Stikkord: Farris
-
Er Svelvikstrømmen menneskeskapt, tro? Kunne dette ha vært noe for Larvik?
http://svelviksposten.no/kultur/svelvikstrommen-fra-lufta-1.8085886
PS.
Nå har jeg laget johncons-strømmen, (som går der Farriselva går nå), og innerst i Larviksfjorden, så har jeg bygget Norges nye hovedstad johncons-by, sånn at vi får hovedstaden litt lenger unna Sverige, (for eksempel):
PS 2.
Det er nok også mulig, å koble på Numedalslågen, til denne nye ‘johncons-fjorden’, som man da får, der hvor Farris er nå.
(Så hadde det nok blitt litt mer som oppi Drammen der, mener jeg).
Spørsmålet er vel da, om det blir mangel, på drikkevann.
Det har jeg ikke helt oversikt over, (må jeg innrømme).
Men jeg husker det, at min onkel Martin, (som hans samboer Grete Ingebrigtsen sa om, (i 2005), at var ‘uhygenisk’), han har bada, i Farris.
Så det vannet, det er vel antagelig uegna, som drikkevann nå, (må man vel regne med).
(For å skøye litt, mener jeg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis Lågen hadde gått cirka sånn her.
Så hadde det nok blitt litt mer fart, på både Farris og Farriselva.
Så da behøver man kanskje ikke å jobbe så mye, med å utvide Farriselva/johncons-strømmen.
Det er mulig.
Og så kunne muligens danskebåten, ha gått helt til Telemark, da.
(Og kanskje helt til Kongsberg.
Hvem vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 5 – Kapittel 242: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XV
Jeg husker at en gang, et av de første årene, etter at jeg fikk internett, (var det vel).
(Noe jeg jo fikk sommeren/høsten 1996, må det vel ha vært).
Så var det en søndag, som jeg bare gikk og surra litt, opp mot St. Hanshaugen der.
Og jeg gikk inn i en butikk, som ligger opp mot St. Hanshaugen der, som heter ‘Gutta på Haugen’.
Og der, så hadde de noen marinerte nakkekoteletter, (husker jeg), som ikke var så veldig dyre, da.
Og det gikk greit å steike disse nakkekotelettene, (husker jeg), på de to små kokeplatene, som jeg hadde, i Rimi-leiligheten min.
(Det var jo et slags ‘kjøkken-møbel’, som stod, i den leiligheten, da jeg flytta inn der.
Et møbel som bestod av vask, kjøleskap og to små kokeplater, da.
Et møbel som antagelig hadde fulgt med hybel-leiligheten, da den var ny.
På 70-tallet, (eller noe sånt), kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var forresten sånn.
At jeg fant en komfyr, i kjelleren, da jeg flytta inn, i Rimi-leiligheten min, i januar/februar 1996, (var det vel).
(En komfyr som hadde en løs glassplate, i døra.
Så det var vel kanskje derfor at noen hadde satt den komfyren ned, i kjelleren, da.
På et slags rom, hvor det stod en del møbler og sånt.
Som hvem som helst kunne forsyne seg av, (hvis de trengte noe der), sånn som jeg forstod det).
Så det var nok antagelig på den komfyren, (som jeg hadde funnet i kjelleren, i Rimi-bygget der), at jeg stekte de marinerte nakkekotelettene, da.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde spist den ganske gode middagen.
Så chatta jeg om det, på irc, (husker jeg).
At jeg hadde spist så gode nakkekoteletter, da.
Og da var det noen som ikke likte det, at jeg chatta om det, at jeg hadde spist nakkekoteletter, (husker jeg).
Det var en kar som prøvde å latterliggjøre meg der, (på irc), vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som Axel var på besøk, hos meg, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
(Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så begynte Axel å prate om det, (husker jeg).
At han hadde en drikke-kamerat, (eller noe lignende), som var serber, (eller noe sånt), da.
Og han serberen, han hadde en gang plutselig hevet Axel gjennom en glassvegg, (eller noe lignende), mens de var ute på byen og drakk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var på en tre-fire dagers ferie, (var det vel), til London, sommeren 2003.
Så ble jeg jo dratt med, til onkel Martin og dem, i Kvelde, av broren min Axel, (var det vel).
Bare noe få dager etter at jeg kom hjem, fra denne London-turen, da.
Og under det besøket.
Så ville plutselig onkel Martin og hans samboer Grethe Ingebrigtsen at vi skulle svømme ut til en øy, (i Farris der), husker jeg.
(Fra en strand som lå cirka en kilometer å gå, fra gården deres Løvås, (i Farrisveien), der).
Onkel Martin hadde kjørt innom Nordbyen kjøpesenter, (på veien fra Larvik togstasjon, til Kvelde), for han ville at Axel og meg skulle kjøpe oss badeshortser, (husker jeg).
Og da, så var det et stykke å svømme, (husker jeg).
Og Martin og Grethe var vel vant, til å svømme ut, til denne øya, da.
Og Axel var jo veldig veltrent.
(Han var jo åtte år yngre enn meg.
Og hadde trent mye karate, kickboksing og vekter, osv.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo hatt diverse kneskader.
Og jeg hadde ikke svømt noe særlig vel, på en del år, da).
Så jeg sleit litt da, (husker jeg), på den her svømmeturen.
Men jeg var vel ganske sterk jeg også.
Etter å ha stabla mye varer osv., i Rimi, i årenes løp.
Så jeg kom meg til slutt over denne bukta, (eller hva det heter igjen), i Farrisvannet der, (på en eller annen måte), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sjekka på Google Maps nå.
Og den øya, (i Farris der), som vi svømte til, den heter visst Døløya, (virker det som).
Og den ligger cirka et par hundre meter, fra den stranda, (ved Farrisveien der), som vi svømte fra, da.
(Eller, vi svømte vel muligens litt på skrått, (ut mot den øya), tror jeg.
Så det ble vel antagelig nærmere tre hundre meter, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var vel ikke det, at to-tre hundre meter, var så veldig langt å svømme, kanskje.
Men jeg svømte jo sammen med rimelig spreke folk, da.
(Viste det seg).
Så jeg svømte kanskje i et litt for raskt tempo, i begynnelsen, da.
Sånn at jeg liksom måtte prøve å roe meg ned litt, mens jeg svømte, (over dette stredet, eller hva man skal kalle det), da.
Sånn at jeg ikke skulle gå tom for krefter, før jeg kom meg over, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’
Grand Hotel Terrassen. Haldis Thoresen med noen kunder
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 30. juli 2012 kl. 23:12
Laila Skaatan Tror jenta til venstre er Turid Bredesen,f Malmgren.
Erik Ribsskog Nå skriver jeg kanskje mye, men det var artig å finne denne Facebook-gruppa.
Etter at jeg flytta fra Jegersborggate, til faren min i Svelvik, høsten 1979.
Så pleide jeg å besøke mora mi i Larvik, cirka en gang i måneden.
(Jeg tok toget alene, fra Drammen eller Holmestrand.
Og tok ofte buss alene, til en av de byene, fra Berger, da).
Og Pia, (som var født i 1971, et år etter meg), hu fikk ei venninne, som var slank og god til å løpe.
Og Pia dro meg med opp til Louisenlund, (banen til Larvik Turn), på et av mine helgebesøk, i Larvik.
Hu jenta og jeg, vi løp omkapp.
Og vi fikk et gjerde, mellom Turn-banen og Bøkeskogen, i magen, cirka samtidig.
(Hu jenta var veldig god til å løpe da).
Og jeg kom meg opp først, og hu jenta lå og vrei seg, på gresset, (var det vel), da.
Og Pia sa, (når vi gikk på en asfaltvei, ut av Bøkeskogen), at hu og den venninna, hadde vært på Grand hotell, på doen der, og grisa inn veggene, med såpe.
Så hadde en mann tatt de på ‘fersken’, og de hadde måttet vaske opp.
Jeg pleide å få lommepenger, av faren min, så jeg forlot dem, (for de skulle ned og grise på Grand igjen).
For å handle godteri og ting, i butikkene, i Larvik sentrum.
Og Pia og hu jenta tok også mose, som de holdt foran på buksa, av en eller annen grunn.
Mens bilsjåførene sikkert glante, når de kjøre forbi.
Så Larvik-jenter kan være rare å skjønne seg på, vil jeg si.
Selv om de her vel ikke kan ha vært mer enn 8-9 år, vel.
Noe sånt.
Da jeg bodde i Jegersborggate, så dro mora mi med meg, (og stefaren min Arne Thomassen), på Grand hotell.
For jeg hadde bursdag.
(Det kan ha vært min 8-års dag, 25. juli 1978).
Jeg mener at mora mi nevnte at det rommet vi satt i, het Blomsterhagen, (eller noe lignende).
Mora mi fikk orkesteret til å spille ‘happy birthday’, for meg.
Men jeg syntes at dette ble litt vel jålete, så jeg reiste meg ikke opp, for å vise meg fram, som bursdagbarn da.
Så dette er vel en av Larviks storstuer, må man vel si, hvis jeg skulle tippe.
Finnes dette hotellet fortsatt?
Er det privateiet, eller har det blitt kjøpt opp av han som har Farris Bad sammen med Rimi-Hagen og Tyvholmen/Thief i Oslo, osv?
Mvh.
PS.
Jeg ser at det hotellet heter Quality Hotel Grand Farris nå, (selv om dette hotellet vel ligger et stykke fra Farris, men det ligger vel kanskje i nærheten av den kilden, hvor de får vann til Farris-mineralvannet fra):
https://www.
nordicchoicehotels.no/Quality/ Quality-Hotel-Grand-Farris/ Så det er et kjede-hotell nå da.
Men jeg tror at det var et frittstående selskap, på 70-tallet, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Jeg lurer på om det som mora mi kalte Blomsterhagen, (eller noe sånt), på 70-tallet, kan være det de kaller Bankettsalen nå.
Noe sånt.
Quality Hotel Grand Farris er et konferansehotell beliggende på bryggekanten i L…Vis mer -
Min Bok 4 – Kapittel 92: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXXI
En gang, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så var jeg på byen da, men hadde kanskje vært på et utested, som stengte, etter at den siste nattbussen hadde gått.
Så jeg traska litt rundt på Galleri Oslo der da, (husker jeg).
(For jeg leita vel etter et stille sted, hvor jeg kunne sitte og slappe av da, fram til den første T-banen gikk, i 7-8 tida vel, (et par-tre timer etter det her, da)).
Og da kom jeg i krangel med en Follo-gjeng, inne på Galleri Oslo, (ikke så langt fra Cafe Fiasco der), husker jeg.
Det var en høy gutt, nesten på min alder vel.
Og ei ganske hot jente, i 18-års alderen vel.
Og en kar til, vel.
Og de begynte å kødde med meg, da.
(For jeg starta aldri noe bråk, (vil jeg si).
Jeg bare gikk rundt, ofte full, og prøvde kanskje å sjekke opp noen damer, (nå og da), og sånn, da).
Og han høye Follo-karen, (for de fortalte vel at de var fra Follo, tror jeg), han begynte å spytte etter meg da, husker jeg.
Men det ble ikke slåsskamp.
Og hu sexy jenta, hu sa at hu syntes at jeg så fin ut, siden jeg hadde ‘sprett-rumpe’ da, (eller noe sånt).
Og jeg er ikke helt sikker på hva sprett-rumpe er, (må jeg innrømme), så jeg ble litt satt ut da, (husker jeg).
Og da begynte han høye karen å spytte etter meg da, (var det vel).
Men så stakk vel den gjengen av, tror jeg.
Og jeg lurer på om grunnen til at Glenn Hesler og Øystein Andersen dro meg med ut til Follo, en gang, for å tømme noen spilleautomater, på en videobutikk der, (for spilleautomatfirmaet deres), kan ha vært, for at de her Follo-folka, skulle sjekke, om det var meg de hadde møtt, på Galleri Oslo der, (eller noe sånt).
Men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et møte for assisterende butikksjefer, (må det vel ha vært), på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Så sa regionsjef Jon Bekkevoll, en gang, (sommeren 1995, må det vel ha vært, hvis jeg skulle gjette), at i nedgangstider, (som det vel fortsatt var da), så kjøpte folk mindre av alt, bortsett fra av snacks.
Potetgull osv., det kjøpte de like mye av.
Så potetgull, det behøvde ikke Rimi å sette ned prisene så mye på da, selv om det var nedgangstider.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og samtidig jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
Så dukka det plutselig opp en kar fra Ringnes, på Rimi Nylænde der, og fortalte til butikksjef Elisabeth Falkenberg, og meg vel, som var like ved der, (av en eller annen grunn).
At Villa Farris skulle bytte navn til Villa.
Og da måtte jo jeg nesten spørre om grunnen til det, syntes jeg.
Siden jeg hadde bodd i Larvik, under oppveksten, (på 70-tallet).
(Farris er jo en innsjø, som ligger like ved Bøkeskogen, (blant annet), i Larvik.
Og jeg har til og med vært og fisket, i Farris.
Selv om det vel var min stefar Arne Thomassen, som fiska, (Pia og jeg var vel bare med, tror jeg), og vi vel ikke fikk noe fisk).
Men det var visst ikke noe spesiell grunn til det her navneskiftet, da.
Men Nora hadde vel kjøpt opp det Larvik-bryggeriet som produserte Farris, (og Villa Farris), på 70- eller 80-tallet vel.
Og på 90-tallet så var navnet på dette bryggeriet Ringnes, og det var et Oslo-bryggeri, og de var vel kanskje lei av navnet Farris, da.
Og synes kanskje at det holdt, at det navnet stod på mineralvann-flaskene, da.
(Hvem vet).
Så sånn var vel antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en stund etter det her vel.
Så ble Tab bytta ut, med Tab X-tra.
Og da var det ei kunde-dame, (ei i 30-40-åra med lyst hår vel), som drakk Tab hver dag.
Og da fikk butikksjef Elisabeth Falkenberg ordna det sånn, at hu kunde-dama, fikk de siste kassene med Tab, som de hadde, fra Ringnes, da.
(Så det var kanskje de siste kassene med Tab, som fantes i hele Norge, eller noe, da.
Det er mulig).
Men de siste Tab-kassene, de tok jo slutt etterhvert de og.
Og da, så begynte etterhvert hu dama å drikke Tab X-tra da, mener jeg å huske, at hu fortalte meg, en gang jeg oppdaterte henne, om ‘Tab-situasjonen’, i butikken, (må det vel ha vært).
For de her kassene, med den siste Tab-en, i Norge.
De stod vel inne på lageret, (der hvor safen var), eller nede på ‘hoved-lageret’, i kjelleren.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.
(På den tida som vi bare var to ledere der vel, som vel var mellom januar 1995 og sommeren 1995).
Så var det sånn, at en mannlig kunde, i 40-årene vel.
Han spurte meg om vi ikke kunne ta inn minestrone-suppe, (jeg lurer på om det var i Rett i Koppen-versjon), mens jeg dreiv og rydda den hylla hvor suppene stod der, da.
Jeg sa fra til butikksjef Elisabeth Falkenberg, om det her ønsket, da.
(Selv om jeg aldri hadde hørt om minestrone-suppe før).
Og hu sa det, at vi kunne godt ta inn den suppa, selv om den ikke var i sortimentet vårt egentlig, da.
Så da bare noterte vi Hakon-varenummeret, (og litt annen vareinformasjon vel), på en ‘blank’ label, og lagde plass i hylla, da.
(For dette var en vare som var i Hakon-sortimentet.
Det vil si at ICA sikkert solgte den, da.
Og at den fantes på Hakon sitt grossist-lager, på Skårer, da.
Men den fantes ikke i Rimi sitt grunnsortiment da, som Rimi Nylænde egentlig førte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida som jeg jobba på gølvet og som leder, på Rimi Nylænde.
Så var det jo veldig fokus, på butikkstadard der, (husker jeg).
Og det må vel ha vært Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud som fikk meg til å tenke mye på at brus og øl-avdelinga, skulle se bra ut, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
Og jeg rydda jo butikken, hver kveld, (hvis jeg ikke en sjelden gang jobba tidligvakt, eller hadde fri, da).
Så jeg var innom hver eneste hylle, i butikken, og shina den, hver dag, da.
(Også på dager som vi fikk varer, faktisk).
Og øl og mineralvann-avdelingen, den var jeg kanskje innom en ekstra gang, noen dager også, da.
Det er mulig.
(Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan jeg pleide å gjøre det her).
Men en ting jeg pleide å gjøre der, ihvertfall.
Det var at jeg skar bort de delene av papp-brettene, på halvpallene med øl, som det ikke stod noen six-packer med øl på lenger, da.
Sånn at avdelingen skulle se mer selgende ut, da.
(Syntes jeg ihvertfall.
For da ble det nesten ikke noe papp synlig der, vanligvis på rundt den tida som ettermiddags-rushet kom, da.
For brus og øl-avdelingen, den var i inngangspartiet, av butikken, da.
Og jeg ryddet fra inngangpartiet og gjennom hele butikken, og fram til platået der, hver ettermiddag og kveld da, (og også kjølediskene shinet jeg, i samme slengen, hver dag, ihvertfall den siste perioden, som jeg jobba de aller fleste kveldsvaktene), på Rimi Nylænde, da jeg jobba, som assistent der).
Men da fikk jeg, (etter å ha shina øl-avdelingen på den måten, i et års tid, eller noe, kanskje), høre det, av konsulent Kjell, fra Ringnes.
At han ikke likte det, at jeg skjærte i papp-brettene, på den måten, da.
Og dette sa han mens butikksjef Elisabeth Falkenberg også var i nærheten, vel.
Så da svarte jeg ikke noe.
Men da slutta jeg bare å skjære i de papp-brettene, da.
Og jeg tok heller og fjernet de brettene, hvis det var lite øl igjen på de, da.
(Dette var pappbrett som var mellomlag, mellom etasjene med øl, på halvpallene, fra Ringnes, (og andre bryggerier), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjell, (fra Ringnes), han sa også det, en gang, (på den her tida), om Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.
(Utenom sammenhengen, må man vel si).
At hu hadde jobba bra, som assistent, i Rema.
Men da hu ble butikksjef, (i Rema), så jobba hu ikke så bra lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det åtte stikkord-linjer, med notater, igjen på det A4-arket mitt, som jeg bruker som huskeliste her.
(For jeg har kommet på et par nye ting, siden jeg skrev det forrige kapittelet, da).
Men det blir færre og færre stikkord-linjer her, ihvertfall.
Så jeg regner med at det bare blir et par kapitler til, av den her boken, nå.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de.
Vi får se.
PS.
Grunnen til at han Kjell fra Ringnes, ikke likte det, at jeg skar i de papp-bretta, i øl-avdelingen, forresten.
Det var fordi at vi bestilte øl der, for at det skulle se fullt ut, da.
Og da bestilte vi noen ganger halvpaller, for å rullere, de øl-typene, som det ikke solgte så utrolig mye av, da.
Men oftest, så bestilte vi kasser, (når det gjaldt Lysholmer-øl, for eksempel), for den solgte ikke en hel halvpall, hver uke, da.
Men de to Lysholmer-typene, de solgte kanskje 4-5-6 kasser hver da, mellom hver levering.
(I motsetning til vanlig Ringnes-pils, i den samme flaskestørrelsen, (nemlig 0.33 eller 0.35 liter).
Den bestilte vi bare i halvpaller, (og aldri i kasser), da.
For den solgte så mye, da.
Og det samme med Ringnes 0.7-liter).
Så da gjenbrukte han Kjell noen gamle pappbrett, som jeg, (og muligens også noen andre butikkmedarbeidere), hadde lagt, bak Ringnes-halvpallene der, da.
Når jeg rydda i ølavdelingen, på de dagene, som han Kjell ikke var der, da.
(Etter at han hadde klagd på meg da, siden jeg skar i de bretta.
For da fortalte han vel, i samme slengen, hvor han ville, at jeg skulle legge, de gamle bretta da.
(Istedet for å hive dem i papp-pressa)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):
