
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Jeg har vel skrevet om, i Min Bok 3, at troppsjef Frøshaug, i Geværkompaniet.
En gang, sa til fenrik Brødreskift, (om meg), at: ‘Tar du deg av han, eller?’.
Og så begynte fenrik Brødreskift, å trakassere meg.
En gang jeg meldte av vask, av badet.
For Brødreskift sa til meg, at bøttene skulle sorteres på farge.
Noe som ikke hadde blitt sagt før, (av befalet).
(Så det var noe tull antagelig, vil jeg si).
Og dette var som det ‘strikkegenser-gjengen’ gjorde, da jeg var tre år gammel, og bodde, i Vestmarka.
(Som jeg har skrevet litt om, i et av de første kapitlene, i Min Bok).
Ledersken ba ei jente, som var yngre enn henne, (og eldre enn meg vel), om å liksom ta seg av meg, da.
Og så dro hu jenta meg med, til et annet rom, (i Vestmarkveien 326 vel).
Og så la hu seg foran meg, og begynte å skræve og stønne osv., (med klær på), da.
(Og jeg som var tre år gammel, skjønte ikke så mye.
Barn var noe som kom med storken, hadde vel kanskje min mor fortalt meg.
Og sex og sånn, hadde jeg nok aldri hørt om, for å si det sånn).
Så dette var to rare episoder, må jeg si.
Visste Frøshaug og dem, om dette, med ‘strikkegenser-gjengen’, tro?
(For dette hadde jeg vel aldri, fortalt om, til noen, tror jeg.
For dette var vel noe, som jeg nesten, hadde glemt.
For vi flytta, så mye rundt, i Larviksdistriktet, på 70-tallet).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er det jeg skriver, om ‘strikkegenser-gjengen’, i Min Bok, (som jeg vel skrev, i 2011):
Troppsjef Frøshaug, han kunne det være litt lett å lese, noen ganger, vil jeg kanskje si.
En gang så dukket sersjant Dybvig opp på troppens oppstillingsplass, med feltskjorte under arbeidsuniformen sin, (eller hvordan det var igjen).
Sersjant Dybvig hadde ihvertfall på seg mer klær, enn oss soldaten, husker jeg.
Og da ble løytnant Frøshaug skuffet/irritert, syntes jeg at det så ut som.
(Sersjant Dybvig var vel forkjølet kanskje da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første ukene, på Terningmoen.
Så husker jeg at jeg overhørte det, på troppens oppstillingsplass.
At troppsjef Frøshaug, prata til fenrik Brødreskift, om meg.
‘Kan du ta deg av han der’, (eller noe), sa Frøshaug, til Brødreskift, (sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av de neste dagene, så skjedde det, at fenrik Brødreskift, var ekstra streng, (vil jeg si), når jeg skulle melde av badet, for inspeksjon.
Fenrik Brødreskift, han fant da på en ny regel.
Som jeg etterpå spredde til resten av brakka.
Nemlig at bøttene, som stod på gulvet, ved vasken, de skulle sorteres, etter farge.
Sånn at bare for eksempel hvite bøtter skulle stå i en stabel da, og bare for eksempel røde bøtter, i en annen stabel.
Og dette var nytt for meg.
Og jeg lurer på om det, at fenrik Brødreskift, var ekstra streng, (og fant på nye regler), da jeg meldte av badet, for inspeksjon, hang sammen med det som troppsjef Frøshaug hadde sagt, på troppens oppstillingsplass, (noen dager før det her), om at fenrik Brødreskift skulle ‘ta seg av’ meg da, (hva nå de mente med det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker den første gangen, som jeg gikk på ski, på Terningmoen.
Frøshaug, en annen soldat og meg, skulle gå litt, i skiløypa der.
(Opp til noen andre folk, noen få kilometer, oppi skytterbaneveien der vel, (eller noe)).
Og jeg hadde jo omtrent ikke gått på ski, siden jeg var guttunge.
Så jeg var litt nervøs for det her da, om hvordan dette skulle gå.
Så jeg tenkte at jeg kunne bare gå bakerst, etter de andre, og liksom bare henge på løytnant Frøshaug da, (siden jeg var så rusten, når det gjaldt skikunnskaper).
Men så ikke.
Løytnant Frøshaug, han fikk en slags reaksjon vel.
Og jeg fikk ikke lov å gå bakerst hele tida da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg var, i Geværkompaniet.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, iløpet av de neste dagene.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Jeg vil også minne om det, at jeg var i infanteriet, i militæret, som geværsoldat.
Og jeg var så god til å skyte med AG 3, at jeg fikk skarpskyttermerke i bronse og sølv, og begge på det første forsøket.
Jeg fikk bronse på første gjennomføring og sølv på andre gjennomføring, den dagen.
Og det var vel bare to gjennomføringer, den dagen.
Og dette var første gang vi prøvde å ta det merket, som vi prøvde på to ganger, i løpet av førstegangstjenesten vel.
Og dette tror jeg var allerede under rekrutten, (altså i løpet av de tre første månedene), hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var ihvertfall med fenrik Brødreskift, som sluttet etter et halvt år vel.
Så sånn var det.
Jeg var også blant de fem beste skytterne i troppen, (av kanskje 50 soldater).
Så jeg fikk være med som en av fem da, fra tropp 1, på bataljonsmesterskapet, i AG 3-skyting, på Terningmoen leir, høsten 1992, like etter at vi hadde vært på filminnspilling i Kvikne vel, for filmen Sekondløytnanten.
Nå skal det sies det, at jeg var rimelig spinkel, da jeg var i militæret, og veide kanskje noe sånt som 62-63 kg.
Og i bataljonsmesterskapet, så fikk vi ikke lov å bruke støtte.
Så da skøyt ikke jeg noe bra, for jeg hadde så tynne armer, å støtte geværet på.
Men Frisell, fra troppen, han hadde så tjukke armer, husker jeg, og han vant nesten hele greia, tror jeg.
Han skøyt ihvertfall dritbra, i det mesterskapet.
Så sånn var det.
Jeg var helt døsig, så jeg glemte å ta på meg hørselvern, på det første skuddet.
Så da hørte jeg en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.
Som om det var noe krystaller eller noe sånt, som klirra liksom, inni øret.
Men men.
Så AG 3-gevær, de bråker litt, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog