johncons

Stikkord: Federica Mauro

  • Min Bok 6 – Kapittel 59: Enda mer fra Sunderland

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, så hadde jeg jo lagt merke til det, (da jeg sjekka ‘history’, i nettleseren), at en eller flere av Daniel, Dennis og Siv, hadde sett på nettporno, på PC-en min, (på rommet mitt), som de jo lånte, mens jeg satt i lounge-en, og liksom skulle lese på mine ‘research-topics’, (i juleferien), da.

    Og en eller to dager etter at jeg la merke til dette.

    Så prøvde jeg å ta opp dette, (i lounge-en), med Pia og Siv, (husker jeg).

    (En gang jeg tilfeldigvis husket dette jeg hadde sett, i ‘history’, i nettleseren min, da).

    Men jeg syntes at det var litt pinlig, å snakke om nettporno, med søstera mi, og ei dame, fra Røyken/Hurum, som jeg ikke kjente så bra.

    Så jeg spurte bare om de var klar over at det fantes mye rart på nettet, som de guttungene, (må man vel kalle dem), kunne komme over, mens de satt alene, (i timesvis), foran PC-en min, (på rommet mitt), da.

    Men det var det visst ikke noe fare for da, (at de gutta ville se på noe ‘voksent’, på internett), mente Pia og Siv.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de forstod kanskje ikke helt hvordan internett fungerer.

    Det er mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, (før Pia og Siv og dem dukka opp, i Sunderland, må det vel ha vært), så spurte han Javier, (fra Spania), i nabo-leiligheten meg, om jeg kunne hjelpe han med å fikse noe, på laptop-en hans, (husker jeg).

    Og det klarte jeg vel å fikse, (mener jeg å huske).

    (Som jeg vel vanligvis klarte, hvis det var noen som ba meg om å fikse noen data-problemer, på the Forge.

    Noe som skjedde en gang i uka, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, kanskje.

    Noe sånt).

    Det var vel muligens noe med det trådløse nettverkskortet, (eller noe sånt), som ikke funka, på laptop-en til Javier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noen uker etter at jeg hadde fiksa laptop-en til Javier.

    Så spurte han meg, (en torsdag kveld, var det vel).

    Om jeg hadde lyst til å være med han, Federica og Rosario, (og muligens enda fler syd-europeiske folk), på Manor Quay, (som var Student Union-utestedet da), husker jeg.

    Men jeg var jo liksom nord-europeisk.

    (Og ikke syd-europeisk).

    Så jeg syntes vel at det hadde blitt litt rart, å dratt på et utested, sammen med bare ‘degoser’, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det gadd jeg ikke, da.

    Jeg fikk jo ikke studielånet mitt, før jeg hadde vært i Sunderland, i fire måneder, (eller noe sånt).

    Så jeg hadde vel ikke så mye penger, å bruke, på å feste heller, (på den her tida), tror jeg.

    Og jeg hadde også problem med trynet da, (som så litt rart ut, med stram hud osv., må jeg si, etter den ‘ulykken’, (eller hva man skal kalle det), på St. Hanshaugen Hudpleiesenter, året før).

    Så det ble til at jeg sa nei, til å bli med de folka, ut på student-kro da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 58: Mer fra Sunderland

    Federica sin engelsk, den var kanskje ikke så mye å skryte av.

    En gang, så møtte jeg Federica, da jeg gikk fra St. Peter’s Campus, etter at jeg var ferdig, med dagens forelesninger.

    (Noe sånt).

    Og da jeg så Federica, så sa jeg noe sånt som, at: ‘Hi Federica, how are you doing?’.

    Og da klikka nesten Federica, (husker jeg).

    Også sa hu at hu bare skulle bort på St. Peter’s, (eller noe sånt).

    Så hu må ha trodd at jeg spurte henne om hvor hun skulle, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg egentlig bare spurte henne om hvordan det gikk med henne.

    (For å være høflig, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario, hu ba meg en gang inn på rommet sitt, (husker jeg).

    Det var vel i forbindelse med at jeg hadde bestilt en Windows service pack 2-CD, for henne, på nettet, (tror jeg).

    (For hu trengte hjelp med det, da.

    Noe sånt).

    Og hu hadde et stort spansk flagg, hengende på veggen, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at jeg en gang lasta ned en film, (fra nettet), for Rosario.

    Og det var en film som het ‘Before Sunset’, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem var på besøk hos meg, i juleferien, så viste jeg dem, (eller ihvertfall Siv), vaskerommet, (og forklarte hvordan det virka), husker jeg.

    Og jeg vaska også klærna mine, den dagen, da.

    (Noe sånt).

    Og plutselig så kom Siv på døra mi, (en dag jeg for en gangs skyld hadde PC-en min for meg selv, denne juleferien).

    Men en søppelsekk, med det nyvaskede tøyet mitt i, (som også hadde vært i tørketrommelen), husker jeg.

    Men hvorfor Siv gjorde dette.

    (Når jeg egentlig hadde tenkt å hente dette tøyet selv).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En av de første ukene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så dro Brusk meg med, tre-fire dager på rad, vel.

    Til et gatekjøkken, som lå, liksom i hovedgata, i Pallion, da.

    (Noe sånt).

    Men hvorfor Brusk dro med meg dit, det veit jeg ikke.

    Det var litt anspent da, i forbindelse med Federica, (husker jeg).

    Etter at jeg hadde tatt rundt henne, ved spisebordet, i the lounge, (husker jeg).

    (En dag vi skulle ha leilighets-møte.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg lurte på om dette hadde noe med Federica å gjøre, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En seinere gang, så dro Brusk meg igjen med, til hovedgata, i Pallion, (en kveld), husker jeg.

    Og da dukket det plutselig opp to ungjenter, foran oss, i gata.

    (Mens vi gikk, fra the Forge, og i retning av den hovedgata, da).

    Og disse to jentene, (som var i 10-12 års-alderen, kanskje).

    De hadde på seg Sunderland-fotballdrakter da, (husker jeg).

    Og de stilte seg begge rett foran oss.

    Ei jente stilte seg foran Brusk.

    Og ei jente stilte seg foran meg.

    Mens de begge holdt armene sine ut til siden, da.

    Så det var jo som at de nektet oss, å gå, gjennom den gata da, (husker jeg).

    Men jeg hadde jo spilt litt fotball, i mine yngre dager, (eller hva man skal kalle det).

    Så jeg liksom bare vridde meg, forbi hu jenta, (som hadde stilt seg foran meg da), husker jeg.

    Mens Brusk bare ble stående, til hu andre jenta etterhvert flytta seg, da.

    (Noe sånt).

    Og så gikk Brusk og jeg videre til det gatekjøkkenet, da.

    (Noe sånt).

    Men hva de her ungjentene egentlig dreiv med.

    Det veit jeg.

    Men det her virka ganske teatralsk, (eller noe lignende), må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 52: Mer fra den første tiden i Sunderland

    En av de første ukene i Sunderland.

    (Mener jeg at det må ha vært).

    Så hendte det en rar episode, (husker jeg).

    Jeg kom gående, fra Metro-stasjonen i Millfield, i retning av the Forge, (eller forelesningene), da.

    Og akkurat da jeg kunne se the Forge, (etter å ha rundet en sving, i ‘student-veien’).

    Så så jeg det, at det brant, i en søppelkasse, i ‘student-veien’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Først så tenkte jeg det, at denne søppelkasse-brannen, ikke var noe alvorlig.

    Siden den søppelkassa stod ved siden av en mur, som gikk langs veien, da.

    (Noe sånt).

    Men så så jeg det, at rett over muren.

    Så var det et slag påbygg, av tre, på et murhus, da.

    Så jeg lurte på det, om flammene fra søppelkassa.

    Kunne tenkes å antenne huset, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ringe brannvesenet.

    Men jeg tenkte det, at brannen vokste så raskt.

    At det nok ikke ville være noe poeng, i å ringe, til brannvesenet.

    For den søppelkassa ville nok da ha vært brent opp, før brannvesenet hadde kommet fram.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg hadde vært innom Tesco, i Bridges-senteret, i Sunderland sentrum, på vei hjem, fra St. Peter’s Campus.

    Og der hadde jeg blant annet kjøpt meg en halvannen liter-flaske, med vann, (av merke Highland Spring, eller noe sånt, vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg reagerte raskt, da.

    Og åpnet den vannflasken.

    Og klarte akkurat å slukke flammene.

    Ved å helle vannet i flasken, mot der flammene hadde fått tak, liksom.

    Et stykke ned i søppelkassa, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En student, som hadde gått en del meter foran meg.

    Han kom bort til meg, omtrent da jeg var ferdig med å slukke brannen, vel.

    (Noe sånt).

    Og jeg tenkte liksom høyt da, om jeg skulle ringe brannvesenet.

    (Etter at jeg hadde slukket brannen).

    Men ble så enig, med han andre studenten.

    I at brannen var ordentlig slukket, da.

    Så vi syntes ikke at det virka som, at det var noen vits i, å ringe brannvesenet, da.

    (Og det dukket også et par kvinnelige studenter opp, som liksom kom traskende, noen meter bak oss, da.

    For de hadde også etterhvert rundet den svingen, i ‘student-veien’, da.

    Og disse skjønte vel kanskje ikke helt, hva som hadde foregått.

    Så det var nok antagelig ‘like smart’, å komme seg bort, fra der brannen hadde vært.

    Før disse utenlandske student-damene, (med dårlig engelsk), liksom begynte å misforstå et eller annet, (eller bli urolige), da.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg tenkte høyt.

    Og klagde over det, at jeg måtte drikke ‘tap-water’, (siden jeg hadde helt ut drikkevannet mitt), da.

    (For vannet i springen, det hadde jo Federica anbefalt meg, å ikke drikke, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at det satt en britisk student, (må han vel ha vært), i et vindu, i en av de øverste etasjene, i Jobling House, (på the Forge).

    Og liksom fulgte med, på det som foregikk, (rundt den søppelkasse-brannen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 50: Enda mer fra the Forge

    Det var også sånn, (husker jeg), at Iwo en gang sa, (til en gruppe studenter, av begge kjønn vel), i lounge-en.

    At han satt når han tisset, (husker jeg).

    Og da måtte jeg nesten le, (husker jeg).

    For det ble som noe jente-aktig for meg da, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    At Dörte snakka med noen andre student-damer, i lounge-en, en gang jeg var på do.

    Om lyden som kom, når jeg tisset, betydde at jeg hadde stor eller liten tiss.

    (Noe sånt).

    Så Dörte satt altså og lyttet og analyserte sånne ting, i lounge-en, ‘hele tida’, da.

    Iwo viste meg jo det en gang, at Dörte hadde hans madrass, på gulvet, på sitt rom.

    Så Dörte hadde ikke plass til å sitte, på rommet sitt, da.

    Så hu satt liksom alltid i lounge-en, da.

    (Unntatt når hu var på forelesninger og sånt, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Dörte en gang spurte meg, om jeg skulle ha litt kaffe.

    (En gang jeg var i lounge-en, vel).

    Og jeg hadde vel svart ja, da.

    (Siden Dörte ganske ofte kunne mase om sånt, vel).

    Og så sa plutselig Dörte det.

    (Etter en stund).

    At jeg liksom ikke fikk lov til å drikke kaffe mer, da.

    (Noe sånt).

    På grunn av et eller annet som jeg ikke forstod, da.

    Så Dörte kunne noen ganger oppføre seg litt merkelig, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica anbefalte meg forresten det.

    (En av de første dagene der, vel).

    At jeg ikke burde drikke vannet, (fra springen), der.

    Jeg prøvde å spørre hvorfor man ikke burde drikke det.

    Men da fikk jeg ikke noe klart svar, (husker jeg).

    Men jeg tror at til og med Federica brukte vann fra springen, når hu skulle koke vann, til kaffe, osv.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil, da).

    Og Federica sa også det til meg.

    (En av de første dagene der, vel).

    At hvis jeg trengte kaffe, (eller noe sånt).

    Så kunne jeg bare ta fra hennes skap, da.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje fordi at hu hadde fått låne den ‘støpsel-converteren’, av meg.

    (Den første dagen hu var der, vel).

    Sånn at hu fikk ladet opp mobilen sin, og ringt hjem, da.

    (For å si fra om at flyturen gikk greit, (eller noe sånt), vel).

    Så det var vel hyggelig sagt liksom, av Federica.

    Men det var ikke sånn at jeg da begynte å spise av hennes mat, liksom.

    For dette var nok bare noe hu sa for å være høflig, (eller noe lignende).

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, som jeg kom hjem fra Sunderland sentrum, og hadde gjort masse innkjøp, (av nye klær muligens, og jeg kjøpte også en liten ‘ghetto-blaster’, (eller hva man skal kalle det), som kunne spille mp3-cd-er, til leiligheten, (ble det til ihvertfall), den første tiden, i Sunderland).

    Så gikk jeg først inn på kjøkkenet/lounge-en, (som vanlig), da.

    (Siden jeg også hadde kjøpt mat, da.

    Som jeg skulle legge inn i kjøleskapet liksom, da).

    Og da, så gikk Federica, (som var i det lounge/kjøkken-rommet, da jeg dukket opp der), og gjemte seg, (må man vel si), inne på badet, (som var et rom som liksom var forbudt for guttene da, som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og da skjønte jeg ikke hva det gikk av Federica, (husker jeg).

    (Og det skjønner jeg vel fortsatt ikke.

    For å være ærlig.

    For hu lukket ikke badedøra etter seg, (eller noe sånt).

    Hu bare stod inne på badet, da.

    Og det virka nesten som at hu gikk og gjemte seg der, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Grunnen til at jeg kjøpte en liten CD-spiller, (som også kunne spille mp3-cd-er da), til lounge-en, liksom.

    (Siden jeg jo hadde ganske mye penger, i Sunderland, i begynnelsen.

    For jeg hadde jo jobba på Rimi Langhus, hele sommeren).

    Istedet for å kjøpe en TV.

    (Som Brusk seinere kjøpte, til nabo-leiligheten.

    Da han fikk studielånet sitt, i november/desember, vel).

    Det var fordi at det hang sånne skriv, på veggen, (var det vel), i lounge-en.

    Om at man måtte ha britisk TV-lisens, for å ha TV der, da.

    Og jeg hadde vært en del i England, (på språkreiser og ferier), tidligere.

    Men jeg hadde aldri hatt engelsk TV-lisens liksom, da.

    Så det ble for mye stress, (med TV), liksom.

    For det var liksom som at universitetet nesten klikka, bare de hørte ordet ‘TV’, da.

    (Noe sånt).

    Siden de hadde hengt opp sånne ‘TV-lisens-skriv’ der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel for å prate om musikk, (tror jeg).

    At jeg kjøpte den CD-spilleren, da.

    For å liksom spille musikk-samlingen min, (som jeg hadde med meg, til Sunderland), for mine ‘flat-mates’, da.

    Og også for å høre på deres musikk, da.

    (For vi satt ganske mye i lounge-en, i tida før vi fikk kjøpt oss wifi-kort, og ordnet med internett-konto, på universitetets trådløse nettverk, da).

    Og den CD-spilleren, (som jeg kjøpte på Dixons vel),  den vel også billigere enn en TV, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 6 – Kapittel 49: Mer fra the Forge

    En gang, (etter at Nelufer og Katrin hadde flytta ut vel), så dukka Dörte opp på døra mi, i the Forge, (husker jeg).

    Og så fniste hu, og fortalte meg det, at hu hadde vært i kontakt med ei venninne, i Tyskland.

    (Noe sånt).

    Og hu venninna hadde sagt at en kar, (i Tyskland vel), hadde hatt ‘tent’, (altså telt), i boksershortsen, da.

    (Forklarte Dörte meg, da.

    Av en eller annen grunn).

    Dörte fløy liksom rundt og fniste, på grunn av denne hendelsen i Tyskland, da.

    Og Dörte forklarte at dette utrykket, (nemlig ‘telt’), betydde at en kar hadde ereksjon, (eller ‘morrabrød’), mens han gikk rundt i boksershorts, da.

    Sånn at ereksjonen fikk boksershortsen til å se ut som et telt, som liksom hadde den stive penisen som teltstang, da.

    (Noe sånt).

    Dette forklarte Dörte meg på sitt dårlige engelsk da, (må man vel si at hu hadde).

    (Et engelsk som hu ofte ispedde tyske ord, (husker jeg).

    Siden hu vel hadde et litt dårlig ordforråd, når det gjaldt det engelske språket, da.

    Noe sånt.

    Eller, det var mer sånn, at noen ganger, så glemte Dörte engelsken sin helt, og begynte å prate tysk til meg.

    Og da ville jeg som oftest forstå hva hu sa, da.

    (Men ikke alltid, da.

    For min tysk er veldig dårlig, da.

    Man kan vel bare kalle det et slags ferietysk, (eller noe sånt), vil jeg si).

    Men Dörte pratet ganske rolig, når hu prata tysk til meg, da.

    Så jeg forstod ganske ofte hva hu prøvde å forklare, (når hu liksom slo om til tysk), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg må innrømme at jeg skjønte hva Dörte mente, når hu begynte å bable om ‘tent’, (altså ‘telt’), i bokser-shortsen, da.

    For da jeg var i Geværkompaniet.

    Så pleide jo noen av gutta, på laget, (lag 2), å fly rundt og nesten ‘fekte’, med morråbrødene sine, (i boksershortsene sine), om morgenene, da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.

    Det var vel først og fremst Paulsen, som gjorde dette.

    Eller, han forsvarte ihvertfall denne ‘morrabrød-fremvisingen’, (husker jeg).

    (En gang som Bricen klagde på Paulsen, for å liksom fekte litt vel mye, med morrabrødet sitt, da.

    Noe sånt).

    For Paulsen mente at det at han hadde morrabrød, betydde at han var sunn og frisk da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men det var vel også sånn, at Bricen, og muligens også Schellum, også fløy rundt og viste fram disse morrabrødene sine, da.

    (Noe sånt).

    Mens jeg pleide å sitte under dyna, (på kanten av senga), til morrabrødet liksom hadde roet seg, om morgenene, da.

    Siden jeg var eldst da, blant annet.

    Så syntes jeg vel at det var mest sømmelig, kanskje.

    Noe sånt.

    (Og jeg var forresten ikke så moderne, at jeg hadde begynt å bruke boksershorts, allerede i 1992/93.

    Så jeg brukte bare vanlige underbukser da, (på den her tida), må jeg innrømme).

    Og vi bodde jo på åttemannsrom, så det ville jo vært rimelig perverst å runke, liksom.

    Paulsen hadde jo for eksempel ferska Grønning, i å runke, (husker jeg at Paulsen sa, en gang etter at Grønning hadde blitt overført til Heimevernet, vel).

    Så runking var liksom ikke lov der, da.

    (Noe sånt).

    Og det hadde ikke passa seg der heller, (synes jeg), siden det var så mange karer, på et rom, da.

    Så runking, det måtte man gjøre, når man var hjemme, i helgene, da.

    Og derfor fikk man ofte morrabrød, når man var i Geværkompaniet, da.

    Siden man fikk få orgasmer og sæd-utløsninger, (og sånt), til hverdags da, (for å si det sånn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Brannalarmen gikk jo ‘hele tida’, på den tida, som jeg bodde, på the Forge.

    Og en gang, som jeg gikk ut av rommet mitt, (en kveld, må det vel ha vært), for å liksom rømme, ut i hageområdet der, da.

    (Siden det var der vi liksom skulle møte, når brannalarmen gikk, da.

    Skjønte jeg etterhvert, ihvertfall).

    Så så jeg Javier, (husker jeg), når jeg gikk ut av døra.

    Og han kom ut av Federica sitt rom da, (husker jeg).

    Og da syntes jeg at situasjonen ble litt pinlig, (husker jeg).

    Siden disse to liksom ikke offisielt var et par, da.

    Så da gikk jeg bare inn på rommet mitt igjen, (husker jeg).

    (Og håpet at Javier og Federica ikke så meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 32: The American Party

    Et par uker etter at Federica og Rosario, (var det vel), hadde arrangert en fest, i ‘vår’ leilighet.

    Så ble jeg fortalt av Brusk, (må det vel ha vært).

    At hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på rommet mitt, på Federica og Rosario sin fest).

    Hu skulle på en slags amerikansk fest vel, (i the Marr House), som visstnok jeg også var bedt på, da.

    Noe sånt.

    (Ifølge Brusk, (eller om det kan ha vært Iwo eller Julian), ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den amerikanske festen, så møtte jeg igjen Stephanie Madonna, (husker jeg).

    Hu stelte seg fortsatt like tett inntil meg, (mener jeg å huske ihvertfall).

    Og hu ga meg en øl, fra kjøleskapet der.

    (For sånn var det visst i Amerika da, mente hu.

    At det var bare å ta øl i kjøleskapet, på fester.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Brusk, (like etter at vi dukka opp, på den her festen), spurte ei amerikansk dame, (med lyst hår vel), inne på kjøkkenet, (i denne fest-leiligheten), om hvorfor det stod ‘Tracking’, på t-skjorta hennes.

    Og det var visst fordi at hu drev med organisert sti-gåing, på fritida, (i USA), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg prøvde jo å bedre på ‘ferie-tysken’ min, i Sunderland, (siden det var så mange tyskere der).

    Og byens julemarked, det var fra Tyskland, (av en eller annen grunn), og hadde store skilter, som det stod ‘Weinachtsmarkt’ på, (altså ‘julemarked’ på tysk da), av en eller annen grunn.

    Og da jeg snakka med ei av de amerikanske student-damene, som var en av vertinnene muligens vel, på den her festen, da.

    Så viste det seg det, at hu jobba, på det tyske julemarkedet, i byen, da.

    Og jeg hadde prøvd å lære meg det tyske ordet, for julemarked, under et besøk, i nabo-leiligheten, (hvor mye av praten gikk i tysk vel), husker jeg.

    (Siden jeg nok hadde reagert litt, på at skiltene til dette julemarkedet, var på tysk, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde drukket litt, og husket vel ikke lenger dette ordet, da.

    (Noe sånt).

    Og spurte derfor hu amerikanske studinna, om hva navnet var, på det her julemarkedet igjen, da.

    Og da måtte hu gå bort til en tysk mannsperson vel, (som satt i en stol, like ved der vi stod og pratet), og spørre han, om hva dette markedet het, da.

    Og så sa hun det videre til meg.

    Nemlig ‘Weihnachtsmarkt’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like etter at jeg hadde fått en øl, i kjøleskapet der, av Stephanie Madonna, (av en eller annen grunn).

    Så stod jeg like ved kjøleskapet der, da.

    For jeg lurte vel på, om de hadde kjøpt masse øl, som de skulle fylle opp kjøleskapet med, da.

    (Noe sånt).

    Siden at Stephanie Madonna hadde sagt det, at dette var skikken, i USA, da.

    Men de fylte ikke opp, med noe mer øl, (såvidt jeg husker, ihvertfall).

    Så jeg husker at jeg istedet begynte å spise, av noen få godtebiter, som lå i en liten skål vel, inne på kjøkkenet der, da.

    Og da stod Nicole Erwin og Javier, (som var som et slags par vel, ihvertfall på denne festen), og liksom lo av meg da, (eller noe), som noen slags nisser, (eller noe lignende), litt lenger vekk fra kjøleskapet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så dukka hu blonde tyske dama, (som jeg hadde klint med, på den forrige festen), opp der.

    (Sammen med en venninne, vel).

    Men da ville ikke hu blonde tyske dama prate med meg omtrent da, (av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dominika, (hu høye polske dama, som jeg noen ganger pleide å møte, på the Sports Centre).

    Hu var også på den her festen, da.

    Og jeg husker at jeg overhørte det, at hu prata med noen andre studinner, (på engelsk).

    Om hu skulle prøve å finne noen å ha sex med, den kvelden.

    (Noe sånt).

    Og Dominika nevnte vel  meg, som en mulig sex-partner vel, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Men da sa hennes venninner det, at: ‘Not Erik, he’s to drunk’, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Av en eller annen grunn, (som jeg ikke husker nå), så var jeg litt irritert, på han Christopher, (fra Tyskland), på den her festen, (husker jeg).

    Det kan ha vært det jeg hadde overhørt, fra Dominika, (og hennes venninner), om hvem hu skulle ha sex med, osv.

    Eller det kan ha vært skrytinga og ‘Mors-bablinga’, til Christopher, (som jo er tysk, og jeg er jo kvart dansk), på den greske festen.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde jo drukket litt og, da.

    For å si det sånn.

    Så da jeg la merke til det, at Christopher var på vei inn i lounge-en, (etter å ha vært på do, eller noe sånt, vel).

    Så tok jeg en skuldertakling, (som når man spiller fotball), på Christopher, (like etter at han gikk inn døra), husker jeg.

    Og den taklingen, den satt ganske bra da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Men Christopher sa ikke et ord, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Han bare gikk å satt seg, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her igjen.

    Så gikk jeg lenger inn, i lounge-en.

    (For jeg lurte vel på hva Christopher dreiv med, da.

    Noe sånt).

    Og jeg ble stående ved siden av Berit og en ung mannlig bekjent av henne, (som jeg ikke visste hvem var), husker jeg.

    Og Berit begynte å si: ‘In the ass’, (eller noe lignende).

    Og jeg mente det, at hu var uhøflig, da.

    Og så sa hu det samme igjen, da.

    Så jeg ble irritert på henne, for hu provoserte liksom, da.

    Og da ba jeg henne snu seg rundt, (med fingerspråk), for jeg skulle liksom klaske til henne på rumpa, (eller noe sånt), siden hu var uhølig, da.

    (For hu var jo oppkalt etter Berit Aunli, liksom.

    Sa hu ihvertfall den første gangen, som jeg snakket med henne om det.

    Selv om hun kanskje forandret det litt, den andre gangen, som jeg snakket med henne.

    Noe sånt).

    Men det ble bare til at hu først snudde seg rundt.

    Og så snudde seg tilbake igjen, da.

    (Noe sånt).

    Og så ble hu bare stående helt stille.

    Som om hu ville at jeg skulle ta henne med, til rommet mitt, (i det andre boligkomplekset, på the Forge), eller noe sånt.

    Men vi ble liksom overvåket, av en gjeng med britiske ungdommer da, som hang i gangen der, liksom.

    (Noe sånt).

    Så jeg følte meg ikke helt komfortabel, da.

    Siden de britiske studentene, (eller hva de var), dreiv og så på oss, (altså Berit, han bekjente av Berit og meg da), og kommenterte det de så at vi gjorde, (på engelsk), da.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så dette ble som noe litt ekkelt da, (for meg), vil jeg si.

    At vi liksom ble stirra på, (eller overvåket), på den måten.

    (Av de britene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 31: Etter festen i vår leilighet

    Federica hadde forresten besøk, av 2-3 venninner, fra Roma, på den tida, som Rosario og henne, arrangerte den festen, (som jeg har skrevet om i de forrige kapitlene), i vår leilighet.

    Og helt på slutten av festen.


    (Når det nesten ikke var fler folk igjen, (i leiligheten vår), vel).

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at Federica sa noe med ‘Christopher’, til venninnene sine.


    Og så dro disse 3-4 Roma-damene, i samlet flokk, til Christopher, (fra Tyskland), sin leilighet, (tror jeg).
    Noe sånt.

    (Ihvertfall hvis jeg skjønte det riktig, i min vel ganske alkoholpåvirkede tilstand, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dagen etter, så var jeg ganske fyllesyk, (husker jeg).

    Men jeg gikk en tur, ut i lounge-en, på ettermiddagen en gang.

    For å steike noen kylling-nuggets og chips, (som jeg pleide å ha i fryseren under kjøleskapet der).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom inn på kjøkkenet der, for å lage den her maten min, da.

    Så besvimte Rosario, (husker jeg).

    Men Federica, (var det vel), sa at det ikke var noe å bry seg om, da.

    (Noe sånt).

    Og Federica sine Roma-venninner, (og vel også Dörte og muligens også Iwo), var også i lounge-en der, da.

    (Så hele lounge-en var full av folk, da.

    Må man vel si).

    Så jeg regna vel med det, at disse damene hadde kontroll liksom, hvis de sa at det ikke var noe alvorlig galt, med hu Rosario, da.

    (Men hva som egentlig feilte Rosario, det lurer jeg på fortsatt, må jeg innrømme.

    For det er ikke sånn at jeg alltid får svar, hvis jeg sender henne en Facebook-melding, for eksempel.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en eller annen gang, denne dagen.

    Mens jeg gikk fra rommet mitt og inn i lounge-en, for å lage eller hente noe mat, vel.

    Så var hu Leyla i gangen der, (husker jeg).

    Og hu sa til meg det, da.

    At: ‘Julian told me what happened’.

    Og da bare smilte jeg litt, (eller noe sånt), vel.

    For jeg regna vel da med at Julian hadde fortalt Leyla, at jeg hadde klint, med hu blonde tyske dama, (kvelden før).

    (Inne på rommet mitt der, da).

    Men seinere, så har jeg lurt på det.

    Om Leyla mente det, at han Julian, (fra Tyskland), hadde fortalt henne det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (i Oslo), eller noe lignende.

    (Som jeg har skrevet om, (at jeg overhørte, i Oslo, i 2003), i Min Bok 5).

    Men Julian kunne vel ikke ha visst om dette, forresten.

    (Om hva jeg overhørte, på jobben, på Rimi Bjørndal, i 2003, (mener jeg).

    For dette var ikke sånn jeg dreiv og fortalte om, på the Forge der, (må jeg innrømme).

    For det var så mange følsomme student-damer der, da.

    Så de hadde kanskje ikke tålt det, å høre om at noen, hadde overhørt, at han var forfulgt av ‘mafian’ da, (tenkte nok jeg).

    Noe sånt.

    Og min plan var å ringe noen i Norge, som var eksperter, innen mafia-kriminalitet.

    For å få dem, til å etterforske dette, som jeg hadde overhørt.

    Så derfor var planen min, (mens jeg bodde på the Forge), å vente til jeg fikk meg egen leilighet, før jeg ringte politiet, (om denne ‘mafia-overhøringa’), da).

    Så jeg regner med at det må ha vært noe mindre dramatisk, som hu Leyla mente, da.

    (Men jeg er ikke hundre prosent sikker på, akkurat hva det var, som hu Leyla og Julian hadde prata om, (som gjaldt meg), må jeg innrømme.

    Men et eller annet var det, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk også epost-adressen, til hu blonde tyske dama, (husker jeg).

    (Hun hadde vel en GMX epost-adresse, (som vel er ganske vanlig å ha, i Tyskland, tror jeg)

    For hu Dörte hadde også en sånn GMX epost-adresse da, (fant jeg ut seinere, dette studieåret).

    Og våren 2005, (i av min stekusine Andrea sine tre konfirmasjonsselskaper i Kvelde), så fant jeg ut det, at også tante Ellen hadde en sånn GMX epost-adresse, da.

    (Selv om tante Ellen sin GMX epost-adresse vel slutta på .ch, (for Sveits), og ikke på .de, (for Tyskland da), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så det er nok ganske vanlig, for tysktalende, å ha en sånn GMX epost-adresse da, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg sendte vel hu blonde tyske dama en e-post, hvor jeg spurte om hu ville være med ut på kino, (eller noe lignende), vel.

    (Noe sånt).

    Men den e-posten, den må jeg nok ha sendt, fra Hotmail-kontoen min, (tror jeg).

    Og den ble jo sletta, i 2005 en gang, (må det vel ha vært), etter at jeg gikk over til å bruke Gmail, (istedet for Hotmail), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 30: Enda mer om festen i vår leilighet

    Etterhvert, så begynte Iwo og jeg, (var det vel), å krangle om vi burde gå inn i lounge-en, hvor Federica og Rosario hadde cirka 50 gjester, (hvis ikke enda flere), da.

    Men Iwo ville ikke dette, da.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke fikk med meg, hvis jeg skal være ærlig.

    Jeg hadde vel drukket en del, kanskje.

    Noe sånt).

    Men jeg mente det, at siden denne festen liksom var i ‘vår’ leilighet, da.

    Så burde vi også liksom vise trynene våre, i lounge-en, (hvor alle menneskene var), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica, (må det vel ha vært), introduserte meg, for sin venninne Claire, (husker jeg), som var en vever, (er vel det riktige ordet), ung studinne, fra Paris, (med halvlangt mørkt, krøllete hår, vel).

    (Noe sånt).

    Og henne vekslet jeg såvidt noen ord med da, (på engelsk), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rosario og Federica, de hadde vært på kontinentet, (tror jeg).

    Ihvertfall så hadde Rosario noe Ballantine’s-whiskey der, (på kjøkkenet vårt), husker jeg.

    (Som hu vel forklarte om, at hu hadde kjøpt, på en eller annen tax-free-butikk, da.

    Noe sånt).

    Og Rosario, hu lurte på om jeg ville ha whiskey og cola da, (husker jeg).

    Noe jeg sa ja til, da.

    (Selv om jeg vel hadde mer vodka osv., inne på rommet mitt, (eller om den vodka-flaska mi kan ha stått inne på rommet til Iwo, på den her tida).

    Men det ville vel kanskje vært uhøflig å si nei, tenkte vel jeg, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kom jeg i prat, med ei ganske høy tysk blondinne, (som stod og hang i kjøkkenet vårt, sammen med en gjeng med tyskere vel), husker jeg.

    Hu blondinna, hu spurte meg om hvordan Norge var da, (eller noe lignende).

    Og jeg sa at det var fint med nordlyset, om vinteren, osv.

    Og jeg spurte hu dama, om hu ville være med inn på rommet mitt, for å se på et bilde av nordlyset, som en eller annen kar på irc, hadde sendt meg, noen uker tidligere vel, (av en eller annen grunn).

    (Noe sånt).

    Og det ville hu tyske blondinna da, (som vel var noen og tjue år gammel).

    Og etter at jeg hadde visst henne noen bilder, av noe grønt nordlys, på den LCD-skjermen, som jeg hadde kjøpt til den stasjonære PC-en min, den første uka, (var det vel), som jeg var, i Sunderland.

    Så kyssa jeg ihvertfall en gang, (husker jeg), med hu tyske dama, da.

    (Inne på rommet mitt der, da.

    Mens vi stod, på gulvet, like ved skrivebordet mitt, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og når hu tyske dama, og jeg, skulle gå inn, på rommet mitt.

    Så måtte vi tråkke over masse bein, (husker jeg).

    For i gangen vår, (fra cirka ved lounge-en og vel forbi rommet mitt).

    Så satt det masse tenåringer, (var de vel), som vel må ha vært britiske, (tror jeg).

    Og de satt liksom med ryggen inntil en vegg da, og så med føttene mot den andre veggen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var jo nesten som å være med i en slags hinderløp-konkurranse, (eller noe lignende), når jeg skulle inn på rommet mitt, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var jo en slags ‘data-guru’, den tida som jeg bodde, på the Forge.

    (Ihvertfall for de fleste utvekslingsstudentene i blokk 3, (og Leyla), da).

    Så folk, (spesielt Dörte), spurte meg ‘hele tida’, om å fikse et eller annet data-problem, da.

    Og Muhammed, (fra nabo-leiligheten), var det vel.

    Han ville at jeg skulle vise han et eller annet, som hadde med data å gjøre, (inne på rommet mitt), da.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte derfor gå enda en tur inn på rommet mitt, (gjennom denne ‘urskogen’ av jeans-kledde britiske tenåringsbein da), husker jeg.

    (Siden at Muhammed, (var det vel), ville at jeg skulle brenne en CD for han, eller noe lignende, da).

    Og i forbindelse med at jeg gikk inn på rommet mitt, for andre gang, etter at jeg hadde forlatt festen på rommet til Iwo, denne kvelden.

    Så overhørte jeg det, at en av de britiske damene, (var det vel), som satt i gangen vår.

    Hu kommenterte det da, at jeg først hadde gått inn på rommet mitt, sammen med ei dame, og så sammen med en mann, da.

    (Noe sånt).

    Og det så kanskje litt rart ut, (såpass seint på lørdagskvelden da), det er mulig.

    Men det var vel antagelig Brusk som hadde mast på meg, angående om jeg kunne brenne en CD, (eller noe lignende), for han Muhammed, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette igjen så spurte Federica meg om noe, (husker jeg).

    (Jeg husker at hu var kledd, i en trang oransje t-skjorte, vel.

    (Noe sånt).

    Og hu hadde vel ikke bh på seg, under t-skjorta, mener jeg å huske.

    Så man kunne se at hun hadde noen faste, neste halvkule-formede pupper, da.

    (Noe sånt).

    Og at hu ikke hadde noe særlig overflødig fett, på kroppen da, (for å si det sånn).

    Selv om hu var en god del kraftigere, enn f.eks. sin venninne Claire da, (må man vel si).

    Federica var vel litt over gjennomsnittet kraftig, (må man vel si).

    Ihvertfall for en dame, i begynnelsen av 20-årene, (vil jeg si, at man kunne se, når hu gikk rundt, i sin åletrange t-skjorte, denne kvelden, da).

    (Noe sånt).

    Men Federica var ikke lubben da, (for å si det sånn).

    Og hu hadde vel også et pent ansikt, (må man vel si).

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Selv om hu ‘alltid’ nesten ‘sagget’, når hu gikk med busker, (mener jeg å huske).

    Så det var ikke sånn at hu alltid prøvde å se sexy ut, (vil jeg si).

    Hu hørte jo også mye på Nirvana, husker jeg.

    Så det er mulig at hu hadde en slags ‘grunge-aktig’ stil, da.

    (Hva vet jeg).

    Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Federica ville at jeg skulle gå inn på rommet mitt, (igjen!), for å hente høytalerne, til PC-en min, da.

    For hu fortalte meg det, at noen gutter, som danset, der spisebordet vårt vanligvis stod, i lounge-en.
    De ville gjerne ha litt høyere musikk, da.

    Og jeg hadde noen ok svarte PC-høytalere, (med forsterkere), inne på rommet mitt, da.

    (Som jeg vel må ha kjøpt, på Dixons, eller noe sånt, vel.

    Og som Federica av en eller annen grunn visste at jeg hadde.

    Hu hadde kanskje vært inne på rommet mitt en gang, for å høre på musikk, eller noe sånt.

    Hvem vet).

    Og Federica hadde også noen lignende høytalere, (som hadde blitt brukt, til å spille musikk, på denne festen, så langt, denne kvelden, da).

    Men hu ville at jeg skulle koble på mine høytalere, til hennes laptop, (som hu spilte ‘mp3-musikk’ på da, i lounge-en).

    Og som sagt, så gjort.

    Jeg måtte vel da enda en gang gå gjennom denne ‘underskogen’, av unge jeans-kledde britiske bein.

    (For å hente PC-høytalerne mine, da).

    Og så kobla jeg på disse, (til Federica sin laptop), mens ‘alle’ på festen, fulgte med, på hva som hendte, da.

    (Noe sånt).

    Og dette gikk vel greit, selv om jeg var rimelig full, vel.

    (Og Federica hjalp vel også til litt, med denne ‘koblingen’, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men lyden, på mine PC-høytalere, den var ikke noe særlig høyere, enn det lyden på Federica sine høytalere var, (tror jeg).

    (Så det var vel egentlig ikke noe særlig poeng, ved denne høyttaler-byttingen, vil jeg si).

    Men lydstyrken var vel egentlig grei nok, (må man vel si).

    For dette var jo høyttalere, som jo ble koblet til strømnettet, og som hadde innebygde forsterkere, da.

    Så lyden ble vel greit nok, for en studentfest, i en leilighet, som var eiet av University of Sunderland liksom, (må man vel si).

    (For dette var jo ikke akkurat noe diskotek heller.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 26: Enda mer fra den første tiden i Sunderland

    Det var også sånn, den første tiden, i Sunderland.

    At på den greske festen, (som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

    Så var det en tysker, ved navn Christopher vel, som begynte, å ‘bable’ til meg, (i fylla).

    (På en blanding av tysk, engelsk og dansk, vel.

    Noe sånt).

    Han Christopher, (som også fortalte meg det, (på denne festen), at han hadde kjørt til Sunderland, (fra sitt hjemland Tyskland), i sin egen bil, (som han hadde stående parkert, på the Forge, vel)).

    Han begynte å bable, (til meg), om Mors, (på Jylland), husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    For han pleide å være på ferie der da, (fortalte han).

    Og han lo også en slags spesiell eller rå latter, mens han sa ordet Mors, (i fylla da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og jeg forstod vel ikke helt, hva det var, som var så morsomt.

    Men jeg nevnte vel det, at min mormors oldeforeldre, hadde bodd i en herregård, (nemlig Højris), på Mors, da.

    Og jeg nevnte vel også muligens det, at jeg hadde fått et antikt sølvølkrus, (i bursdaggave, av min mormor, noen måneder tidligere), som en gang i tiden, hadde stått, på Højris, (en bygning som noen ganger blir kalt for et slott på nettet, og andre ganger for herregård, men jeg mener å huske at min mormor kalte denne bygningen for en herregård), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ble vel også såvidt kjent med en ung gresk studinne, (som kanskje var en slags vertinne), på den festen.

    Ei med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene, vel.

    (Og som vel var litt høyere, enn gjennomsnittet, for greske damer.

    Hvis jeg skulle tippe, etter å ha vært på sommerferie, på Thassos, (i Hellas), sommeren 1997, ihvertfall).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn forresten, at han Christopher, (fra Tyskland).

    Han klarte å finne seg en ekstrajobb, mens han studerte, i Sunderland, (husker jeg).

    (Det var vel Federica, (fra ‘min’ leilighet), som fortalte meg dette, mener jeg å huske).

    Så man må vel si det, at det ikke var som Frode Eika Sandnes, hadde sagt til meg, noen måneder tidligere, i et møte, (på HiO IU), i Oslo.

    Nemlig at det liksom skulle være umulig, for utvekslingsstudenter, å skaffe seg en ekstrajobb, i Sunderland, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.