johncons

Stikkord: Federica Mauro

  • Mer om min ‘flat-mate’ Federica Mauro, fra studentbolig-komplekset the Forge, (eiet av University of Sunderland)

    flat mate

    https://mind-foundation.org/team/federica-mauro-ph-d/

    PS.

    Hu her bodde i nabo-leiligheten, (hvor jeg ofte ble dratt inn, av en syrer, (ved navn Brusk), som også var utvekslingsstudent fra HiO IU):

    nabo leilighet

    https://mobile.twitter.com/enerwin

    PS 2.

    Mer om Brusk, (fra Dagsavisen 1. oktober 2001):

    mer om brusk

    https://www.nb.no/items/382927d3a095fce39b6901c5673cab9b?page=31&searchText=”brusk%20seliman”~5

    PS 3.

    Brusk har fortalt om Sunderland-oppholdet i avisa, (fra Aftenposten 7. februar 2007):

    brusk fortalt 2

    https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/86372/100/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”brusk+seliman”

    PS 4.

    Som jeg har skrevet om i Min Bok 6.

    Så var det ei tysk dame, (som var IT-student), i ‘min’ leilighet.

    (Jeg lurer på om hu het Katrin Fisher.

    Noe sånt).

    Og hu insisterte på, at jeg måtte møte Brusk, (som bodde i nabo-leiligheten), siden at vi begge var, fra samme høyskole, (HiO IU).

    (Jeg lurer på om hu og Brusk gikk i samme ‘klasse’, i noen fag, (på St. Peters Campus).

    Noe sånt).

    Og Katrin Fisher og ei tyrkisk dame, (Nelufer), flytta ut, (etter et par måneder), fra ‘min’ leilighet.

    Men Brusk bodde jo fortsatt over gangen.

    Og han maste på meg, minst en gang hver dag, (i perioder), må jeg si.

    Han er jo muslim, (sånn som jeg husker det ihvertfall), og dro med meg, (som ikke er religiøs), på religion-diskusjons-gruppe, (med Nelufer), i fellesrommet/stua, i ‘min’ leilighet.

    (Hver søndag, (den første tida der).

    Var det vel).

    Så det var et evig mas, (for meg), når det gjaldt banking på døra.

    (Pluss at brannalarmen gikk der, (med oppstilling utafor osv.), minst en gang hver dag, de første ukene/månedene.

    For å si det sånn).

    Jeg ble sett på som utvekslingsstudentene sin data-guru, (ihvertfall for vår trappeoppgang), og mange maste, om at jeg skulle hjelpe, med PC/internett-problemer.

    (Noe jeg delvis har skrevet om på VGD.

    Hvis det var noe jeg ikke kunne i huet.

    Så ga noen norske folk meg råd der.

    For å si det sånn).

    Og det Brusk sier om briter, (at han ikke ble kjent med noen), det stemmer vel ikke helt.

    (Må man vel si).

    En gang, som Brusk og jeg, (og muligens Brusk sin tyske ‘flat-mate’ Julian), gikk mellom leilighetene våre.

    Så stod det ei lita/vever kurdisk jente, (Leila K. fra London), og liksom dansa fugledansen, (eller noe lignende), i trappe-oppgangen, (på plassen mellom inngangsdørene til leilighetene for utvekslingsstudenter).

    (Av en eller annen grunn).

    Og Brusk er også kurder.

    Men Leila var jo oppvokst i England.

    Så hu snakka jo engelsk, som førstespråk, (for å si det sånn).

    Men etter noen uker/måneder, så ble Brusk en gang rabiat/voldelig/truende, (var det vel), mot Leyla, (som da liksom hadde blitt med i utvekslingsstudent-gjengen).

    Og disse ble uvenner.

    Og det var nesten sånn, at Brusk måtte flytte.

    (For han hadde visst blitt rapport om, til universitetet, på grunn av episoden med Leyla.

    Noe sånt).

    Og det var sånn, at Brusk kom på døra mi, (jeg måtte slippe han inn på rommet mitt), og ba om råd, fra meg.

    (Om hvordan han skulle takle dette, at universitetet ønsket, at han skulle flytte, til et annet bolig-kompleks.

    Brusk var opprørt/frustrert, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Og etter det, så var det vanskelig.

    For Leila lurte på hvordan det kunne ha seg, at jeg kunne være på talefot med både Brusk og henne, (husker jeg at hu sa, til min ‘flat-mate’ Dorthe Gensow, (fra tidligere Øst-Tyskland), en gang jeg gikk ut i det kombinerte lounge/kjøkken-rommet, i ‘min’ leilighet, for å lage noe mat, var det vel).

    Men jeg hadde mange års bakgrunn som Rimi-leder, (i perioder hvor butikk-jobbing ikke var så populært).

    Så jeg var vant til å ligge lavt, og nesten smiske med folk, (det vil si med Rimi-medarbeidere, men jeg var nok litt preget, av disse ti butikkleder-årene, (jeg hadde også jobba mye, (heltid pluss overtid hver dag/helg), som butikksjef-vikar, den sommeren/høsten, på Rimi Langhus)).

    Så jeg var liksom, så vant til, å være Rimi-leder, (etter å ha jobba som det, i ti år), at jeg var muligens nesten som en butikk-leder der, (når det gjaldt å være sosial og prøve å motivere osv.), på the Forge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Og så kom min søster Pia, hennes venninne Siv, Pia sin unge sønn Daniel og Siv sin unge sønn Dennis, over til Sunderland, i juleferien.

    Og da beklagde jeg meg til Brusk over, at begge disse guttene var halvt afrikanske, (eller de var ihvertfall fargede, Daniel er halvt somalier og Dennis er halvt kinesisk, eller noe i den duren), husker jeg.

    (Jeg hadde også mange andre bekymringer.

    Blant annet det med Lånekassa, (studielånet var fire måneder forsinket, eller noe)).

    Og da sa Brusk, (dette var i fellesrommet, i hans leilighet), at han også var fra Afrika.

    Og det visste jeg jo.

    (Jeg visste jo at Syria lå i Afrika.

    For å si det sånn).

    Så jeg var kanskje litt uhøflig, mot disse fargede.

    Men det ble litt rart, å ha Pia og Siv på besøk, når disse hadde med mulatt-unger.

    Det hadde vært rart nok, uten disse ungene.

    (For ingen andre hadde søsken på besøk der, (fra utlandet), i jula.

    For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at Pia leide Brusk sitt rom, (for universitetet ville ikke leie ut en billig ‘slektning/besøk-bolig’ til Pia og de, universitetet sa at disse kunne vel bo på Travelodge, (en hotell-kjede som jeg ikke hadde hørt om før, så jeg ble litt satt ut/fremmedgjort av disse universitet-bolig-damene, (for da gikk pratinga, (i det nevnte møtet), litt over hue på meg, må jeg så))).

    Og Siv, (og hennes sønn), leide et rom, (for hundre pund), av han som ble kalt fransk, i Aftenposten-artikkelen.

    Jeg lurer på om han het Muhammed, (eller noe), og egentlig var fra Marokko.

    (Noe sånt).

    Og Brusk hadde selv bodd i mange år, i Tyskland, (før han flytta videre til Norge).

    Så Brusk snakka flytende tysk, og var med i den tyske gjengen, liksom.

    (Noe som ikke fremgår av Aftenposten-artikkelen.

    For å si det sånn).

    Og jeg skaffa tyskerne, (i Brusk sin leilighet, (og min leilighet)), tyske filmer, (sånn at det ble som en slags film-klubb nesten).

    (For jeg var vant til å laste ned filmer, fra nettet, (for jeg syntes at det var artig, med nettet sine muligheter osv., på slutten av 90-tallet, og jeg pleide å bruke det med musikk og filmer, (som jeg brant på CD-er), som en slags ‘icebreaker’, overfor en del av medarbeiderne, i Rimi-butikkene)).

    Og Pia og de, ble kjent med hu Leila, (eller om det skrives Leyla), i jula.

    (For Leila pleide å henge, i vår leilighet.

    Av en eller annen grunn.

    Og jeg lot Pia ha nøklene mine, (i jula).

    Siden at det vel var meninga, at Pia og de skulle henge, i min leilighet.

    Og ikke hos naboen.

    For å si det sånn).

    Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 6.

    (Blant annet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Travelodge koster forresten, cirka 500 norske, for et rom, per døgn.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det er mulig at Pia og Siv, (og ungene deres), kunne ha klart seg, med et rom, (på Travelodge).

    I såfall så hadde det kosta dem, cirka 5.000 norske, til sammen, for de cirka ti døgnene, som de var, (i Sunderland).

    Og så måtte de istedet ut med 1.500, (150 pund tilsammen), for rommene til Brusk og Muhammed, som dro hjem, (til Norge og Frankrike), i jula.

    Så for cirka 2.000 til, (per voksen), så kunne Pia og Siv ha bodd, på hotell, (i Sunderland), da.

    (For å si det sånn).

    Det hadde kanskje vært bedre.

    Men de hadde dårlig råd.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Begge er vel kanskje typiske bohemer, (som ikke er så nøye på det).

    (Noe sånt).

    Pia drakk også øl, som en brygge-sjauer, (noe Siv også tildels gjorde), i denne ferien, (i fellesrommet i min leilighet).

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Brusk fikk mindre penger, (enn Muhammed), for å leie ut sitt rom.

    Muhammed fikk 100 pund.

    Og Brusk fikk 50 pund.

    Men Brusk fikk også en helflaske vodka, (var det vel), som Siv hadde hatt med, som gave, (fra Kristiansand-Newcastle-ferja).

    (For å si det sånn).

    Brusk var ganske vestlig, til å være muslim, da.

    (Må man vel si.

    Siden at han festa og sånn).

    Men han burde kanskje fått litt fler gaver, (sånn at det ble 100 pund tilsammen), som Muhammed fikk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var vel forresten sånn.

    At Brusk muligens bytta leilighet, før det siste semesteret.

    (Utvekslings-studentene ble liksom stuet sammen på nytt.

    Etter at de som bare skulle være der et halvt år, reise hjem.

    For å si det sånn).

    Mens jeg flytta til London, (etter å endelig ha fått studielån).

    (Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok 6 og Min Bok 7.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Brusk bodde sammen med for eksempel Claire, (fra Paris), der.

    (Fra februar.

    I 2005).

    Og at det er derfor at Aftenposten skriver, at Brusk bodde sammen med noen franske.

    Hm.

    Hu som blir kalt ungarsk.

    Det er nok Gabriella Szvacsek.

    (Som jeg rapporterte til Facebook, i 2013.

    For hu fornærmet/æreskrenket meg grovt der, og kalte meg Erika.

    For å si det sånn).

    Jeg mener å huske, at hu var fra Bulgaria.

    (Hu studerte ihvertfall idrett/sport, (som Dominika Teske, fra Polen).

    Husker jeg).

    Men dette er jo nå mange år siden nå.

    Så det er mulig at jeg blander Ungarn og Bulgaria.

    Hm.

    Det var ihvertfall sånn, at Gabriella hadde sin mor på besøk der, (før jul muligens).

    (Husker jeg).

    Og disse lagde noen slags øst-europeiske lomper/kaker.

    Som de kom med, (pakket inn i aluminiums-folie), på døra mi.

    (Av en eller annen grunn).

    Selv om Gabriella bodde i nabo-leiligheten, (og ikke i ‘min’ leilighet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Gabriella pleide ikke å stripe håret, (og bruke så mye tid på utseendet sitt), i Sunderland, (sånn som jeg husker det):

    gabriella plain

    https://www.facebook.com/bni7304/posts/195776618744100 

    PS 10.

    Jeg ønsket egentlig å ha min egen bolig, i Sunderland, (noe som visst skulle være mulig, ifølge noe reklame som jeg fikk i posten, (en såkalt ‘leaflet’, som lå i samme konvolutt, som noe generell informasjon, av noe slag), mens jeg fortsatt bodde i Oslo).

    (Siden at jeg var i 30-åra.

    Og jeg hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

    For å si det sånn).

    Men disse universitet-bolig-damene, (på the accommodation-office), var noen ganger veldig vanskelige, å ha med å gjøre, da.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var sånn, at Brusk fikk studielånet sitt, (pluss Erasmus-stipend), før meg.

    (Så han kjøpte en liten TV, (til sin leilighet sitt fellesrom), blant annet.

    Noe vår leilighet ikke hadde.

    Men jeg kjøpte en CD/mp3-radio der, (for Rimi Langhus-lønninga), den første tida der).

    Det var sånn, at Høyskolen i Oslo sin leder for utenlands-studier.

    Nemlig Frode Eika Sandnes.

    Han, (og HiO IU), motarbeidet min søknad, til Sunderland.

    De nektet meg Erasmus-stipend, (selv om jeg kunne dokumenter at jeg hadde grunnlaget, for jeg skaffet noen papirer om dette, fra NHI/NITH, hvor jeg hadde studert tidligere).

    Og de rotet også bort min ordinære søknad, (uten Erasmus-stipend), som jeg hadde levert for sikkerhets skyld.

    Så jeg måtte dra til Sunderland, via det danske firmaet Kilroy Education, (som holdt til i en sidegate til Karl Johan).

    Og det ble masse problemer med studielånet.

    Ei på HiO sitt internasjonale kontor, hadde insistert på, at hu ville søke om studielån for meg.

    (Når jeg snakka med henne.

    Og grunnen til at jeg snakket med henne, (på Bislett-avdelinga til HiO), var at Frode Eika Sandnes, var så negativ/korrupt.

    For å si det sånn).

    Men det viste seg at hu ikke hadde sendt noe søknad.

    Så måtte overtrekke min DNB-konto, (i en minibank i Sunderland), for å få penger til mat.

    Og også de pengene ble etterhvert borte, (siden at studielånet drøyde, til over nyttår).

    Så jeg måtte låne 100 pund av min yngre søster Pia, da hu, (og hennes ‘familie’, eller hva man skal si), dukka opp der, rundt lille julaften.

    Så mine utlandsstudier ble sabotert mot, (da jeg prøvde å flykte til England, (ettersom at jeg hadde overhørt noe om, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, eller noe lignende, på jobb, på Rimi Bjørndal, noen uker før jul, i 2003)).

    (Må jeg si).

    For Brusk så gikk dette mer på skinner, (kunne det virke som).

    Han fikk ihvertfall studielånet før meg.

    (Selv om hans studielån også muligens var litt forsinket, (han okka seg noen ganger, over HiO/Lånekassa, (må det vel ha vært), sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at Brusk kjøpte den nevnte TV-en, den første uka der liksom, (da jeg handla mye, for sommerjobb-lønna).

    Men det var kanskje en måned før jul, at Brusk kjøpte den nevnte TV-en.

    (Noe sånt).

    Så han fikk kanskje studielånet rundt månedsskiftet november/desember.

    Mens jeg fikk den første halvdelen av studielånet, på begynnelsen av januar.

    Før jeg fikk resten, uka etter, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det kan også ha vært sånn.

    At Brusk og Muhammed kjøpte en liten TV, til sin leilighet.

    For pengene, som Pia og Siv betalte, for å leie Brusk og Muhammed sine rom, (i jula).

    Og at Brusk fikk studielånet sitt, enda tidligere.

    (Det hang forresten en sånn ‘sovjetisk’ plakat på veggen der, (på fellesrommet, i de forskjellige leilighetene).

    Om at det var stengt forbudt, å se på TV, uten å ha først kjøpt britisk TV-lisens.

    Så det var ikke sånn, at jeg løp og kjøpte en TV, når jeg fikk studielånet.

    For det med britisk TV-lisens, ble som noe gresk for meg, (angående hvordan man skulle ordne).

    Må jeg si.

    Og jeg fikk jo studielånet så seint.

    At det ikke ble noe særlig poeng, å ha TV der.

    Men hvis jeg hadde blitt der i et helt år, (noe som ikke virka så smart i januar, for studiene var også forsinka, på grunn av at jeg måtte drive med budsjett-ringing til kreditorer i Norge, data-guru-virksomhet og ‘hotell-vert-greier’ (for Pia og de), og også det som Brusk sier, (i avisa), at man må prøve å få fagene til å passe, jeg syntes vel, (på den tida), at det virka mest gjevt/normalt, å ha norsk grad, så jeg gikk for en norsk bachelor-grad, og da ble det surr med fagene, (også på grunn av at jeg jobba mye ved siden av studiene i Norge), noe som ikke var så lett å rydde opp i, for det var sånt som skulle ha vært ordna, før jeg dro over), så ville jeg nok ha kjøpt en TV.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.

    Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.

    Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.

    (Noe sånt).

    For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.

    (Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.

    Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.

    Hm.).

    Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.

    Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.

    Og så søkte jeg litt, på nettet.

    For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).

    Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.

    Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.

    Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.

    Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).

    (På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.

    (Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).

    Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.

    (Noe sånt).

    Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.

    For der kosta den varen cirka halve prisen.

    Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.

    Men Solvinge, eller ikke Solvinge.

    Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).

    For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.

    Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).

    Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).

    Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).

    Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).

    (Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.

    Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.

    Men den pizzaen, var hjemmelaget.

    (Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.

    Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.

    (En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).

    Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.

    Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.

    Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).

    Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).

    Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).

    (Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).

    Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.

    (Noe sånt).

    Og at jeg bare kunne gå før.

    (Noe sånt).

    Men dette var en rar episode, (vil jeg si).

    For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.

    Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?

    Hm.

    Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    solvinge wiki

    https://no.wikipedia.org/wiki/REMA_1000

  • Min Bok 8 – Kapittel 52: Enda mer fra Løvås

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.

    At jeg noen ganger sovna, (på en slags sovesofa, var det vel), foran TV-en, om kvelden.

    (I hytta/’skuret’ mitt).

    Og en gang, som jeg gjorde det.

    Så våkna jeg, (morgenen etter vel), mens TV-en, (som onkel Martin visstnok hadde funnet, på låven), fortsatt stod på.

    Og da var det bare prøvebildet, vel.

    Men det var sånn, at det var radio-lyd, i bakgrunnen, (samtidig med prøvebildet), da.

    (Noe sånt).

    Og da, så hørte jeg, at en radio-dame, (på NRK radio, må det vel ha vært), sa det, at nå kommer den nye sangen, til Madrugada.

    (Noe sånt).

    Og Madrugada, det var et kjent band.

    Selv om jeg ikke likte, deres sang: ‘Girl in Oslo’, noe særlig, (husker jeg).

    (For jeg syntes vel, at den sangen, var litt vel enkel, da.

    Noe sånt).

    Men denne nye Madrugada-sangen, virka bedre, (husker jeg at jeg syntes).

    Og det var kanskje også det, at jeg hadde sovet godt, (etter å ha jobbet hardt, og drukket whiskey osv. vel), som gjorde, at jeg likte, denne nye Madrugada-sangen.

    (Noe sånt).

    Og da onkel Martin og jeg, jobba sammen, borte på enga, noen timer vel, etter at jeg hadde stått opp.

    Så nevnte jeg det, til onkel Martin, at jeg hadde hørt, en ny sang, (som var bra), med Madrugada, da.

    (Noe sånt).

    Og da Martin spurte meg, hva den sangen het.

    Så måtte jeg tenke litt.

    Men så kom jeg på, at hu radio-dama, hadde sagt, at den sangen, het: ‘Kids are on high street’.

    (Noe sånt).

    Men da jeg sa det, til onkel Martin, så svarte ikke han noe, da.

    Så da lurte jeg på, om det var på grunn av, at navnet på sangen, muligens var litt dumt, (eller noe i den duren), husker jeg.

    (Og jeg lurte på, om jeg liksom hadde driti meg ut, siden at jeg hadde nevnt, den sangen, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg søkte nå, på YouTube, etter de sangene, som jeg nevnte ovenfor.

    Og det var visst bandet Big Bang, som har sangen: ‘Girl in Oslo’.

    Jeg hørte mest, på M2/MTV2, rundt årtusenskiftet, (siden at jeg hadde parabolantenne, de siste årene, på St. Hanshaugen).

    Så jeg har nok kanskje blanda, disse to bandene, (Big Bang og Madrugada), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg tenker mer, angående det, at jeg trodde, at det var bandet Madrugada, som hadde den sangen, som het: ‘Girl in Oslo’.

    Så kan det, muligens ha vært fordi, at det var en sang, som rimelig ofte, ble spilt, på utestedet Studenten.

    Hvor min halvbror Axel og jeg, pleide å vanke, en del, rundt årtusenskiftet.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og da kan det ha vært sånn, at jeg har spurt Axel, om hvilket band det var, som hadde, den sangen.

    Og så har kanskje Axel svart: ‘Madrugada’, da.

    (For jeg pleier ikke, å surre, med sånt, (må jeg si)).

    Men det er ikke sikkert, at det var sånn, som det var, heller.

    For dette, er noen år siden nå da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på Løvås.

    At onkel Martin og dem, hadde en ganske så stor ‘ghetto-blaster’, (må man vel kalle det), på gården.

    Og dette stereo-anlegget, ble noen ganger plassert, i hagen deres da, (mener jeg å huske).

    Og på den her tida, (våren/sommeren 2005), så hadde jeg litt dilla, på en sang, som Federica Mauro, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), fra the Forge/University of Sunderland, ganske ofte, pleide å spille, (og som hu vel brant, på en CD til meg, (siden at vi pleide å bytte, en del musikk, må man vel si)).

    Og det var en Pearl Jam-sang, som het: ‘Black’, (husker jeg).

    Og den sangen, fikk jeg lov til, (av onkel Martin), å sette på en gang, (som vi drakk vel), mener jeg å huske.

    Og da stakk jeg opp, i hytta/’skuret’ mitt, og henta en CD da, (må det vel ha vært).

    Men hvis jeg skjønte det riktig, så likte ikke onkel Martin den sangen, så utrolig bra.

    Og heller ikke Thor Borgersen, (som vel kunne høre denne sangen, i hytta si, som lå noen hundre meter, fra Løvås, (siden at det var rimelig lytt, i Farrisbygda)), likte vel den sangen, (sånn som jeg skjønte det, fra en gang, som han var på besøk, på Løvås, noen dager seinere, må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mens jeg bodde, på the Forge, (hvor jeg bodde, fra september 2004 til februar 2005), i Sunderland, så var jeg fortsatt aktiv, på irc, (husker jeg). Og av en eller annen grunn, så sendte en norsk kar meg, bildene nedenfor. Og jeg selv, sendte så, (av en eller annen grunn), etterhvert disse bildene videre, til ei amerikansk dame, som jeg hadde møtt, på en eller annen irc-kanal, (husker jeg). Noe sånt

    Erik Ribsskog


    Pics from northern norway

    Erik Ribsskog Sun, Dec 5, 2004 at 1:49 AM

    Reply-To: Erik Ribsskog



    To: cherisediane@gmail.com



    4 attachments
    Gr
    78K
    Daltun.jpg
    43K
    Bolga_fly_large.jpg
    223K
    storm_p
    16K

    PS.

    Her er vedleggene:

    Gr

    Daltun

    Bolga_fly_large

    storm_p

    PS 2.

    Og på festen, til Rosario og Federica, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), som var to av mine ‘flat-mates’, på the Forge.

    Så var det sånn, at jeg etterhvert, gikk inn, på festen, til Federica og Rosario, (fra en mindre fest/samling, inne på rommet, til Iwo), husker jeg.

    Og på festen, til Rosario og Federica.

    Så kom jeg i prat, med ei tysk dame, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg.

    (Dette var ei høy, og ganske pen blondinne, husker jeg).

    Og hu tyske blondinna, sa vel noe sånt, (på engelsk), som at vi hadde nordlys, (‘northern light’), i Norge.

    (Noe sånt).

    Og da kom jeg på det, at jeg hadde et bilde, av nordlyset, (som han irc-karen hadde sendt meg), på PC-en min.

    Og da, så dro jeg med, hu tyske blondinna, inn på rommet mitt, (for å vise henne det bildet da), husker jeg.

    Og dette var etter, at en muslimsk kar vel, fra nabo-leiligheten muligens, også hadde vært, på rommet mitt, (husker jeg).

    (For han lurte på, noe datagreier, da.

    Dette var vel en kar, som jeg kjente, gjennom Brusk, (som var fra samme ‘home-university’, (nemlig HiO IU), som meg, og som bodde, i nabo-leiligheten, på the Forge).

    Og da, så satt det masse britiske ungdommer, i gangen, i leiligheten vår, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så jeg og hu ‘tyska’, måtte liksom gå, på noe slags ‘hinderløp’, over masse bein, (som tilhørte disse britiske ungdommene da), for å komme inn, på rommet mitt.

    Og da, så viste jeg, hu tyska, (som muligens het Dagmar, eller noe sånt), det nordlys-bildet ovenfor, da.

    Og så ‘lurte’ jeg meg til, (eller ‘tagg’ meg til), til et kyss, fra hu tyske blondinna da, (husker jeg).

    (For det var jo lørdagskveld, og jeg var rimelig full da, (for å si det sånn)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

    Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

    Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

    Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

    (Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

    Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

    Og det visste jeg ikke, hva var.

    Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

    Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

    Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

    Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

    Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

    Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

    Og om hvilke planer jeg hadde.

    Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

    Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

    Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

    Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

    Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

    Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

    Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

    Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

    De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

    (Av en eller annen grunn).

    Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

    Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

    De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

    Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

    For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

    Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

    (Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

    På vei til og fra fengselet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

    (Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

    Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

    Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

    Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

    (Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

    For det var snakk om to billetter.

    Først en billett, fra Detroit til Paris.

    Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

    De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

    Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

    Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

    Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

    Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

    Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

    Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

    Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

    Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

    For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

    Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

    Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

    Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

    Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

    (For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

    Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

    Og det var det, svarte politifolkene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Air France-flyet, til Paris.

    Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

    Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

    Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

    (Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

    En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

    Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før flyet landet.

    Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

    (For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at flyet landet, i Paris.

    Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

    Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

    Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

    Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

    (Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

    Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

    Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

    (Omtrent som på McDonalds, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

    Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

    (Noe sånt).

    Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

    (Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Men serveringen var bra der, da.

    Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

    Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

    Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

    Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

    avhørssenter

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 8: Mer fra London

    Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

    Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

    Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

    (Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

    Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

    Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For at den ikke skulle dø, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

    Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

    Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

    (Det var liksom sånn, at jeg ‘crave’-et sol, da.

    Som de vel sier, i Amerika).

    Så jeg gikk en del rundt, i London.

    Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

    Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

    (Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

    Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

    Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

    Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

    Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

    (For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

    Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

    Hvor var hovedinngangen, liksom?

    Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

    Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

    Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

    Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

    Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

    (På fortauet, utafor et lokale.

    Må man vel si, at det var.

    Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket ‘Pakkis’, som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

    (For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

    Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

    (Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.