johncons

Stikkord: Familie

  • Hva søstra mi og onkelen min prata om, da jeg bodde på gården til onkelen min i Larvik, i 2005. (In Norwegian).

    Nå skal jeg prøve å forklare litt, om hvordan søstra mi er, siden jeg skjønner at det er noe som foregår i Norge.

    Jeg har skrevet om før på bloggen, om da søstra mi og venninna Siv, eller Siw, kom og besøkte meg i juleferien, da jeg studerte på University of Sunderland, i 2004.

    Jeg fikk leid rom billig for dem, av en syrisk-norsk student, og en marokansk-tysk student, Brusk og Muhammed, i naboleiligheten.

    Og da prata søstra mi på en uhøflig måte, sånn at jeg ble flau over hu, når hu prata engelsk med medstudentene mine der.

    Hu prata høyrøsta og som en gangster, synes jeg, så helt forskjellig enn jeg noen gang har hørt folk prate engelsk, og jeg har vært i England mange ganger på språkreiser og ferier osv.

    Da jeg bodde og jobba på gården til onkelen min, i Kvelde i Larvik, i 2005, så hørte jeg onkelen min, og søstra mi, prate sammen inni huset der.

    Jeg har jo jobba flere år som butikksjef, og da lærer man om kommunikasjon osv., om hvordan man skal oppføre seg ovenfor folk, hvis man vil at de skal tørre å si hva de synes.

    Man skal ikke skjære grimaser, å så ikke si hva det er man synes f.eks., fordi da vil folka skjønne at man er sinnna, men de skjønner ikke hva som er galt.

    Det her hadde Jon Bekkevold, regionsjef i Rimi, et kurs om, i 2001, var det vel, på Ica-gruppens hovedkontor, i Sinsenveien, i Oslo.

    Og selv om jeg kanskje ikke var så flink til å kommunisere med folk, da jeg bodde på Bergeråsen, og var tenåring osv.

    Selv om jeg jo prata med bestemuttern og alle mulige hele tida, så jeg var vel ikke helt nerd.

    Men når man jobber i butikk, og har personalansvar for omtrent 20 personer, og har 500 kunder som man må forholde seg til, og opptre ordentlig og høflig ovenfor, da kan man nesten ikke oppføre seg uhøflig eller være veldig tøff i trynet hele tida, hvis man vil beholde medarbeiderne og kundene i butikken.

    Så det er vel derfor de sier at enkelte jobber, som butikksjef-jobber, er personlig utviklende, for man lærer å takle utfordringer, takle press, ta egne prioriteringer og avgjørelser, og ha personalansvar for mange ansatte.

    Bekkevold sa det, at å være butikksjef i en Rimi-butikk, det er omtrent som å være leder i en mellomstor bedrift.

    Med untak av lønna da, vil jeg vil si.

    Så da er vel jeg mer vant til å kommunisere med folk, i møter osv., nå, enn jeg var, da jeg var tenåring, på 80-tallet, på Bergeråsen.

    Må man vel nesten kunne si.

    Det Pia sa da, hun reagerte på, at jeg svarte, eller pratet til nevøen min Daniell, på en vanlig måte.

    Jeg hørte at hun tok det opp med onkelen min Martin, og var bekymret.

    Og onkelen min Martin, sa at det var ikke noe.

    Jeg har aldri hatt noen interesse av barn eller smågutter.

    Så hva søstra mi tenker med, det vet ikke jeg.

    Men hun er vel for vant med gangstere da.

    Så hvis folk ikke prater som en gangster, så tror hun at noe er galt.

    Jeg kan ikke skjønne det på noen annen måte.

    Hun er vel kanskje ikke så sosial og lett å kommunisere med da.

    At hun er litt innesluttet da, som det vel heter.

    Jeg husker hun sa en gang, at hun og mannen hennes, eller hva han er, Negib, kunne gå i måneder, uten å prate med hverandre.

    Så det er vel den stilen hun er vant med.

    Men jeg synes hun søstra mi, er så fucka opp, så jeg vil ikke ha noe mer med hu å gjøre nå.

    Det er mulig at det var noe set-up, og at hun bare later som at hun er fucka opp, det er mulig.

    Det vet ikke jeg, men noe er i værtfall veldig galt med søstra mi.

    Så det er det vel gjerne greit å advare mot, at hun muligens er litt innskrenka og har litt begrensede sosiale evner, eller later som at hun har det.

    Noe er det i hvertfall.

    Så har jeg i hvertfall sagt fra om det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Christell vil ikke tenke tilbake. (In Norwegian).

    Jeg ringte Christell nå, og lurte på om jeg kunne spørre om noen ting som hadde skjedd tilbake i åra.

    Hun hørtes litt nervøs ut, så jeg kjente ikke igjen stemmen hennes med en gang.

    Og hun ville ikke prate om ting som hadde skjedd tilbake i tiden, det var visst ikke noe lurt sa hun.

    Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

    Men da har jeg prøvd i hvertfall.

    Så er det kanskje noen andre som vet det.

    Vi får se.

  • Rar episode med jobbing på firmaet til fattern, i 9. klasse. (In Norwegian).

    Når jeg prøvde å få meg noe søvn nå, det er litt varmt, så tenkte jeg på noe som skjedde i 9. klasse.

    Jeg synes skolen var skikkelig kjedelig alltid, selv om jeg pleide å få brukbare karakterer osv. likevel vanligvis.

    Men, i 9. klasse, så var det mulig, å jobbe 1-2 dager, ved siden av skolen, som et slags utvidet valgfag.

    Da fikk man litt færre timer i fag som norsk og matte osv., men jeg stod vel ganske sterkt der fra før, så jeg synes det hørtes artigere og friere ut, å jobbe et par dager i uke, for å komme bort fra det stresse som jeg skolen var, sosialt sett da.

    Det er jo sånn at alle hakker på hverandre, mer eller mindre, og at man må sitte stille ved pulten i en eller to timer av gangen osv., og ingen av disse tingene var noe jeg trivdes med.

    Jeg likte vel fritiden fra skolen, mye bedre enn skolen.

    Men sånn er det.

    Så fikk jeg med en kamerat, som jeg vel faktisk hadde på den tiden, i klassen, Ulf Havmo, til å bli med på den ordninga, og jobbe et par dager i uka, på Strømm Trevare, møbelfabrikken til fattern og onkelen min, Håkon.

    Fattern lagde køyesenger og vannsenger, i en ganske moderne fabrikk, full av ganske nye og dyre maskiner osv.

    På 80-tallet, så bygde dem hus for han andre onkelen min, broren dems, Runar, i Son.

    Og da stod jo verkstedet ganske ubrukt et par år vel.

    Men på den tida jeg gikk i 9. klasse, så var det full drift der igjen.

    Jeg regna med at fattern ville synes det var bra å få noen til å jobbe gratis der, et par dager i uka.

    Og fattern pleide ikke å nekte meg å gjøre ting, egentlig.

    Men når jeg hadde fyllt ut skjema, og avtalt med skolen osv.

    Jeg hadde kanskje ikke spurt fattern ordentlig da, men jeg regna ikke med at han skulle ha noe i mot det.

    Det var kanskje en og en halv dag i uka det her, eller muligens to dager i uka.

    Og da dro jeg med Ulf, den første jobbdagen da, og inn døra på verkstedet, som ligger 10-20 meter ca. fra huset til farmora og farfaren min.

    Men da jeg gikk inn døra, med Ulf følgende etter, og sa at vi skulle jobbe.

    Da stod fattern der, og prata med en annen kar, og bare sa strengt, at vi skulle ikke jobbe der.

    Uten noe forklaring.

    Så da måtte vi bare gå igjen.

    Og fattern lærte meg aldri noe om å jobbe nede på verkstedet der.

    Untatt et par ganger, når jeg hjalp en som het Tage, eller noe, med å lage noen vannseng-elementer, og ta noe greier ned fra loftet en gang.

    Men det var siste dagen til han Tage, var det vel.

    Og da blei det sånn, at den ene planken var feil vei, i den maskinen som skulle presse elementet sammen.

    Sånn at spora på begge borda, pekte mot hverandre, sånn at elementet ikke ble hengende sammen.

    Men det var siste dagen hans, så han sa bare at det gjorde ikke noe.

    Og jeg kunne nesten ikke begynne å sjefe over han, synes jeg.

    Jeg hadde vel nok med å henge med på jobbinga osv., siden jeg ikke var vant til å drive med å lage de elementene, eller sidene på senger, er vel riktigere navn.

    Men jeg fikk høre det av onkelen min, Håkon, husker jeg.

    Og fattern lærte meg ikke noe om å mekke bil, eller kjøre bil, heller.

    Men onkelen min, han skulle lære meg det.

    Men han hadde en gammel Peugout, eller hvordan man skriver det.

    Og den hadde gir på styret.

    Så det ble litt kaos, med å blande med giret på bilen på kjøreskolen.

    Men sånn er det vel.

    Fattern lærte meg å kjøre båt.

    Men da var det rusk i den siste kanna.

    Jeg synes det jo var så artig å kjøre båt, og jeg mente det var to kanner igjen.

    Så var det bare en.

    Så var jeg og Ulf vel, i båten til fattern og Haldis.

    Så var Karl Fredrik, eller Carl Fredrik, Fallan, i sin båt, og kikka på.

    Så stoppa motoren da.

    På grunn av rusk i bensinen osv.

    Så prøvde jeg å ro da, men det var strøm i fjorden, på grunn av tidevann, eller noe.

    Det var vel Karl som ville at vi skulle kjøre den dagen vel.

    Og han gadd ikke å taue båten vår.

    Han skulle bare se hva jeg gjorde, sa han.

    Så det endte med, at jeg måtte bruke t-skjorta mi, og rense bensinen, og da starta motoren.

    Så det var jo flaks, for ellers hadde vi nok ikke kommet noen vei den dagen.

    Vi kunne kanskje rodd tilbake til Ulvika, og fortøyd båten der, det hadde vel gått ann.

    Men da hadde den kanskje blitt stjælt.

    Det er ikke umulig.

    Men nå får jeg se om jeg får gjort noe jobb her og.

    Det jeg mener, er hva kan grunnen ha vært, til at fattern nekta vårs å jobbe der.

    Jeg lurer på om fattern antagelig er noe mafia-greier, eller noe, siden han lot meg jo bo aleine, fra jeg var ni år og.

    Så det er en del rare ting her.

    Og han prater veldig rart på telefonen, og bruker ord som Co2 osv., for å si at jeg er kjedelig da, antar jeg.

    Og så sier han, glem det med Co2 da.

    Og ber jeg han forklare.

    Så gidder han ikke forklare.

    Men nå har vi blitt enige om å bryte kontakten da.

    Men jeg kommer jo på nye ting fra gamle dager, så da får jeg vel skrive om det og, siden jeg skriver om alt annet.

    Så da får man håpe at det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Forsøksgym, hadde de Sovjetstat-aktiviteter allerede på 60/70-tallet? (In Norwegian).

    Da fattern ringte her om dagen, så begynte vi også å prate om tante Ellen, og at jeg hadde prøvd å få tak i papirene (vitnemål, attester etc), som ligger hos onkel Martin, gjennom tante Ellen, siden forholdet mitt til onkel Martin, er litt anspent, etter det mordforsøket der, som har var med på, eller i hvertfall visste om, i 2005.

    Så forklarte jeg fattern, at tante Ellen, hadde rota bort telefonnummeret mitt, samme dagen, som dem hadde skrivi det ned.

    Og at hu ikke svarte på e-post.

    Så, at det var ikke noe mulighet til å få f.eks. karakterutskriften jeg hadde der, fra NHI, ved å få hjelp fra tante Ellen.

    Vi begynte å prate om da tante Ellen hadde gått på forsøksgym, inne i Oslo.

    Forsøksgym, var vist en fri versjon av gymnaset, som skulle lære elevene å utvikle seg som mennesker da, litt som Steinerskolen, mener jeg fattern sa.

    Jeg synes det forsøksgym-greiene høres litt diffust ut, men samme det.

    Hun var visst sammen med en franskmann, Ellen, rundt den her tiden.

    Og da hadde faren hennes, min morfar da, Johannes, klart å hjelpe han å få en stilling ved universitetet i Oslo, som foreleser da.

    Men han franskmannen, var visst ikke egentlig kvalifisert til den her jobben da, så det gikk litt skeis da.

    Så hvordan dette kunne foregå, at Johannes klarte å få en franskmann som ikke var kvalifisert inn som foreleser ved universitetet, det vet ikke jeg noe om.

    Men Johannes, hadde jo vært rådmann i Lofoten, og advokat under landsvikoppgjøret osv, og studert jus, ved universitetet da, så han hadde vel kontaktene i orden.

    Farfaren min, Øivind, han sa en gang, at Johannes, da han var i noe stilling i Hurum kommune, som var ganske fin stilling, men jeg husker ikke nøyaktig hva han var, men det var noe like under rådmann, visstnok.

    Johannes, var sånn, sa Øivind, at han kunne foreslå et forslag for kommunestyret da, var det vel.

    Og når avstemminga kom, så kunne han stemme for et annet forslag.

    Og det regner jeg med må ha vært i Hurum, siden Øivind kjente til det, som bodde på Sand, rett over fjorden fra Hurum, eller Sætre kommune, må det vel ha vært, hvor Johannes jobba.

    Så om det kan ha vært denne triksekulturen som finnes i AP, som har vært innvirkende, den rådende bestemmelses-prosessen, der i gården, ‘at noen har pratet sammen’.

    For begge besteforeldra mine, var AP-folk.

    Det har jeg hørt Øivind si selv, og mormora mi, sa at Johannes også var i AP, selv om broren hennes hadde sagt, sa hu, at han var på grensen til å være kommunist, selv om broren hennes var fra en av de finere kretsene i København, så han var kanskje litt snobbete da, det kan ha vært derfor han klagde på Johannes og, hvem vet.

    Men men.

    Øivind sa jo også det, at Johannes, hadde gått å leita etter tante Ellen i Slottsparken.

    Og da sa fattern at dette var i forbindelse med den første hasjen som kom til landet, og ungdomsoppgjøret og hippiene i Slottsparken osv.

    Så jeg mistenker litt, at dette kan ha noe med forsøksgym å gjøre, hvis hu bodde i Oslo som gymnasiast, istedet for på Sætre, da hu var i tenårene, under begynnelsen av Hippie-tida.

    Onkel Martin, husker jeg forklarte hvor stressa Johannes var, i 2005 fortalte han det.

    Han klagde på Johannes.

    Han sa til Martin, Martin sa han hadde begynt å rote med småjentene.

    Og da hadde Johannes sagt til Martin, at hvis han fikk noen av disse jentene gravide, så skulle han ta livet av seg selv.

    Så Martin klagde fælt på at Johannes sin oppførsel da.

    Men kanskje det var dette med Ellen i Slottsparken, og muttern var ikke helt god heller, fattern sier jo at hu var gæern, som gjorde at det ble litt mye for Johannes.

    Det er ikke så lett å si sikkert, han døde jo i Spania, rundt 1982, eller 1983, må det vel ha vært, jeg husker søstra mi fortalte det, på veien opp til Berger skolen, mens hu fortsatt gikk der, at Johannes var død.

    Så det må ha vært på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg trodde først at fattern hadde blanda han franskmannen, med faren til kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin.

    For han er vel italiener, eller noe, vel, selv om han bor i Sveits, i hvertfall sist gang jeg hørte noe, på en stor gård, var det vel, like utenfor Aech, ved Basel.

    Hvor Rahel tok med meg og Pia, når vi var på besøk der, sommeren 87, var det vel, og vi fikk ikke lov å gå inn der, eller, vi var vel bare utendørs, vi ble vel ikke bedt inn, mener jeg å huske, men dette var om sommeren, i Sveits, så vi frøys ikke ihjel uansett.

    Det var noen engelske barn der og, husker jeg.

    Og han engelske gutten der, visste vel ikke at jeg hadde vært på språkreise i England.

    Så da han prata med hun engelske jenta, og baksnakka Rahel, så fortalte jeg Rahel hva han sa, eller prøvde da siden hu prata mest tysk, siden hu hadde bodd i Sveits hele livet.

    Men fortalte hu, siden hu var kusina mi da, det han gutten sa.

    Og det var til hu jenta, som vel kanskje ikke var engelsk, men skjønte engelsk, at når Rahel ikke var der, så sa hu jenta at hu hata Rahel, men når Rahel var der, så lata hu som at hu var bestevenninna hennes.

    Så han engelske gutten, var sur på hu jenta da, som også var på gården, eller noe slags institusjon/organisasjon (i forbindelse med steinerskolen?), et slags kollektiv?.

    Så fortalte jeg til kusina mi, hva han hadde sagt da, selv om de her ungene var litt yngre enn meg og søstra mi, så jeg burde kanskje ikke ha sagt noe.

    Men jeg og søstra mi, ble ikke vist rundt der, eller noe.

    Og vi fikk vel ikke middag(?)

    Eller det siste skal jeg ikke si sikkert, men vi ble vel overlatt til kusina mi sitt selskap da, av faren hennes osv., uten at jeg husker det her helt nøyaktig.

    Det var vel sommeren jeg fylte 17 da, og søstra mi var vel 15 da.

    Men men.

    Det som var rart.

    Var at faren til Rahel, han kjørte oss tilbake til Ellen, i Aesch.

    Vi tok bussen dit, for Rahel visste veien, selv om hu gikk av på feil holdeplass, og faren hennes Reto Savoldelli vel, måte kjøre med bilen og hente oss, i en landsby på mellomveien, mellom kollektivet, eller hva det var, og Aesch.

    Da Reto, heter han vel, kjørte oss tilbake til Ellen i Aesch, jeg og søstra mi, Rahel skulle vel bli igjen der en dag eller en stund, eller noe.

    Da satt den en transvestitt, foran.

    En mann kledd ut som dame, i 30-åra kanskje, med gul parykk vel, som Reto skulle kjøre inn til Basel.

    Da husker jeg at jeg begynte å lure på hvordan kollektiv det var snakk om.

    Men jeg sa ikke noe.

    Selv om jeg prøvde å få kontakt med søstra mi om det her, da vi satt bak i bilen, men jeg fikk vel ikke helt kontakt, selv om vi pleide å skjønne hva hverandre tenkte omtrent noen ganger, men det var kanskje da vi var yngre, da vi bodde hos muttern, på 70-tallet osv, så var vi vel ganske close.

    Jeg husker jeg dro med søstra mi på møte i frimerkeklubben osv., hos Atle Farmen, i klassen vel, og da synes dem andre jeg var litt teit, for det var vel ikke meninga at jenter skulle være med.

    Men jeg dro med Pia overalt, jeg var liksom litt vant til å passe på hu da, fra Østre Halsen osv., så det blei bare sånn, at hu bare var med.

    Men men.

    Hva skreiv jeg om.

    Jo, det var altså ikke han Reto.

    En gang da jeg og søstra mi var snørriser, på 70-tallet, må det vel ha vært, så var vi med muttern, til besteforeldrene våre i Nevlunghavn.

    Og da var også Ellen og Reto der.

    Vi hadde ikke sett han Reto før.

    Men da gjore han noen tryllekunster, med noen mynter, husker jeg, så de dukka opp bak øret eller noe.

    Vi var vel litt redde for han, siden han så litt streng ut, og hadde skjegg osv. vel, men det her med å trylle fram mynter bak øra, eller hvordan det var, det husker jeg vi syntes var artig, så det var suksess.

    Men men.

    Ingeborg hadde visst lagd fin sauegryte, som fattern først sa, altså fårikål, til Ellen og han franskmannen, og til fattern og muttern, så bestemuttern kan hvis hu vil, hu og.

    Dem hadde vel sikkert tjenere som gjorde sånt, når bestemuttern vokste opp i København, så mora hennes lærte henne kanskje ikke så mye om å lage mat osv.

    Bestefaren hennes var jo øverstkommanderende general, i Danmark osv., når krigen brøt ut.

    Og det danske forsvaret, var vel kanskje ikke all verden, selv om politikerne bevilget pengene, som han generalen hadde klagd på, i hvertfall et år, at politikerne ga for lite penger, til militæret, og hadde lagd et ‘generalenes forslag’, til forsvarsbudsjett, leste jeg i en bok bestemor hadde.

    Men i ettertid, så synes vel folk, at han burde ha klagd på politikerne hvert år da, mener jeg at det kunne virke som, utifra den boka bestemor hadde, hvor det stod om han generalen da.

    Så hva som foregikk i Danmark etter krigen, det er vanskelig å si.

    Jeg hører aldri bestemor sier, at hun vurderer å flytte tilbake til København f.eks.

    Så om det kan ha foregått noe der, det er mulig.

    Men hun hadde visst hatt mange kavalerer, hun tanta mi Ellen, i hvertfall noen.

    Og at man må leite etter forsøksgymnasiastene i Slottsparken osv.

    Så hva poenget var, med det her forsøksgym greiene, i Oslo, det kan man lure på.

    Dra ungjenter inn fra bygda, sånn at dem skulle møte lærere fra Franrike osv., inne i hovedstaden, jeg vet ikke hvor smart det greiene der var.

    Men det var sikkert veldig lurt, det er vel noe Arbeiderpartiet eller SV har funnet opp, det der med forsøksgym.

    Hadde de siste Sovjetstat aktiviteter allerede da, lurer jeg på.

    Hvem vet.

    Tanta mi, roter jo bort telefonnummeret mitt, og svarer heller ikke når jeg sender hu e-post, så der er det vel ikke mulig å få noen svar.

    Men sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til Rahel, 26. mai 2008. (In Norwegian).

    Frame1

    Close window Print

    Hei Rahel‏

    From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)

    Sent: 26 May 2008 10:43:48

    To: rahel.savoldelli@web.de

    Jeg sendte deg en melding på Facebook, men du sa jo at du hadde så treg computer, så du brukte oftest hotmail.

    Det var angående, du ga meg jo e-post adressen til Ellen.

    Og jeg ringte og snakket med Diderik, som skrev ned telefonnummeret mitt.

    Men, Ellen og Diderik, har jo roret bort telefonnummeret mitt, de mistet det samme dagen som Diderik skrev det ned,
    skjønte jeg.

    Og Eller svarer ikke på e-post.

    Vet du noe om hva som foregår eller?

    Hvordan kan de miste telefonnummeret samme dagen de skriver det opp?

    Med vennlig hilsen

    Erik

    Get Started!

  • Høyskolegrad i fra HiO. (In Norwegian).

    Fattern ringte her om dagen, og da fortalte han, at det var så mye bra, ledige jobber i Norge for tiden.

    Nå mener jo jeg at jeg burde finne ut hva som foregår først, i forbindelse med dette:

    https://johncons-blogg.net/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

    Før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre.

    Men jeg sa svarte jo fattern, at jeg har egentlig en 2-årig høyskolegrad, fra HiO.

    Jeg sliter bare litt med å få tak i karakterutskriften, fra NHI, som nå heter NITH.

    For de skal ha 500 kr, for den karakterutskriften, og nå har jeg mer regninger enn penger, og de vil bare sende i oppkrav til en adresse i Norge, og jeg bor jo i Enlgand.

    Men jeg har kontaktet University of Sunderland, angående dette, for jeg har tenkt at kanskje grunnen til at jeg ikke får noe hjelp fra myndighetene, er at jeg ikke har noen universitetsgrad, eller noe sånt.

    Noe er det i hvertfall.

    Men jeg har jo egentlig den to-årsgraden inne, jeg må bare sende noen papirer i posten til HiO.

    Men jeg kan jo bare gjette på hva det skyldes, dette at man ikke får noe hjelp av myndighetene, når man blir forfulgt av ‘mafiaen’, som jeg hører folk sier, og blir jaget vekk fra gården til onkelen min, av folk med våpen og hunder, som jeg hørte skulle skyte meg.

    Så spørr fattern hvorfor jeg ikke har papirene mine engang.

    Så forklarer jeg at dem lå i kofferten, hos onkelen min Martin, i Kvelde, da jeg ble jaget vekk derfra, av folk med hunder og våpen, i 2005.

    Og jeg har ikke hørt noe om klærna mine og papirene mine (vitnemål og attester osv), etter dette.

    Fattern sa jeg burde ringe Martin.

    Men jeg svarte, at jeg visste at Martin var innvolvert i dette, fordi jeg overhørte at han prata om det her, at jeg ikke hadde noen sjangse til å komme unna, før dette skjedde.

    (Han ga meg nesten ikke noen jobb-oppgaver på gården, den siste måneden, og kjøpte masse godteri og potetgull og cola, for mine penger da, den siste måneden, deromkring, som jeg bodde der.

    Så jeg lurer på om, dette var planlagt, at dem ville (hvem dem nå var), at jeg skulle være i dårlig form, og ikke komme unna.

    Men jeg trente så mye svømming osv., i Sunderland, tidligere samme året, så var i bra form, så jeg bare løp non-stop til Farris-vannet, gjennom skogen, og fant en robåt der, og rodde rundt en halvøy der osv., til jeg kom til et hyttefelt, hvor det var en del biler).

    Og apropos svømming, jeg tror de (Thor, naboen som dyrka all marijuanen som dem røyka, og jeg måtte nesten være med jeg og, for jeg ville ikke ha noen spørsmål fra dem, for jeg ville ikke at Thor og dem skulle få vite om det her med, at jeg var forfulgt av noe mafia osv., så jeg tok et trekk av jointen, når dem sendte den rundt, ellers så hadde dem vel bare begynt å spørre hva det var med meg osv.

    Og jeg svømte i dammen på gården der, i fylla, for det var så kjedelig der, så man måtte nesten drikke litt øl innimellom, jeg hadde jo penger fra studielånet fra Sunderland, og synes nesten jeg måtte spandere litt øl på onkelen min og, siden jeg hadde dratt inn folka, om enn uforskyldt, i sånne problemer, mente jeg.

    Så da holdt jeg meg unna båten, som Thor og Martin satt i, i tilfelle dem skulle slå meg i hue med åra, eller noe.

    Så det var litt den stilen der, at det virka som dem ville bli kvitt meg.

    På eiendommen Thor leide, så var det en bever, som hadde tetta igjen en elv/bekk, som gikk fra dammen, hvor det gikk ann å svømme, på eiendommen da.

    Og da skulle dem ha meg til å gå ut på der beveren hadde lagd demning da.

    For dem ville at jeg skulle sparke bort det beveren hadde bygd.

    Og mens jeg stod der, så tok han Thor, fram ei rive, eller noe, og begynte å ta vekk den demningen, som om han hadde øvd mye.

    Og da gikk demningen bort, med en gang, så hvorfor dem skulle ha meg til å sparke bort demningen, det skjønte jeg ikke.

    For Thor han klarte jo det mye bedre, med en sånn rive, eller hva det var, som det virka som at han hadde gjort mange ganger.

    Han hadde skikkelig teken, som man sier, teknikken.

    Så det kunne neste virke litt som, at dem prøvde å lure meg, for da kom jo alt vannet fra dammen, plutselig, i full fart, når den bever-demningen forsvant.

    Så at dem egentlig prøvde å få det sånn, at jeg skulle bli dratt med av alt vannet som kom da.

    Det kunne nesten virke sånn.

    Men jeg ville gjerne være sikker på hva som foregikk, før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre.

    Sånn som jeg skjønte det, så var jeg forfulgt av noe mafia-greier, og jeg prøvde derfor å holde meg mest mulig på gården, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der.

    Fordi, jeg hadde jo blitt jaget gjennom Europa, like før det her, av noen albanere, var det vel, på toget mellom Paris og Berlin, blant annet.

    Så når man ikke kan få være i fred, nede i Europa, på grunn av noe som skjedde i Oslo, så er det vel ikke sikkert at man får være i fred i Larvik heller, tenkte jeg da.

    Og jeg så også en fyr som observerte meg, ved gatekjøkkenet på Nanset der.

    Og jeg overhørte også Thor si, til noen kamerater, som sikkert var der for å kjøpe marijuana, eller noe, at ‘han skjønner vel hvordan folk vi er’.

    Altså at de var kriminelle da.

    Men, jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle takle det mafia-greiene.

    For jeg har ikke sett noe om i nyhetene, enda jeg leser avisa hver dag, at det finnes en mafia, i Norge, som man kan bli forfulgt av.

    Så det er tydelig at myndighetene er med på det her, siden de holder det skjult.

    Så hvem man skal stole på, om sånt her, det vet ikke jeg.

    Men tilbake til Martin da, og den karakterutskriften, som jeg prøver å få tak.

    Jeg forklarte fattern, at jeg har prøvd å kontakte tanta mi, Ellen, som bor i Stavernveien, var det vel, i Larvik, nå.

    Men at hu har jo rota bort telefonnummeret mitt, sier hu.

    Jeg ringte her for en drøy uke siden, og prata med den nye mannen hennes, Diderik, på telefonen, og han skreiv opp telefonnummeret mitt.

    Så får jeg e-post av tante Ellen, at hu har rota bort telefonnummeret mitt:

    erik. hørte du hadde ringt. nummeret ble vekk.

    https://johncons-blogg.net/2008/05/etter-at-jeg-sendte-denne-e-posten-s.html

    Og etter at jeg sendte den siste e-posten, (se den samme linken):

    RE: AW: RE: tlf‏
    From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
    Sent: 07 May 2008 15:00:33
    To: ripsen@bluewin.ch

    Hei,

    så man skal lukke øynene for problemene, og late som at ikke noe er galt, er det det du mener?

    Jeg hadde egentlig tenkt å ringe deg, angående noe problemer, i familien, som jeg har prata med
    Ingeborg og Rahel om.

    For å ta det her på e-post, det tror jeg kanskje er litt lite hensiktsmessig.

    Men du har jo mista telefonnummeret mitt, skjønte jeg, og nå skulle du til Irland?

    Så jeg vet ikke helt om jeg skal ringe når du er tilbake fra Irland, eller når det passer?

    Med vennlig hilsen

    Erik

    Etter det her, så har jeg ikke hørt noe fra hu tanta mi, Ellen, og den e-posten sendte jeg 7. mai.

    Så hun roter, eller ‘roter’, bort telefonnummeret mitt.

    Og hun svarer ikke på den siste s-posten jeg sendte, om når det passet å ringe.

    For jeg tenkte, at jeg kunne kanskje ta dette, med den karakterutskriften, og de andre vitnemålene osv., gjennom henne.

    Men nei.

    Og søstra mi, hun virka det faktisk som, at hadde planlagt å skyte meg, på gården der, en måneds tid før de andre folka kom, som også skulle skyte meg.

    Fordi søstra mi og Grethe, dama til onkelen min.

    De kom med gullpistolen til Grethe, og Martin hadde gjort et poeng av, et par ganger, at de skulle øvelsesskyte litt, med gullpistolen til Grethe, Pia og Grethe, seinere om dagen, når Pia kom til gården.

    Jeg var nede på enga, like ved der dem pleide å skyte, og gravde grøfter, for å drenere enga, siden det var myr, mer eller mindre, på den ene siden av enga.

    Og da, kom Pia og Grethe ned til enga.

    Men de stod bare i bakken der, de stoppa opp der, og prata seg i mellom.

    De hilste ikke.

    De bare stod der, og nesten viska, seg i mellom, i noen minutter.

    Jeg synes de virka truende.

    De var ikke vennlige, siden de ikke hilste.

    Og Pia hadde på seg en matrix-aktig, svart frakk.

    Sånn som hun Destiny, eller hva hun het, i Matrix, hadde.

    Så jeg bestemte meg, for at det gikk ikke ann å holde på, på den måten.

    At de stod innenfor synsvidde av meg, så vi så hverandre, men for langt unna til å prate.

    Men de vinka ikke, eller noe.

    Så jeg tok med spaden jeg, siden de virka så uvennlige.

    Så spurte jeg om det var Matrix 4.

    Siden det så sånn ut på søstra mi, med uvennlig oppførsel, matrix-frakk, og gullpistol.

    Så hørte jeg hu sa til Grethe, ‘at det hørtes jo ut som noe Axel (broren min) ville ha sagt det’.

    Så sa jeg hei da, for søstra mi var jo på besøk fra Oslo.

    Så gikk de tilbake til gården, etter et par minutter.

    Men de øvelsesskøyt ikke.

    Så hva det her var, det lurer jeg på.

    Om det var meg dem skulle øvelsesskyte på.

    Søstra så så anspent og uvennlig ut, i trynet, så det skulle ikke forrundre meg.

    For hvorfor skulle dem ellers glemme å skyte?

    Og hvorfor skulle dem stå å viske i bakken der, uten å hilse, enda vi var innenfor synsvidde?

    Nei, det var rart.

    Og det med at tanta mi, roter bort telefonnummeret mitt, enda mannen hennes skreiv det ned samme dagen.

    Og at hu ikke svarer på e-post.

    Det må være noe alvorlig galt, med den sida av familien.

    Jeg tror hele den Ribsskog-sida av familien, må være innvolvert, i hva det enn er som foregår.

    Jeg er ikke sikker på om bestemora mi i Nevlunghavn er innvolvert.

    Hu sendte et brev i uka, angående det antikke ølkruset fra 1700-tallet som ligger i Oslo, sammen med tinga fra HV, da jeg bodde i Walton.

    Så det var jo litt rart.

    For vanligvis, så sender hu et brev i året kanskje.

    Og noe av det som stod i de breva, var skrevet i en annen stil, enn det hu pleier å skrive.

    Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

    Men det virker som at hele Ribsskog-sida, av familien, i hvertfall, er involvert.

    Så hva det er dem driver med, det vet ikke jeg.

    Men når familien din, ikke sender deg klær og vitnemål, enda dem vet at du ikke har klær og vitnemål, da må det jo være noe galt.

    Så hva dem driver med, det veit ikke jeg.

    Men jeg får håpe dem veit det sjæl i hvertfall.

    Så får dem ha god bedring.

    Men jeg kan ikke skjønne det annet enn at familien var involvert i noe mordforsøk på meg, da jeg ble jaget fra gården der, i 2005.

    Så det er flaks at man har famlilie da.

    Da er man heldig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Finurligheter i Svelvikbanken. (In Norwegian).

    Jeg bodde jo på Bergeråsen, fra 1971 til 1973, var det vel, og igjen fra 1979 til 1989, etter at jeg hadde bodd seks år i Larvik, sammen med muttern, fra 1973 til 1979, siden hun skilte seg fra fattern, og dro med meg og søstra mi, til Larvik.

    Så jeg bodde vel noe sånt som 12 år tilsammen på Bergeråsen da.

    Men vi var også på besøk hos fattern og besteforeldra mine på Sand, da vi bodde hos muttern i Larvik.

    Selv om muttern nekta vårs å besøke fattern og dem, i et drøyt års tid vel, da vi bodde ute på ei hytte, som stefaren vår Arne Thormod hadde bygd, mener jeg å huske, ganske gjemt bort, i skogen, mer eller mindre, i Brunlandnes, utenfor Larvik.

    Så flytta vi til Mellomhagen, på Østre Halsen, og da kom fattern og onkelen min Runar, og kidnappa meg og søstra mi, så da var vi på Sand et par ukers tid, sånn rundt 1976, vil jeg tippe.

    Og da vi bodde på den hytta i Brunlandnes, så hadde farmora vår, Ågot, dukket opp der, for hu mente at muttern måtte la fattern og dem få treffe meg og søstra mi.

    Men da dytta muttern bestemor Ågot ned trappa så hu brakk armen.

    Så fattern sa ganske ofte at muttern var gæern.

    Men hva det var som egentlig foregikk, det er vanskelig å si.

    Jeg tror fattern muligens rota med ei dame i Oslo han kjente, som het Margrethe, eller noe, som bodde på Bislett, det er mulig.

    Og kanskje han slo muttern, jeg mente at jeg har hørt noe sånt, men hva nøyaktig som skjedde, det vet jeg ikke.

    Men iallefall.

    En gang, som jeg var på Sand der, mens jeg fortsatt egentlig bodde i Larvik, det var kanskje den gangen i 1976 da, når fattern og Runar, hadde kidnappa meg og søstra mi, i Mellomhagen.

    Hvis ikke, så var det kanskje en gang i 1977, eller noe.

    Det var en sommer, mener jeg i hvertfall å huske.

    Så tok fattern med meg i bilen til Svelvik, til banken der, for da skulle jeg ha bankkonto, sa fattern.

    Jeg het jo Erik Olsen, når jeg ble født, eller døpt, eller hvordan det fungerer.

    Så, dro muttern med meg og søstra mi til Larvik i 1973, må det vel ha vært.

    Så, rundt 1975, så bytta muttern etternavn, for meg og søstra mi, til Ribsskog, så fra da, så har navnet mitt vært Erik Ribsskog.

    Men fattern tok meg med til banken, etter det her, mener jeg, og da sa han, at jeg skulle si, at navnet mitt, var Erik Mogan Olsen.

    For fattern likte ikke å stå i kø i banken, husker jeg, så han gikk på Kafeterian, der hvor hotellet er, i Svelvik, og venta der.

    For banken var så treige.

    Så stod jeg der i et kvarter eller noe da, fattern hadde allerede forklart, at jeg skulle ha konto.

    Så, spurte dem om navnet da, så svarte jeg det fattern sa, at jeg het Erik Mogan Olsen.

    Så fikk jeg bankkonto i det navnet.

    Så, i 1979, så flytta jeg til Berger, for muttern trua meg, at hvis jeg ikke oppførte meg, så måtte jeg flytte dit.

    Men jeg likte meg egentlig bedre på Berger, for mutter var alltid litt hysterisk, må man vel si, eller gæern som fattern sa da.

    Jeg vet ikke om hu egentlig var gæern, eller om hu bare lot som, det var alltid noe som foregikk i hvertfall.

    Men men, samme det.

    Men da diskuterte vi, i huset på Sand der, hva navnet mitt skulle være.

    Dem sa at jeg skulle hete Olsen.

    Så huska jo jeg, at fattern het Mogan Olsen, og bestemuttern og onkelen min og.

    Men ‘det var det vi som het’, sa onkelen min, Håkon, så Mogan Olsen, fikk jeg ikke lov å hete, så da ble det Erik Olsen, da.

    Jeg spurte om jeg skulle hete Erik Ribsskog Olsen, jeg stod inne på kjøkkenet og prata, om det her som jeg hadde i hue da, mens bestefattern og bestemuttern og fattern og onkelen min Håkon, var i stua der da.

    Men det ble ikke så bra, for det ble E.R.O., så det låt ikke helt bra, var det vel bestefattern som sa.

    Så da ble det at jeg skulle hete Erik Olsen da.

    Men fattern glemte å melde fra til folkeregisteret.

    Så jeg het fortsatt Erik Ribsskog, hos myndighetene.

    Men vi jo bestemt at jeg skulle hete Erik Olsen, så jeg forklarte det på skolen, hver gang noen sa jeg het Erik Ribsskog, at jeg het Erik Olsen, så da forrandra lærerne på det.

    Det medførte litt forviklinger da husker jeg, sånn som at jeg måtte dra til skoletannlegen i Svelvik to ganger osv., de første ukene jeg gikk på skole på Berger osv.

    Så andre gangen jeg dukka opp der, så forklarte tannlegen, at jeg hadde jo nettopp vært der, og det huska jo jeg og, men det var skolen som sa jeg måtte dra dit.

    På ungdomsskolen der.

    Han likte ikke meg, han tannlegen, selv om han kjente fattern.

    Jeg likte ikke han heller, han hadde så dårlig ånde osv., mener jeg å huske.

    Så da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, så fikk jeg brev, om at jeg måtte dra til Sande Videregående, til tannlegen der, for han ville vel ikke se meg, han på ungdomsskolen, det var vel siste året der.

    Det var meninga, at jeg skulle ha regulering, sa tannlegen, men jeg fortalte han og fattern, i 8. klasse, var det vel, at jeg ikke trengte å ha regulering. For jeg synes jeg ble nok mobba fra før, så jeg bare forklarte dem, at tenna var ikke så gærne, så jeg droppa det med regulering. Jeg husker tannlegen hadde vært litt i tvil i 7. klasse og, var det vel, om jeg trengte regulering, og jeg huska det, når jeg gikk i 8. klasse, at han var litt i tvil om det var nødvendig, så da bare bestemte jeg det sjæl, at jeg droppa det.

    Men hva var det jeg skreiv om.

    Jo, det var om banken ja.

    I 1990, så bodde jeg et år, hos halvbroren min Axel, og faren og stemora hans.

    Faren hans, var stefaren min, etterhvert, da jeg bodde hos muttern i Larvik, i 1973 til 1979 da, selv om han også jobba på steder som Rauland og Oslo, innimellom.

    Han var vel i Oslo et års tid engang, i hvertfall et halv år vel, før broren min ble født, mener jeg å huske.

    Men da jeg bodde der, mener jeg det må ha vært, i 1990 eller 1991, så fikk jeg et brev, om at jeg hadde en konto, i Svelvikbanken, med navnet Erik Mogan Olsen.

    Svelvikbanken lurte på om jeg, Erik Ribsskog, var den personen da.

    Og det var jeg jo.

    Banken skrev, at de ville ikke ha kontoer, med navn som ikke eksisterte i folkeregisteret, så jeg ble bedt om å kontakte dem da.

    Sommeren 1991, så tok jeg med bruttern, på ferie til bestemuttern på Sand.

    Axel var vel bare tolv år, eller noe da, men hadde vært på ferie der før og da, mens jeg bodde på Bergeråsen, mener jeg å huske.

    Og da, så hadde jeg ikke fått feriepengene enda, mener jeg å huske.

    Så jeg og Pia og Axel, dro inn til Svelvik, for vi kjeda vårs vel en dag.

    Og da tok jeg med det brevet, til banken.

    Og da tror jeg kanskje, jeg innbiller meg i hvertfall, at det kan ha vært mora til Anders Røkås, som gikk på fotballen, faren var trener der, noen år, sammen med Skjeldsbekk.

    Og dem bodd vel, i det huset, på Toppen, ovenfor Olleveien der, Toppen 4, mener jeg det var.

    Det var det huset, som jeg og Pia og muttern og fattern bodde i, fra 1971 til 1973, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og jeg lurte på om det var hu som åpna kontoen for meg der i 1976, eller når det var og.

    Men det her skal jeg ikke si for sikkert.

    Men jeg husker hu ble så fornøyd, når jeg sa fra om det her med kontoen.

    Så spurte jeg om det var noe penger på den kontoen, men da svarte hu bare med noe bortforklaringer.

    Så jeg fikk ikke noe penger gitt.

    Så jeg måtte ringe det firma, som faren til Axel jobba i, hvor jeg hadde jobba en helg, Arne Thormod dro meg med, mer eller mindre mot min vilje, i 1990 en gang.

    Det var når vi skulle rydde lageret til Forsvarets Overkommando, ved St. Olavs plass, like ved SAS-hotellet der vel.

    Jeg mener det var noe Grete Waitz løp, eller noe, den helga.

    Det var veldig bra betalt, jeg hadde jo jobba hele uka på OBS Triaden, så jeg var sliten fra før.

    Men jeg jobba vel kanskje 30-40 timer fredag, lørdag og søndag, og da fikk jeg 5000 eller noe, husker jeg, og det var veldig bra lønn for en helg, i 1990.

    Selv om jeg skulle prøve å kjøre sånn truck, inne i gangene hos Forsvarets Overkommando der.

    Men da var jeg så sliten, etter å ha jobba hele uka på OBS Triaden, og hele helga på Forsvarets Overkommando, så da kræsja jeg trucken inni dørkarmen der.

    Så da måtte vel forsvarets overkommando bytte dørkarm, vil jeg tippe.

    Og jeg fant en tegning der, fra 1800-tallet, eller noe, som den gamle stefaren min, som var sjefen min da, sa jeg kunne beholde, ramma var litt knust, så noen hadde satt den på lageret, og det var mest ting vi skulle kaste der, så det bildet kunne like gjerne havna i containeren der, for vi var nesten i tåka, når vi jobba der, siden det var et hasteoppdrag, så det var litt texas hva som ble kasta og hva som ble beholdt, det viktigste var å få tømt det lageret, for det skulle brukes av Forsvarets Overkommando til noe da, så jeg husker at jeg synes at det var greit at jeg tok med det bildet, siden det hadde blitt satt der nesten som søppel.

    Og jeg hadde også fått noen kart av muttern og bestemuttern i Nevlunghavn, som var antikke, så det bilde jeg fant der, var liksom i samme stilen som de kartene da.

    Det var et gammelt fransk kart, tror jeg det var, over Skandinavia osv., som jeg fikk av bestemor Ingeborg.

    Hun og jeg krangla, i 1977 eller 1978, om Danmark var noe greie mot Norge, under Dansketida.

    For hun er fra Danmark, og jeg hadde lært på skolen, at Norge ikke hadde noe de skulle ha sagt under Dansketida, at alt foregikk i København.

    Læreren vår, på Østre Halsen skole, var det vel, sa blant annet, for å illustrere, siden det var de eneste dokumentasjonen de hadde, at det var bare en tiendel, eller noe, så mange, trykte bibler, i Norge, som i Danmark, under dansketida, så læreren mente, at Norge ikke ble prioritert så bra, av danskene da.

    Så nevnte jeg det her, for bestemora mi, som var dansk, så da krangla vi litt om det her da, i 1977 eller 1978, må det vel ha vært.

    Så det er mulig det er derfor hu sendte det kartet, for der stod det vel Sverige og Norge, og ikke Danmark, så det er mulig hu er sur på meg enda.

    Men sånn er det vel.

    Jeg kan ikke huske at jeg prata noe om Sverige jeg da men, så hvis hu er sur enda, så burde hu vel ha sent et kart over bare Norge da, men sånn er det.

    Samme det.

    Men poenget, var, at da måtte jeg ringe det her firma, og få feriepenger.

    Så da fikk jeg sannelig 500, eller noe, til, sånn at jeg fikk litt penger i ferien, for de feriepengene fra OBS Triaden, de hadde jeg ikke fått enda, og de gikk med til ferietur i Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Kjetil Holshagen og Magne Winnem, hvis jeg husker riktig.

    Og jeg måtte også sikkerhetsklareres, husker jeg, for å jobbe på Forsvarets Overkommando der, så det var vel viktig arbeid.

    Dem hadde også mange lamper der, som dem ikke brukte, sånne halogen tak-lamper, for kontorbygninger, må det vel ha vært.

    Og jeg hadde ikke lampe, på rommet jeg leide av dem, så jeg spurte om det var greit at jeg tok med en sånn, og det sa Arne Thormod at var greit.

    Så jeg fikk både lampe og bildet, og 5000 i lønn, og 500 i feriepenger, eller noe, fra å jobbe der.

    Selv om det nesten ikke var frivillig.

    Det hadde vel ikke blitt noe husfred, hvis jeg hadde nekta å jobbe der, selv om jeg var sliten.

    For det var veldig mye arbeid, som måtte bli gjort av et team, under helga, så de var nesten desperate etter å få meg med til å hjelpe, så jeg kunne nesten ikke nekte.

    Men da var jeg veldig sliten, og det var jo mest skrot som lå på det lagerrommet, så jeg regna med det var greit, at jeg tok med den taklampa og det bildet, siden nesten alt skulle kastes, fra det lageret, som var fullt av skrot, og han gamle stefaren min, Arne Thormod, sa det var greit da.

    Og jeg jobba så mye den uka, at jeg gikk i en sånn døs eller dvale der nesten, noen timer, så jeg var kanskje ikke like oppegående som vanlig.

    Det var nesten sånn at jeg ikke hadde noe jeg skulle ha sagt, om jeg skulle jobbe der, eller ikke, så det ble litt rart, jeg ble bare dratt med dit, samme dagen, jeg fikk ikke noe forvarsel om at jeg skulle jobbe der, så jeg fikk ikke forberedt meg, og det var veldig bra betalt, og de trengte mange folk, og Arne Thormod, som var sjefen der da, sa det var greit, så jeg regna med det var greit selv og, at når dem la sånne ting sammen med skrotet, så var det kanskje greit å ta det, siden det nesten like gjerne kunne ha havna i søpla uansett, så jeg regna med at det var greit, når han Arne Thormod sa det.

    Så jeg får skylde på han, det ble bare sånn.

    Men hva skulle jeg skrive mer.

    Jo, jeg fikk aldri vite hva som skjedde med den kontoen, jeg hadde i navnet Erik Mogan Olsen, i Svelvikbanken.

    Men nå hadde jo fattern problemer med Svelvikbanken, og banksjef Berg, et par år tidligere, når banken hadde slått fattern konkurs, og sperra kontoene hans, hørte jeg han sa nå.

    Jeg bodde jo ikke i samme huset, som fattern, der på Bergeråsen, og jeg gikk på skole i Drammen, så jeg fikk ikke med meg alt som skjedde.

    Så det var ikke sånn at jeg viste at fattern hadde blitt lurt av Svelvikbanken.

    Eller jeg hadde jo hørt, at fattern hadde klagd på banken og Svelvikmafiaen da.

    Men jeg hadde ikke hørt at noen andre hadde prata om noe mafia i Svelvik, så jeg visste ikke om det var tull eller ikke.

    Så jeg tenkte ikke på, at f.eks. banksjef Berg, kunne ha sendt det brevet, siden han ikke likte fattern og den kontoen hadde samme etternavnet.

    Det kan kanskje ha vært noe sånt.

    Det er mulig.

    For det var et litt rart brev.

    Men det kan jo ha vært noe fra myndighetene og.

    Men det var jo litt rart, kanskje, på samme måte som med tannlegen på Ungdomsskolen der, at han ikke likte meg, og sendte meg to-tre mil, til tannlegen på Sande Videregående.

    Det er mulig at det var noe lignende av det.

    At både tannlegen og banksjefen var i den her Svelvik-mafiaen.

    Det kan godt tenkes.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men noe var det nok.

    Så jeg får kanskje ringe banken å høre hva som skjedde med den kontoen.

    For jeg mener å huske at det var noen penger på den kontoen.

    Og det er jo ikke riktig at banken bare tar de pengene, selv om det kan være litt surr med navna på folk, når foreldrene blir skillt og bytter navn på folk i hytt og pine da.

    Så det synes jeg hørtes litt rart ut, så kanskje jeg skal prøve å kontakte dem.

    Kanskje banksjef Berg har slutta.

    Kanksje det er bedre der nå.

    Vi får se.

    PS.

    Det er forresten mulig at det brevet ble sendt til farmora mi på Sand, det skal jeg ikke si sikkert.

    At jeg fikk brevet der, og at det var derfor jeg dro inn til banken, eller om jeg kan ha fått det forrige gangen jeg var og besøkte dem på Sand der, eller noe, det er mulig.

  • Filmselskap vil kalle filmen basert på Lars Ramslies bok ‘Fatso’, for ‘Knullegutt’.

    Filmselskapet Paradox, som jeg ikke vet så mye om, men det kan jeg jo prøve å søke på.

    Her var det mer om de:

    About Paradox

    Paradox is an independent producer of commercials and feature films. In 1998 the company was established by a group of people with numerous years of experience in the industry.

    Since the start-up, we have produced over 200 commercials and 10 feature films. Paradox wishes to be a central contender within Scandinavian film production through competence, new thinking, and a conscious investment in young talent.

    Paradox is a company in which continuity and format exchange is regarded as the most important building blocks. Through this, we can utilize internal and external resources, maintain focus and develop competence among the co-workers in the company

    http://www.paradox.no/about_paradox

    Jeg klarte ikke å finne noe skummelt om de.

    I hvertfall ikke før jeg kikket på hvem de hadde produsert reklamefilmer for, som de skriver i den linken, så har de laget over 200 tv-reklamer.

    Så så jeg at de hadde lagd reklame for DNB Nor, og den banken, Svelvik-banken, som han banksjefen, Berg, som fattern sa var med i ‘Svelvik-mafiaen’, den banken heter jo DNB Nor nå, så jeg klarte å finne en link der og.

    Så var det poenget da.

    Dette selskapet, Paradox, de insisterer på å kalle Ramslies bok for ‘Knullegutt’, enda forfatteren og forlaget ikke ønsker dette, skriver NRK.no:

    http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.5657930

    Så man må vel si at filmselskapet har lurt Ramslie.

    Hvor morsomt er det å være forfatter, også lager noen en film, til og med, av en av bøkene man har skrevet, også kaller dem filmen et sånt navn.

    Er det mange av familie og venner som vil ringe og be om gratisbilletter til en film med en sånt navn da?

    Så må man vel si da, at filmselskapet, eller produksjonsselskapet, driver å tuller litt.

    Jeg tror ikke de får oppdraget å filme de andre bøkene han har skrevet ved senere anledning, hvis jeg skulle gjette.

    Før, da jeg jobba på Rimi, som assistent og butikksjef, i en årerekke, i Oslo, så husker jeg, at dette ofte en hektisk jobb, å være leder i Rimi.

    Man måtte ha mye selvbeherskelse, for å takle alle henvendelsene fra sjefer, medarbeidere, kunder og selgere.

    Det kunne være mye rart som dukket opp fra noen av dem, uten at jeg skal gå i detalj nå.

    Men det mest stressende, var vel at det skjedde såpass mye hele tida, med 500 kunder innom butikken hver dag, så kunne det ofte bli litt mye strabaser.

    Men men.

    Og de her sjefene i Rimi, var jo så autoritære og steile, mange av dem, og kombinert med alt maset fra kunder og medarbeidere osv., så ble det ofte sånn, at man måtte liksom koble av fra alt maset, når man kom hjem.

    Og da var man ofte utkjørt, for i tillegg til maset, så var det også mye som skulle gjøres i butikken.

    Det var varer som skulle spres, bestillinger som skulle tas, varer som skulle stables, tipping, retur i kassa.

    Det var noe hele tida.

    Så da var det sånn, at det var ikke alltid man hadde lyst til å gå ut på byen f.eks., og ta en halvliter f.eks., eller gå på kino, eller hva som helst, etter jobben.

    Jeg ble ofte veldig sulten, særlig da jeg jobba alle seinvaktene på Rimi Bjørndal, var det ofte veldig mye å gjøre, også da jeg jobba som butikksjef de neste åra, husker jeg at jeg spiste mye, da jeg kom hjem fra jobb.

    Jeg pleide å kjøpe en stor kebab, som jeg pleide å ringe fra bilen og bestille, på kebabsjappa, på hjørnet, ved krysset Waldemar Thranes gate/Uelandsgate der.

    Det var en pakistaner som dreiv den kebab-sjappa.

    Men der virka det alltid reint og ordentlig, og kebaben var ganske billig og med mye mat.

    Jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg var butikksjef en del år, for det var ofte innbrudd i bilen der jeg bodde, på St. Hanshaugen, og jeg hadde jobba mange år med lav lønn, som assistent i Rimi, så når jeg fikk en brukbar lønn, så kjøpte jeg ting jeg trengte som nye klær, kjøleskap, etc, etc.

    Så jeg hadde ikke så god råd, selv om jeg jobba som butikksjef.

    Og jeg brukte masse penger på mat, for jeg så stressa og overarbeida, så jeg kjøpte bare ferdigmat.

    Og bilen slukte jo penger.

    Men men.

    Så pleide jeg å spise en stor pizza, etter kebaben, og så noe snacks eller godteri osv.

    Og da var jeg ikke i form til å gjøre noe spesielt annet, enn å sitte hjemme å chatte på irc osv.

    Jeg pleide å henge på #quiz-show, og en kanalen jeg og noen kjente opprettet, som het #blablabla, hvor vi pleide å bare chatte da, blant annet Glenn, som er kamerat til tremenningen min Øystein, og som hadde automatfirma sammen med han, og som også bodde på Skansen Terrasse, på Ungbo der, når jeg og søstra mi bodde der.

    Men, hva var det jeg skulle skrive der.

    Jo, det var rimelig hektiske år det her, med all stresset på jobben, og chattinga på irc osv om kvelden.

    Og jeg lærte meg også en del mer data som jeg ikke kunne, jeg har jo studert informasjonsbehandling, men jeg lærte meg også å bygge pc-er og sånn selv da, i de her åra, og mye om internett, vi pleide å dele filmer og musikk osv., vi så Lord of the Rings lenge før den kom på kino osv.

    Og jeg var helt hekta på mp3, når det formatet kom i 97, var det vel, selv om det tok 20 minutter å laste ned en sang.

    Monkeywrench tror jeg den første sangen jeg lasta ned var.

    Og hva het den gruppa da.

    Foo Fighters ja, det var vel fra en weblink eller noe, da mp3, var nytt format i 97 eller noe da.

    Det var artig, husker jeg, å koble pc-en til stereoanlegget, og bruke pc-en som cd-spiller omtrent.

    Så kjøpte jeg cd-brenner i 98, og fikk til å koble tv-en til pc-en og.

    Så det gikk ann å se south park episoder osv., på tv-en.

    Det var artig.

    Og jeg har jo alltid fulgt med på nyheter, så jeg leste alltid nettavisene osv da.

    Og internett, var jo dyrt på den tida, så å være online 3-4 timer hver dag, på dial-up, det ble fort penger.

    Så jeg hadde ikke så bra råd da jeg bodde i Oslo heller.

    Men men.

    Jeg ble med en kamerat, som heter Magne Winnem, til BI, i 96, var det vel, i datasalen der, det var vel ved Schaus plass der.

    Og da skjønte jeg, at det gikk ann å chatte, på internett.

    Så da kjøpte jeg meg pc, og fikk internett osv. da.

    For det gikk ann å chatte med folk over hele verden.

    Først fant jeg ikke noen norske chatte-steder, det var kanskje ikke så mange i 96.

    Men jeg fant noen amerikanske, som jeg prøvde å chatte på, selv om jeg følte meg litt utafor der, for dette var jo mange år seinere, enn jeg hadde vært i England om sommerne, og det var bare amerikanere der omtrent, husker jeg, så jeg var ikke helt på bølgelengde.

    Men så skjønte jeg at det var noe som het irc da, og da søkte jeg på alle kanalene, og fant #quiz-show da, og det var artig, det var/er en norsk quizze-kanal, så da ble det til at jeg hang mye der om kveldene, etter jobben, for jeg var sliten etter jobben, og hadde egentlig ikke noen gode venner, må man vel nesten si.

    Da jeg var snørris, og bodde aleine, på Bergeråsen, så fortalte en kamerat av meg, som het Tom Ivar, som gikk i klassen min, at det var noe som het kontakttelefon, som man kunne ringe for hele helga for en krone.

    Det var før de økte prisene igjen.

    Så da pleide jeg å ringe mye dit, siden jeg ikke var så populær på Bergeråsen, og ble mye mobba på skolen osv.

    Men det kontakttelefon greiene, det slutta vel å være så populært, etter at telenor/televerket, økte ringeprisene på kveldene og i helgene, så utover 90-tallet, så dabba vel det av.

    Men da jeg skjønte det, da jeg satt i datasalen på BI, i 96, at det gikk ann å chatte på internett, og at det var omtrent på samme måte som kontakttelefonen hadde vært.

    Da bestemte jeg meg for, at det her var noe jeg måtte skaffe meg, for man må vel nesten si at jeg savnet rimelig mye, noen nye kjente å prate med osv.

    Med en gang jeg skjønte det, at man kunne snakke med folk rundt i hele verden, på internett, da var det bare at jeg skjønte at det her var noe jeg hadde sanvnet, og gjerne ønsket å ha, siden jeg egentlig ikke var så særlig på bølgelengde med venner og familie og jobbkolleger osv., hvis jeg skal være helt ærlig.

    Så da tok det ikke så mange ukene før jeg hadde fått raska sammen noen penger, og investert i ny pc og modem osv.

    Men livet mitt var ganske hektisk med spesiellt jobb, men etterhvert, så fikk jo en del folk jeg kjente internett, dem også, og man ble jo kjent med nye folk og, så da ble det ganske mye chatting, og lasting av mp3er og filmer osv.

    Jeg har jo alltid vært interessert i musikk og få tak i de nye filmene, når det var VHS osv., så det at man kunne laste ned filmer og musikk, det var nesten som på 80-tallet, når man kunne kopiere musikk og video-kassetter, så det var ganske artig husker jeg.

    Så pleide jeg å brenne cd-er for kolleger på jobben osv.

    Det ble bare sånn, at jeg spurte en om det var noe musikk dem så etter, så måtte jeg nesten spørre de andre og, så jeg brukte vel en tid på å brenne cd-er for folk jeg kjente og.

    Men men.

    Men for å slappe av fra alt det her da, så var det ikke alltid så lett å få sove om kvelden osv.

    Jeg var vel for stressa fra all jobbinga osv.

    Så da pleide jeg å lese bøker da, for å roe ned helt, og klare å sovne.

    Så da pleide jeg å lese norske bøker osv., kanskje en ny bok hver måned, eller annenhver måned, eller noe.

    Og da har jeg også lest et par bøker av Ramslie.

    Og det var en som het Mikrokaos, som jeg mener var ganske artig.

    Selv om jeg som sagt, var ganske stressa på den tida, så ikke spørr meg for mye om handligen osv.

    Men jeg synes egentlig at det har dukket opp mange dyktige norske forfattere de siste årene, som man vel kanskje kan si er i klasse med folk som Lars Saabye Christensen, eller Agnar Mykle f.eks., for å ta noen som ikke er helt nye.

    Men de er vel kanskje ikke helt på høyde med Knut Hamsun, f.eks., han synes vel jeg er i en særstilling.

    Men i klasse med Axel Jensen, eller hva han het, og Ingvar Ambjørnsen kanskje.

    Jeg synes egentlig det er mange dyktige norske forfattere.

    Jeg bor i England nå, og hvis jeg går på WH Smith, så er det ikke sånn at jeg akkurat finner masse bøker jeg har lyst til å lese.

    Men det er kanskje fordi jeg er vant til å lese på norsk.

    Dem har jo noen mindre bokhandlere her og, så kanskje jeg skulle kikke der.

    Selv om kanskje typisk 90-talls forfattere, eller hva man skal kalle dem, som Erlend Loe og Ari Behn, kanskje er litt oppskrytt(?)

    Det er mulig.

    Men den Mikrokaos, den tror jeg kanskje kunne egnet seg til å lage film av.

    Jeg tror den hadde vært like morsom, minst, som den tatt av kvinnen osv., selv om den vel hadde en artig stil, men kanskje ikke hadde like mye innhold, men det var kanskje typisk for 90-tallet.

    Men nå er ikke jeg noe ekspert på bøker egentlig da.

    Men det blir spennende å se hva navnet til slutt blir på den her filmen da.

    Vi får se.

  • Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

    Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

    Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

    Her er linken til en bok om dette:

    https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

    Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

    Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

    For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

    På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

    Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

    Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

    Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

    Noe sånt.

    Det siste var bare i åkern da, men samme det.

    Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

    Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

    Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

    Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

    Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

    Men samme det.

    Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

    Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

    Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

    Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

    Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

    Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

    Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

    Til å bygge ferdig de siste husa.

    Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

    Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

    Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

    For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

    Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

    Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

    Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

    Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

    Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

    Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

    Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

    Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

    Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

    Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

    Pluss at hu hadde fattern da.

    Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

    Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

    Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

    Pluss at Haldis passa vel på dem.

    Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

    Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

    Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

    Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

    Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

    Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

    I hvertfall i starten.

    Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

    Så det var liksom den ordentlige familien min.

    Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

    Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

    Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

    Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

    Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

    Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

    Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

    Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

    Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

    Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

    Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

    Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

    Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

    Kanskje dem har noen fler og.

    Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

    Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

    For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

    Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

    Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

    Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

    Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

    Det blei vel mye mer folk med en gang da.

    Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

    Det er mulig.

    Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale ‘mafiaene’, er bygd opp.

    Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

    Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

    Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

    Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

    Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at ‘they only want the girls/women’.

    Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

    Og, at de har alle de pene damene.

    Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

    Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

    Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg ‘Miss’, tro.

    Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

    Eller var det bare for å kødde.

    Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

    http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

    Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

    At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

    Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

    Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

    Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

    Kanskje damene synes dette er artig?

    De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

    Hva vet jeg.

    Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

    At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

    Så får de heller kalle meg ‘Miss’, hva nå grunnen er for det.

    Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

    Så hva som foregår, det kan man lure på.

    Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

    Eller hvordan dette foregår.

    Eller om det er noen andre enn Illuminati.

    Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

    Så vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Bilder fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Bilder fra Costa del Nevlunghavn

    Bilde 16 av 18|Tilbake til gruppen|Se alle bilder

    Dra hjørnene på den gjennomsiktige boksen nedenfor, for å gjøre dette bildet til profilbildet ditt.

    Klikk på personer i dette bildet for å tagge dem.
    Carola vil bli spurt om å godkjenne alle tags før andre kan se dem.

    Added by Carola Edwardsen
    to the group "    Costa del Nevlunghavn"

    Lagt til april 26, 2007

    Del

    Skriv et navn eller tag:eller velg en person:

    Laster inn venner…

    Skriv inn s e-postadresse, så sender vi vedkommende en lenke til dette bildet.

    E-post:

    Tag dette bildetRapporter dette bildet

    Frame1

    Frame2

    Bilder fra Costa del Nevlunghavn

    Bilde 3 av 18|Tilbake til gruppen|Se alle bilder

    Dra hjørnene på den gjennomsiktige boksen nedenfor, for å gjøre dette bildet til profilbildet ditt.

    Klikk på personer i dette bildet for å tagge dem.
    Carola vil bli spurt om å godkjenne alle tags før andre kan se dem.

    Lagt til av deg
    til gruppen "    Costa del Nevlunghavn"

    Lagt til mai 16

    Del

    Skriv et navn eller tag:eller velg en person:

    Laster inn venner…

    Skriv inn s e-postadresse, så sender vi vedkommende en lenke til dette bildet.

    E-post:

    Tag dette bildetRediger dette bildetFjern dette bildet

    Frame3

    Bilder fra Costa del Nevlunghavn

    Bilde 2 av 18|Tilbake til gruppen|Se alle bilder

    Dra hjørnene på den gjennomsiktige boksen nedenfor, for å gjøre dette bildet til profilbildet ditt.

    Klikk på personer i dette bildet for å tagge dem.
    Carola vil bli spurt om å godkjenne alle tags før andre kan se dem.

    Lagt til av deg
    til gruppen "    Costa del Nevlunghavn"

    Lagt til mai 16

    Del

    Skriv et navn eller tag:eller velg en person:

    Laster inn venner…

    Skriv inn s e-postadresse, så sender vi vedkommende en lenke til dette bildet.

    E-post:

    Tag dette bildetRediger dette bildetFjern dette bildet

    Frame4

    Bilder fra Costa del Nevlunghavn

    Bilde 1 av 18|Tilbake til gruppen|Se alle bilder

    Dra hjørnene på den gjennomsiktige boksen nedenfor, for å gjøre dette bildet til profilbildet ditt.

    Klikk på personer i dette bildet for å tagge dem.
    Carola vil bli spurt om å godkjenne alle tags før andre kan se dem.

    Lagt til av deg
    til gruppen "    Costa del Nevlunghavn"

    Lagt til mai 16

    Del

    Skriv et navn eller tag:eller velg en person:

    Laster inn venner…

    Skriv inn s e-postadresse, så sender vi vedkommende en lenke til dette bildet.

    E-post:

    Tag dette bildetRediger dette bildetFjern dette bildet

    Frame5

    Bilder fra Costa del Nevlunghavn

    Bilde 17 av 18|Tilbake til gruppen|Se alle bilder

    Dra hjørnene på den gjennomsiktige boksen nedenfor, for å gjøre dette bildet til profilbildet ditt.

    Klikk på personer i dette bildet for å tagge dem.
    Carola vil bli spurt om å godkjenne alle tags før andre kan se dem.

    Lagt til av Carola Edwardsen
    til gruppen     Costa del Nevlunghavn

    Lagt til april 26, 2007

    Del

    Skriv et navn eller tag:eller velg en person:

    Laster inn venner…

    Skriv inn s e-postadresse, så sender vi vedkommende en lenke til dette bildet.

    E-post:

    Tag dette bildetRapporter dette bildet

    Frame6

    Frame7

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2356864700