Stikkord: Familie

Her er jeg og morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, hvor han og bestemuttern bodde, på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg bodde jo hos muttern i Larvik, fordi foreldrene mine skilte seg, på begynnelsen av 70-tallet, så fattern bodde på Bergeråsen, i Svelvik, helt nord i Vestfold.

Jeg hadde jo en stefar, som het Arne Thormod, men han synes jeg var streng, og han ga meg juling en gang, og truet en del ganger med at han skulle gå ut i skogen og hente bjørkeris osv.

Men han morfaren min, han var alltid veldig morsom, husker jeg.

Han gikk med six-pence, var det vel, og litt sånne snobbete klær vel, men pluteslig, så begynte han å jage meg rundt, når vi skulle gå tur, og leke sisten osv., og det var veldig morsomt.

Og han skrev også en bok, som het mannen i skogen, som var veldig morsomme eventyr, som han fortalte til meg og søsteren min, når vi var små.

Det var veldig morsomt.

Og på 70-tallet, en dag før jeg skulle på skolen i Larvik, så satt muttern på radioen, og da holdt bestefar morgenkåseri, på NRK da.

Og han kjøpte også en del kule bursdaggaver til meg, på 70-tallet.

Han kjøpte fotball, så ellers hadde jeg nok ikke begynt å spille fotball.

Han kul apache-sykkel, det var skikkelig rått husker jeg, den sykkelen var jeg skikkelig stolt av.

Han ga meg tinnsoldat til bursdaggave en gang, og muttern ble så glad da, jeg synes vel den var artig, men kanskje litt kjedeligere enn fotball og sykkel.

Men men.

Og han lærte vårs også å spille sjakk, selv om det også var litt kjedelig, så kunne både jeg og søstra mi, spille sjakk, da vi var sånn 7-8 år.

For vi spilte på biblioteket i Larvik, det som var ved siden av Munken kino, i helgene, når vi kjeda oss, noen ganger, så kunne man lese Lucky Luke og Astrix osv. på biblioteket der.

Men men.

Farfaren til bestefattern, bodde i Flatanger, og var fisker, sa bestemuttern.

Så jeg lurer på om det var faren til bestefattern, som flytta ned til Skedsmo, og lengta tilbake hele livet visstnok.

Til Flatanger osv.

Og da traff moren til Johannes på lærerhøyskolen, og da måtte flytte til Rællingen eller Skedsmo, kanskje fordi mormoren til Johannes, var i indremisjonen, som bestemuttern nevnte.

Noe sånt.

Men brødrene til farfaren til bestefatten.

Han som var fisker i Flatanger.

To av brødrene hans, ble ganske kjente, ettersom jeg har skjønt så var det brødrene til farfaren hans.

Han ene, ble kjent pioneer innenfor pedagogikk, og jobbet med normalplanen for folkeskolen osv., i mellomkrigstida vel, og het Bernhof Ribsskog, var det vel.

Og han andre, het vel, Ole Konrad Ribsskog, og var stortingsrepresentant, for Arbeiderpartiet, fra Trondhjem eller Trøndelag da.

Og også borgermester, var det vel, i Trondheim, i noen år i hvertfall vel.

Og han andre var også i Arbeiderpartiet, han Bernhof Ribsskog, sa bestemuttern.

Johannes, bestefaren min, han var også i Arbeiderpartiet.

Han var rådmann i Lofoten, jeg lurer på om det kan ha vært i Pollen, eller noe, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

De bodde i Stokmarknes, mener jeg å huske.

Og muttern sa at de bare hadde en gate der.

Og, ‘hvis havet brenn, ka kokfesk vi får’.

Sånn sa muttern noen ganger, selv om hun prata veldig pent bokmål, vanligvis.

Og muttern, sa det var veldig fint der oppe, i Lofoten, og jeg tror alle i familien til Johannes trivdes der, så hvorfor de flytta sørover igjen, det vet jeg ikke.

Kanskje bestemuttern ikke trivdes, eller at det var noe med jobb, eller noe, det er vanskelig å si.

Bestefattern, hadde problemer med alle barna sine.

Det har jeg hørt oppigjennom åra.

Det er altså muttern, og onkelen min, og tanta mi.

Og jeg husker at bestefattern, da jeg gikk i 2. eller 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik.

Da kjørte bestefattern forbi meg, i Herregårdsveien, eller hva den bakken heter, der hvor de skriver i fjellet, i Larvik, for hver gang det er kongebesøk osv.

Så stoppa jeg bestefattern, i Mazdaen, eller hva det var, en lys blå bil.

Og da var bestefattern helt fjern husker jeg.

Og var deprimert, fortvilet vel.

Enda, at han da var pensjonert.

Så noe må ha foregått tror jeg, hvis ikke han var veldig humørsyk, eller hva man skal si da.

Noe var det vel.

Jeg får ta en pause her.

Nå skal jeg skrive om problemene bestefattern hadde med barna sine da.

Tante Ellen, hun var jo hippie, inne i slottsparken osv., og gikk på forsøksgym der.

Bestefattern, måtte gå å leite etter henne, inne i slottsparken osv. i Oslo da.

Og en gang, så farfaren min, en gang, så traff Johannes en mann, og da sa han andre, at jeg leiter etter begge mine, sa han.

(Jeg lurer litt på om det kan ha vært noe galt med farfaren min, kan han ha prata om seg selv, på noen måte da?).

Veldig rart.

Men men.

Onkelen min, Martin, sa i 2005, før det kom noen og skulle drepe meg på gården der.

At, en gang hadde Johannes, sagt til han, i Sætre i Hurum vel, hvis det ikke var Holmsbu, eller Klokkarstua.

At hvis han, Martin, satt barn på noen av jentene han tulla med, så skulle bestefattern ta livet av seg.

Det klagde Martin på, at bestefattern hadde sagt, husker jeg.

Han sa noen ganger, Martin, at bestefattern var en drittsekk, eller noe.

Men jeg husker bestefattern, mest fra jeg var sånn 7-8 år osv., og også fra når vi besøkte dem fra begynnelsen av 80-tallet, selv om da var han en del eldre, så da var han litt roligere da.

Men fra den tida jeg bodde i Larvik, hos muttern, fra 73 til 79, så var vi ofte i Nevlunghavn, og jeg synes ikke bestefattern pleide å gjøre noe galt.

Men men.

Muttern, etter at jeg og Pia og Axel, flytta til våre fedre. Jeg og søstra mi, har samme far.

Axels far, er han Arne Thormod, som jeg skrev om.

Det som skjedde da, var at en stund senere, så ble muttern borte, og var i København, uten at noen visste nøyaktig hvor hun var.

Men da satt bestefar inn annonse, under ‘etterlyst’, i Aftenposten.

Og da muttern dukka opp igjen, en del måneder seinere, så viste jeg henne den avisa, og da fikk hu litt sjokk, men hu kom såvidt over det vel.

Så noe må ha foregått.

Det er rart at han skulle få problem med alle barna da.

Muttern var jo tvangsinnlagt, eller ihvertfall innlagt, noen ganger, pga. at folk sa hun var sinnsyk osv.

Men jeg lurer litt på, hvor mye som var at hun lot som, eller at folk tulla med henne, og at det ble for mye press kanskje.

Eller det kan godt være at hun også var sinnsyk, det er vanskelig å si.

Bestemor Ingeborg, og tante Ellen, smilte vel, må man vel si, og var nesten triumfatiske, i begravelsen, til muttern, i Moss, på 90-tallet, husker jeg.

Så om noe har foregått, i forbindelse med noe der, det er nok ikke umulig.

Selv om sånne ting vel ikke er så enkle å finne ut av.

Jeg lurer på om søstra mi, kan ha vært i noe plot da.

Fra noe mafia eller noe.

Da vi skulle kjøre til begravelsen til muttern, i Moss krematorium.

(Jeg jobba som butikksjef, så jeg hadde ikke tid til å ordne med begravelse osv., så det var vel bestemuttern som ordna med det).

Da sa søstra mi, at onkel Martin, hadde forklart henne veien.

Og, da vi kjørte, jeg og Axel og Pia, i min bil, i rettning Moss, og så skulle vi til krematoriumet da.

Da forklarte bare Pia en tullevei.

Hun visste ikke veien i det hele tatt.

Og jeg måtte stoppe overalt, rundt Moss der, og spørre, og ingen kunne forklare ordentlig.

Men det som redda meg, var at vi kom tilbake til Moss der.

Og da parkerte jeg bilen, og gikk til Taxisentralen i Moss der.

Hvor vel også mannen til kusina mi, Heidi, jobber vel, selv om jeg ikke huska det da.

Så spurte jeg de da, om hvor Moss krematorium var.

Veldig stressa da, for det var like før begravelsen starta.

Så da, så skjønte jo de, siden jeg stod der i dress, og spurte etter hvor krematoriumet var, at jeg var seint ute til begravelse.

Så da, kjørte en av de drosjene, foran meg, til krematoriumet, og skulle ikke ha betalt, eller noen ting.

Så det synes jeg var veldig bra.

Ingen andre klarte å forklarte, å forklare veien, men de på Taxiene der da, de kjørte til og med foran, så da rakk vi det akkurat.

Og jeg er jo eldste sønnen til muttern, så det var vel noe sånn da, skjønte jeg, at jeg skulle gå inn først der, eller noe.

I hvertfall virka det sånn, og da hjalp hun kusina mi meg, Rahel, som er skuespillerinne i Berlin osv., dattra til Ellen, hun hjelp meg og trøsta osv. da, så det var snillt gjort.

Så hun var i hvertfall ikke så kald som søstra mi, uten at jeg kjenner hun kusina mi så bra egentlig heller.

Fattern var der også, og klagde på at eksospotta var løs på bilen min.

Og jeg var vel slem mot han, for han ville liksom komme på talefot med meg igjen da.

På et sånt kunstsenter, utenfor Moss, hvor bestemor, hadde betalt for noe å spise osv., da, i forbindelse med begravelsen.

Men jeg synes ikke det var riktig sted, for å bli på talefot, med fattern, i begravelsen til muttern.

Jeg vet ikke hvorfor.

Men da så jeg fattern var trist, når han dro derfra.

Men, det er så mye som har foregått.

Og det er noe slags mafiagreier i familien, med jeg tror det med Pia som skulle vise veien, var noe tull, for at jeg skulle drite meg ut.

Og det med at tante Ellen og bestemor Ingeborg, virket som at de var glade, eller i triumf nesten, for at muttern døde da.

Det er så mye i familien, som jeg ikke skjønner, så hvordan man kan få ting riktig da, det er ikke så enkelt, når ingen sier hva som foregår.

Men sånn er det vel.

Det får man regne med.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er sånn Apache-sykkel, som jeg fikk av bestefattern, på slutten av 70-tallet.

Det var vel da vi flytta til Jegersborggate, i Larik, i 1978, hvis jeg husker riktig.

Nå så vel den her sykkelen litt matt ut i lakken osv.

De så egentlig kulere ut de sykklene, sånn som jeg husker det i hvertfall.

Nå hadde ikke jeg gir, på min sykkel, men jeg kjøpte speedometer, husker jeg, i G-sport, eller hva det heter, i Larvik, og satt på.

Da jeg flytta til fattern, i 1979, så tok jeg med sykkelen, selv om muttern ikke ville det.

Men jeg mente det var min sykkel da, og at jeg bestemte.

Og da, skulle onkel Håkon, kjøre ved siden av, da jeg sykla, fra huset til bestemuttern, og til Bergeråsen, i Peugoten sin, for å sjekke om speedometeret på sykkelen, viste riktig da.

Noe det ikke gjorde.

Og jeg kjøpte også noen sånne reflekser, som man kunne feste på sykkelen.

Så det var artig med sånn sykkel.

Men jeg tror speedometeret, var til 18-ramme, og at jeg hadde 17-ramme, eller noe, på sykkelen, så da viste speedometer litt feil da.

Noe sånt.

De her sykklene, het egentlig DBS Apache-sykkel.

DBS, stod for Den Beste Sykkel vel, og var en norsk-produsert sykkel da.

Uvennen min på Berger, eller Sand da, Geir Arne Jørgensen. (Fatteren sa at Jørgensen ikke var noen man burde ha kontakt med, så han sa jeg måtte holde meg unna han Geir Arne, for han visste hvem faren hans var da, selv om jeg satt på med dem, på fotballtur til Gøteborg en gang, og dem oppførte seg ordentlig da, selv om dem bodde i ei et hus, som var mer som en hytte og sånn da, og vel ikke hadde så ny bil, men dem var kanskje kommunister eller noe da, det er mulig, noe var det vel, jeg vet ikke hvorfor fattern ikke likte dem, men han Geir Arne, tror jeg det må ha vært, sa fattern i hvertfall, brøyt seg inn på det ene lageret til fattern og dem, og dreit på gølvet der, i noe gammelt skjul/lager, like ved der Jensen Møbler, er nå).

Men han Geir Arne, hadde sånn Tomahawk-sykkel da, i samme serien.

Det ble tullet litt, med det her DBS-navnet.

Noen sa at det betydde ‘Dritt bak setet’.

Og noen sa, at det betydde, ‘Dritt bak styret’.

Men det var bare sånn man lo av.

Det var vel egentlig ikke noe vondt ment, de vitsene tror jeg, det var bare sånn man syntes var artig, og lo av osv., i hvertfall i Larvik da, som jeg kan huske.

Tonen var kanskje litt mindre jovial, på Bergeråsen, selv om jeg også hadde uvenner i Larvik, husker jeg.

Det var en som het, eller ble kallt, Tin-tin, og som søstra var i the Girls, seinere, på 80-tallet vel, et Larvik-band.

Også var det også ei jente, som var et år eldre, som het Laila, eller noe, kanskje.

Som alltid skulle banke meg opp, hun og Tin-tin da.

De var begge et år eldre.

Jeg husker like etter at muttern fødte halvbroren min, Axel.

Det var vel i 1978.

Da måtte jeg fly og gjøre innkjøp for muttern, i hele Larvik.

Og en gang, da jeg gjorde det, så traff jeg Tin-tin og hu jenta, Laila, eller hva det var, på Domus-senteret, i Larvik.

Det var det Domus-butikk, som senere ble noe Coop/Mega, noe sånt vel.

Og kafe i 2. etasje.

Og heis, og parkering oppå taket.

Så da måtte jeg rømme i heisen, opp på taket der.

Så gjemte jeg meg oppå der, for jeg bærte på noen poser og sånn for muttern da.

Så så jeg hu Laila, i hvertfall, dreiv å speida etter meg, oppå taket der da.

Hu tok vel heisen, etter at den kom ned igjen.

Men hu så meg ikke.

Så gikk vel jeg hjem da.

Eller hvordan det var.

Så jeg kom meg unna dem da.

Og det var ganske bra, for begge var et år eldre, og jeg hadde masse greier jeg hadde kjøpt for muttern, og dem dreiv og jakta på meg, inne på domus-senteret der, med mobbing i blikket, så jeg bare rømte når jeg så dem.

Så sånn var det.

Det her var vel året før, at jeg flytta til fattern, på Bergeråsen, og fikk nye uvenner der, først og fremst Geir Arne og dem, som jeg vel også hadde vært uvenn med, fra jeg var på ferie på Sand og Bergeråsen, mens jeg fortsatt bodde i Larvik.

Så da hadde man i hvertfall noen fiender som man kunne ha uvennskap med da, i det minste, så manglet man i hvertfall ikke det.

Så sånn var det.

PS 2.

Og, når jeg var på ferie hos fattern, og besteforeldrene mine der, så synes jeg at farmora mi, Ågot, var så snill, i forhold til muttern og dem, som var strenge, og muttern var ofte litt hysterisk osv., må man vel kalle det.

Og en gang, så låste jeg meg inne på do der, hos farmora mi, når muttern og Arne Thormod, kom for å hente meg.

Da sa muttern, at jeg hadde fått sykkel, av morfaren min, så da låste jeg meg ut, etter en halv time, eller noe da.

Eller om det var hund, vi hadde fått da.

Det skjedde vel et par ganger, det her.

Så, tingene var litt anspent, i forhold til muttern osv.

For jeg synes stefaren min var streng, og fattern sa at muttern var gæern osv.

Og en gang, like før jeg flytta til Bergeråsen, så fikk jeg masse gaver, fra Tante Ellen, i Sveits.

Og da dytta muttern meg ned trappa, og var hysterisk, for hun skulle se gjennom, hva gavene var da.

Så om muttern ikke var gæren, men ble tulla med, og/eller at tante Ellen (Savoldelli, født Ribsskog), var noe mafia, eller noe?

Siden tante Ellen da sendte noe Nougat, som var uten merke, men noe sånn suspekt, gammeldags produsert ting da.

Som jeg la igjen nesten halvparten av, til Pia, da jeg flytta til fattern.

Noe sånt.

Men det endte med, at jeg ofte sykkla rundt i Larvik, og panta tomflasker osv.

Også samla vi klistremerker, vi gikk i alle butikkene i Larvik, og spurte om de hadde klistremerker.

Da jeg var 6-7 år, så fikk fattern meg til å åpne konto i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen, mens han var på Terian, og tok seg en halvliter vel.

Og jeg fikk en sparebøsse da, hvis jeg husker riktig.

Og i Larvik, var det mange banker, for alle nabokommunene, og DnC osv., mm.

Siden Larvik har mange jordbruk/skogbruk nabo-kommuner osv.

Så jeg synes det var artig å gå rundt i alle bankene, og få sparebøsser.

Vi bodde så og si midt i Larvik, i Jegersborggate, som var omtrent så midt i Larvik man kunne komme, uten at det var i handlegater, men det var tre-fire kvartaler fra der de fleste butikkene var, og to kvartaler fra politistasjonen, og like ved frelsesarmeen, og også nærme Herregården, og Torstrand skole, og også nærme sykehuset.

Så det var ganske midt i Larvik, vil jeg si.

Så det var bare å slenge seg på sykkelen, eller gå, i to minutter, så var man midt sentrum.

Så det var litt artig.

Så panta jeg og en kamerat, Frode, i parallell-klassen.

Vi panta flasker og sånn da.

Og da synes jeg det var artig, å gå i bankene, også veksle til ruller med 5-øringer.

Det var veldig morsomt, for man slapp å betale avgift.

Og en rull med 5-øringer, kosta vel kanskje 2.50, eller noe, uten at jeg skal si det helt sikkert.

Så, etter en uke eller to, så hadde vi spart opp 20-30 kroner da, og da kjøpte vi masse godteri, og hadde fest osv. da.

Og i matbutikken, i Domus-bygningen der.

Der hadde de en sånn litt gammeldags flaskeautomat.

Og den gikk det ann å lure litt.

Hvis du lot tomflaska, gå forbi en sensor, og så ta den ut igjen.

Og så la den rulle forbi en gang til, så kunne man få mer penger, faktisk, for tomflaskene.

Og det prøvde jeg et par ganger, helt til en gang, hvor det kom en sinna kar ut fra flaskerommet, og da fikk jeg ikke beholde pantelappen, husker jeg, så det var litt nedtur.

Men det som var rart med Domus der, i første etasje.

Det var, at dem hadde et slags kontor der.

Hvor man kunne oppbevare vesker, eller hva det kunne ha vært.

Da vi bodde i Brunlandnes, rundt 1975, så pleide muttern å kjøre inn til Larvik.

Da pleide vi å handle der.

Og da, måtte man gå til det kontoret, for å kjøpe pastill-esker.

Som vi pleie å få, de sjeldne gangene vi var i Larvik.

Det var ikke noen butikker, i Brunlandnes, men vi var vant til, fra Østre Halsen, hvor vi bodde i 1973/74, å gå i butikken.

I hvertfall jeg, for jeg var fire år, og det var mange butikker, og ikke så mange biler, så jeg pleide å få tak i en 50-øring, noen ganger, og gå i butikken og kjøpe karameller og sånne ting.

Men, i Brunlandnes, der bodde vi ute i skogen, så der var det ingen butikker.

Så når vi var i Larvik, så var det så morsomt.

Så en gang, gikk jeg litt berserk, og lagde en del støy, på Torfinns, en butikk i Jegersborggate ca., ved svaneapoteket osv vel, en butikk som nå er Rimi vel.

Og da fikk jeg juling av stefaren min, Arne Thormod, når vi kom hjem.

Og muttern var vel litt nervøs, på disse turene til Larvik, så om det var noe mafia-greier, og at det var derfor vi bodde i skogen, og at det var derfor jeg fikk juling, for å skråle litt og løpe inn og ut av dørene til Torfinns der, for jeg synes det var morsomt med litt liv da, i stedet for å være i skogen.

Så om det var noe muttern og Arne Thormod var redd da?

Hm.

Den kiosken, i Domus-bygget der, solgte stupe-dama og salmiakk-patiller, noen sånne finske pastiller, med noe ruter-ruter på, som spillfargen ruter.

Noe sånt.

De synes jeg var morsomme, for de smakte sterkt.

Men muttern ville jeg skulle kjøpe stupedama da.

Men jeg skjønner ikke hvorfor de skulle selge pastiller i en egen kiosk, som ligna mest på et informasjons-kontor, etc, når de hadde en stor matbutikk der, noen meter unna.

Så det kom jeg på nå, når jeg huska den jaginga til Tin-tin og Laila vel, at det var noe litt rart med den kiosken, synes jeg, eller kontoret, at de skulle selge pastiller i en sånn kontor-kiosk.

Men det var vel forbrukersamvirke da.

Og de hadde sikkert sine egne rutiner.

Så sånn var vel det.

Det får man regne med.

Dette var vel også på 70-tallet, så alt var vel ikke som på 90-tallet osv., når jeg jobbet i butikk selv.

Men det kan man vel heller ikke regne med alltid.

Det er vel bare sånn det er.

Det får man regne med.

PS 3.

Pastiller, fra domus ‘kontor-kiosken’, i Larvik:

Stupedama er tilbake
En førtiåring i rød badedrakt dukker opp igjen i butikkene.NINA LØDEMEL Første gangen stupedama dukket opp var hun iført stroppeløs badedrakt og badehette. Senere dukket hun opp i rød, heldekkende badedrakt på saltpastilleskene. Når bikinimoten kom på 1970-tallet fikk også stupedama et mer dristig uttrykk. Håret var lyst og flagrende og blikket var rettet oppover. Mange kioskeiere rev seg i håret og syntes bikinidamen var litt for mye av det gode. Kritikken prellet av og hun holdt stilen i 18 år før hun slo helt om og ble en muskuløs aerobicdame. I 1997 skulle det stupes ned i solnedgangen i en sporty bikini.

Nå skal stupedama igjen stupe i medvind og ha rød badedrakt. Akkurat som i 1965
– Det er morsomt å kunne relansere denne klassikeren med et 40 år gammelt design i vårt jubileumsår sier Flemming Andreassen som er produktsjef i Brynild Salg. Brynhild Fabrikker feirer 110 års jubileum i år.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1073863.ece

PS 4.

Dette høres kanskje rart ut, og jeg synes det er rart å skrive og.

Men at disse stupedama-pastillene, kan være for å ‘programmere’ norske/nordiske, til å reagere, på de blonde damene i bikini da, når man fikk sånne pastiller av mødrene sine, når man bodde i skogen.

Og at ‘kommunistene’, på forbrukersamvirke ‘kontor-kiosken’, registrerte dette på noen måte.

Jeg husker også at det var set-up når jeg datt på isen, og Pia spurte mamma, hva de skulle gjøre nå, som Erik var død.

Jeg var vel i koma, og ble så sinna siden mamma var på samvirkelaget, ved Mellomhagen, og spurte Pia hvordan sjokolade hun skulle ha, tror jeg, mens jeg lå i koma, og såvidt hørte det.

En gang, husker jeg vagt, var jeg på sykehuset, hvor de registrerte hva jeg var allergisk mot, uten at dette var noe i regi av skolen, eller noe.

En gang, fikk en dame, muttern til å gi meg så råtten melk i Jegersborggt., at jeg ikke tåler melk enda omtrent.

En gang, så skulle muttern ha med meg, og ikke Pia, til Hvalen resturant i Østre Halsen, da vi bodde i Larvik, for at jeg skulle spise den nye retten Pizza, i den nye pizzaresturanten deres, innendørs, der.

Så jeg lurer på om dette har vært noen slags programmering, fra kommunistene da, som muttern var med på.

Jeg husker da jeg bodde på Østre Halsen, så tok to venninner av søstra mi, to brunetter vel, som var et par år eldre enn meg, jeg var fire år.

De tok meg med, og besøkte en jente på min alder, i en gate et par hundre meter fra der vi bodde.

Og det var en jente med lyst hår, på min alder som sagt, som kanskje het Lise eller noe.

Så, noen uker etterpå, så gikk jeg tilbake dit.

Så ropte jeg på hun jenta da.

Så dukka moren hennes opp i vinduet.

Så gikk vi tur til skolegården, borte ved der hvor jeg bodde.

Og da fant hun jenta en tyggis-klyse på fortauet.

Så vaska hun den, i drikkefontena, på Østre Halsen skole da.

Så fikk jeg halvparten jeg da.

Jeg var egentlig mer vant til å kjøpe karameller og sånn i butikken jeg da, enn å plukke opp de her tyggisklysene.

Men jeg synes nesten ikke jeg kunne være uhøflig.

Og det var en som så på oss tror jeg, en mann, når vi gikk til skolegården osv., mener jeg å huske.

Det må ha vært i 1974 det her tror jeg.

Så det er nok en krig mot de nordiske, tror jeg, fra kommunister osv., hvis jeg skal si hva jeg tror.

Men men.

Så fulgte jeg hun et stykke på veien hjem da.

Men hun var veldig blid og munter, så jeg var ikke sikker på om jeg trengte å følge henne hjem, for hun var jo like gammel som meg, og hun så ut som at hun visste hvor hun var.

Så spurte jeg om hun fant veien hjem selv osv.

Og det sa hun at det gjorde hun.

Men etter det her, så ble bikkja vår overkjørt av bussen.

Og jeg og Pia ble nesten overkjørt av bussen.

Og vi flytta ut i skogen, i Brunlandnes.

Men jeg vet ikke om det hadde noe sammenheng.

Jeg gikk ikke tilbake til hu jenta, men jeg tenkte på det mange ganger.

Jeg hadde nok gått tilbake, det var kanskje blant annet derfor, at jeg ble litt skuffa, da jeg så en lastebil rygge inn i oppkjørselen vår.

En flyttebil.

Da bare sa jeg, til noen lekekamerat, eller noe, at ‘å nei, vi skal flytte’.

Det trodde jeg da, og det viste seg å stemme.

Vi hadde allerede flytta et par ganger, før det her, som vel var i 1974.

Og på Østre Halsen, der var det veldig fint å bo, i Storgata der.

Så der, og i Jegersborggt. i Larvik, vil jeg si, at var de beste stedene vi bodde.

Også i Vestmarka, i Larvik var det rolig, men der var det litt kjedelig.

Og på Bergeråsen, kjente jeg jo alle, men der var det litt mindre jovial tone, enn på Østre Halsen og i Jegersborggate.

Da vi bodde på Østre Halsen, i Storgata, så tror jeg ikke at jeg hadde en eneste uvenn, så sånn sett, så var det i hvertfall best å bo der.

Så sånn var det.

Disse her hadde de også i ‘kontor-kiosken’, på Domus, i Larvik, på 70-tallet, selv om det vel da var en annen pakning.

Og poenget da, med å ‘programmere’ de nordiske, med stupe-dama pastiller, var at når de bodde i skogen, og en sjelden gang, fikk pastiller, så ble de veldig glade, og så reagerte de sånn, når de så sånne pene damer, som stupedama, med langt blondt hår, og så trodde de, at de blonde menna, var pervoer, også fant de seg en som ikke var blond.

Som er ledd i krig mot de nordiske/blonde.

Jeg vet det her høres sykt ut, men jeg synes det er så mye som peker i den retningen nå, så jeg synes nesten jeg må skrive det jeg tror.

Så sånn er det.

Nå skal jeg skrive om en julaften, hvor jeg var innbudt til faren min, og dama hans Haldis, i Drammen.

Dette var mens jeg og søstra mi fortsatt bodde på Skansen Terrasse, på Ellingsrudåsen, i Ungbo-kollektivet der.

Det var vel før Pia fikk Daniel, tror jeg.

Så dette kan kanskje ha vært i 94, vil jeg tippe.

Pia, var hos bestemor Ingeborg, tror jeg, på denne julaften, men hun dukka opp i Drammen på første juledag, hvis jeg husker riktig.

Halvbrødrene til Christell, Jan og Viggo Snoghøj, og Christell da (Humblen), var også der.

Og Viggos sønn, med en dansk flyvertinne fra Køge, Greta (?), noe sånt, Simon.

Viggo, bor nå i USA.

Da jeg var 12 år, så var klassen min på klasseleir, på Barnas Gård, i Akershus vel.

Fra mandag til fredag eller lørdag.

Men familien min, fattern, Haldis, Christell, Jan, og noen kamerater av Jan og dem, skulle ned til København, eller Køge da, fordi Viggo, skulle være med, i Nordisk Mesterskap, i bodybuilding, i København.

Og da hadde Viggo bodd der, i Køge, i noen år allerede, sammen med hun danske flyvertinna.

Jan og Viggo er halvt danske, fordi ex-mannen til Haldis, som vel heiv henne gjennom et vindu, slik at hun ble lam i den ene armen, er dansk.

Jeg har aldri møtt han.

Men jeg husker fra da Jan bodde på Bergeråsen, hos Haldis og dem, at han hadde masse Shu-bi-dua plater. Det er dansk band.

Og Jan hadde også mange ‘gammel Dansk’ flasker.

Så Jan var nok ganske ofte hos faren sin, i Danmark, vil jeg tippe.

Tilbake til Køge da.

Eller Barnas Gård kanskje.

På torsdagen der, så hadde vi orientering, og læreren min Allum, var så sur.

Men, han sa jeg skulle gjøre det og det, løpe og finne noen orienteringsposter, eller noe.

Så sa jeg ‘nei’.

Så ble han helt rar i tryne da, klasseforstanderen vår.

Så spurte han vel, hvorfor ikke, eller noe.

Eller jeg sa bare, nei for der kommer fattern.

Og da kom fattern og dem, i den svære amerikanern til fattern.

En Ford Lincoln continental, var det vel, han hadde vel to sånne biler.

Skal jeg se om jeg finner et bilde av en sånn bil:

Det var en sånn bil, bare at fatterns bil, hadde noe greier klistra på, som skulle se ut som tre da.

Og som så ganske kult ut egentlig, i hvertfall da, i 1980, eller 1982, som vel det her var.

Så da ble jeg jo jeg glad, når jeg så fattern og dem dukka opp.

For noe av det morsomte jeg visste, det var å dra på ferie til utlandet, det synes jeg var kjempegøy, for det var så mye artige godteri i butikkene, og jeg synes bare det var gøy å dra på ferie da, for da fikk vi alt vi ville omtrent, og det var gøy å se at noen ting var forskjellige fra i Norge da.

Så da holdt Allum kjeft, for han kunne ikke si noe mot det.

Fordi jeg hadde allerede avtalt med skolen, at jeg skulle bare være der til og med torsdag, og så bli med fattern og dem til Danmark da.

Så da dro vi til Køge.

Så bodde vi på et hotell der, jeg og Pia og fattern og Christell og Haldis.

Jeg og Pia og Christell, hadde vel samme rom da, på det her hotellet.

Vi var dem en gang når Greta og Viggo gifte seg og, så det er mulig jeg husker feil, om når vi bodde på det hotellet.

Det er mulig vi bodde hos Greta og Viggo den her gangen.

Jeg var med fattern og Viggo og dem, i videosjappa, og da leide Viggo en kul film, som het ‘the thing’.

Så den så vi på lørdag da, mens Viggo og dem, var i utdelingssermonien for Bodybuilder-mesterskapet i København.

På dagen, så var jeg og Christell og Pia med, og så på konkurransen da, i en hall i København.

Så kjørte vi tilbake til Køge, så ble Viggo stoppet av en politi på motorsykkel, og fikk fartsbot.

Så var vi i butikken, og der hadde de cola uden farve, og det synes jeg var artig, siden jeg var coca-coliker.

Så var vi i video-butikkene og.

Og, da leide Viggo også en tysk XXX-film, som han forklarte var veldig bra da, til fattern.

Sånne filmer var det jo ikke i Norge da.

Så derfor, når Viggo og fatter og Haldis og dem, var i medaljeutdelingssermonien, i København, så hadde jeg og Christell og Pia, fått en barnepike der, må man vel kalle det.

Det var naboens 14-15 år gamle datter, som var veldig pen, husker jeg, at jeg syntes da.

Men det var litt vanskelig å skjønne hva hun sa.

Så så vi på ‘the Thing’ da, og den var veldig kul, det er en sånn skrekk-film, med noe greier fra verdensrommet.

Det er jo en kjent film, fra begynnesen av 80-tallet.

Så begynte jeg å mase om å se den XXX-filmen da, for det hadde vi jo ikke sett så mye av i Norge.

Så til slutt så ble både Christell og Pia og hun barnevakten, med på å se den filmen da.

Og den var skikkelig rå, det var noe med en sånn strippe-pole, og noen sånne marinesoldater osv.

Og det var bare de føste 10 minuttene.

Og hun dama var skikkelig flink til å danse rundt den pole-n, eller hva det heter, så Viggo hadde peiling på sånn filmer osv.

Så fikk hun barnevakten etterhvert nok, så hun slo av filmen da.

Jeg var bare 12 år da, så jeg var vant til å få kjeft osv., for alt mulig.

Så jeg var ikke noe redd for å kjeft for det her.

Men etterhvert så skulle hun barnevakten absolutt ha meg med inn på badet.

Det skjønte jeg ikke så mye av, må jeg innrømme.

Jeg var bare 12 år, så jeg var mer opptatt av Cola uden farve, osv.

Selv om jeg også synes den filmen var rå da.

Men jeg trodde hun var sur på meg for et eller annet, men sånn kan det gå.

Jeg var litt sent i puberteten, så jeg synes det var litt flaut osv.

Men men, sånn er det.

Videre.

Jo, Søstra mi, Pia, hu sa for noen år siden, (nå er jo Viggo skilt fra Grete).

Pia sa, at nå, bor Viggo, hos en amerikansk dame, som en slags gigolo.

Unødvendig å si, at Viggo vel har blondt hår, hvis jeg husker riktig.

Men samme det.

Jo, jeg tror det her må ha vært, da vi var på Viggo og Gretas bryllup.

Rundt 1984, kanskje.

Enten det, ellers så var det i 1982, da vi var å så på Viggo, i den bodybuilder konkurransen.

Jeg tror Viggo vant gull i Nordisk mesterskap forresten, den høsten i 1982, hvis jeg husker riktig.

Så han trente veldig mye.

Og jeg husker han var veldig opptatt av hva man skulle spise osv.

Og en gang, seinere på 80-tallet, så husker jeg vi var med, da han holdt foredrag, om trening osv., på treningsstudioet, på Stover Senter, i Oslo.

Men men.

Jo, da jeg og Christell og Pia, hadde samme rommet, på hotellet i Køge, i 1982 eller ca. 1984, da dukka Christell opp på rommet, hun er litt mer enn to år yngre enn meg, og søstra mi er nesten et og et halvt år yngre enn meg.

Så vi var vel ikke jevngamle, men vi var ikke så langt unna å være jevngamle da.

Selv om jeg husker fattern og Haldis, var bekymret for at jeg skulle lure penger fra Christell osv., da vi dro til Jugoslavia, i 1980, for hun var vel litt sånn, at hun var treg med å lære å lese undertekstene på tv-en osv.

Så jeg skjønte det, at dem var redde for at jeg skulle lure henne med penger osv., så det gjorde jeg ikke, jeg prøvde vel egentlig ikke heller på det, det var bare for å finne på noe i bilen, og spille sånn kron og mynt osv.

Men men.

Men så dukker Christell opp på hotellrommet vårt da, så sier hun, at Arne sleiker tissen til mamma.

Så driver dem å har seg, innpå hotellrommet sitt da, med døra stående på gløtt, mener jeg å huske, for da gikk jeg ut i gangen å så da, og da mener jeg å huske, at døra stod oppe der enda.

Og sånn var det vel, da jeg og Pia og fattern og Haldis, var i Gøteborg, på begynnelsen av 80-tallet og.

Da jeg og Pia kom tilbake fra Liseberg, så måtte vi vente i to timer, på å komme inn på rommet dems, for dem var så opptatt med å ha seg der inne.

Og da var vi kanskje 12-13 år, eller noe, så det var litt rart.

Dem var litt uansvarlige da.

Men da blir man kanskje litt liberal, når det gjelder sånne ting, når man har sånne hippie-aktige foreldre.

Selv om vel ikke noen av dem, var hippier akkurat, men dem var vel litt prega av det da.

Det er mulig.

Men men.

Jula i 1994 ja.

Der skjedde det noen rare ting.

På julaften, var det vel, så måtte jeg være julenisse, fordi Viggo hadde med sønnen sin da.

Og da skulle Christell ha meg med ut på verandaen for å røyke.

Men da hadde jeg slutta, et års tid tidligere, så jeg lot henne gå ut og røyke aleine.

Grunnen til at jeg var der forresten, i jula, var at jeg hadde ikke så mye familie.

De her folka, hadde jeg ikke hatt så mye med å gjøre, på en god del år da.

Men jeg ble invitert da, til å være der julaften, og jeg hadde ikke noen andre steder å dra.

Så begynte Viggo, det var kanskje første juledag det.

Å ringe Greta da.

Og da sa han sånn, ‘vi har det så hyggelig her, så jeg drøyer noen timer til, før jeg kommer tilbake til hotellet’, eller hvor det var.

Og da sa Viggo, at sånn måtte man behandle damene, for elles så mista de interessen.

Og Christell, begynte å prate om hvordan hu likte det i senga, mens Jan og Viggo og jeg satt der.

At ‘bare drit i dama, hu klarer seg selv’.

Så det var ikke en vanlig jul, men det var sjelden en vanlig jul i min familie, egentlig.

Mer som skjedde.

Første juledag, dukka altså Pia opp.

Og da spurte fattern og Haldis, Pia, om hvorfor hun bare skulle være sammen med afrikanere.

Og da sa Pia, det er jo bare to da.

Dette var ved første juldag middagen.

Og da synes jeg nesten at jeg måtte begynne å hoste.

Så det gjorde jeg da.

Jeg fikk sånn skikkelig anfall.

For jeg hadde nemlig sett, at Pia tok med en tredje afrikaner, hjem fra Baronen, noen måneder tidligere vel, en natt til søndag, når jeg satt opp å så på TV, eller noe.

Jeg pleide å se på noe greier på MTV, real life, eller real world, eller noe, så var det sånn maraton weekend for det, så det var kanskje derfor jeg satt oppe.

Så det var i hvertfall tre afrikanere da.

Keyton og Negib, var vel de offisielle.

Men jeg vet at Keyton hadde masse kamerater osv., som Pia fortalte spiste med henda osv.

Så jeg vet ikke helt hva det riktige tallet kan være, men det får man spørre Pia om vel.

Mer da.

Joda, Jan skulle absolutt kødde med meg, første juledag, eller julaften.

Så tok han kvelertak på meg.

Dette var ikke så lenge etter at jeg hadde i militæret.

Og Jan er ikke like stor som Viggo, body-builderen, selv om vel Jan har trent en del også.

Så da tok jeg armen bak ryggen, og fikk tak i nakken til Jan, og lente meg forover, på stolen, og da gikk nesten Jan på ryggen over middagsbordet.

Men så satt jeg han ned igjen da.

Men så synes jeg det var litt kjedelig.

For han hadde drivi og kødda med meg mer den julehelga, så jeg løfta han opp en gang til da, men jeg satt han ned igjen da.

Så da slutta han å kødde.

Men Haldis og dem her så jo på da.

Men jeg synes ikke man kan la folk bare ta kvelertak på en, sånn ut videre, så det reagerte jeg litt på.

Og Viggo, fikk sønnen sin Simon, til å kline til meg i tryne.

Eller hvorfor han Simon gjorde det.

Jeg klarte ikke å skjønne hvorfor han gjorde det.

Men Viggo var skikkelig stolt da, husker jeg, så husker jeg trodde, at det kanskje var Viggo som hadde bedt Simon om å gjøre det.

Men hvordan det hang sammen, det skal jeg ikke si.

Men det er i hvertfall mye rart som skjer i de julemiddagene i familien min.

Så det er vel kanskje like greit å være i England i jula.

For butikkene osv. er jo åpent på julaften her, for her feirer de jo ikke jul før første juledag.

Og første juledag, er jo omtrent som en søndag omtrent i Norge, synes jeg, så da blir det ikke det samme som være i Norge i jula, synes jeg, så det er kanskje like greit å være i England.

Det er mulig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg får ta med noe mer jeg kom på også.

Om Allum var så sur, han var jo kristen, og hvorfor jeg var så gira på å se den XXX-filmen, hos Viggo, og dem, i Køge, i 1982, var det vel.

Det var fordi, at en kveld, på Barnas Gård, så var det to jenter, fra Grünerløkka, vi fra Berger skole, var der sammen med en klasse fra Grünerløkka.

Og de kom ut på besøk til oss, våren 1983, må det vel ha vært.

Og de fra Oslo, de så vi noen av på TV og, husker jeg, på halv-sju osv.

Men men.

Og faren min hadde en kamerat fra Grunerløkka.

Og han fikk en sånn ‘phoney’ kvittering, for noe greier, noen uker før jeg dro på Barnas Gård.

Da sa han kameraten, at han hadde skrevet kvittering, på en serviett og en tegning, osv. da.

Så hadde dem en datter, på min alder, og jeg var litt anti-sosial, fordi jeg var vel vant til at man burde være litt forsiktig med å prate med jenter, i tilfelle foreldra osv. ikke likte det.

Det var vel kanskje sånn jeg trodde Haldis var, ovenfor Christell osv.

Eller ihvertfall Jan.

Så jeg prata ikke så mye med hu.

Men jeg husker hu bare fikk lov til å være på Grunerløkka, av mora, og ikke bort til det gatekjøkkenet, for det var på Ila.

Eller noe sånt.

Men men.

Så da visste de jentene fra Grünerløkka, som var på Barnas Gård, hvem hu jenta var, for hu gikk i parallell-klassen dems visstnok.

Så sånn var det.

Men det skjedde mye rart der, en av guttene fra Oslo datt ned i møkkakjellern blant annet.

Og en av de siste dagene, som jeg var der, da var det to av jentene fra Grünerløkka, som hadde strippeshow, i huset til jentene da, dem løp fram og tilbake i nettoen, dem skulle vel vise at dem hadde kommet i puberteten osv., da., med lyset på da, så alle som var utenfor, dem så jo de her jentene, som løp fram og tilbake inni dusjen der osv., med gardinene trekt fra.

Og da husker jeg Allum ble sur.

Så alle måtte leke kyss, klapp og klem, husker jeg.

Men det kan jo være, at jeg huska de her, ganske uoppdragne jentene fra Grünerløkka da, når jeg var hos Viggo og dem, to-tre dager senere, og at det var derfor jeg maste så mye om å se den her XXX-filmen da.

At det kan ha vært noe sammenheng ute og gikk her, det er nok ikke umulig.

For det virka som om hun danske barnepiken ble litt irritert, eller hva hun ble, men sånn er det.

Jeg var vel ganske villstyrlig, så jeg fikk vel oftest viljen min, da jeg var snørris, for jeg bare maste og maste, og fant på nye og nye grunner, til de jeg maste på ga opp, så folk skjønte vel at det var best å bare gjøre som jeg mente.

Noe sånt.

Men jeg var litt fucka opp, av at foreldrene min skilte seg, og at fattern lot meg bo aleine, fra jeg var ni, og også skjemte meg bort ganske mye, med at jeg fikk nesten alt jeg ville, av tv-spill og data, og godteri og video-spiller og penger og alt mulig.

Det er nok ikke umulig.

PS 2.

Det må ha skjedd noe med hun barnepiken i Køge, kom jeg på.

Fordi dagen etter bodybuilder-konkurransen, hvor Viggo vant gull osv, så tror jeg Viggo må ha fått noe klage fra naboen osv.

For da hørte jeg han sa til fattern, at du må passe på sønnen din Arne.

Det var det jeg hørte.

Og at det var noe med hun jenta da.

Men de forklarte aldri hva det var.

De var bare sure, må man vel si.

Så noe var det vel.

Uten at jeg vet hva det var nøyaktig.

Men man kan vel ikke vite alt.