johncons

Stikkord: Farris

  • Det er visst fler folk i Norge som er etterkommere av Thøger Løvenbalk. (Fra Øyposten 4. januar 2024)

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere, så er Thøger Løvenbalk en veldig omdiskutert personen, innen slektsforsknings-feltet.

    Jeg fant ut, at dette muligens kunne være en fra adelsslekten Slange som hadde tatt seg navnet Løvenbalk.

    Men det har ikke fått bekreftet.

    (For å si det sånn).

    Og Thøger Løvenbalk var en dansk reformasjonsleder (kan man se overfor).

    (Selv om Tausen kanskje var den danske Luther.

    Så hadde også Thøger Løvenbalk en fremtredende rolle.

    Noe som blant annet kan leses om, i en bok, som heter: ‘Den skotske kvinde på Tjele’.

    Noe sånt).

    Nesheim nevner ikke, at Thøger Løvenbalk er direkte etterkommer av kong Christopher Klipping (av Danmark) og Plantagenet (og Gange-Rolf).

    Men han nevner noe som jeg ikke har blogget like mye om.

    (Selv om jeg skrev to bloggposter om dette.

    I 2023).

    Nemlig at Thøger Løvenbalk sin sønn Peder (som jeg også er direkte etterkommer etter) giftet seg med en dame (Margrethe Jensdatter) som var barnebarn av kong Hans (av Danmark) og hans elskerinne (Edelle Mikkelsdatter) fra Jernskæg-slekten.

    (For å si det sånn).

    Men det er jo artig, å også være direkte etterkommer av kong Hans (og de kjente Jernskjeggene, som vel hadde en borg ved Farris, som falt ut i vannet, hvis ikke det var noen navnebrødre).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Iver_Jenss%C3%B8n_til_Frits%C3%B8

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    https://fresjeborgen.no/

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

  • Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand

    Den siste dagen min, på Løvås.

    Det var 25. juli 2005, (husker jeg).

    Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.

    (Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.

    Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.

    Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.

    Og det var også min 35 års-dag.

    Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.

    Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.

    Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).

    Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.

    Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.

    Men jeg kunne ikke se, noen hester der.

    Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).

    (Noe sånt).

    Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).

    Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.

    Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).

    De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.

    (Noe sånt).

    Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.

    Og når jeg var alene, på gården.

    Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.

    (Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).

    Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.

    Men katten fant jeg ikke.

    Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).

    Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.

    Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.

    Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).

    (Noe sånt).

    Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.

    (Noe sånt).

    Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.

    Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.

    (Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).

    For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).

    (Noe sånt).

    Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.

    Så stakk jeg bort, til enga.

    Og så gikk jeg, over bekken.

    Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).

    Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).

    Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.

    Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).

    Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.

    (De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).

    Men jeg så ikke noen.

    (For det var rimelig tett skog der).

    Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.

    (Noe sånt).

    Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.

    Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Så jeg var fortsatt, i ok form, da.

    Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.

    Og det lå to båter der.

    Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.

    Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.

    Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).

    Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).

    Og satt kursen, mot den hytta, da.

    Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.

    (Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.

    For jeg var ikke, så kjent der, da).

    Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.

    (Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.

    Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.

    Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.

    (Eller om jeg spurte om prisene).

    Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.

    Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.

    (Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.

    For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).

    For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.

    Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.

    Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).

    Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen kom fram, til Kristiansand.

    Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.

    Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.

    Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:

    rodde over farris

  • Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    (Mens jeg bodde, på Løvås).

    At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.

    (I sitt vapenskap, må det vel ha vært).

    Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).

    Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.

    Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.

    Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).

    (Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da vi skøyt, på disse leirduene.

    Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.

    Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.

    (I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).

    Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).

    Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.

    Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.

    Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.

    (Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.

    (Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.

    Noe sånt).

    Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.

    Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).

    Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.

    Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).

    Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.

    (Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).

    Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 38: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At en gang, våren/sommeren 2005.

    Så ba onkel Martin meg, om å bli med bort, til tjernet, (til Thor).

    For å hjelpe til, med å fjerne kvister, (som muligens hadde noe med bever’n å gjøre).

    Og som liksom plugget igjen, en bekk, som gikk, mellom tjernet og Farris, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod oppå disse kvistene, og sparka litt, på dem.

    (Noe Martin og/eller Thor, hadde bedt meg, om å gjøre, vel).

    Så dro plutselig Thor fram ei rive, (eller noe sånt).

    Og så begynte han, å fjerne kvister, som en gal, (må man vel si).

    (En arbeidsoppgave, som Thor hadde gjort, flere ganger tidligere, kunne det virke som.

    For han virket rimelig dreven, når han holdt på, med dette arbeidet, da.

    Noe sånt).

    Så jeg måtte hoppe over, på den andre siden av bekken, (eller om man skal si elven).

    For å ikke bli tatt, av en strøm med vann, som plutselig kom, (fra dette tjernet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, som Martin og jeg, var på besøk, hos Thor.

    (Og satt utafor hytta hans, og ‘pilsa’, eller noe sånt).

    Så var det sånn, at Thor sa det, (til Martin), at hvis Martin ville, så kunne godt Thor, få lånt, (til bruk, for et eller annet arbeide, på Grete og Martin sin gård), en liten gravemaskin, (som var kjørbar vel), fra en kirke, som Thor jobbet, som kirkegraver på.

    (Noe sånt).

    Men dette ble ikke noe av, på den tida, som jeg bodde, på Løvås, ihvertfall.

    (Og det var fra påsken til 25. juli, (min bursdag), i 2005).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Det her, er en kiosk, som jeg har skrevet litt om, på bloggen

    kiosk skrevet om

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Det var her, som mora mi kjøpte, en liten, (altså ikke en dobbel), Dajm-sjokolade hver, til lillesøstera Pia mi og meg, (på midten av 70-tallet, en gang).

    Da vi skulle, møte Herman Christensen og mora, (ved Farris, (hvor vi så en øyenstikker), var det vel).

    Og det ble krøll, for da vi møtte, Herman og mora.

    Så sa mora mi, til min lillesøster og meg, at vi hver, skulle gi, halve sjokoladen vår, til Herman.

    Og da ville jo han, ha fått to halve sjokolader, (altså en hel sjokolade).

    Og selv, så ville Pia og jeg, da bare fått, en halv sjokolade, hver.

    Så da ville Herman, ha fått, dobbelt så mye, som Pia og meg.

    Og dette var jo egentlig, Pia og meg, sine sjokolader.

    (Som vi fikk av mora vår, da hu kom ut, av kiosken.

    Men som vi ikke fikk lov til, å åpne, før senere da, (sa vel mora vår).

    Noe sånt).

    Så jeg ga bare Herman, en tredel, av min sjokolade, (eller noe sånt).

    (Men Pia ga han halve sin, vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En annen gang, (seinere på 70-tallet, vel).

    Som mora mi, dro meg med, til denne kiosken.

    Så viste hu meg det, at de hadde en sjokolade der, som het: ‘Big Cat’, (som nå heter ‘Lion’), husker jeg.

    Og da var det sånn, at mora mi sa: ‘Se her’, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og så viste hu meg, den sjokoladen, (som hadde bilde, av en løve, på seg), da.

    Men hva det var, med denne sjokoladen, det forstod jeg ikke.

    Men det var noe da, (virka det som, for meg, at mora mi mente).

    Men etter at min mormor, Ingeborg Ribsskog, døde, (i 2009).

    Så så jeg det, (i hennes testamente), at hu hadde arvet Adeler, (siden at hennes tante Magna ‘Meme’ Nyholm, var gift, med Holger baron Adeler).

    Og etter det, så begynte jeg, å drive, med slektsforskning.

    Og fant da ut det, at min mormors farmor, var Mary Eva Carla Nyholm f. Fog, (gift med min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).

    (Jeg fant forresten disse to, (min mormors besteforeldre), sin grav.

    Da jeg bodde, i København, tidligere i år.

    På Garnisons kirkegård, (hvor jeg egentlig bare, gikk litt rundt, for å se, om jeg fant, for eksempel disse to, (eller Adeler), sin grav).

    Og disse to, hadde et ganske stort gravmonument, (så det var ikke så utrolig vanskelig, å finne, må jeg si).

    Selv om jeg vel også hadde, en god porsjon flaks, (må man vel si), siden jeg liksom gikk rett på, denne graven, da.

    Noe sånt).

    Og Carla Fog, var direkte etterkommer, av den adelige/kongelige Løvenbalk-slekten, (fra Danmark).

    Så om det, at mora mi viste meg, denne ‘Big Cat’-sjokoladen, (uten å kjøpe den), i denne kiosken, (på bildet ovenfor).

    Kan det ha vært noe, i forbindelse med det, at mora mi og meg, var/er etterkommere, etter Løvenbalk-slekten?

    Det kan man ihvertfall lure på, (mener jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 18: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Grete, en gang fortalte meg, en histore, mens jeg bodde, på Løvås.

    Grete fortalte meg det, at en gang, mens hu bodde, i en slags ‘hippie-koloni’, i Spania.

    Så hadde hu latt en brite sitte på med henne, til en by, (var det vel), da.

    Men på veien dit, så hadde Grete, (fortalte hun), hevet ut, han briten, (av bilen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at onkel Martin, fortalte meg en historie, (fra Sør-Europa), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Men Martin fortalte historie, noen uker/måneder, før Grete, vel.

    Noe sånt).

    Martin hadde vært, på MC-ferie, til Italia.

    (Noe sånt).

    Og der, så hadde han blitt kjent, med en ung mann og ei ung dame, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og så hadde Martin, og disse italienske ungdommene, funnet på noe kriminelt, (eller noe i duren).

    Og så hadde de fått problemer, med en gjeng, (eller noe sånt), der nede.

    Og da, så hadde bare Martin, hevet seg, på motorsykkelen sin.

    Og så hadde han kjørt, så raskt han kunne, ut av den italienske byen, (uten å se seg tilbake omtrent, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som Grete og Martin, dro meg med ned, til Farris, (for å bade, eller noe i den duren), vel.

    Så hadde Grete sagt det, at hu noen ganger tulla litt, med Martin.

    En gang, (sa Grete), så hadde hu sagt det, (til noen lokale Kvelde-folk), at Martin hadde sagt, at det het Kjose, (eller noe sånt), et sted, (som man kunne se, på den andre sida av Farris, (der toget til Brevik kjører, blir det vel)), som het noe annet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 13: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.

    Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.

    Men jeg, så aldri, noen bevere, der.

    (Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Martin fortalte etterhvert det.

    At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.

    Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.

    (Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da

    Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.

    Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).

    Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).

    Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).

    (Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.

    For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).

    Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.

    Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.

    At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.

    Med blomster, fra Farrisdalen.

    På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).

    Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.

    Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).

    Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fortalte meg det, (en gang).

    At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.

    (Noe sånt).

    Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 12: Mer fra Løvås

    Onkel Martin hadde, et ‘hemmelig’ sted, på Løvås, visste han meg, en gang.

    Og det var vel, i en del, av hovedhuset, som fortsatt ikke var pussa opp.

    (Noe sånt).

    I andre etasje der, så hadde Martin, et slags ‘hemmelig’ sted da, (husker jeg).

    Og Martin viste meg, at han hadde, bestefar Johannes, (som døde, på midten av 80-tallet), sine piper der, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin fylte femti år, like etter at jeg dukka opp, på Løvås, (påsken 2005), husker jeg.

    Og da, så var det sånn, at jeg kjøpte en kasse øl, i bursdaggave, til Martin, (husker jeg).

    Og Martin, Grete og jeg, var da, på en ‘ute-plass’, bort mot Enga, (ved ‘baksiden’ av låven), og drakk noen øl da, (om kvelden), husker jeg.

    Og så skulle plutselig Grete, holde en lang tale, (til ære for Martin), husker jeg.

    Og etter det, så ble jeg også bedt om, å holde tale, (husker jeg).

    Og det hadde jeg ikke forberedt meg på, (for å si det sånn).

    Så jeg sa bare noe, som jeg kom på, i farta, da.

    Og det var noe sånt, som at: ‘Skål for onkel Martin, en mann, som klarer, å fyre opp bål, overalt’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For det var jo sånn, at jeg fortsatt hadde igjen, en god del, av studielånet mitt, (fra Sunderland), mens jeg bodde, på Løvås.

    Og derfor, så pleide jeg ofte, å be Martin, om å kjøpe med, noen six-pack-er, med øl da, (på mitt Visa-kort).

    Og så pleide vi å sitte, ‘her og der’ liksom, på gården, og drikke disse ølflaskene, da.

    (Om kvelden osv, da.

    Den første tida, som jeg bodde, på Løvås).

    Og da, så pleide Martin og jeg, å prate, om det ‘mafian-greiene’, inne i Oslo.

    Og vi prata også mye, om gården osv., da.

    Martin sa for eksempel det, at området, som gården lå i.

    Liksom var en del, av Siljan-området, i Telemark, (som Larvik grenser til, i nord-vest, vel).

    (Noe sånt).

    Og dette området, (Siljan-området), er et av de frodigste, i Norge da, (sa Martin).

    Men masse forskjellige løvtrær og bartrær, da.

    (Noe sånt.

    Og dette kan man vel også se, i Larvik.

    For Larvik har Norges eneste bøkeskog, (hvor jeg har feiret 17. mai, en del ganger, på 70/80-tallet, på et spesielt ‘festplass-område’ i), hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gården Løvås ligger, cirka en kilometer, fra Farrisvannet, som strekker seg, nordover fra Larvik, og inn i Telemark, da.

    Og man kjører ‘Lågendal-veien’, fra Bommestad/Larvik, i retning, av Kongsberg.

    Men så tar man av, (til venstre), like før Kvelde.

    (Det står skilta, til Lysebo, vel).

    Og så kjører man innover, mot Farrisvannet, på noen grusveier, da.

    Så gården Løvås, ligger i Farrisdalen, (en sidedal, (eller om det blir en ‘parallell-dal’), til Lågendalen vel), og ikke i selve Kvelde sentrum, (eller Lågendålen), da.

    Men det var sånn, at man kunne sykle, ned til butikken, i Kvelde, på en halvtime, (eller noe sånt), kanskje.

    Og så kunne man gå, til Farrisvannet, (og bade for eksempel), på kvarter, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin, (som hadde gått, på skogbrukskole, i Melsomvik, i sin tid), fortalte meg også det, at det var noe, som het, naturskog.

    Og at det var noe, som het, kulturskog.

    Naturskog, var uberørt skog.

    (Altså urskog, må man vel si).

    Mens kulturskog, var skog, som menneskene hadde rydda i, (og planta i), osv., da.

    (Noe sånt).

    Og gården Løvås, hadde naturskog da, (mener jeg å huske, at Martin sa).

    Men gården Løvås, hadde egentlig ikke så mye skog, å skryte av, (vil jeg si).

    (Selv om det jo var litt skog der, selvfølgelig).

    Men hvis man gikk, i noen få meter, fra Enga, (i retning, av Farrisvannet).

    Så var man plutselig, midt i Løvenskiold, (var det vel), sin store skog da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.