johncons

Stikkord: Federica Mauro

  • Min Bok 6 – Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII

    Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.

    (Rundt midten av januar, vel).

    Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).

    (Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).

    Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).

    (Noe sånt).

    Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.

    Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.

    (Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med ‘black lady’.

    Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).

    For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).

    Men Dörte var jo også tysk.

    (Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).

    Og hu var jo noen år yngre enn meg.

    Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.

    Så hvorfor hu skreiv noe med ‘black lady’, i e-post-adressen, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (fra Italia).

    Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).

    (Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.

    Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).

    For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).

    Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).

    Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).

    Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige ‘flat-mates’, at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.

    (Noe sånt).

    Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.

    Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.

    (Noe sånt).

    Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III

    Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.

    Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).

    Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).

    (For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.

    Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.

    Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).

    Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).

    Men dette ble ikke noe av, da.

    Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.

    Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.

    Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.

    Dette var mest noe løst prat, må man vel si.

    (Noe sånt).

    For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).

    (I motsetning til Pia, da.

    Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).

    (Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).

    For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).

    For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).

    (Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).

    For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.

    (Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).

    Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).

    Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).

    (Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).

    Og så ringte jeg ‘nå’.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Når jeg tenker mer på det.

    Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.

    Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).

    For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 70: London

    Federica flytta kvelden før meg, (var det vel).

    Og hu kyssa meg på begge kinna, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    (Noe som jeg regna med, at var skikken, (eller noe lignende), i de sydlandske landa, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og Federica ga meg også en juleglede-blomst, (eller noe lignende), som hu hadde hatt stående inne på rommet sitt da, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men

    Jeg pakka de samme to koffertene, som jeg hadde hatt med til Sunderland, 4-5 måneder tidligere.

    Og jeg fikk igjen ikke plass til kabinettet, til PC-en.

    Men jeg planla å kjøpe et nytt kabinett, (til PC-en), etter at jeg hadde fått etablert meg, i London, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kasta kabinettet til PC-en, (og en del andre ting, som jeg ikke fikk plass til, i koffertene mine).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg), at Federica, (må det vel ha vært), hadde kasta den monitoren, som hu hadde dratt meg med for å kjøpe, noen uker tidligere, da.

    (Siden at skjermen til laptop-en hennes, jo hadde slutta å virke.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En scanner/printer, som jeg hadde kjøpt meg, like etter at jeg flytta, til Sunderland.

    Den fikk jeg heller ikke plass til, (i koffertene mine), husker jeg.

    Så den ga jeg til Rosario, (som selv var opptatt med å flytte, til den ‘nye’ the Forge-leiligheten, den her dagen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde egentlig tenkt å vaske rommet mitt, den siste dagen min, i Sunderland.

    (Og så ta toget til London, dagen etter).

    Men Rosario, hu fortalte meg det, at vi ikke trengte, å vaske rommene våre, da.

    Så da droppet jeg det, å vaske rommet mitt, da.

    Selv om det var litt grisete der, (rundt vasken osv.), mener jeg å huske.

    Siden jeg hadde pleid å pusse tennene og barbere meg, (med barberskum), inne på rommet mitt, hver dag, (siden at baderommet, i leiligheten, bare var for damer, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg stod inne på rommet mitt, og pakka tingene mine, osv.

    (Den store flyttedagen, må man vel kalle den.

    Siden Rosario vel flytta, til den nye the Forge-leiligheten, den samme dagen.

    Noe sånt).

    Så dukka plutselig hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’ opp, på rommet mitt, (husker jeg).

    Hu var sexy kledd, i en tettsittende olabukse og en topp, som vel visste litt av midjen, (mener jeg å huske).

    Hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu hadde fått vite det, at jeg skulle flytte, til London, da.

    Så hu spurte meg, om hu kunne få nøklene, til mitt rom, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    (Dette var noen nøkler, som jeg vel må ha fått i posten, fra universitetet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt).

    For hu ‘bomulls-joggedress-dama’, hu ville gjerne bo, på rommet ved siden av han spanske ‘kjernekaren’ da, (sa hu).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sa til hu spanske ‘bomulls-joggedress-dama’, at det var greit, at hu fikk nøklene, til det ‘nye’ the Forge-rommet mitt.

    (Et rom som jeg aldri var inne på.

    Og jeg var heller ikke inne, i den ‘nye’ leiligheten.

    For hva skulle jeg der, liksom.

    Jeg skulle jo flytte til London uansett, (for å si det sånn).

    Så jeg syntes at det var like greit, å ikke dukke opp, i den ‘nye’ leiligheten, (selv om jeg hadde nøklene, til den leiligheten, i et par uker, eller noe lignende), da).

    Hvis hu forklarte om dette, til resepsjonen, (på the Forge), da.

    (Når hu skulle dit, for å levere tilbake, de leilighetsnøklene, som vel da ble til overs, liksom).

    Og det lovte hu, at hu skulle gjøre, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Både Dörte og Federica, de skulle liksom kysse og/eller klemme da, når de skulle si hadet.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg regna med det, at Rosario også ville ha en avskjedsklem, da jeg skulle dra, til London.

    (For hu og Claire, (og muligens noen fler), var da i lounge-en, vel).

    Men Rosario, hu ble litt sur, (mener jeg å huske), når jeg liksom skulle gi henne en avskjedsklem, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte etter en taxi, fra hustelefonen muligens, vel.

    (Med mitt ‘Dog & Bone’-card vel, antagelig).

    Og jeg hadde først tenkt å ta taxi-en, til jernbanestasjonen i Sunderland.

    Men det var litt trist, (syntes jeg), å dra, fra Sunderland.

    Så jeg sa bare til drosjesjåføren, at han skulle kjøre, til jernbanestasjonen i Newcastle da, (selv om dette ble en del dyrere).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På jernbanestasjonen i Newcastle, så gikk jeg bort til en billettautomat, (husker jeg).

    Og togbilletten, til London, den var ganske dyr da, (husker jeg).

    For den kosta vel omtrent 100 pund, (mener jeg å huske).

    Og det er ganske mye penger, i England, (vil jeg si).

    Men jeg hadde jo mye penger, på bank-kontoene mine.

    (Jeg hadde også en Nordea-konto vel, på den her tida.

    Så det er mulig at jeg også hadde noen av Lånekasse-pengene, på den kontoen, etterhvert.

    (Og at jeg overførte penger dit, ved å bruke en nettbank, eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og at jeg brukte et norsk Visa-kort, noen ganger.

    For det kortet, som jeg hadde, fra Barclays, (på den her tida).

    Det var det ikke Visa på, men kun en sånn magnetstripe da, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at jeg var rimelig spent, mens jeg satt på toget, fra Newcastle til London.

    Jeg hadde som mål, å prøve å være litt sparsommelig, med disse studielån-pengene, (husker jeg).

    Så jeg hadde bestilt hostell, i London, (et par uker tidligere), da.

    (For 2-3 uker, vel).

    På et hostell, som het Globetrotter Inn, (mener jeg å huske), i Hammersmith.

    (For det hostellet, det fikk veldig mye skryt, fra tidligere kunder, da.

    På det nettstedet, som jeg brukte, for å søke etter hostell.

    For jeg hadde jo bestilt hostell, i Edinburgh, for Pia og dem, noen uker tidligere.

    Så jeg litt vant til. å bruke sånne ‘hostell-bestillings-nettsteder’, da.

    Og jeg hadde brukt en del tid, (en kveld på the Forge), for å prøve å finne et hostell, som både var billig og bra, da.

    Og dette Hammersmith-hostellet, det kosta det bare cirka femten pund, å bo på, per døgn, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvordan det var å bo, på dette hostellet.

    Det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det blir også en del ekstrakapitler, i denne boken.

    For det var en del fler ting, som hendte, i Sunderland.

    (Som jeg ikke har fått skrevet om ennå, i Min Bok 6, da).

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet disse ekstrakapitlene.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 69: Enda mer fra den siste tiden i Sunderland

    Etter at jeg hadde bestemt meg for det, at jeg skulle flytte, til London.


    Så tenkte jeg det, at jeg måtte si fra, til Federica og dem, (om det her), da.

    For Federica, hu hadde egentlig bare planlagt, å være i Sunderland, i cirka et halvt år.

    Men hu ombestemte seg, (fordi at hu likte seg så godt, i leiligheten, eller noe lignende), og ville da istedet bli, et helt år, i Sunderland.

    (Det var vel muligens derfor, at faren hennes hadde dukket opp, for å besøke henne.


    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så en kveld, som Federica, Rosario og Claire, (var det vel), oppholdt seg, i lounge-en.

    (I midten/slutten av januar, i 2005, må det vel ha vært).

    Så sa jeg til dem det, at jeg kom til å flytte, til London, (en uke eller to seinere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica bestemte seg vel da, for å ikke bli, hele året, i Sunderland, likevel.

    (Noe sånt).

    Så hu flytta tilbake igjen, (til Italia), en eller to dager, før jeg flytta, (til London), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu brøyt nesten sammen, på grunn av det, at Federica og jeg, likevel ikke skulle bo sammen med henne, i den ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Men hu prata med noen venninner, (eller noe sånt).

    Og det var visst en ung spansk mann, (fant hu ut), som skulle bo sammen med henne, i denne ‘nye’ the Forge-leiligheten, da.

    Så Rosario roa seg etterhvert litt ned, og trodde at denne flyttinga likevel kom til å gå ganske greit, da.

    (Noe sånt).

    Siden at han ‘spanjakken’, liksom var kjent, for å være en slags ‘kjernekar’, (eller noe lignende), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 67: Mer fra the Forge

    En kveld, før jul, (må det vel ha vært).

    Så lå jeg og sov/halvsov, inne på rommet mitt, (husker jeg).

    Og så ringte det på døra.

    Og Federica og en del andre folk, satt i lounge-en, mener jeg å huske.

    Men de åpna ikke, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg gikk ut i gangen og svarte på dørtelefonen, da.

    Men jeg var litt i ørska og svarte vel på norsk, (som om jeg fortsatt bodde, på St. Hanshaugen).

    (Noe sånt).

    Og det var ei pen, slank og sexy spansk dame, som ringte på, (husker jeg).

    Dette var ei som pleide å trene, på the Sports Center, i en hvit bomulls-joggedress, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde et fornavn, som inneholdt en ‘X’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og hu skulle prate med Federica da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg slapp henne inn i lounge-en, da.

    (Etter å først ha annonsert henne liksom, for de studinene som satt der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i midten/slutten av januar, (må det vel ha vært).

    Så fikk Federica, Rosario og jeg.

    Hvert vårt brev, fra universitetet, da.

    Og der stod det, at vi måtte flytte over, til en leilighet, som liksom tilhørte noen andre utvekslingsstudenter, (på the Forge), i begynnelsen av februar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de siste gangene, som jeg var på besøk, hos Brusk og dem, (i naboleiligheten).

    Så klagde jeg liksom på det, at Rosario, Federica og jeg, måtte flytte, til en annen leilighet, (i februar), da.

    (For jeg var rimelig lei av alt dette ‘utvekslingsstudent-greiene’, da.

    For det var jo sånn, at det hadde vært mye drama, i vår leilighet.

    I forbindelse med det, at ‘science-dama’ og Nelufer, hadde flytta fra leiligheten, (og over til en annen leilighet, på the Forge), da.

    Og jeg syntes det, at det var slitsom, å bli kjent med, så mange nye folk, hele tida, da.

    (Kanskje fordi at jeg da ganske nylig hadde jobba som butikkleder.

    Så jeg var vant til å tenke sånn, at jeg måtte ha et godt forhold, til alle kollegaene mine osv., da.

    (Så jeg hadde litt problemer, med det å si nei, når medstudenter for eksempel ville ha meg til å hjelpe dem, med å fikse feil, på laptop-er, operativsystemer, nettverkskort og så videre, da.

    Noe sånt).

    Men da prøvde Brusk, å roe ned dette, (husker jeg).

    Og så sa han det, (flere ganger), at: ‘Du får “bomulls-joggedress-dama”‘, (husker jeg).

    Men hva Brusk mente med det, at jeg liksom skulle få hu ‘bomulls-joggedress-dama’, det veit jeg ikke.

    Men han mente vel antagelig noe sånt, som at hu og jeg, skulle bo, i samme leilighet, da.

    (Hvem vet).

    Men her må det nok antagelig ha vært noe slags hemmelig nettverk, (som Brusk nok var med i), som dreiv og manipulerte hvilke studenter som skulle bo sammen og så videre, (på the Forge), da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At mens faren til Federica, var på besøk, i Sunderland.

    Så spurte jeg han, om han likte seg, i England, da.

    (Bare for å ha noe å snakke om, liksom).

    Men det gjorde han ikke, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Han sa bare høyt: ‘No’, vel.

    Og så så han vel bort, (eller om han rista på huet), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en av de formiddagene, som faren til Federica, var på besøk, i leiligheten.

    Så begynte de, (antagelig faren til Federica), å tulle, med sikringene, i leiligheten.

    (Noe sånt).

    Sånn at strømmen gikk av og på, (eller noe i den duren), da.

    Antagelig for å vekke meg, (eller noe lignende), da.

    Eller for å få meg, til å gå ut av rommet mitt, for å se hva som foregikk, (i leiligheten), da.

    (Noe sånt).

    Så dette var jo rimelig spesielt da, (for å si det sånn).

    Det var jo som at de dreiv og terroriserte meg da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 65: Enda mer fra 2005

    Studieåret, ved University of Sunderland, var delt opp i tre semestre, (hvis jeg husker det riktig).

    Andre semester, det begynte vel i begynnelsen av desember, (eller noe der omkring), tror jeg.

    Og det varte ut januar, vel.

    (Noe sånt).

    Og dette semesteret ble jo delt opp, av juleferien.

    Så dette var litt upraktisk muligens, (eller ihvertfall litt uvant), iforhold til i Norge, hvor man jo bare har to semestre.

    (I Norge har man vel et semester før jul.

    Og så et andre semester etter jul.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel forresten sånn, at andre semester, (i Sunderland), slutta i midten av januar, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så i hele desember og januar, så var det masse stress, med avskjeder osv., på the Forge, da.

    For noen utvekslingsstudenter.

    (Som for eksempel Gabriella, (fra naboleiligheten), mener jeg å huske).

    De dro tilbake til hjemlandet sitt, rundt midten av desember, (må det vel ha vært).

    Og så var det juleferie, og da dro de fleste gjenværende utvekslingsstudentene tilbake til hjemlandet sitt, for å feire jul, sammen med familiene sine, da.

    Og så kom alle disse tilbake igjen, i begynnelsen, av januar, da.

    Og så dro mange utvekslingsstudenter, tilbake til hjemlandet sitt, (i midten av januar), på slutten av andre semester.

    (Som da vel kun kan ha vart, i noen få uker.

    Noe sånt).

    Så i midten av januar, (må det vel ha vært).

    Så dro Iwo, Dörte og Timo, (het han vel, nemlig en kamerat av Iwo), tilbake til Tyskland, (mener jeg å huske).

    Og da ble det sånn.

    At de eneste som bodde, i ‘min’ leilighet.

    Det var Rosario, Federica og meg.

    Så jeg bodde der plutselig sammen med to sør-europeiske damer, da.

    Og ikke nok med det.

    Men disse to sør-europeiske damene.

    De hang ofte sammen med ei studine fra Frankrike, som het Claire.

    Så det var nesten som at Claire også bodde, i ‘min’ leilighet da, på den her tida, (nemlig i slutten av januar), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at Iwo og Dörte, hadde dratt tilbake, til Tyskland, (må det vel ha vært).

    Så dukka Federica sin far opp, i Sunderland, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Faren til Federica, han var en svær ‘bamse’, (av en italiener), må man vel si.

    Og han hadde også mørkt helskjegg.

    Så dette var en nesten fryktinngytende ‘figur’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica sin far, han bodde på hotell, i Sunderland.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Og han kjørte rundt i en bil der, (husker jeg).

    Og det var vel sånn, at Federica sin far, muligens hadde kjørt denne bilen, fra Italia til England, (eller noe lignende), tror jeg.

    (Hvis det ikke var en leiebil, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe som jeg syntes at var litt rart.

    Det var at Federica sin far, hadde med seg en svær, elektrisk drill, til leiligheten vår, (på the Forge), husker jeg.

    Da ble jeg litt redd for, at Federica sin far, egentlig var noe ‘mafian’, (eller noe lignende), og at han skulle begynne å torturere meg, (eller noe sånt), med den svære drillen sin, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg møtte, Federica sin far.

    (Dette var en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt.

    For å gå ut av leiligheten, vel.

    Mens Federica sin far, oppholdt seg, i gangen, (eller noe sånt), i leiligheten, da).

    Så sa Federica sin far: ‘Ciao’, (til meg), husker jeg.

    Og det trodde jeg, at betydde: ‘Hadet’, da.

    Så jeg trodde jo det, at Federica sin far, liksom kasta meg ut leiligheten, (eller noe sånt), da.

    (Siden han bare sa ‘hadet’ liksom, med en gang han så meg, da).

    Men seinere, så fikk jeg vite det, av Rosario og dem, vel.

    (Hvis jeg ikke søkte om det her, på nettet, da).

    At ‘ciao’ visstnok også kunne bety ‘hei’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg).

    At Federica sin far.

    (Som vel kanskje var, i Sunderland, i 3-4 dager.

    Noe sånt).

    Han dro med seg, de tre sør-europeiske damene, (som pleide å henge, i leiligheten).

    (Det vil si Rosario, Federica og Claire).

    På en kjøretur, (i Nordøst-England), en av de dagene, som han var, i Sunderland da, (husker jeg).

    Og da fortalte Rosario, (var det vel), meg det, (husker jeg).

    At de blant annet hadde vært i Durham-distriktet, (eller noe sånt), og sett på en statue, som het ‘Angel of the North’ da, (husker jeg).

    Og den kjempestatuen, den hadde jeg vel hørt om, fra før, (mener jeg å huske).

    For den statuen, den var kjent som en slags severdighet, (i Nordøst-England), da.

    Og den var laget av en kjent, moderne kunstner, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Federica hadde en deilig spansk venninne, som det noen ganger kunne være vanskelig å holde øynene borte fra, på the Sports Centre

    federica spansk venninne

    http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/sex/tema/733162/tittel/naar-krymper-din-penis/innlegg/9441781#post9441781

  • Det her må nok være fra da Federica ba meg om hjelp, med å prøve å fikse laptopen hennes, siden skjermen hadde slutta å virke, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 6)

    federica hjelp pc

    http://vgd.no/forbruker/data-og-internett/tema/754122/tittel/problem-med-skjerm-til-laptop/innlegg/9460206#post9460206

  • Min Bok 6 – Kapittel 64: Mer fra 2005

    Etter at Pia og dem hadde dratt tilbake til Norge, en av de første dagene, i januar, i 2005.

    Så dukket etterhvert leilighetens tre student-damer opp igjen, (på the Forge), etter å ha vært på juleferie, hjemme hos familiene sine.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker, av Federica, i 2005.

    Det var at hu satt oppå kjøkkenbenken, (en gang som jeg gikk inn i det rommet som var kombinert lounge og kjøkken), og dingla, med beina sine, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det første jeg husker av Rosario, i 2005.

    Det var at jeg møtte henne, på Aldi, (i Millfield).

    Og Rosario trillet vel rundt på en handlevogn der, (mener jeg å huske).

    Ihvertfall, så var det sånn, at hu sa til meg noe sånt som, at: ‘I buy a lot of food’, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så Rosario var kanskje nedfor, på grunn av et eller annet, da.

    Og så trøstespiste hu mye mat, og la på seg litt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo fortsatt en del igjen, av de hundre pundene, som søstera mi hadde lånt meg, like før jul.

    Så jeg svarte det, at jeg også kjøpte mye mat, da.

    (Noe sånt).

    Vi snakka også med hverandre om hva vi hadde gjort den dagen.

    Og jeg hadde ikke gjort så utrolig mye.

    Jeg hadde vært på the Sports Centre.

    Og jeg hadde vel også kjøpt meg Dog and Bone-card, (for hustelefonen), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også at det var noen britiske mannfolk, som overhørte hva Rosario og jeg prata om, i den butikken.

    Og at de kommenterte om at jeg hadde hatt en ‘easy day’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde jo forresten trent, en del, på Sats osv., i Norge.

    Så det var naturlig for meg, å bli medlem, på University of Sunderland sitt Sports Centre.

    En av de første dagene, som jeg var, i Sunderland.

    Så la jeg merke til det, at det hang en plakat, for the Sports Centre, like ved resepsjonen, i the Goldman Building, (på St. Peter’s Campus).

    Og for studenter, så kostet det bare 20-30 pund, (eller noe i den duren), å trene, i et studieår, da.

    (Noe sånt).

    Så å trene i Sunderland, det var veldig billig, da.

    Iforhold til hvor mye det kostet, å trene, (på Sats osv.), i Oslo.

    Så jeg kunne trene et år, i Sunderland, for cirka det samme beløpet, som det kostet meg, å trene, på Sats, i Oslo, i en måned, da.

    (Noe sånt).

    Og det var det samme, med Metro-en.

    Et Metro-kort, for studenter, i Sunderland.

    Det kosta cirka like mye, for et år.

    Som det kosta, for et månedskort, med Oslo Sporveier, da.

    (Noe sånt).

    Så levekostnadene, de var veldig lave, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men the Sports Centre, (ved University of Sunderland), var ikke så bra, når det gjaldt trenings-apparater, (husker jeg).

    (Hvis man sammenlignet dem, med Sats Ila, for eksempel.

    Hvor jeg var medlem, de to siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For på the Sports Centre, så fantes det ingen tredemøller da, (av en eller annen grunn).

    Så for å liksom få fart på kondisen og fett-forbrenningen min.

    Så ble det til det, at jeg begynte å svømme ganske ofte, (i svømmebassenget til the Sports Centre), da.

    Siden jeg jo hadde problemer med trynet mitt.

    Som hadde blitt skikkelig svidd, (må man vel si), den siste tida, som jeg bodde, i Oslo.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så jeg så ‘rar’ ut i trynet da, (må jeg si).

    Og jeg brukte treningen som en slags medisin, da.

    For jeg har lest det et eller annet sted.

    At når man trener, så lager kroppen et stoff, som kalles endorfiner.

    Som liksom er kroppens eget ‘narkotikum’, (eller noe lignende), da.

    Ihvertfall så er det sånn, at man føler velvære, av å trene, da.

    Så for å komme over problemene mine, (med trynet osv.).

    Så var det faktisk sånn, at jeg prioriterte det, å trene, (fremfor studier osv.), den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    For ellers så er jeg ikke sikker på det, at jeg hadde klart å komme meg gjennom denne vanskelige tiden, (for meg), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden sist jeg hadde drevet med svømming.

    (Som vel må ha vært, på midten/slutten av 90-tallet, i Oslo).

    Så hadde jeg nok blitt litt mer muskuløs. (eller ihvertfall bredskuldret).

    (Av vare-sjauingen på Rimi og treningen på Sats).

    Så svømmingen gikk ganske greit.

    Jeg klarte å svømme, i over en time, i strekk, (uten å stoppe for å ta pauser), husker jeg.

    (Selv om jeg bare klarte å drive med bryst-svømming, husker jeg.

    Siden jeg ikke hadde lært meg å crawle, (under oppveksten min i Norge), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd i Sunderland, i to-tre måneder, (eller noe sånt).

    Så hadde jeg visst fått ganske bra kropp, av all denne treningen min, da.

    (Jeg husker for eksempel det, at jeg på et tidspunkt, (mens jeg bodde, på the Forge), hadde klart å bli helt kvitt ‘bil-ringene’ mine, som jeg ofte hadde pleid å hatt, rundt magen, de siste årene, som jeg bodde, i Oslo).

    For jeg mener å huske at det var sånn.

    At en gang, som jeg gikk inn i lounge-en, (i leiligheten hvor jeg bodde, på the Forge).

    Så skrøyt en eller annen ‘gjeste-student-dame’, av at jeg hadde fått så bra kropp, da.

    (Noe sånt).

    Til enten Dörte eller Federica, (var det vel).

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    Men da svarte Dörte, (var det vel), det.

    (På engelsk, må det vel ha vært).

    At jeg ikke gjorde noe ut av meg, av den grunn.

    (Noe sånt).

    Siden jeg fortsatt gikk i ganske store t-skjorter, (og ikke i for eksempel singletter), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 60: Og enda mer fra Sunderland

    Det var også sånn, forresten.

    At søstera mi Pia, hu gjorde et poeng av det, (like etter at hu dukka opp, i Sunderland, jula 2004).

    At det var så få mørkhuda folk, som bodde, i Sunderland/Nord-Øst England.

    (Noe sånt).

    Men hvor Pia ville hen, med den her ‘svarting-pratinga’ si.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg hadde bodd et par-tre måneder, (var det vel muligens), i Sunderland.

    Så fikk Federica problemer med laptop-en sin, (husker jeg).

    Og hu ville at jeg skulle bli med henne, til en litt sånn ‘harry’ data-butikk, i Millfield muligens.

    (Noe sånt).

    For Federica mente det, at hu kunne kjøpe seg en brukt monitor.

    Og koble den til laptop-en sin.

    For skjermen til laptop-en hennes, den hadde slutta å virke, (av en eller annen grunn), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med, at jeg bestilte taxi vel, (mener jeg å huske).

    Og så dro Federica og jeg, til den data-butikken, som Federica visste om, da.

    (Noe sånt).

    Og så kjøpte Federica en sånn gammeldags, (og liksom klumpete), data-monitor.

    Som vi dro med tilbake til the Forge, i den samme drosjen, (eller om det var en ny drosje), da.

    Og så prøvde vi vel å få den store og klumpete monitoren, til å virke, på Federica sin laptop.

    Og det gjorde den faktisk, (husker jeg).

    For monitor-ledningen, den passet, i en slags kontakt/port, som fantes, (på siden vel), av laptop-en, til Federica, da.

    Så selv om dette ble seende ganske så harry ut.

    Så klarte Federica å fikse laptop-en sin, for en rimelig penge, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn husker jeg, da søstera mi og dem besøkte meg, i juleferien, (på the Forge).

    At Pia sin sønn Daniel.

    (Som på den her tida var 9-10 år gammel, vel.

    Han er vel født sommeren 1995, mener jeg å huske.

    Og det her var jo jula 2004, da).

    Han begynte en gang, (mens Pia, Siv, Daniel, Dennis og meg, (var det vel), oppholdt oss, i lounge-en, der).

    Å stryke over hårene, på armen min, da.

    Mens jeg stod, i lounge-en, (ikke så langt fra spisebordet vel), og prata med Pia eller Siv, antagelig.

    Så mens jeg var opptatt, med å prate, med noen som satt ved bordet, (må det vel ha vært).

    Så benyttet altså Daniel anledningen, til å begynne å stryke fingrene sine, over hårene, på den ene armen min, da.

    Og da reagerte Pia negtivt, (mener jeg å huske).

    Men hvordan oppdragelse Daniel har fått.

    Når han plutselig begynner å stryke onkelen sin, over armen.

    Nei, det veit jeg ikke.

    Men det kan man vel antagelig begynne å lure på, (vil jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hintet også en del, til Siv, (mens jeg var i det samme rommet, nemlig lounge-en), om at Dennis, hadde så mange venninner, (eller noe sånt).

    Som at Pia muligens hintet om, at Dennis var homo, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble Siv sur, (mener jeg å huske).

    Men også Daniel hadde faktisk litt sånn homse-tendenser da, (må man vel si).

    (Siden han plutselig begynte å ta på armen min osv., da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.