johncons

Stikkord: Familien Sand på Sand

  • Blant annet den veien her, (altså noen gamle landeveier), pleide min yngre fetter Ove og jeg, å gå på, til og fra jordbæråkeren, til familien Sand, da vi plukket jordbær, for dem, sommeren 1986, (var det vel)

    WP_20141105_630 paint 2

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Jeg har vel skrevet om det, i en bloggpost, her om dagen.

    At den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand, (på Sand).

    Så var det sånn, at mine klassekamerater, (nemlig Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), omtrent tagg meg, om å bli med dem, på jobbintervju, hos bondekona Sand, (var det vel), av en eller annen grunn.

    Det å plukke jordbær.

    Det var ikke noe jeg hadde tenkt på selv, engang.

    Og ikke syntes jeg vel det, at jeg trengte penger, til noe spesielt, heller.

    (Hvis jeg husker riktig).

    Jeg hadde jo jobba, en god del, for faren min, siden jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.

    Og jeg fikk vel penger av faren min, hvis jeg trengte noe spesielt, (regna jeg vel med).

    Så hvorfor jeg skulle plukke jordbær, det visste jeg vel egentlig ikke.

    Men mine klassekamerater, de maste fælt da.

    Sånn at jeg til slutt ga meg, og ble med dem, på et slags jobbintervju, (for en sånn jordbærplukker-sommerjobb), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den andre sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.

    Da var det min far, (Arne Mogan Olsen), som tagg meg, (husker jeg).

    Og grunnen, (som han sa), det var at min yngre fetter Ove, (fra Follo), hadde så lyst til å plukke jordbær, (visstnok).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom også plukke jordbær, da.

    For å hjelpe min fetter Ove, (som var fra Follo, og som derfor ikke var så kjent, på Berger), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og ikke nok med, at jeg måtte plukke jordbær, (en uke eller to), sammen med min yngre fetter Ove.

    Jeg måtte også bo, på samme rom som han, (var det vel), borte hos bestemor Ågot, (på Sand), mens vi dreiv på, med den her jordbærplukkinga, da.

    Så det var jo som noe, som kunne ha hendt, hundre år tidligere, (eller noe i den duren).

    For Ove og jeg.

    Vi gikk bare, (for det meste ihvertfall), på noen gamle landeveier, hver dag.

    Til og fra en jordbæråker, (som hadde litt lite bær vel, denne sommeren, mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det eneste, som var moderne, (må man vel nesten si), iløpet av disse ‘jordbærplukking-ukene’.

    Det var det, at min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som også plukka jordbær, for familien Sand, denne sommeren, uten at jeg visste om det på forhånd, at han skulle søke på jobb, hos bondekona Sand).

    Kjetil Holshagen, han hadde en artig kamerat, i jordbæråkeren, (husker jeg).

    Og det var en ‘gal’, liten asiat, (husker jeg).

    En spinkel og ganske lav gutt, (må man vel si), som noen ganger reiste seg opp, i åkeren, og kasta et råttent jordbær, i retning av noen, (av en eller annen grunn).

    Og dette, (at noen kasta jordbær), var noe, som ikke skjedde, en eneste gang, den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så han ‘fremmede’ kameraten, til Kjetil Holshagen.

    Han var jo en ‘rabagast’ da, (må man vel nesten si).

    Og det viste seg, (som min far fortalte meg, noen måneder seinere, var det vel).

    At han ‘asiatiske rabagasten’, faktisk var min tremenning.

    For dette var visst adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun, (som egentlig bodde, i Lørenskog), fortalte min far meg.

    (Etter at Kjetil Holshagen, hadde dratt med Øystein Andersen, (som han ‘urokråka’ het), på besøk, opp til meg, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, på den her tida), og min far hadde kanskje sett det, (på et av sine korte besøk, hos meg, før han dro ned, til sin samboer Haldis, for å tilbringe kvelden og natta der), at Øystein Andersen, hadde sitti, i stua mi, (sammen med Kjetil Holshagen og meg), da.

    (Noe sånt).

    Og så visste kanskje faren min, hvordan hans kusine Reidun, sin adoptivsønn, så ut.

    Fra et besøk, hos Reidun og hennes ektemann Kai Andersen, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Grunnen til, at jeg hadde vært så lett, å overtale.

    Når det gjaldt, å liksom være ‘støtte-kontakt’, for min yngre fetter Ove, (i jordbæråkeren), denne sommeren.

    Det mener jeg å huske.

    At var fordi.

    At min far, betalte for en språkreise-tur, til England, for meg, denne sommeren.

    Så denne ‘jordbærplukker-sommeren’, (da jeg hjalp min fetter Ove, og så min ‘rare’ tremenning Øystein Andersen, for første gang).

    Det må ha vært enten sommeren 1985, (før jeg dro på språkreise, med STS, til Brighton).

    Eller sommeren 1986, (før jeg dro på språkreise, med EF Språkreiser, til Weymouth).

    (Noe sånt).

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost.

    (http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/grunnen-til-at-jeg-ikke-hadde-sett-min.html).

    Så fikk Øystein og dem, overdratt eiendommen sin, på Sand/Berger, i mars 1986.

    Så dette, (at jeg hjalp Ove, i jordbæråkeren).

    Det må nok ha vært sommeren 1986, (vil jeg si).

    (For det var nok ikke sommeren 1985.

    Siden at Øystein Andersen og dem, vel ikke eide ‘ordentlig’, på Sand, på den tida.

    Og derfor vel, nok holdt seg mest, i Lørenskog.

    Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her, (i Svelvik Nytt, 23. august 1989), så står det om et byggeprosjekt, som faren min, (Arne Mogan Olsen), begynte på, i Sandsveien, (i Svelvik), like etter at jeg flytta, til Oslo, for å studere, høsten 1989

    WP_20141117_171

    WP_20141117_172

    WP_20141117_173

    WP_20141117_174

    WP_20141117_175

    WP_20141117_176

    WP_20141117_177

    PS.

    Svelvik Nytt skriver her, at min far, (Arne Mogan Olsen), er fra Drammen.

    Men min far, var oppvokst, (og også født vel), på Berger.

    (Og han bodde, på Berger, (i Svelvik), på Sand, (i Svelvik) og på Bergeråsen, (i Svelvik).

    Fra han ble født, (i 1944, var det vel), til langt ut på 90-tallet ihvertfall, (vil jeg si).

    Og hans samboer Haldis Humblen, eier et hus, i Havnehagen, (på Bergeråsen, i Svelvik), enda, per dags dato, (såvidt jeg vet).

    Så man kan vel si det, at min far, er født på Berger, er oppvokst på Berger, og har levd hele livet sitt, på Berger.

    Noe sånt).

    Og min far, bodde egentlig på Berger, (i Havnehagen, hos Haldis Humblen), på den her tida, (i 1989), også.

    (For jeg husker det, at jeg feira jul, hos dem, i Havnehagen, jula 1992, jula 1993 og jula 1995).

    Så å skrive det, at min far, er fra Drammen.

    Uten å forklare det, at min far, er oppvokst, på Berger, (i Svelvik).

    (Hvor han blant annet spilte fotball, for Berger IL, vel).

    Og uten å opplyse om det, at min far, har vært fabrikk-eier og fabrikk-direktør, (må man vel si), for Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Det blir som noe tull, (må man vel nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer på om det var bestemor Ågot, som en gang viste meg noen papirer, i forbindelse med dette bygge-prosjektet.

    (Jeg husker ihvertfall det, at jeg en gang leste noen dokumenter, om dette prosjektet, på kjøkkenet, i ‘Ågot-huset’.

    (Noen papirer, som lå på kjøkkenbenken, til bestemor Ågot, vel)).

    Og da var det sånn, (mener jeg å huske), at familien Sand, (min tidigere arbeidsgiver, på midten av 80-tallet, når det gjaldt jordbær-plukking), hadde protestert, på at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien, med seks nye boliger, (på tomta, til faren min).

    Og denne protesten, var vel antagelig grunnen, til at Svelvik kommune, ikke godkjente, disse byggeplanene.

    (Og at faren min, måtte ‘nedjustere’ prosjektet sitt, fra seks til fire boliger, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sommeren 1984, (var det vel muligens), så dro Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, (var det vel), fra klassen min, (på Svelvik ungdomsskole), meg med, for å plukke jordbær, hos familien Sand, (på Sand). De hadde også dratt meg med, på et slags jobbintervju, med bondekona Sand, (var det vel), noen måneder tidligere

    WP_20141105_604

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Jeg bodde jo aleine, i Leirfaret 4B, på den her tida.

    Så det var vel sånn.

    At Carl og/eller Ulf.

    De vekte meg.

    (I Leirfaret 4B).

    Når de var på vei, til jordbærplukkinga, da.

    Og så ble jeg antagelig med, i full fart, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at Carl og Ulf, dro med meg, på jobbintervju, fordi at min farmor Ågot, bodde på Sand.

    (Og at min farfar Øivind Olsen, hadde fabrikk, på Sand).

    Og at de derfor kanskje tenkte det, at det ville være lettere, å få jobb, hvis jeg var med, (siden at jeg nesten var en slags lokal ‘figur’, på Sand, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg fikk egentlig lommepenger, når jeg trengte det, (må jeg vel si), av faren min.

    (Jeg bodde jo aleine, så jeg hadde en slags egen husholdning, (selv om jeg pleide, å spise middag, hos farmora mi, etter skolen).

    Og derfor, så kunne jeg bare skylde på den husholdningen, hvis jeg trengte noen lommepenger, (fra faren min), liksom).

    Så jeg trengte egentlig ikke denne sommerjobben.

    (Jeg jobba jo også en del, for faren min, når han spurte meg, om å gjøre noe, borte på verkstedet, eller hvis det var sånn, at han skulle levere køye/vann-senger, i Oslo).

    Og jeg hadde ikke så lyst, til å plukke jordbær, egentlig.

    Men Carl og Ulf klarte å overtale meg, da.

    (Ved å nesten tigge meg, om å være med, vel.

    Noe sånt).

    Og min far likte vel ikke, at jeg plukka for Sand, (mener jeg å huske).

    (For jeg nevnte vel det her, (at jeg hadde fått jordbærplukke-jobb), i huset til farmora mi, på Sand.

    Mens farmora og faren min var der, da).

    Og faren min, sa da, at han heller ville, at jeg skulle plukke, for Jørgensen, (mener jeg å huske).

    Men hvor gården til Jørgensen var, det visste jeg ikke, (husker jeg).

    (Og Carl og Ulf, sa vel noe sånt, som at Jørgensen.

    Det var en gammal gubbe.

    Som det ikke gikk ann, å plukke for, liksom.

    (Eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg tenkte at det var greit, at jeg plukka for Sand.

    Når de andre gutta i klassen, (og mange andre Berger-folk), gjorde det, liksom.

    Så jeg ble med på den her jordbær-plukkinga, da.

    Og så på det, som noe klasse/skole-greier, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og når vi tre klassekameratene, (Carl, Ulf og meg), gikk bort, til Sand, for å plukke jordbær.

    (Om morgenene, et par uker, en sommer på midten av 80-tallet).

    Så gikk vi langs fjorden bortover da, (husker jeg).

    Og da måtte vi klatre, i den steinrøysa, på bildet.

    (Når vi hadde gått gjennom Sandsbukta.

    Og vi skulle opp i Sandsveien).

    Husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så å bo på Berger.

    Det er ikke, som å bo, i Oslo.

    Noen stier.

    (Som stien ned til Hellinga, fra Gamlehjemmet.

    Og Ulvikstien).

    De er litt skumle.

    Man må gå veldig forsiktig, ellers så kan man falle og slå seg, på spisse steiner, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her lå en av åkerne, hvor vi plukka jordbær, (sommeren 1984, var det vel).

    Men familien Sand, hadde også en åker til, (som lå opp mot riksveien, litt nærmere Bergeråsen), hvor vi plukka.

    (Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    WP_20141105_612

    (Samme link som ovenfor).

  • Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen

    øa utrykk

    http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/569733/tittel/brusmaskin/innlegg/6364303?xtmc=&xtcr=28#post6364303

    PS.

    Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).

    Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).

    Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).

    (Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.

    Noe sånt).

    Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).

    Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).

    (Og jeg må vel også si det, at denne ‘scenen’, ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i ‘Ungbo-stua’ der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sommerferien 1990, (etter at jeg hadde studert ferdig, det første året mitt, ved NHI, i Oslo), så måtte jeg hjelpe faren min, med å spikre furu-parkett, (var det vel), med spikerpistol, (på veggen), i stua, i den delen av dette bygget, som lå lengst til høyre, (husker jeg). Faren min kjøpte ei rønne her, (midt i Sandsveien), det året jeg var russ, i Drammen, (må det vel ha vært), og han gikk konkurs, under dette byggeprosjektet

    russ i drammen

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=530706590288782&set=oa.274457776005044&type=1&theater

    PS.

    De siste månedene, som jeg bodde, i Søndre Strømm.

    (Mens jeg bodde hos bestemor Ågot, på Sand.

    Fra juni til august, i 1989, var det vel).

    Så pleide jeg ganske ofte, å gå bort, til den rønna, som lå her, midt i Sandsveien.

    (Se bildet ovenfor).

    For å prøve å finne tingene mine, fra Leirfaret, da.

    For faren min og Erik Thorhallsson.

    De hadde tømt Leirfaret 4B, i fylla, da.

    (Virka det som, for meg, ihvertfall).

    Ihvertfall så fant jeg ikke ting, som tinnsoldaten jeg hadde fått, av bestefar Johannes, da jeg bodde, i Mellomhagen.

    Og Bamse Brakar, som jeg hadde fått, i dåpsgave, av Meme aka. Magna Adeler, vel.

    Og stilene mine, fra ungdomsskolen, osv.

    Og mange sånne ting, da.

    (Togbanene mine, osv.

    Ting som jeg ikke brukte lenger, men som jeg gjerne ville vite hvor var, da).

    Og det amerikanske flagget, som hadde hengt på det største rommet mitt, i Leirfaret, det fant jeg heller ikke.

    Ei heller plakatene mine, (som jeg syntes at var kule).

    Og ei heller det treskrinet, (som egentlig var faren min sitt), som jeg pleide å legge hundrelapper oppi.

    Og hvor salongbordet og reolen og sofa-gruppen og ‘konge-stolen’ og sånt ble av.

    Det veit jeg ikke.

    Faren min hadde masse lagre, ‘overalt’, i Vestfold og Buskerud, da.

    Men jeg fant bare Everton-vimpelen min, (som hadde hengt ved siden av det amerikanske flagget, på det største soverommet mitt, i Leirfaret), husker jeg.

    (Den Everton-vimpelen, som jeg hadde kjøpt i London, sommeren 1985, vel.

    Som det stod ‘treble honours’ på, (husker jeg)).

    Men den Everton-vimpelen, den hadde fått en brett, som om noen hadde stappa den opp mellom rumpeballene, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så her ble jeg kødda fælt med, av faren min da, (vil jeg si).

    Faren min solgte også min del, av de Donald-bladene, som han hadde funnet, cirka ti år tidligere, på loftet, i den kassefabrikken, til Philip Eastwood og farfaren min, (Øivind Olsen), på Sand.

    I Drammen, for et par hundre kroner vel, (som han ga til meg, like før han solgte Leirfaret 4B), da.

    Så han var kanskje nære å gå konkurs, allerede i 1989, da.

    (Hvem vet).

    En gang, etter at jeg hadde vært og leita etter tinga mine, i den rønna.

    Så satt ‘Sand-gjengen’, utafor butikken på Sand, (husker jeg).

    (Da jeg skulle gå tilbake, til farmora mi sitt hus, da).

    Som en gjeng ‘narvere’, (som man vel sier, inne i Oslo).

    Og Åse Stadheim, (som bodde i huset ved siden av butikken).

    Hu fortalte en vits, da.

    Ei dame, hadde sitti på fanget, til en kar, på toget, til Geilo.

    Og så hadde hu ridd han karen, da.

    Og så spurte hu alle, i tog-vogna, om: ‘Skal du til Geilo?’.

    Mens hu reiste seg opp, da.

    (For å få litt mer glede ut av sex-en, vel).

    Og så til slutt, så hadde hu dama sagt, (mens hu hoppa opp og ned da), at: ‘Alle skal til Geilo, Alle skal til Geilo’. osv.

    Så hu Åse Stadheim, hu fortalte en grovis, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det byggeprosjektet, i Sandsveien.

    Det hadde faren min egentlig planlagt, at skulle bli til seks boliger.

    Men familien Sand, (som hadde Sand gård, og som jeg plukka jordbær for, et par somre, tidligere, på 80-tallet).

    De protesterte, til kommunen, på byggplanene, da.

    For de mente at det kom til å bli for mye trafikk, i Sandsveien.

    (Selv om de bodde lenger ned i Sandsveien, da).

    Så faren min, han fikk bare godkjent, å bygge fire boliger der, da.

    (Selv om det kanskje ser ut som at det er bare to boliger der).

    Så er dette fire boliger, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    (Hvis ikke det var sånn, at faren min bare rakk å bygge ferdig to boliger, før han gikk konkurs, da.

    Det er mulig.

    Hm.

    Det var ihvertfall sånn, (mener jeg å huske), at Svelvik-banken plutselig ikke ville låne faren min noe mer penger, (til dette prosjektet).

    Så faren min fikk ikke bygget ferdig, alle de fire boligene, da.

    (Men gikk konkurs istedet, da).

    Noe sånt).

    Og på baksiden, av bygget, så hadde alle boligene en slags ‘fancy’ garasjeport, da.

    Som var elektrisk, (mener jeg å huske).

    (Disse garasjeportene var bygget, som larveføtter, omtrent.

    Så når man trykket på en knapp, så forsvant en og en bit, av garasjeporten, inn i veggen liksom, (over garasjen), da.

    Til hele garasjeporten, var oppe, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En seinere gang, (må det vel ha vært).

    (Dette kan kanskje ha vært sommeren 1991.

    Da Axel var med meg, på besøk, hos bestemor Ågot og Pia.

    I ‘Ågot-huset’.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så dro faren min meg med, til dette bygget igjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og en ‘Hitler-type’, (eller hva man skal kalle han), hadde kjøpt det første bygget, (det til venstre vel), viste det seg.

    Faren min dro meg med opp til badet, i andre etasje der, da.

    Og Hitler-typen, (en med lys frisyre vel), han klagde på det, at baderomsgulvet, ikke lå i vater, da.

    (Eller at det ikke hellet riktig.

    Sånn at vannet ikke rant ned, i sluket, da.

    Noe sånt).

    Og faren min, han mumla fram noen korte setninger, (til svar), vel.

    Og sa at han skulle fikse det, vel.

    (Noe sånt).

    Og ute i bilen, så fortalte faren min meg det, at han ikke orka, å ha en sånn Hitler-type, som nabo, da.

    (Noe sånt).

    Så faren min ville ikke bo, i den siste boligen, (i dette rekkehus-bygget), likevel da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For faren min hadde sagt det, (et år tidligere, (eller noe sånt), vel).

    At ‘vi’ skulle ha en av boligene, i dette bolig-prosjektet, da.

    Men hvem han mente med ‘vi’.

    Det veit jeg ikke.

    For faren min bodde jo hos Haldis.

    Men det er mulig, at faren min mente det, at dette skulle være en slags ‘feriebolig’, for Pia og meg, da.

    (Mens vi bodde inne i Oslo).

    Men faren min ville ikke bo der, da.

    (Selv om han ikke hadde bodd sammen, med Pia og meg, i tiden før det her.

    Faren min bodde jo hos Haldis.

    Så hva faren min egentlig mente, det var ikke helt klart, for meg, da.

    Må jeg innrømme).

    Og faren min gikk jo konkurs også.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg regna med det, at faren min bare brukte han naboen, som en slags unnskyldning.

    For at Pia og meg, ikke fikk noe nytt hjem, da.

    (Etter at faren min solgte Leirfaret 4B).

    Siden at faren min fikk dårlig råd, (eller noe sånt), da.

    Siden det var nedgangstider, på den her tida.

    Så det var vanskelig å få solgt nye boliger, (på den her tida), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg ser nå, at det er noe slags ‘harry’ tilbygg, på det rekkehuset, også.

    Men hvem som har bygget det, det veit jeg ikke.

    Da jeg var der, og jobba, med å legge parkett, (i tre-fire dager, eller noe sånt, var det vel), sommeren 1990.

    Så fantes ikke det harry tilbygget.

    (Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    Så jeg har bare skrevet om de to rekkehus-boligene, som er til venstre, (inni rammen), i bloggposen ovenfor.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    stavkirke

    PS 6.

    Den sommeren, som faren min kjøpte denne rønna.

    (Det kan vel ha vært sommeren 1988, kanskje).

    Så dro han med sin yngre bror Runar.

    Og meg.

    Og noen av ungene til Runar, vel.

    Bort til den her Rønna, da.

    Og det stod et kirsebærtre, i hagen, bak den rønna, (husker jeg).

    Og faren min sa til meg, (og noen av søskenbarna mine), da.

    At vi måtte spise kirsebær, (eller om det var moreller), da.

    Enda vi ikke var noe sultne, vel.

    Men faren min tenkte økonomisk da, (eller noe sånt), ‘babla’ han vel om, til Runar, da.

    (Noe sånt).

    Man kunne ikke la alle disse bærene være uspiste da, (sa han).

    (Noe sånt).

    Men da reagerte jeg litt, (husker jeg).

    For faren min behandla liksom oss søskenbarna, som om vi var noen kyr, som  han dro med ut, for å beite, (eller noe sånt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    ‘Nå må dere spise moreller, da’.

    (Eller noe sånt).

    Sa faren min, da.

    (På en ganske nedlatende måte, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Magne Winnem, han dro meg med på to Danmarksturer, det året, (nemlig russe-året), som vi gikk i samme klasse, i Drammen.

    Og den andre Danmarksturen, den må vel ha vært, i juni, i 1989, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg var sur, på faren min, fordi at jeg ikke fant tinga mine, fra Leirfaret, i den rønna, i Sandsveien, da.

    (Hvor faren min sa at de lå).

    Så jeg dro bort til faren min, hos Haldis, (på Bergeråsen).

    (Dette var mens jeg bodde, hos Ågot, på Høyen/Sand).

    Og da hadde jeg en grunn til å kjefte, på faren min.

    For jeg skulle jo til Danmark.

    Så da sa jeg det, at jeg måtte ha noen ting, som lå i den rønna, i Sandsveien, da.

    Og jeg måtte ta bussen, som gikk ti minutter seinere, (eller noe sånt), da.

    Siden jeg måtte rekke en buss, (som Magne Winnem og jeg, skulle ta), som gikk fra Drammen og til Larvik, da.

    (Magne Winnem og jeg.

    Vi skulle møtes.

    På Strømsø Torg, i Drammen, da.

    Hvor den her ‘Larvik Line-bussen’, gikk fra).

    Og da, så var faren min full da, (husker jeg).

    (På søndagsettermiddagen.

    Han og Haldis var på verandaen til Haldis, og solte seg,  mener jeg å huske).

    Så jeg, (som ikke hadde lappen, men hadde hatt en del kjøretimer, i Drammen), jeg måtte kjøre en rød varebil, (en Hyundai, eller noe sånt, vel).

    Bort til den rønna, da.

    Og der lot jeg vel, (mer eller mindre), som at jeg fant noe greier, da.

    Og når jeg kom til ved Gamlehjemmet der.

    (Med faren min, i passasjersetet, da).

    Så var bussen rett foran meg, (eller noe sånt), hvis jeg husker det riktig.

    Så jeg tuta på bussen, da.

    Og da stoppa bussen.

    Og så satt jeg fra meg bilen, (med faren min, som var full, inni).

    Men faren min pleide å drikke, mens han kjørte hjem, fra vannsengbutikken, i Drammen.

    Så jeg regna med at faren min klarte seg, (det siste stykket, hjem til Haldis), da.

    For jeg måtte jo rekke den ‘danskebåt-bussen’, i Drammen, liksom.

    Så jeg tok en buss, som gikk rundt Sande, til Drammen, da.

    En buss, som var i Drammen, like før den ‘danskebåt-bussen’ gikk, da.

    Men Magne Winnem sin kamerat Stein.

    Han skulle også være med, til Danmark, da.

    (Og Stein kjørte bil, ned til Larvik, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og dette var rett etter russetida.

    Så jeg var kanskje litt ør i hue ennå da, (etter russetida).

    (Noe sånt).

    Så jeg glemte at faren min hadde solgt Leirfaret 4B, da.

    (På hjemreisen).

    Da jeg satt på med Stein, (og Magne Winnem), tilbake igjen, til Søndre Strømm, da.

    Så etter at Stein, (fra Røyken vel), hadde tatt av E18, ved Sande.

    (For å kjøre meg hjem, da).

    Så ba jeg Stein, om å stoppe, på Samvirkelaget, i Selvik.

    (Som lå langs riksveien, da).

    Og så kjøpte jeg en Grandiosa, da.

    (Hvis det ikke var to).

    Som jeg hadde tenkt, at Stein, Magne Winnem og meg.

    Liksom skulle spise, da.

    Hjemme hos meg, i Leirfaret.

    Men da vi kom fram til Leirfaret.

    Så huska jeg det, at faren min jo hadde solgt den leiligheten.

    Så jeg dreit meg jo skikkelig ut, da.

    For jeg var så vant til å bo, i Leirfaret 4B der, liksom.

    (For jeg bodde jo der, fra 1981, og til 1989.

    For å si det sånn).

    Og jeg skulle jo flytte til Oslo, for å studere, to-tre måneder, etter det her.

    Så jeg hadde nok det, fremst i hue, da.

    Så det tok litt tid for meg, før dette med at Leirfaret 4B, var solgt, gikk helt opp for meg, da.

    (Må man vel si).

    Og da vi like etter dette, kom fram, til ‘Ågot-huset’.

    (Etter den bomturen, ned til Bergeråsen).

    Så stod bestemor Ågot og glante, ut av vinduet, i ‘Ågot-huset’, da.

    Så jeg turte ikke å med, Stein og Magne Winnem, inn i ‘Ågot-huset’, for å spise Grandiosa, da.

    For jeg vet ikke om Ågot hadde likt det, hvis vi hadde brukt kjøkkenet og stua hennes, liksom.

    (For å lage noe mat, og sånn, da).

    For Ågot var jo ei husmor, som hadde hatt full kontroll, over hjemmet sitt, siden like etter krigen, da.

    Så jeg var ikke helt sikker på, om det hadde gått så bra, da.

    Å sagt til Ågot, at vi bare skulle spise en Grandiosa, (og kanskje prate litt), der.

    Det veit jeg ikke om Ågot hadde begynt å liksom ‘steile’ av.

    Og Pia var også der.

    Og Pia hang vel bare inni huset til Ågot, tror jeg.

    Så disse kvinnefolka, de kunne kanskje blitt litt ‘mannevonde’, da.

    (Mistenkte jeg vel kanskje).

    Så jeg måtte bare unnskylde meg, ovenfor Stein og Magne Winnem, da.

    For at jeg ikke ba dem med inn.

    For å spise pizza, da.

    For jeg syntes at Ågot og Pia virka litt vel urolige, (eller noe sånt), for å være ærlig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.