Det er mulig, at for meg, så kom #quiz-show etterhvert litt i bakgrunnen, for min chattekanal #blablabla.
Og det var sånn, at jeg møtte Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug og Thorstein ‘Tosh’ Bjørnstad, fra #blablabla.
Men jeg har vel aldri møtt noen fra #quiz-show.
(Sånn som jeg husker det).
Selv om SirSirSir (som bodde et steinkast unna meg, på St. Hanshaugen) en gang ville møtes, for å spise sushi (på den tida som sushi var nytt i landet, mer eller mindre).
Men jeg syntes ikke, at rå fisk, var det helt store (for to karer å spise).
Da kanalen var på sitt mest populære (på slutten av 90-tallet) så het det seg, at det ikke var lov å kalle seg noe med: ‘Smurf’ (unntatt: ‘SurfSmurf’).
Så det var som noe Hitler kunne ha bestemt.
(Må man vel si).
Og det var vel sånn, at SurfSmurf sa til SirSirSir (på kanalen) at: ‘Sant SurfSmurf er lov å hete’.
(Noe sånt).
Dette var vel etter, at SirSirSir, hadde kasta ut, en eller annen quizzer, som het noe med: ‘Smurf’.
(For å si det sånn).
Og SirSirSir er fra Larvik (hvor jeg delvis har vokst opp).
Men jeg kan ikke huske SirSirSir, fra den tida jeg bodde i Larvik.
(På 70-tallet).
Men som jeg har blogget om tidligere, så kjenner jeg liksom ‘halve’ Korea.
For jeg kjenner så mange som er adoptert derfra.
(Pluss at jeg også kjenner ei (Pia Dahl) som er adoptert fra Vietnam.
For å si det sånn).
De jeg kjenner fra Korea (som jeg har blogget om tidligere).
Det er Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun adopterte) Lise Mikkelsen (Fra Arvato MSPA, i Liverpool) og Vanja Sue Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Men jeg lurer på om SirSirSir også er adoptert fra Sør-Korea (eller Vietnam).
(For jeg har sett bilde av han (muligens på #quiz-show sitt nettsted).
Og han ser asiatisk (kinesisk) ut.
Vil jeg si).
Og han heter vel Thomas Olafsen (eller noe).
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det var SirSirSir som fikk meg til å begynne å henge på irc.
For det var sånn, at jeg leste om irc, i Schibsted Nett sin internett-manual (som fulgte med modemet mitt (dette var før bredbånd/ADSL kom)).
Men det var SirSirSir som ‘hypet’ VGD.
For han ‘kringkastet’ på #quiz-show, at han trakk seg tilbake derfra, for å heller satse på en ‘karriere’, som debatant, på VGD.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, at jeg møtte en del andre, fra irc.
Tornerosa fra Ålesund og sol.20ognoe (på Undernet).
Og ei finsk ei, som jeg dro med på kino (på Colosseum) og badminton i Haugerudhallen (hu tok da også med ei venninne (som også var aupair fra Finland) og vi fikk låne en racket av Glenn Hesler sin lillesøster Nina Vevang (for jeg hadde bare med to racketer) husker jeg).
Og jeg møtte også ei pen/sprek blondine, som kalte seg Cathiz (husker jeg).
(Og et par til.
Blant annet ei litteratur-studine fra Fredrikstad (som jeg møtte på Blink).
Som jeg dro med på kino (vi så ‘Villmark’, på Saga).
Og så dro vi på min lillesøster Pia sitt favorittsted (som var litt laidback) Blue Monk.
Og der opptrådde tilfeldigvis min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde (håndballspilleren) med sitt band Svidd Grevling.
Det er forresten mulig, at smurfe-regelen (nevnt overfor) ikke var SirSirSir sin.
Men at SirSirSir ledet et slags opprør, mot smurfe-regelen, ved å la SurfSmurf kalle seg SurfSmurf.
(Noe sånt).
Dette (at smurfe-regelen oppstod) var X antall måneder, før jeg begynte å henge, på #quiz-show (vinteren 1997).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
SirSirSir nevnes ikke spesielt på #quiz-show sin historie-side (og smurfe-regelen ble visst etterhvert ryddet bort, for jeg klarte ikke å finne noe om den regelen nå (på Wayback Machine)):
I PS 3, så nevnes det, at det gikk rykter om, at noen hadde lagd sine egne boter, som svarte på spørmålene.
Og det må nok da, ha vært snakk om Paramann (en quiz-bot) sine spørsmål.
Og jeg hørte ikke noe om de ryktene.
Men (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 5) så lurte jeg på, om noen av de andre quiz-erne (blant annet Chetil) hadde noen slags superraske linjer (i hyblene som de vel leide av NTNU, oppe i Trondheim).
For jeg var en slags quiz-konge der, i noen uker/måneder, før Paramann kom.
Hu syntes jeg, at virka mye mer voksen/beleven, enn de andre på kanalen.
(Delvis med unntak av SirSirSir.
Må man vel si).
Det kunne kanskje ha vært hu ‘Robinson-rikshurpa’ (Ihne Vagmo) som jeg jobba sammen med på Rimi Munkelia (hu var en av sjefene der, mens jeg (i begynnelsen) jobba annenhver lørdag, ved siden av militæret) i 1992 og 1993.
Eller om det kan ha vært sjølveste Anne-Kat. Hærland.
(Som vel bodde på St. Hanshaugen (jeg lurer på om jeg så henne der, en søndag, som jeg kjøpte ‘fyllesjuke-pizza’ i Bjerregaards gate).
Som SirSirSir.
Og jeg bodde også på St. Hanshaugen (i Rimi/Hakon-gruppen sitt ‘leder-bolig-bygg’ i Waldemar Thranes gate 5) fra januar 1996.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra Dagbladet 9. januar 1998):
PS 18.
Som jeg har nevnt overfor, så kjøpte min mors yngre bror Martin (eller egentlig hans daværende samboer Grethe Ingebrigtsen) seg en gård, i Kvelde.
Og dette var vel, X antall måneder, etter at min mor døde.
(Noe hu gjorde høsten 1999).
Og så var det sånn, at min yngre søster Pia delvis mente (må man vel si) at Martin og Grethe nesten hadde kjøpt en gård, til oss.
(For Pia og jeg (og min yngre halvbror Axel) var delvis oppvokst i Larvik (noe Martin og Grethe ikke var).
For å si det sånn.
Og Larvik og Kvelde er nesten det samme stedet (må man vel si).
Man kan for eksempel se, at SirSirSir sier at han er fra Larvik, når han chatter (med en full ungdom) i PS 3).
Og så er det muligens sånn (så det ut som på Google Maps).
At SirSirSir sitt hjemsted (Heum i Kvelde) ligger på veien, til onkel Martin sin gård.
(Det er muligens snakk om, den samme avkjøringa (Farrisveien) fra Lågendalsveien (fylkesvei 40).
Noe sånt).
Og det var sånn, at Pia (eller Martin/Grethe/Axel) pleide å få meg til feriere, et par ganger i året (mer eller mindre) på Løvås gård (i Kvelde).
Og da kan kanskje SirSirSir ha sett min nesten ‘Batmobil-aktige’ svart metallic Ford Sierra (hvis han var hjemme hos sine adoptivforeldre en helg) fra et vindu (hvis de bodde ved Farrisveien) eller noe.
(Muligens cirka der, hvor onkel Martin sa (i 2005) at han hadde sett en hvit/albino elg.
Noe jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 8).
Og så har han tenkt: ‘Er john_cons her og’.
(Noe sånt).
Og så har han muligens på grunn av dette, kontaktet meg på irc (på cirka den samme tida, som Martin og Grethe kjøpte den nevnte gården).
(For å høre, om jeg ville bli med ut, for å spise sushi).
Noe jeg har nevnt overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Når det gjelder quiz-eren Fnisepike.
(Som har bloggen i PS 1 og PS 3).
Så var det vel sånn, at jeg nok lurte på (i sin tid) om dette egentlig var en mann.
(Noe sånt).
Så jeg ble ikke noe kjent med Fnisepike (aka. Esquil).
(For å si det sånn).
Det var forresten sånn, at jeg jobba mest seinvakter (i Rimi) i flere år (selv da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde (noe jeg var fra 1998 til 2000)).
Så det var vel sånn, at jeg pleide å logge meg på #quiz-show (og #blablabla) i 21/22-tiden (om kvelden).
(Eller jeg var vel på de kanalene, mens jeg var på jobb (for PC-en stod vel på).
Bare at jeg ikke sa noe/fulgte med (for å irc-e var helt uaktuelt på jobb, må jeg si).
For å si det sånn).
Og så kan det muligens ha vært sånn, at Fnisepike/Esquil, pleide å quizze, mest på ettermiddagen (for eksempel).
(Noe som vel var mest vanlig.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Eskil ‘Fnisepike’ Aasmul har visst også kalt seg Solveig nå (fra Aftenposten 16. april 2008):
PS 21.
Fnisepike er visst en matematiker (som har hjulpet Drillo) og han (eller man skal si hen) har visst også hatt verdensrekorden i Wordfeud (fra Finansavisen 3. oktober 2014):
PS 22.
Som jeg vel har blogget om tidligere, så er Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen i travbanemiljøet (fra Østlands-Posten 30. januar 1978):
PS 23.
Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’, blant annet.
Så var min tidligere stefar Arne Thomassen (RIP) også i Larvik sitt travbanemiljø (på 70-tallet).
Han hadde to hester (jeg lurer på om de het Lillegutt og Nibs Star) på en stall, i Verningen.
(Han eide en hest av gangen.
For å si det sånn).
Og min yngre halvbror Axel (Arne Thomassen sin sønn) var også hesteeier som ung (sammen med sin stemor Mette Holter) når det gjaldt hesten Prince Lightning.
Så jeg kjenner fire folk, som er adoptert fra Korea.
Nemlig Øystein Andersen (som min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai adopterte).
Vanja Bergersen (fra Rimi Bjørndal).
Lise Mikkelsen (fra Arvato MSPA (Microsoft Scandinavian Product Activation) i Liverpool).
Og SirSirSir aka. Thomas Olafsen (fra #quiz-show, på efnet).
Jeg har tidligere lurt på, hvorfor Øystein heter Øystein (et veldig norsk navn, må man vel si) og ikke for eksempel Kim (eller et annet koreansk navn).
Men det kan være, at adoptiv-foreldrene på denne måten ønsker å forklare, at disse har en norsk kultur/oppdragelse (selv om de er fargede).
Og det er muligens også fordi, at folk ikke skal tro, at disse koreanerne er muslimer (eller noe lignende).
(I vår tid, med masse-innvandring, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Jeg kjenner forresten også ei finsk ei, som jeg lurer på om er adoptert fra Korea.
Nemlig venninna til Sari Arokivi.
(Som jeg var sammen med, sommeren 1989, i Brighton.
Noe jeg har skrevet om i ‘Min Bok’.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Heum Nordre heter det, der hvor SirSirSir vokste opp:
I den samme boka, så står det også om onkel Martin sin gård Løvås (som jeg har litt hevd på, siden at Martin har vært med på å rane meg for arv, etter min danskfødte mormor Ingeborg (etterkommer/slektning av fine familier som Adeler, Gjedde-Nyholm og Heegaard) som døde ti år _etter_ min mor):
PS 33.
Hvis man skulle kjøre til onkel Martin og dem (A) så måtte man visst kjøre forbi SirSirSir og dem (B):
PS 34.
Det var visst en Kees Bakker, som eide Heum Nordre, i 2003 (fra Østlands-Posten 12. november 2003):
Gården Løvås, hadde enda en nabo, på den andre siden, av Farrisveien.
Dette var en hytte, som lå, på toppen, av den samme åsryggen, som parkeringsplassen, (til Løvås), lå på.
Og denne hytta, (som ble brukt, som fritidsbolig vel), hadde utsikt, mot hytta til Thor og tjernet osv., da.
Og de som eide hytta, var et middelaldrende/eldre par, som var nazister, sa onkel Martin.
(Noe sånt).
Så disse, var aldri gjester, på gården, (eller hos Thor Borgersen, eller noen av de andre, i Farrisbygda).
(Såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har forresten lest, i en bygdebok for Hedrum, (siden at jeg bodde, i Vestmarka, i Hedrum, på 70-tallet).
Og i den bygdeboka, så stod det noe, om gården Løvås, (som ble kalt Lauvaas, i gamle dager).
Og det var, at det en tid, fantes fire sager, langs bekken, (som heter Svartebekken, ifølge Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no).
Så tjernet, er nok egentlig, noe lignende, av ‘kafe-dammen’, på Berger, (i Svelvik).
(Hvor jeg er fra).
Og den dammen, ble dannet, i forbindelse med at elva Fossekleiva, ble brukt, som ‘vannkraft-kilde’, for Berger og Fossekleiva fabrikker, (som produserte ullpledd osv.), i gamle dager.
(Noe sånt).
Så dette, som onkel Martin sa, om at det var bever, i tjernet.
Det kan nok, ha vært riktig.
Men at det var en beverdam, det tviler jeg litt på.
Det var nok heller en dam, som ble laget, for å sikre jevn forsyning, av vann, til noen sagverk, (i gamle dager).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her kan man se, at det heter Sagdalen, mellom tjernet og Farris:
Så var det sånn, at det noen ganger, begynte å regne, ganske så mye, (husker jeg).
Og da, så kunne jeg nok, gå tilbake, til gården.
(En avstand på en halv kilometer, kanskje.
Noe sånt).
Men det var sånn, (husker jeg, at onkel Martin fortalte), at denne gården, hadde vært, en grisegård.
Og mellom enga og noen beiteområder ved Farrisveien/tjernet.
Så stod det fortsatt noen ubrukte trebygg.
Som grisene muligens har oppholdt seg i, mens det regnet, da.
(Noe sånt).
Og en gang, som det begynte, å regne.
Så satt jeg bare, (på gulvet vel), i et sånt skjul, i et kvarter kanskje, mens det regnet som værst, (istedet for å dra tilbake, til gården da), husker jeg.
Og dette fortalte jeg om, til Grete, (var det vel), seinere på dagen.
(Noe sånt).
Og da svarte hu ikke noe, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg tenker mer, på dette.
Så var det ingen rester, etter gjerder, (sånn som jeg husker det), ved enga.
(For eksempel, der hvor hunden Gunnar, en gang stakk av, inn mot Mille-Marie Treschow sine skoger.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men det gikk noen hester, og beita, på enga, (mens jeg jobba der, husker jeg).
Og de gikk vel fritt, helt ned til Farrisveien, (hvor det var noen gjerder), vel.
(Noe sånt).
Men de hestene, stakk ikke av, bort til nabodama Mille-Marie Treschow, (sånn som hunden Gunnar, hadde gjort).
Så skogen fungerte antagelig, som et slags gjerde, (for hestene), da.
(Noe sånt).
Men noen griser, de ville nok bare, ha gjort som hunden Gunnar, og besøkt Mille-Marie Treschow litt, (vil jeg nok tippe på).
(Noe sånt).
Så de grisene, som var på gården.
De var nok ikke ‘frittgående’, (hvis jeg skulle tippe).
Men onkel Martin viste meg, (en gang), at grisene, som de hadde, på gården.
De holdt til, i første etasje, (eller om man skal si kjelleren), på låven.
(Og der var de nok, de meste, av sine liv, (i noen slags ‘metall-båser’ vel), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så hva de ‘bodene’, ved enga, ble brukt til, i sin tid.
Det kan man kanskje lure på.
Men i gamle dager, så var det jo noe, som het: ‘Svin på skogen’.
Så kanskje det hadde foregått hemmelig svineoppdrett der, (under krigen), for eksempel.
Hva vet jeg.
Eller hjemmebrenning kanskje, (i gamle dager).
Eller noe mer uskyldig.
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin og dem, satset på sauer, (istedet for griser), husker jeg.
Og disse sauene, holdt til utendørs, (mellom ‘hoved-huset’ og Farrisveien, var det vel).
Og jeg mener å huske, at disse sauene, også ble klippet, (av Grete vel), nå og da.
(Noe sånt).
Men når de foret sauene, osv.
Og når de lot de beite.
Sånne ting, det fikk jeg aldri noe opplæring i, (husker jeg).
Jeg hadde så lite, med sauene, å gjøre, at jeg aldri lærte navnene, på noen av de, for eksempel.
Og jeg klappet de vel, for eksempel heller aldri, (som man vel muligens kan gjøre), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare sånn, at det var grevling, under hytta/’skuret’, som jeg bodde i, på Løvås.
En gang, som onkel Martin og jeg, hadde vært ganske lenge, nede hos Thor, (på hytta hans), en kveld/natt.
Så så jeg en grevling, (ikke så langt unna postkassene, var det vel), når jeg gikk, (om Farrisveien), tilbake til gården, (husker jeg).
(For man kunne velge, om man ville gå langs Farrisveien, tilbake til gården.
Eller om man ville gå, over noen gjerder og beiteområder, (for sauene og/eller hestene), tilbake, til gårdstunet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, det var kanskje i bakken ned, fra parkeringsplassen, (som lå, cirka rett over Farrisveien, for postkassene, vel).
At jeg så den grevlingen.
(Noe sånt).
Så det var, en slags endring, i landskapet, der gården Løvås lå, (må man vel si).
Siden at parkeringsplassen, lå en god del meter høyere, enn selve gårdstunet, da.
(For å si det sånn).
Og enga, lå også, i en slags dal.
Med dalsider langs begge sidene, (må man vel si).
Og den ene dalsiden, (ved enga), var da, den samme dalsiden, som parkeringsplassen lå på.
Men ved hovedhuset, så forsvant den andre dalsiden, (den mot Farris).
Så om den andre dalsiden, bare var en slags voll, (eller noe lignende).
Det kan godt hende.
(For jeg gikk ikke, så langt oppover, i den ‘dalen’, (til Mille-Marie Treschow), som hunden Gunnar gjorde, (da han rømte), må jeg innrømme.
Så dette vet nok, den hunden mer om, (hvordan var), vil jeg nok tippe på.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når jeg så litt, på Google Maps nå.
Så la jeg merke til det, at det nå, også finnes noen gjerdestolper, (nede ved tjernet/hytta til Thor), på den andre siden, av Farrisveien.
Og det var vel sånn, (hvis jeg husker riktig), at onkel Martin, (og muligens Risto), satt opp dette gjerdet, (mens jeg jobba, på/ved enga), sommeren 2005, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Etterhvert, så var det vel ikke så mye ‘halvferdig arbeid’ igjen, (etter de forrige eierne av gården, var det vel), på Løvås.
(Dette var ting som å rydde skrot.
Og å kviste/sage/flytte tømmerstokker/planker/trær, (som det lå en god del av, på Enga, men også ellers på eiendommen).
Og det var også sånn, at jeg måtte ta over, noe vedhuggingsarbeid, (på den andre sida av bekken), etter enten Martin eller de forrige eierne.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etterhvert, (sommeren 2005), så fikk jeg i oppdrag, av onkel Martin, å grave en del grøfter, på eiendommen.
For noen eng/beite-områder, var på grensen til, å bli myr, da.
(Noe sånt).
Så det var en del areal, som det nok var best, å få drenert, da.
(Ifølge onkel Martin).
Og den enden, av Enga, som lå lengst fra ‘hoved-huset’, var det området, hvor disse ‘myr-problemene’, var værst, da.
(Noe sånt).
Så derfor, så satt Martin meg, til å først grave grøfter, på Enga, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg begynte å grave, fra ved bekken.
Og poenget var jo, at vannet på enga, skulle liksom forflytte seg, over i bekken, da.
(Noe sånt).
Så jeg gravde ganske dypt der, (ved bekken).
Og så gikk grøfta, litt på skrått oppover, da.
Og ble litt grunnere, dess lenger inn på enga, som jeg gravde.
(Sånn at det ble en slags nedoverbakke, (i bunnen grøfta), ned mot bekken liksom, da).
Og da rant mye vann, ut i bekken, vil jeg si.
Og jeg brukte en god del tid, på å få den grøfta sånn, at ikke vannet bare stoppa opp, (midt i grøfta liksom).
Men at det istedet, rant helt fram, til bekken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fortalte vel, at fantes noen slags drenerings-rør, som man kunne legge, oppi sånne dreneringsgrøfter, da.
(Noe sånt).
Men sånne rør, fantes det ikke, på gården.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så grøftene, ble liggende oppgravde, da.
(For å si det sånn).
Og det likte vel ikke ungene til Grete, (sånn som jeg forstod det).
For de pleide, å kjøre cross-moped, på enga, (mener jeg å huske).
Og da, (når jeg dreiv med dette arbeidet, eller om det var litt seinere, mens jeg dreiv og rydda noe småskog, (som Martin hadde hugget ned), like ved enga).
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at ungene til Grete, klagde til Martin, siden at jeg liksom dreiv, og drenerte enga, (på oppdrag fra Martin), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg noen dager seinere, gravde noen lignende drenerings-grøfter, (uten dreneringsrør i), litt nærmere Farrisveien, (og tjernet), da.
(På oppdrag av onkel Martin).
Men her var ikke ‘myr-problemene’ like store, (sånn som jeg husker det).
Og det var kanskje litt karrigere jord, (heter det vel).
Så grøftene, (på denne delen av eiendommen), ble ikke like dype, (som på enga da), sånn som jeg husker det.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg jobba, med å grave de grøftene, på Enga.
Så dukka min søster Pia og Grete Ingebrigtsen opp der, (husker jeg).
De hadde en gullfarget revolver, som Grete hadde fått seg, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), vel.
(Noe sånt).
Og jeg syntes vel kanskje, at det var litt spesielt, at Pia og Grete, skulle drive og skyte, på Enga, mens jeg jobba der.
(Og at de ikke sa hei, (enda Pia vel nettopp hadde dukket opp på gården, fra Oslo).
Men de oppholdt seg bare, i enden av veien, som gikk, mellom ‘hoved-huset’ og enga, da.
Cirka 50 meter kanskje, fra der jeg stod og jobba.
Noe sånt).
Så jeg tok med meg stikkspaden ‘min’, da jeg gikk bort til dem, (må jeg innrømme).
Og Pia sa til Grete, mens de gikk tilbake, mot ‘hoved-huset’, (om noe, som jeg nettopp hadde sagt, vel), at: ‘Det er jo som noe Axel kunne ha sagt det’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Det var også sånn, at Thor Borgersen, (som leide gårdens hytte, som lå, på den andre sida, av Farrisveien), en gang spurte meg, (mens Martin, han og meg, tok noen øl, var det vel muligens), om hvilket navn jeg brukte, på den grevlingen, som noen ganger var, under ‘skuret’ mitt, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg brukte vel ærlig talt ikke noe navn, på den.
Og hvis jeg skulle ha brukt noe navn, så måtte det vel da, ha blitt ‘Isa’, siden at hu hadde sagt, at det var hu, som dreiv og romsterte, under hytta/skuret mitt.
Og det ville blitt litt dumt, å kalle grevlingen, for Isa, (må jeg si).
(Siden at Isa bare var en jentunge.
For å si det sånn).
Så da svarte jeg ikke noe, da Thor spurte meg, hva jeg kalte, den grevlingen som var, under hytta mi, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Thor pleide ganske ofte, å ha, et par kamerater, på besøk.
Og disse ble jeg aldri introdusert for, (sånn som jeg husker det).
Og disse kameratene til Thor, pleide å bare gå, i treningstøy osv., (sånn som jeg husker det).
Så dette var nok noen lokale Larvik-folk, (som kanskje ikke var så glad, i folk, som hadde bodd, i Oslo, osv.), tenkte jeg muligens.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så en gang, som Martin hadde dratt meg med, bort til Thor.
(Dette var vel en gang, som Thor og hans kamerater, satt og ‘pilsa’, utafor hytta til Thor, mener jeg å huske).
Så nevnte jeg det, at jeg, (en gang i tida), hadde spilt en kamp, for Fram.
Antagelig for at denne ‘gjengen til Thor’, skulle skjønne det, at jeg også, hadde bodd litt, i Larviksdistriktet, (og ikke bare i Osloområdet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det en natt, plutselig var noe slags leven,
under den hytta, (eller skuret), som jeg bodde i, (husker jeg).
Og da gikk jeg vel ut, og så, (under hytta).
Og da, så var det, en grevling, (under hytta), da.
Og dette, prata Martin og jeg om, ved matbordet, en morgen, (var det vel antagelig), på Løvås.
Og da Martin spurte, hva det var, som hadde laget så mye bråk, under hytta.
Så svarte jeg det, at det var, en grevling, da.
Og da, så var det sånn, at lille Isa, (må man vel kalle henne), som forsatt gikk på barneskolen vel, (på den her tida).
Plutselig sa det, at: ‘Nei, det var meg’.
Så Isa mente visst det, at det var henne, som hadde vært, under hytta ‘mi’, da.
Men
det hadde jeg nok lagt merke til, (må jeg nok si), hvis det hadde vært
en jentunge, under hytta, (og ikke en grevling da), for å si det sånn.
Så jeg må si det, at hu Isa, kunne være, litt tøysete da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det
var også sånn, at det en natt, var to grevlinger, som knurra, (eller
hva man skal kalle det), mot hverandre, under hytta ‘mi’.
Og da gikk jeg også ut av hytta, (husker jeg).
Og da, så hadde jeg, en stikkspade stående, like ved hytta, (husker jeg).
(For
det var sånn, at jeg måtte flytte, et lastebil-lass, (må det vel
antagelig ha vært), med singel, noen meter, (bak hoved-huset), husker
jeg.
Noe sånt).
Og jeg prøvde å jage bort, de to grevlingene, med stikkspaden da, (var det vel).
Men det var vanskelig, å jage disse dyra bort, (husker jeg).
Og det var også mørkt, og jeg var vel også litt trøtt, (siden at dette var, midt på natta, må man vel si).
Og da disse to grevlingene slåss, (må man vel si), under hytta ‘mi’.
Så var det sånn, at de lagde, så mye leven.
At Grete, Martin og ungene til Grete, kom ut på trappa, (til hoved-huset), for å se, hva som foregikk, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter denne episoden, med de to slåssende grevlingene.
(Som muligens likte seg, under hytta ‘mi’, siden at det stod, en varmeovn, på gulvet der.
Tippa jeg på, (at var grunnen), ihvertfall).
Så
var det sånn, at onkel Martin, en natt, satt seg, på tunet, (mellom
hoved-huset og ‘skuret’ mitt), med ei rifle, (husker jeg).
Og plutselig, så kunne man høre, et smell da, (var det vel).
Og da hadde Martin skutt, en av grevlingene, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Det var også sånn, at Grete og Martin, hadde en ‘ute-sitteplass’, ned ved et tjern, som lå, (på eiendommen til Grete), på den andre siden, av Farrisveien.
Denne ‘ute-sitteplassen’ var, på den andre sida, av tjernet, fra der hytta til Thor, lå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin sa vel, noe sånt som, at dette tjernet, hadde oppstått, på grunn av at noen bevere, (eller noe sånt), hadde ‘tulla’.
Men jeg, så aldri, noen bevere, der.
(Selv om Martin, en gang vel viste meg, et tre, som bever’n liksom, hadde spist på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Martin fortalte etterhvert det.
At han nokså nylig, hadde fått opp sansen, for whiskey.
Og han begynte etterhvert, å kjøpe, en halvflaske whiskey, (fra et vinmonopol, på Norbyen-senteret, (i Larvik), må det vel ha vært), nesten hver dag, (i perioder), da.
(Og denne whisken, pleide Martin, å noen ganger drikke, nede ved tjernet der, da
Og han lot meg, noen ganger, få en dram eller en slurk, av den whiskey-en, som han kjøpte, da.
Selv om jeg vanligvis, hadde øl der da, (for å si det sånn)).
Og Martin varierte, hvilken type whiskey, som han kjøpte, (husker jeg).
Noen ganger, så kjøpte Martin, en blandet whiskey, (altså en ‘blend’).
(Og de ble han ofte skuffa over, husker jeg.
For de smakte ofte, ganske mildt, husker jeg, at Martin sa).
Og andre ganger, så kjøpte Martin, en type whiskey, som ble kalt: ‘Single malt’.
Og det betyr, at whiskey-en er laget, fra kun en malt-type, (og fra en gård sine jorder antagelig), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på, om det var, en gang, som naboen Thor Borgersen, satt sammen, med Martin og meg, på Grete sin ‘ute-sitteplass’, nede ved tjernet der.
At Thor foreslo det, at døtrene til Grete, burde selge, noen blomster-buketter.
Med blomster, fra Farrisdalen.
På et MC-treff, som skulle være, nede ved Farris, (en kilometer, (eller noe sånt), lenger unna gården, enn der ‘badeplassen’ var, liksom).
Jeg var ikke sikker på, om dette var, en så god, ide.
Så jeg svarte vel ikke noe, (på dette).
Men Thor prøvde, (sa han), å liksom få til, noe slags næringsvirksomhet, i Farrisdalen, (med de blomster-bukettene sine), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin fortalte meg det, (en gang).
At Thor, hadde vært involvert, i driften, av en restaurant, i Skien/Porsgrunns-distriktet.
(Noe sånt).
Og Martin sa det, at Thor og hans kolleger, (fra den tida), hadde sitti, utafor hytta til Thor, (hvor det også var en sånn ‘ute-sitteplass’, ikke så langt unna tjernet, like ved Farrisveien), og brent opp regnskapet, for den restauranten, (mens de ‘pilsa’, eller noe sånt), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Ikke nok med, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, hadde ei søster, som jobba, på sosialkontor, (på Romerike).
(Eller på Nav, som man vel sier, i våre dager).
Grete hadde også en far, som visstnok hadde jobbet, innen etterretning, (og som nå drev, et slags filmstudio, i Moss), hvis jeg forstod det riktig.
Og i Andrea sin konfirmasjon, (som var, drøye en måned, etter at jeg dukka opp, på Løvås).
(Andrea hadde forresten tre ‘konfirmasjons-seanser’.
En som hennes mors slektninger var med på.
Og en annen, som tante Ellen, (som da egentlig bodde i Sveits), var med på.
Og Andrea sine nærmeste slektninger, (det vil si mora, onkel Martin, Isa og Risto), de dro også, på hotell Wassilioff, (i Stavern), for å spise, en ‘konfirmasjons-middag’, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så hadde han morfaren, til Andrea, to damer der, (husker jeg).
Og det var kona og ekskona hans, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til gården, så hørte det, en hytte, som lå, på den andre siden, av Farrisveien.
Og denne hytta, den leide de ut, til en ‘filur’, ved navn Thor Borgersen, (husker jeg).
(Det var jo sånn, at Pia, Axel og jeg, møtte onkel Martin, (to-tre ganger), i forbindelse med min mors bortgang, (i 1999).
Og da sa onkel Martin det, at han ønsket, at vi, (det vil si Pia, Axel og jeg), skulle ha mer kontakt, med han.
Og Pia syntes, at det var artig, at onkel Martin og dem flytta, til Larviksdistriktet, (noe de gjorde, et år eller to etter, at mora mi døde).
(For Pia, Axel og jeg, hadde alle bodd, i Larvik, en del år, under oppveksten).
Så han Thor Borgersen, han hadde jeg møtt, under et sommerbesøk, (må det vel ha vært), til Løvås, sommeren 2001 eller 2002, (eller noe i den duren), husker jeg).
Og en gang, som jeg jobba med, å rydde noen nedsagde trær, (eller noe i den duren), på den delen, av gården, som lå nærmest, hytta til Thor.
(Etter at onkel Martin, hadde bedt meg, om å jobbe med dette, på begynnelsen av dagen, vel).
Så dukka plutselig onkel Martin opp, (mens jeg jobba), husker jeg.
Og så dro han meg med, bort til hytta, til Thor, (som hadde skadet beina, i en fallskjermulykke, men likevel jobbet deltid, (eller noe i den duren), som kirkegraver), da.
Og da var det sånn, at Thor dyrka marijuana, (husker jeg, at Martin sa).
(Ihvertfall så hadde han Thor, mye narkotika, (i en slags metallboks vel), på hytta si, husker jeg).
Og da, begynte Thor, (som vel også hadde andre folk, (muligens fra Larvik), på besøk), å sende rundt joint-er, (mener jeg å huske), mens vi satt, (på noen campingstoler vel), utafor hytta hans, da.
Og det var ikke bare en gang, at onkel Martin, dro meg med, til han Thor, (for å røyke hasj).
Og jeg, prøvde liksom å ligge lavt, (noe jeg hadde fortalt, til onkel Martin), siden at jeg jo hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
Så jeg, måtte jo nesten prøve, å være sosial da, (for jeg ville liksom ikke, være som en purk, eller noe sånt), så jeg tok et trekk, av jointen, når den ble sendt rundt da, (husker jeg).
Og det var mange ganger, som onkel Martin dro meg med, til han Thor, da.
Så det var nesten, som den tida, da jeg jobba, i Rimi, og kjente han David Hjort.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Hjort, hadde også hasj, på festene sine, (husker jeg).
Og da var det også sånn, at jeg noen ganger tok et trekk, (for å være sosial), når det ble sendt rundt, en joint, (husker jeg).
Og det samme, hos min lillesøster Pia, (når jeg var på besøk hos henne, det andre stedet hu bodde, i Trømsøgata), som også pleide å røyke hasj, husker jeg.
Så jeg har prøvd, å ta noen trekk hasj, nå og da, (siden at jeg kjenner mange folk, som bruker det).
Men det er ikke sånn, at jeg selv, klarer å lage sånne jointer, (for eksempel).
Så de gangene, som jeg har tatt, et trekk hasj.
Så har det alltid vært sånn, at noen andre, har mekka dette, og at jeg mer eller mindre, har blitt påtvunget dette da, (må jeg si).
(Noe sånt).
Og sist gang, som jeg røyka hasj, det er vel cirka ti år siden nå.
(På Camel Club, (hvor jeg en gang, ble dratt med, av ei Melissa M’Betsa, fra bofelleskapet mitt, i Mandeville Street, (i Walton), og ei venninne av henne, husker jeg), i Liverpool.
Noe jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Så dette, (å røyke hasj), er ikke noe, som jeg har tenkt å prøve igjen, (selv for å være sosial), må jeg innrømme.
(For det, (å røyke hasj), blir det nok bare tull av, har jeg inntrykk av.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
