole. Ribsskog var medlem av Arbeiderpartiet og deltok også i Sosialistisk skolelag, som mye fungerte som et diskusjonsforum, forteller Gjermundsen. Ribsskog ble arrestert i 1942 og satt på Bredtvedt, men han slapp å bli sendt til Finnmark ettersom han hadde blødende magesår, forteller Ryen.

    http://home.hio.no/~rolf/kapittel1.html

    Dette er jo hentet fra noe som ligger på Høyskolen i Oslo sine servere, ser jeg.

    Og de, tullet jo fælt med meg, da jeg skulle over til Sunderland å studere i 2004.

    De rotet bort søknaden min, sendte ikke søknad til lånekassa, som de sa.

    De sa det var umulig å få ekstrajobb, ved siden av studiene, i Sunderland.

    De fant på unnskyldninger, må man vel kunne si, for å ikke gi meg Erasmus-stipend, i Sunderland, men de avslo søknaden og to klager.

    Omtrent som myndighetene i Norge og England holder på nå, med å dikte/fabrikere unnskyldninger, til å ikke gi folk det de mener de har rett til da.

    Noe sånt.

    Jeg kunne skrevet hele natta om det på HiO antagelig, men det blir litt kjedelig, og jeg har vel ikke tid til det egentlig, så jeg får heller skrive mer om det, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det hørtes litt rart ut noe av det jeg leste nå.

    Han Bernhof Ribsskog, ble satt i fengsel av tyskerne, i 1942, stod det.

    Men hadde magesår, så han slapp å bli sendt til Finnmark.

    Det hørtes kanskje litt rart ut da.

    Men enten var vel noen av tyskerne litt humane da, eller hva det kan ha vært.

    Det er ikke godt å si, men jeg kan se om jeg klarer å finne noe mer om det.

    Så får man håpe at det ikke var noe lureri med han.

  • Myndighetene driver å fucker i Norge. (In Norwegian).

    Som jeg skrev tidligere, så mistenker jeg, at familien nok må ha samarbeidet med noe ‘dirty cops’/mafia, om å skulle drepe meg/jage meg, på/fra gården til onkelen min, sommeren 2005.

    Og så nekter de å gi meg rettighetene mine, etter det her.

    Men har de tenkt på at både søstra mi og onkelen min, er ganske begrenset, når det gjelder sosiale egenskaper.

    Hva heter det igjen.

    At de er litt forstyrrede.

    Og ikke så veldig sosialt intelligente alltid kanskje.

    Søstra mi er i hvertfall veldig under kontroll av følelsene sine.

    Men jeg tror hun er litt forstyrret følelsesmessig, antagelig fra barndommen, med alt stresset fra muttern osv.

    Eller hva det kan være.

    Hun er i hvertfall veldig kald.

    Så om det er slik, at jeg ikke får rettighetene min, fordi noen hører på noen av mine forstyrrede slektninger, som man vel må kalle dem?

    Altså, mine slektninger, har vel ikke lov å ta avgjørelser på vegne av meg.

    Det er vel jeg som bestemmer, og tar avgjørelser, som har med mitt liv.

    Hva er det de driver å fucker med i Norge, hadde jeg nær sagt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og onkelen min, er sånn, at noen ganger går han inn i en tilstand.

    Og er umulig å få kontakt med omtrent.

    Sånn som da vi var hos han naboen, på den hytta dem eide, Thor.

    Så noen ganger, så havna Martin i en tilstand, og var nesten umulig å få kontakt med.

    Og husker jeg han Thor ble overraska, over at jeg klarte å få kontakt med han Martin da.

    Så noe må det vel ha vært da.

    At dette her, med at onkelen min, gikk inn i en tilstand, må ha vært noe som hadde skjedd før og, før jeg bodde der de månedene, siden han Thor virka som han kjente godt til det her.

    Bestemuttern sa også at Martin var melankolsk nå da.

    Så det er mulig han har noe etter faren sin, bestefar Johannes, som vi kallte han.

    Han var også sånn, at han noen ganger gikk inn i en tilstand, og var nesten utilsnakkelig, mener jeg å huske.

    Fra da jeg var sånn 7-8 år kanskje, så det er mulig jeg husker feil.

    Kanskje han var melankolsk eller deprimert da.

    Men bestemor Ingeborg, er også veldig rar.

    Jeg husker, da jeg sommeren 1996, tror jeg det var, kjørte på ferie til Danmark, med ferja fra Larvik til Fredrikshavn.

    Så dro jeg innom Nevlunghavn, og besøkte bestemuttern.

    Og da, var hun sånn, at da vi skulle til Larvik.

    Så ville hun ikke vente på at jeg var klar.

    Neida, hun begynte å stresse meg.

    Hun sa ikke, ‘jeg må være i Larvik da og da’.

    Neida, hun bare overkjørte meg fullstendig, og tok kommandoen.

    På en måte jeg ikke har vært borti, hverken før eller siden.

    Enda det var jeg som kjørte, og skulle videre til Danmark da.

    Og hun sa ikke noe om at hun skulle være i Larvik til noe spesiellt klokkeslett.

    Så det var litt rart.

    Fattern, han er alkoholiker, må man vel si, han drikker hver dag.

    Han er uansvarlig, han lot meg bo aleine, fra jeg var ni.

    Haldis, dama/kona hans, er også veldig rar, og vanskelig å komme på bølgelengde med.

    Hun har nok litt sosiale problemer, sånn sett, vil jeg tro.

    Hun er veldig hyggelig, mot folk hun ikke kjenner, men er veldig vanskelig å komme innpå.

    Så noe er nok galt der.

    Dette husker jeg onkel Håkon på Bergeråsen sa også, forresten.

    Dattra til Haldis, Christell, hun er veldig overfladisk hun og, tror jeg.

    Hun er vel heller ikke så lett å komme innpå, tror jeg.

    Hun er aggressiv, noen ganger, og litt sånn, at hun var den siste i klassen, omtrent, som lærte å lese undertekstene på tv-en.

    Så det er mulig hun egentlig er fin, men hun er litt vanskelig å komme innpå, så hvordan hun egentlig er, det skal jeg ikke påstå og si.

    Hun er litt spesiell, kan man kanskje si, så jeg skal ikke påstå for sikkert om hvordan hun egentlig er, men jeg ville hatt det i bakhodet, at man kanskje bør være litt obs, på at det kan bli sagt noe, som kanskje ikke er helt logisk, men jeg skal ikke si dette helt for sikkert, for jeg kjenner ikke egentlig hun så bra, at jeg kan si hvordan hun er, helt presist, så sånn er det.

    Så å stole på noen i familien, det tror jeg ikke er så veldig smart.

    Halvbroren min Axel, han er vanskelig å komme ordentlig innpå, han og, så hvordan han egentlig er, det skal jeg ikke si sikkert det heller.

    Så sånn er det.

    Så hva som foregår, det kan man lure på, det er helt sikkert.

    PS 2.

    Jeg får vel ta med flere i familien mens jeg holder på.

    Tante Ellen, hu var sånn, i 2002, da hu var på besøk hos søstra mi, rundt påsketider vel.

    Da leste hu opp noe dikt hu hadde skrevet på toget, eller flyet, eller hva det var.

    Og det var 3-4 sider, med den værste røret jeg har hørt, noe som hørtes ut som var skrevet i LSD-rus.

    Det var ikke noe sammenheng eller logikk i det i det hele tatt.

    Så det må man vel kalle sinnsykt, nesten, vil jeg si.

    Jeg får høre med hu neste gang, om hu kan sende meg en kopi av det diktet, det var noe med Svinesund, og Nordmenn og greier, men jeg har lest aviser og bøker og alt mulig i 30 år nå, og hørt på radio og sett på tv osv., men jeg har aldri hørt noe lignende av det, så jeg lurer litt på hva det som har foregått da ble skrevet.

    Det kan man lure på.

    Sånn er det.

    Så er det onkel Håkon på Bergeråsen.

    Jeg har ikke noe på han, som jeg vet sikkert.

    Som jeg kommer på nå, at han har gjort.

    Han har sagt mye rart, opp gjennom åra, men at han har gjort noe, som jeg husker.

    Ja, han var litt pervo, må man vel kanskje si, han fikk hu dattra til Stenberg, som bodde helt nederst i Havnehagen.

    Hu med rødt hår, til å ta av seg bikini-overdelen, da hu var sånn 11-12 år, eller noe.

    Men tanta mi, Tone, reagerte ikke på det, husker jeg.

    Ellers, så så jeg at han gikk med armen rundt hu Hege Stenberg, i en annen Stenberg-familie, ned Havnehagen, på Bergeråsen, da hu var sånn 13 år kanskje, en lørdagskveld om sommeren, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og Cecilie Hyde, eks-venninna til søstra mi, sa at Håkon ikke var noe snill og grei.

    Men hu forklarte ikke.

    Så et ganske stort spørsmålstegn på onkel Håkon vel.

    Onkel Runar da.

    Han er sånn, at han kontrollerer fettern min Ove, og holder han alt for nær, synes jeg det virker som.

    Da jeg var hos Ove og så på fotball en gang, i Gamlebyen, Sweigårdsgate, så diskuterte Ove, over telefon, med Runar, om hva jeg hadde sagt og gjort og sånn da.

    Som om det var noe set-up.

    Og kusina mi, Susanne, dattra til Runar.

    Hu sa en gang, i begravelsen til en grandonkel, på Holmsbu, på begynnelsen av 2000-tallet.

    Da sa hu, at Runar og Håkon og fattern, de snakka alltid så høyt sammen, når de møttes.

    Og faren min, har jo latt meg bo aleine, siden jeg var ni.

    Så jeg kjenner dem egentlig ikke så godt, alle folka i familien, selv ikke faren min, må jeg vel si.

    Siden jeg bodde aleine de åra på Bergeråsen der, mener jeg.

    Noe jeg ikke synes var så artig, for jeg var jo vant til å bo sammen med muttern, søstra mi, ste-faren min Arne Thormod, halv-broren min Axel, selv om han var snørris da jeg flytta til fattern.

    Og bikkje og katt, pleide vi å ha i Larvik og.

    Så jeg var ikke vant til å bo aleine, men jeg var vant til at det alltid var folk i nærheten.

    Også når vi var på besøk hos fattern, for da var ofte alle fetterne og kusinene mine på Sand f.eks., hos bestemuttern.

    Så jeg skjønte ikke noe, når fattern pluteslig flytta ned til Haldis, da jeg var ni år.

    Da fikk jeg litt sjokk.

    For jeg hadde ikke forberedt meg, på at jeg skulle bo aleine, fra jeg var ni år.

    Og jeg fikk vel heller ikke noen ordentlige forvarseler heller.

    Fattern bare flytta ned til Haldis, men han prata aldri om det, og han forklarte aldri noe om det.

    Men det er mulig han var litt ødelagt av at han drakk hver dag, så det er mulig at han ikke tenkte så langt da.

    Og Haldis, vet jeg ikke hvordan tenker egentlig, det er vel ikke så lett å komme inn på hu, men det er vel kanskje andre som vet det.

    Det er mulig.

    Sånn er det.

    Da er det vel ikke så mange familiemedlemmer igjen å skrive dritt om, så da får jeg vel si meg fornøyd for denne gangen.

    Det får man håpe.

  • Politiet bruker ‘mind-control’, mot en vanlig person (meg). (In Norwegian).

    Politiet bruker ‘mind-control’, mot en vanlig person (meg). (In Norwegian).

    Jeg overhørte at onkelen min Martin, sa, til datteren sin, Liv-Kristin, eller hva hun heter, i 2005, at jeg var den som var ment å få Ribsskog-familien opp av grøfta.

    (Noe ingen har tatt opp med meg, at jeg skulle få hele familien opp av grøfta, ingen har noen gang tatt opp ting som dette med meg, eller gitt meg noe støtte).

    Datteren hans spurte om noe da.

    Og da sa Martin at, ‘ja, men han har ikke noe driv’, om meg da.

    Og da sa dattern, ja men har jo hatt driv nå, eller noe.

    Så sa Martin noe sånn, at han (jeg) hadde jo det, men (noe).

    Det var mens jeg jobba på enga på gården der, og Martin og dattra, gikk ned for å prate med meg om noe med arbeidet eller noe.

    Det er nesten ingen biler eller noe der, på Løvås, i Kvelde i Larvik, så der er det veldig lytt.

    Så om familien min, har latt politiet, bruke meg, som en slags fjernstyrt target-guy, mot noe mafia osv.

    Ved at de bruker noe som heter ‘mind-control’.

    Jeg skal forklare litt mer om hva jeg forstår som mind-control.

    At politiet, setter opp noen, til å prate, si noe, som skremmer deg, til å dra fra byen f.eks.

    At de later som at de er noe mafia, og gjør noe mafia-lignende ting, for å bruke deg som target-guy, i en annen by.

    Så får de f.eks. familien din, til å sende en ‘tøyse’-arv, eller lignende, hvis du trenger noen penger til å komme deg til en annen by.

    Jeg husker jeg var i Barclays, i Newcastle, i juli/august 2005, og vekslet noen Euro til pund, eller noe, og da hørte jeg hun ene bank-dama, sa til hun andre, at, ‘they don’t want him to have to much cash/money’.

    Så om det var politiet da, som var redd for å miste kontroll over meg, og derfor har sagt fra til noe nettverk, at de ikke vil at jeg skulle ha for mye penger(?)

    Helt sinnsykt.

    Mer eksempel på mind-control.

    Det er at, at politiet, eller hvem det er, har trakassert meg på nettet, for å holde meg i en tilstand av frykt/panikk/sjokk.

    For å få meg til å tro at det er noe mafia-greier som foregår da.

    Så bruker de Wiki-adminer osv., til å skremme meg.

    Om det er politiet som organiserer dette, eller hvem det er, det skal jeg ikke si for sikkert, men jeg regner med det må være politiet.

    At politiet, trodde, at jeg aldri ville kunne gjøre noe annet enn å jobbe i butikk (som var 3. valget mitt, etter data og kontor).

    Så de fant ut, at de skulle bruke meg som target-guy, ved hjelp av mind control, i stedet.

    Så de lar deg ikke ta avgjørelser om ditt eget liv.

    Dette er hva som kalle overformynderi, de skal tenke for deg.

    Og det må vel også kalles mord, dette å bruke folk som target guy, for det er nok ikke meningen at man skal overleve.

    Dette høres så sinnsykt ut, så det må være del av en sånn New World Order-konspirasjon, og at agendaen er en krig mot blonde, tror jeg.

    Eller de med blodtype 0.

    Jeg husker fra Aker Sykehus, at jeg ble stigmatisert, siden jeg hadde blodtype 0.

    Men men.

    Videre da.

    Jo, jeg skal finne det skjermbildet, hvor Wiki-admin Flums, bruker noe jeg vil kalle forsøk på mind-control, for å prøve å fucke meg opp, som ledd i en slags organisert kampanje da, fra politiet, eller hvem vet hvem:

  • Her er mer om grandonkelen til bestefar Johannes. Han var med i Kirkekomiteen osv., på Stortinget, så jeg tror ikke han tulla så mye som Giske. (N).

    Ribsskog, Ole Konrad (f. 1866)

    Stortingsperioder

    • 1913-15: 1. rep. for Det Norske Arbeiderparti fra Trondhjem og Levanger: 3. kreds, Baklandet. Overlærer.

    Medlemskap i stortingskomiteer

    Fagkomiteer

    • 1913-15: Medlem i Kirkekomiteen

    Personalia

    • Født 8.12.1866, Ribsskog i Flatanger.

    • Sønn av gaardbruker Johannes Olsen Ribsskog og Marta Ribsskog.

    Utdanning og yrke

    • Dimittert – Klæbu 1887.

    • Elev – Flere utdannelseskurser for lærere.

    • Studerte – Paa egen bekostning, skolevæsenet i Sverige og Tyskland.

    • Studerte – Med stipendium, skolevæsenet i Danmark og Tyskland.

    • Lærer og kirkesanger – Flatanger.

    • Lærer og kirkesanger – Spydeberg, Drøbak.

    • Lærer – Trondhjems folkeskole fra 1893.

    • Overlærer – Trondhjems folkeskole fra 1911.

    Kommunalpolitisk aktivitet

    • Fra 1907: medlem Trondhjem formannskap.

    Offentlige verv

    • Valgmand –

    Verv i partier

    • Formand – Trondhjems arbeiderparti

    Verv i organisasjoner

    • Formand – Trondhjems lærerforening

    Copyright © 2008 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS

    http://samfunnsveven.no/TT/U5.cfm?Utside=&Uttaksnummer=5&person=12430

  • Uniformen til morfaren til bestemor. (In Norwegian).

    by mravery on 08 Apr 2007 18:58

    Hey guys,

    Do any of you have a picture of General Anders Gjedde Nyholm (1861-1939), Chef Generalkommandoen, 1926-31 ?

    Also… any military history on him (i.e. date of rank, service, awards ) ?

    Cheers
    Mark


    mravery

    Member

    Posts: 11

    Joined: 11 Aug 2002 01:17

    Location: Orlando

    Top

    by Lornito Uriarte Mahinay Jr. on 08 Apr 2007 19:52

    Me,I don’t have.


    Lornito Uriarte Mahinay Jr.

    Member

    Posts: 568

    Joined: 24 Nov 2006 01:26

    Location: PHILIPPINES (MARAWI CITY AND BUTUAN CITY )

    Top

    by AJK on 09 Apr 2007 00:48

    Hi Mark,

    Sorry, no photo, but here is a brief bio:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Regards,

    AJK


    AJK

    Member

    Posts: 763

    Joined: 19 Jun 2002 01:37

    Location: Milwaukee, USA

    Top

    by mravery on 09 Apr 2007 18:19

    Thanks AJK

    Here is the reason for my question……. Named and dated to him 1918……

    Now I’ll need to find his award roles.. and some good pictures…..

    Thanks again !

    Cheers
    Mark

    Attachments

    

    nyholm.jpg (221.2 KiB) Viewed 679 times


    mravery

    Member

    Posts: 11

    Joined: 11 Aug 2002 01:17

    Location: Orlando

    Top

    by AJK on 09 Apr 2007 22:38

    Hi Mark,

    Wow, that uniform is really in good shape! Pristine, in fact. Where is it on display?

    Best wishes,

    AJK


    AJK

    Member

    Posts: 763

    Joined: 19 Jun 2002 01:37

    Location: Milwaukee, USA

    Top

    by mravery on 09 Apr 2007 23:50

    Hey AJK

    It’s soon to be on display in my collection….. I just picked it up from a collecting buddy of mine…..

    Cheers
    Mark


    mravery

    Member

    Posts: 11

    Joined: 11 Aug 2002 01:17

    Location: Orlando

    Top

    Re: Danish Generals

    by johncons on 26 Jun 2008 22:37

    The General Anders Gjedde Nyholm, is my great, great grandfather, and I spoke with my grandmother about him, and other people in the family, on the phone, the other day.

    This general, has been a cureer, in Russia, for Denmark.

    And he has been the leader of a study-group of Danish officers, to the German front, during WWI, for some reason:

    http://runeberg.org/salmonsen/2/26/0844.html

    Also, he had a brother, who was an International Judge, in Haag:

    http://www.indiana.edu/~league/pcijindjudges.htm

    Gjedde, is also an old Danish noble-name, I think Ove Gjedde is the most famous person with this name:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde

    In the 80’s, my grandmother, gave me a lot of pictures of this General, and the Danish king etc., but I gave most of the pictures to my younger brother, since he didn’t have that much contact, with his mothers family, from which this General is from.

    Also, in Oslo, I have a card/letter, from a Danish King, which I think is to this General, that the King, for some reason, didn’t have time to go to the Generals birthday.

    Also, in Nevlunghavn, where my grandmother lives, my grandmother, gave me to read a bit in, a report, with drawings of German hand-granades etc., which I now think, could possibly be, from the mentioned study-trip, that the Danish officers, went on, to the German front, during WWI.

    At least this is how I think it must be now.

    I’ll maybe try to ask my Grandmother, more about things like this etc., next time I speak with her.

    If I have the time/chance etc., that is.

    We’ll see.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog

    johncons

    New member

    Posts: 1

    Joined: 26 Jun 2008 22:09

  • Forfedrene til Ove Gjedde. Det her synes jeg så litt svenskt ut, men vi får håpe at disse stedene i det minste lå i Danmark på den her tiden. (N).

    Forfedrene til Ove Gjedde. Det her synes jeg så litt svenskt ut, men vi får håpe at disse stedene i det minste lå i Danmark på den her tiden. (N).

  • Her er mer om Ove Gjedde, som bestemors oldemor, Maren Gjedde, sikkert er tipp-oldebarn, eller noe, av. (In Norwegian).

    Ove Gjedde

    From Wikipedia, the free encyclopedia

    Jump to: navigation, search

    Ove Gjedde, from J.P.Trap’s "Berømte danske mænd og kvinder (1867)"

    Ove Gjedde (or Gedde, Giedde) (27 December 1594 – 19 December 1660), born in Tommarp in Scania, Denmark (now Sweden), was a Danish admiral and member of the interim government, following the death of Christian IV and the harsh restrictions imposed on Frederick III due to his close ties to Germany.

    In 1618 he commanded an expedition to Ceylon and India by Christian IV to make a colony, which made Tharangambadi a colony in India for 200 years. Gjedde returned in marts 1622. He participated in the Torstenson War (1643-1645) as an admiral and in 1645 he was made "admiral of the realm", but in 1648 he got sick, and was instead granted the fiefdom of Helsingborg castle.

    After the peace in Roskilde, Denmark lost Scania to Sweden. When the Swedish king Karl X Gustav broke the peace of 1658, Ove Gjedde was taken prisoner, during a visit to Helsingborg. He was first sent to prison in Helsingborg castle, and later sent to Malmö. In 1660 he was released during prisoner exchanges between Sweden and Denmark. At the time Gjedde was an old and physically weak man and he had already build a grave mounument in the old Danish city of Helsingborg, which had now become Swedish. The legend says that, "His legs after the Roskilde peace, never found rest, after Scania became Swedish" (Danish: hans ben efter Roskildefreden aldrig fandt hvile, efter Skåne var blevet svensk)

    [edit] External link

    Retrieved from "http://en.wikipedia.org/wiki/Ove_Gjedde"

  • Enda mer om danske etternavn. (In Norwegian).

    Ettersom jeg kan skjønne, så het bestemor Ingeborg, før hun giftet seg, Ingeborg Ankerita Heegaard.

    Men moren hennes het vel Nyholm.

    Eller Gjedde Nyholm, etter faren sin.

    Så da kunne vel bestemor ha het, Ingeborg Ankerita Gjedde Nyholm Heegaard.

    Og moren min, kunne da het, Karen Margrethe Elisabeth Gjedde Nyholm Heegaard Ribsskog.

    Og jeg het jo Erik Olsen.

    Men rundt 1975, så skiftet moren min, navn på meg, til sitt etternavn.

    Så hvis de hadde vært snobbete, og beholdt alle etternavna.

    Så kunne jeg ha hett, Erik Gjedde Nyholm Heegaard Ribsskog da, hvis de hadde vært ordentlig snobbete, og beholdt alle navna.

    Og jeg ikke surrer om disse navnene da.

    Det er også mulig, jeg er ikke så vant til å drive med sånne her ting, men jeg tar det med nå, siden jeg var inne på temaet da.

    Så får jeg håpe at ikke bestemor leser om det her, for kanskje hun ikke liker at jeg driver å skriver alle navna.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Enda fler i slekten til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Enda fler i slekten til bestemor Ingeborg. (In Norwegian).

    Slektsforskning og sånn, var artig.

    Nå dukket det opp en slektning til her, på Google osv.

    Det er altså tipp, tipp oldefaren min, i Danmark, en som het L. C. Nyholm, og var gift med hun Maren Gjedde, som bestemor skriver om, i brevet i den forrige posten, og som det sølvkruset jeg fikk av bestemor, i 2004, stammer fra.

    Skal jeg se om jeg finner bilde av det kruset og.

    Det skal være et bilde av bestemor og onkel Martin, som det kruset er med på, på bordet osv.


    De her da, L.C. Nyholm, og Maren Gjedde, må være foreldrene, til morfaren til bestemor, Anders Gjedde Nyholm, som var sjef for forsvaret i Danmark, i mellomkrigstiden, i noen år da.

    Men som vel kunne ha mast mer på politikerne, om å gi mer penger til forsvaret, det er mulig, uten at jeg kjenner dette i detalj.

    Og jeg tror også jeg har et brev, i Oslo, eller postkort, fra danskekongen, om at han ikke hadde tid å komme i bursdagen til han her generalen, Gjedde Nyholm da, men det er mulig jeg blander de generalene, for det var mange generaler i familien til bestemor, mener jeg hun sa, så jeg må ta forbehold, om at jeg ikke blander her.

    Så det får man håpe er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog