johncons

Stikkord: Finland

  • Jeg burde kanskje valgt Gaupegrein, (eller noe sånt), som mellomnavn, (istedet for Løvenbalk), siden at gaupa, liksom er, den norske ‘løven’, da. Hm

    gaupegrein

    PS.

    Det var også, en ‘gaupe-episode’, da jeg jobba, for Arvato, (i Liverpool), i 2005 og 2006.

    (Som jeg hadde tenkt å skrive mer om, i Min Bok 10).

    Jeg satt ved siden av ei finsk blondinne, i begynnelsen av 20-åra.

    (Ei som het Maija, vel.

    Noe sånt).

    Og så ba hu meg, (av en eller annen grunn), om å nevne, et dyreslag, som fantes, i Norge.

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, på gaupa, da.

    Men jeg visste ikke, hva gaupe het, på engelsk.

    Så da søkte jeg, på: ‘Gaupe’, på Wikipedia.

    Og så valgte jeg Wikipedia på engelsk, (fra den norske siden).

    Og der stod det, hva gaupe het, på engelsk, da.

    Og så viste jeg hu finske dama, den engelske Wikipedia-siden.

    Og så spurte hu meg, om vi hadde sånne dyr, i Norge.

    ‘Ja’, svarte jeg, (på engelsk).

    (For jeg har sett gaupe, på zoologisk museum, i Oslo.

    En gang, som klassen min, (fra Svelvik ungdomsskole), var på klassetur, (til Oslo), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men hu finske dama slutta, like etter denne episoden, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk ikke spurt henne, om hvorfor hu var så nysgjerrig, når det gjaldt, hvilke dyr, som vi hadde, i Norge.

    (Det er vel stort sett, de samme dyra, som de har, i Finland, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu Maija, har visst blitt ‘pakkis’ nå, (kan det virke som):

    blitt pakkis hm

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag), så var jeg, på Tøyenbadet.

    Jeg gikk inn i bygget, like før klokka 18, (og billettsalget stenger, klokka 19).

    En gjeng, bestående av 5-6 pakistanere, (var det vel), i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, stod foran billett-luka.

    De brukte lang tid.

    Så jeg lurte på, om det ikke var noen, i billett-luka.

    (For jeg stod, noen meter unna).

    Men en ‘gubbe’ dukka opp, (fra et eller annet sted).

    Og da forstod jeg, at det var folk, i billett-luka.

    Og den personen, som satt der, var også en pakistaner, (eller ihvertfall en asiat).

    Så jeg ble nesten litt kulturelt sjokkert, (eller hva man skal kalle det), må jeg si.

    En ung nordmann satt i luka ved siden av.

    Men det var visst en luke, for en badetøy-butikk, som de hadde der, (stod det, på et skilt, over luka).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    ‘Pakkis-gjengen’ fant visst ut, at det ble for dyrt, å bade.

    (Noe sånt).

    Og den norske gubben, (en med hvitt hår og Bik Bok-bærepose, var det vel), stod der lenge, og spurte, om hvilken buss, som kjørte hvor, (eller noe i den duren).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og det stod også en plakat, ved billettluka, om at badstua, (i herregarderoben), hadde tekniske problemer.

    (Noe sånt).

    Så man fikk inntrykk av, at man ikke kunne ta badstu der, da.

    (Noe som viste seg, å ikke stemme.

    Men badstuene, var muligens, litt ‘lunka’, (for å si det sånn)).

    Så jeg tenkte jo, at dette var et ‘høl’, med pakkis-gjenger, treige gubber og badstuer som ikke virket.

    (Noe sånt).

    Så det var like før, at jeg liksom, snudde i døra der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter at jeg var ferdig, med å svømme, så var det enda fler kultursjokk der.

    Ei naken jente, i barneskole-alder, fra Pakistan, (eller noe i den duren), stod i dusjen, sammen med sin far, (var det vel), og en ‘haug’ andre folk.

    (Da jeg kom inn, i garderoben, cirka klokka 19.20, (var det vel).

    Man får svømme, fram til 19.30, men jeg tenkte, at jeg skulle ta litt badstu og, mens jeg var der.

    (Og badstua er det vel ikke like klart om, når stenger, men jeg vet fra Vestkantbadet, at man må være ute av bygget, før klokka 20).

    Noe sånt).

    Faren sa til jenta, (mens jeg gikk forbi), at hu måtte stå under vannet, ellers så hjalp det ikke.

    (Noe sånt).

    Og det kan ha vært gateteater, mistenker jeg.

    For jenter, i 7-8 års-alderen, skjønner nok, hvordan de tar en dusj, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg er jo ungkar, og ikke vant til å se nakne jenter eller damer, til hverdags, liksom.

    Så jeg gikk heller inn i en annen del/fløy, av herre-dusj-annlegget der, (istedet for å dusje, like ved, hu nakne jenta).

    (I Finland, så sitter visst hele familien nakne sammen, i badstua.

    Men det er vel litt forskjell, på Norge og Finland, for å si det sånn).

    Og så gikk jeg, for å finne garderobeskapet.

    Jeg husket nummer på skappet, (det var skap 144).

    Og det var bra, for på Tøyenbadet, så merker de visst ikke skap-nøklene, med skap-nummer.

    (Alle nøklene jeg sjekket, (før jeg fant meg et garderobeskap), manglet skapnummer.

    Og jeg lurte på, om jeg skulle skrive på skapnummeret, på den ‘sylte-strikken’, (til å ha rundt armen vel), som var festet, til nøkkelen.

    Men jeg droppet det, siden at jeg tenkte, at skriften nok da muligens, ville gå bort, i vannet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gjeng, bestående av pakistanere i ungdomsskole-alder.

    Satt like ved skapet mitt.

    Så jeg tok bare ut tingene mine, og satt meg litt lenger bort.

    (Hvor det var ledig plass).

    Men det viste seg, at denne gjengen, (‘pakkis-gjeng nummer 2’), hadde en kompis, som satt, (eller ‘plutselig’ dukket opp), helt på enden, av benkeraden.

    Så jeg ble sittende midt i mellom den ungdomsskole-pakkis-gjengen og deres kamerat.

    Og den pakistanske gjengen, skjelte ut kameraten.

    Og han ene i gjengen sa: ‘Du med det motsatte av six-pack’.

    Og da mente han muligens meg, (mistenkte jeg), siden at jeg har litt mage/vom.

    (Etter å ikke ha trent, siden jeg bodde, i Leather Lane.

    Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Så det var jo toppen av uhøflighet, at disse ‘pakkisene’, dreiv og ropte, til hverandre, som om jeg, (og det var vel muligens en eller to andre norske der), ikke var der.

    Dette var noen uhøflige pakkis-unger/ungdommer, (for å si det sånn).

    Det er helt sikkert.

    Så da jeg skulle gå ut, så ville jeg ikke gå forbi ‘hoved-gjengen’, av disse ‘drittungene’.

    Så jeg gikk rundt hjørnet.

    Og der stod det ei farget jentunge, (antagelig den samme jenta, som i dusjen), kliss naken, (like ved siden av faren, som skiftet).

    (Hu hadde ikke antydning, til pupper eller hår på musa, la jeg tilfeldigvis merke til.

    Men jeg husker min stesøster Christell, (og hennes venninne Nina Monsen), fra like etter at jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.

    Og da lekte de nakne, i et plaskebasseng, utafor huset til, min fars samboer Haldis.

    Og de hadde ikke så lange bein, (tror jeg), som hu pakistanske jenta.

    Og hvis jeg var ti år da, så var Christell cirka åtte år.

    Så hu nakne ‘pakkis-jenta’, var nok cirka 7-8 år gammel, (vil jeg nok tippe på).

    Noe sånt).

    Og ikke gikk det an å gå ut der heller, (for denne veien, var en slags blindvei da, fant jeg ut).

    Så det var ikke så veldig oversiktlig der, (må jeg si).

    Og en badevakt, gikk forbi de ‘pakkis-gutta’, mens de krangla.

    Men han sa ikke noe til de.

    Og da jeg skulle gå ut, i bassenget, (litt etter klokken 18), så stod det en badevakt, med en svaber, (eller om det var en mopp), i garderoben.

    Men det blir det samme, som at de begynner, å vaske, i mat-butikkene, før stengetid, (mener jeg).

    (Hvorfor kan de ikke gjøre dette, etter stengetid, liksom).

    Så jeg lurer på, om det var noe gate-teater.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var forresten to badstuer der.

    (Fant jeg ut, når jeg hadde en pause, i svømmingen, etter cirka en halvtime.

    For jeg ble ‘plutselig’ litt kald, i bassenget, (som har kaldere vann, enn det jeg er vant med, fra Vestkantbadet).

    (Et basseng som er 50 meter langt, så det er fire ganger så langt, som bassenget, på Vestkantbadet, da.

    Så selv om det var mange folk der, (på Tøyenbadet), så har hver person, en god del bedre plass der, (enn på Vestkantbadet), vil jeg si).

    Og den største badstua, (denne badstua hadde tre badstu-ovner, såvidt jeg kunne se), var det omtrent bare pakistanere, (i 20/30-åra), i.

    (Mange av de lå, på benkene der, husker jeg.

    Og de i denne badstua, kan man kanskje kalle, for: ‘Pakkis-gjeng nummer 3’.

    For de var muligens i en gjeng, (kunne det virke som, siden at de fleste var pakistanere, og i samme aldersgruppe, (og med samme ‘tynne’ kroppsform), da).

    Noe sånt).

    Mens den minste badstua, (med to badstu-ovner), var det flest nordmenn i, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, (en gang), da jeg var på Vestkantbadet, i forrige uke, (var det vel).

    At da jeg gikk inn, i badstua.

    Så var det en fransk far, (eller om han var nord-afrikansk, eller noe).

    Som stod, i herregarderoben, sammen med to unge sønner.

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk ut, av badstua.

    Så stod det ei jentunge der, (i badedrakt), og kikket inn, (gjennom et vindu, i døra, til herre-badstua), på tissefantene, (var det vel antagelig), til de menna, som satt, i herre-badstuen, da.

    (Noe sånt).

    Og det var enda en jentunge, (også i badedrakt), som ‘svirret rundt’, i herregarderobe-dusjen.

    (Hvor den korpolente faren deres, (var han vel), også var).

    Så det er kanskje en ny ting, som er på moten, (i våre dager), at man skal ha med seg, (mer eller mindre), nakne jentunger, i herregarderobene.

    (For å skøye litt).

    I gamle dager, så var sånt mer strengt, (tror jeg).

    Jeg vet ikke, om dette kan kalles usømmelig, at utlendingene drar med seg, sine døtre, (mer eller mindre påkledde), inn i herregarderobene, (på offentlige bad).

    Jeg kan ikke huske, å ha sett, at noen nordmenn, noen gang har gjort dette.

    (Og heller ikke, da jeg trente, i England, kan jeg huske, å ha sett, noe lignende.

    (Jeg trente, svømming og styrke/utholdenhet, i Sunderland, (på the Sports Centre, University of Sunderland), studieåret 2004/2005.

    Og så trente jeg, på tre-fire forskjellige gym, i Liverpool, fra 2006 til 2011, var det vel.

    Noe sånt)).

    Så dette ‘fenomenet’, med mer eller mindre nakne jentunger, i herregarderobene, er litt ‘merksnodig’ og unorsk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så dette kan man kanskje lure på, hva man skal synes om, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og det er ikke bare utlendingene, som tuller, i herre-garderobene, (på Vestkantbadet), vil jeg si.

    For Vestkantbadet, er så lite, (sammenlignet med andre bad).

    Og det er for eksempel, en trang passasje, som man må gå gjennom, for å komme seg, fra svømmebassenget, og inn, i herre-garderoben.

    Og der, så plasserer noen ganger, noen norske menn, (i 30-40-årene), seg.

    (Dette var en kar, (eller om det var flere karer, for dette skjedde to ganger, (for jeg tok noen ganger ‘badstu-pauser’, fra svømminga, hvis det ble for trangt, i bassenget)), som ikke hadde badetiss, for å si det sånn).

    Og da ble det jo sånn, at hvis man skulle gått forbi, han ‘ikke-badetiss-fyren’.

    Så ville man jo, liksom, ha sneiet, tissefanten hans, da.

    Og det blir, som noe, rimelig rart, (å komme borti, (eller nesten komme borti), andre menns tissefanter), vil jeg si.

    (Så da stod jeg heller, ved bassenget, og ventet, på at han ‘ikke-badetiss-fyren’, skulle flytte seg.

    Mens noen litt slankere/smalere karer, kanskje turte, å passere han ‘homsen’, da).

    Så man må vel si det sånn, at også homsene, (og ikke bare jentungene/utlendingene), tuller, på Vestkantbadet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 7 – Kapittel 19: Munchen

    Flyet til Munchen, var ganske fullt, av middelaldrende finske menn, (sånn som jeg husker det).

    Og det var sånn, at jeg havnet ved siden av, en ung og pen, finsk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, (som muligens hadde farget håret litt rødt, eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu finske dama, (som jeg pratet litt med, på engelsk).

    Hu var sykepleierske, (mener jeg å huske, at hu sa).

    Og hu hadde visst også jobbet litt, på et sykehus, i Brighton, (mener jeg å huske).

    (Hu sa det, at sykepleier, var et bra yrke, (for henne).

    For da kunne hun etablere seg, omtrent hvor hun ville, sa hun.

    For sykepleiere, var noe som trengtes, overalt liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg ville vel ikke, sitte og prate, om ‘mafian’ liksom, på flyet, (mens alle hørte på).

    (Dette hadde blitt for rart, syntes jeg nok).

    Så jeg fant vel bare på noe, (tror jeg).

    Det er mulig, at jeg sa det, at jeg kjente ei dame, fra Vantaa, (nemlig Sari Arokivi), hvor flyplassen lå.

    For å prøve å forklare, hvorfor jeg hadde havnet, i Finland, da.

    (Og det er mulig at det var det som var grunnen til, at tema ‘Brighton’ ble bragt opp.

    Siden at jeg hadde møtt, hu Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989, da.).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg nevnte for hu ‘fly-dama’, at kanskje jeg også, burde prøve, å finne meg en jobb, i Brighton, (eller om det var England).

    Og det mente hu fly-dama, at var en god ide, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at hu fly-dama, kjøpte to små flasker, med vin, (som hu bare drakk en av, på flyturen), når ei flyvertinne dukka opp, og spurte om vi ville ha noe å drikke, (på flyturen, som vel var på, cirka to timer, eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg sa vel noe sånt, som at jeg skulle besøke noen kamerater, i Munchen.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare fant på noe, da.

    Og jeg mener å huske, at hu fly-dama da, anbefalte meg, et reisemål, i Munchen-området.

    Og det var muligens Garmisch-Partenkirchen, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at det var sånn, at hu fly-dama, sa noe sånt, som at: ‘You don’t think Finland is like Russia, do you?’.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg, å være høflig, (husker jeg).

    Og så svarte jeg det, at Finland ikke var som Russland da, (husker jeg).

    Men da holdt jeg på å le litt, inni meg, (husker jeg).

    For det hotellet, (som jeg hadde vært på), hadde jo vært ‘kjempe-østlig’, (for å si det sånn).

    For det var ikke noe ‘liv’, på hotellet.

    Og hotellrom-TV-en, hadde ikke noen kanaler, som hadde sendinger, etter klokken 23/24, om kvelden.

    Og det var lås, på minibaren.

    (Og også dårlig luft.

    For det var masse støv, (på hotellrommet), som liksom ‘svirret rundt’, i luften, da.

    Antagelig på grunn av dårlig renhold.

    Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg kun var, på det nevnte hotellet, (og på flyplassen), i Finland.

    Så jeg fikk jo ikke sett noe, av selve Helsinki, liksom.

    (Og jeg har jo heller aldri vært, i Russland).

    Så det er egentlig vanskelig for meg, å si noe, angående om, Finland ligner på Russland, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg gikk av flyet, i Munchen.

    Så var det sånn, at de middelaldrende finnene, somla, (eller noe sånt), vel.

    Uansett, så ble jeg gående bak, hu finske skjønnheten, da.

    Og etter at jeg hadde gått ut, av selve flyplassen.

    Så var det sånn, at hu finske dama, snudde seg mot meg, husker jeg.

    Og så kjefta hu liksom på meg, (eller så stygt på meg), fordi at jeg liksom, fulgte etter henne, da.

    (Eller hva hu kan ha ment).

    Men jeg var egentlig, i mine egne tanker.

    Og jeg visste jo det, at hu fly-dama, skulle besøke typen sin, (i Tyskland), var det vel.

    Så jeg mente ikke, å følge etter henne, (eller å gjøre noe galt da), for å si det sånn.

    Men etter at hu fly-dama, hadde hatt, en sånn reaksjon, (eller hva man skal kalle det).

    Så ble det til, at jeg gikk, en annen vei, (enn den veien hu gikk), da.

    (Utafor flyplassen der).

    Og da havna jeg, på et tog, som gikk, inn til selve Munchen, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 18: Helsinki

    På flyplassen i Helsinki.

    Så satt det en ung finne, med langt hår, i turistinformasjonen, (husker jeg).

    (Jeg husker, at jeg tenkte det, at han minnet meg, om han med Freddy Krueger t-skjorte, som hadde gått, i ‘klassen’, til Sari Arokivi, i Brighton, sommeren 1989.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at de hadde noen slags ‘internett-automater’, på flyplassen, i Helsinki, (husker jeg).

    Og jeg husker, at jeg prøvde å søke, (uten å finne ut så mye vel), på en av disse automatene, om de hadde mye albansk mafia osv., (i Finland), husker jeg.

    (For jeg trodde, (ihvertfall på den her tiden), at jeg var forfulgt, av noe albansk mafia, eller noe sånt, da.

    Etter å ha overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var i 23-24 tida, om kvelden, vel.

    Og jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og jeg snakket ikke noe finsk.

    Så jeg prøvde ikke engang, å finne noe buss, eller t-bane, (eller noe sånt), som gikk, inn til selve Helsinki.

    For noe sånt, så jeg ikke noe til der da, (for å si det sånn).

    Så jeg måtte etterhvert gi opp, og gikk bort, til han ‘slasken’, i turistinformasjonen, og spurte han, om han kunne booke, et hotellrom for meg, (i Helsinki), da.

    Og det gjorde han.

    Og så dukket det etterhvert opp, ei taxi-dame, som kjørte meg, til et hotell, like ved flyplassen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På hotellet, så var det sånn, at det var mye støv, på hotellrommet, (husker jeg).

    Og det var ikke noe på TV, (rundt midnatt), sånn som jeg husker det.

    Og ikke nok med det.

    Minibaren, var låst.

    Man måtte gå ned, i resepsjonen, for å hente en nøkkel.

    Dersom man ønsket, å bruke, minibaren.

    Så det var jo som i Sovjet, (husker jeg, at jeg tenkte).

    (Eller som i Norge, på 70-tallet, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Morgenen etter, så gikk jeg ned i lobby-en, (på hotellet), husker jeg.

    Det var sånn, at jeg skulle sitte på, med hotellet sin minibuss, til flyplassen, (husker jeg).

    (Dette tilbudet, hadde jeg vel kanskje lest om, på en plakat, eller noe sånt).

    Og det var en time eller to, før den bussen, skulle kjøre.

    Men jeg husker det, at det lå, mange aviser, i hotell-resepsjonen, da.

    Og så tok jeg med en av de avisene, og satt meg, i den ganske store lobby-en der, (hvor det stod en del gammeldagse stoler), husker jeg.

    Men det var sånn, at jeg ikke tok med den avisen, som var for finner som snakket svensk.

    For jeg husker, (fra en gang, som jeg snakket, med noen finske språkreise-damer, på toget, i Brighton, på 80-tallet), at finner, ikke liker svensk.

    Så derfor, så turte jeg ikke, å ta med, den eneste svensk-språkelige avisen, som lå der, da.

    Men jeg satt istedet, og kikket litt, i en finskspråklig avis, (uten å skjønne noe), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg var, i lobby-en der, så hendte det noe rart, (husker jeg).

    En finsk handelsreisende, (eller noe sånt), kom ned trappa.

    Og han, var kledd, i en grønn dress, (var det vel), husker jeg.

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    For da lurte jeg på, om det var noe rart, med dette hotellet, (husker jeg).

    For selv i Finland, så kler vel ikke de handelsreisende seg, som alver, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste halvtimen, (eller om det var enda lenger), før minibussen, skulle kjøre, til flyplassen.

    Så stod jeg ute, i det kalde været, (sammen med en gruppe finner, som også skulle med bussen), husker jeg.

    Det var klart vær.

    Men det var fortsatt, i februar.

    (Eller, helt i begynnelsen, av mars-måned, må vel dette ha vært).

    Og det var vel 10-15 minusgrader, kanskje.

    (Noe sånt).

    Men lufta virka ikke så fuktig, syntes jeg.

    Eller, det blåste ihvertfall ikke så mye, (sånn som jeg husker det).

    Så det var en fin dag, (må man vel si), selv om det var en del minusgrader, da.

    Det var kanskje det, at det var relativt vindstille, som gjorde, at det gikk an, å være utendørs, i en drøy halvtime, (eller hva det var), i det kalde været, før vi fikk gå inn, i minibussen.

    Og det var en ganske fin utsikt, (fra utenfor hotellet der, mener jeg å huske).

    Det var snø overalt, (på bakken), hvor man kunne se, (sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke som i Oslo, (vil jeg si), hvor det vel ikke pleier, å være så mye snø lenger, om vinterne.

    Jeg hadde aldri vært i Finland før.

    Og tidligere, så har jeg tenkt sånn, at Norge, Sverige og Finland.

    Det er tre land, som ligger, på rekke og rad, liksom.

    Men etter dette hotelloppholdet, så tenker jeg mer sånn, at Finland ligger en del lenger nord, (enn Norge), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at alt liksom hadde vært så ‘sovjetisk’, (på flyplassen og hotellet, osv.).

    Så sa jeg bare, til minibuss-sjåføren, at jeg skulle av, på den internasjonale delen, av flyplassen.

    (For jeg syntes at det var litt rart.

    Med han ‘slasken’, (i turistinformasjonen), på flyplassen.

    Og med han ‘alven’, (på hotellet), osv., da.).

    Så det fristet ikke, å bli værende lenger, i Finland da, (må jeg si).

    Det var for mye rart der, (må jeg si).

    Og ikke TV, etter midnatt.

    Nei, dette var ikke så vestlig, (vil jeg si).

    Så jeg hadde fått litt nok, av Finland, etter en natt der, (må jeg si).

    Så på flyplassen, så kjøpte jeg bare en billett, til Munchen, (husker jeg).

    For det kostet vel bare, et par tusen kroner, (eller noe i den duren), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Anna Riski, (fra Arvato), er visst tilbake i Finland, kan det virke som

    anna riski tilbake i finland

    http://www.kajaanidance.fi/kajaanin-tanssin-tanssikoulu/henkilokunta

    PS.

    Jeg kunne se at det var noen som søkte på Anna Riski, (eller Anna Riski-Round, som hu heter nå), på StatCounter:

    anna riski statcounter

    PS 2.

    Jeg tror at det her må være Anna Riski, (som så ut som at hu var tolv år gammel kanskje, på den tida, som hu jobba deltid, på Arvato, samtidig med at hu studerte på universitetet John Moore da, som hu fortalte):

    anna riski

    https://www.facebook.com/pages/Routa/162682020425290

  • Min Bok 5 – Kapittel 48: Au-pair fra Finland

    På slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.

    Så kom jeg i kontakt med ei ung finsk dame, på #Oslo, (på EF-net), på irc, som jobba som au-pair, i Oslo Vest et sted, (husker jeg).

    Hu spurte hvordan jeg så ut, da.

    Og jeg husket da, at David Hjort nettopp hadde sagt om meg, til butikksjef Kristian Kvehaugen, (mens jeg også var der), på jobben, (inne på lageret der, på Rimi Bjørndal), at ‘han ligner litt på Tom Cruise’, da.

    Så jeg sa det til hu finske da, at jeg ligna litt på Tom Cruise.

    Og da ville hu gå på kino med meg da, husker jeg.

    Så jeg møtte henne utafor Klingenberg kino en dag da, som jeg hadde fri fra jobben, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var litt lur, da jeg møtte hu finske, utafor Klingenberg der.

    For jeg tenkte vel noe sånt, som at det var bare å få pulinga overstått, da.

    Sånn som med hu So What-dama og hu Bærumsdama, (som jeg ganske nylig hadde pult, da).

    For jeg date-et vel hu finske innmellom at jeg hadde sex med hu Bærumsdama, vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg fikk bare hu finske til å bli med meg hjem, til Rimi-leiligheten min da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vel hjemme i Rimi-leiligheten min, så virka det ikke som for meg, at hu finske var så klar til å ha sex, da.

    Så jeg satt på filmen Trainspotting, (den som Ove hadde dratt meg med for å se, på Aker Brygge), mener jeg at det var.

    Og jeg lurte vel fortsatt på om det ble noe pulings, vel.

    Men det blei det ikke, da.

    Og hu finske, hu likte ikke filmen, da.

    Og hu begynte nesten å grine, av en eller annen grunn, (mener jeg å huske).

    Så jeg fulgte henne bare til T-banen, (eller trikken da, som hu kalte det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så chatta jeg vel mer, med hu finske dama, igjen.

    Og hu ble med meg, for å se filmen Sjakalen, på Colosseum, da.

    Og etter filmen, så gikk vi gjennom Bogstadveien og videre gjennom Slottsparken og til ved Nasjonalteateret der, da.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg om hu ville bli med å ta en øl, eller noe, på Cafe Sjakk Matt.

    (Der jeg hadde vært med Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea, i sin tid.

    Og før det igjen, hadde vært og spist, en gang, med hu Laila Johansen, fra Radio 1 Club).

    Men da vi kom fram til Cafe Sjakk Matt.

    Så ville ikke hu finske engang gå inn der, da.

    For hu likte ikke det stedet, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så chatta jeg vel med hu finske enda en gang.

    Og da, så ville hu bli med å spille badminton, da.

    Noe jeg fortsatt gjorde en sjelden gang, vel.

    Men ikke så ofte som da jeg bodde på Ungbo, da.

    Og hu finske, hu hadde med seg en finsk venninne, som også ville spille badminton, da.

    Dette var en lørdag, så da trente Skøyenåsen Badmintonklubb, i Haugerudhallen, da.

    Og jeg dro med de to finske damene, med T-banen, til Haugerud, da.

    Og i Haugerudhallen, så fant vi blant annet Glenn Hesler og søstera hans da, (husker jeg).

    (For søstera til Glenn Hesler hadde begynt å spille badminton og.

    Etter at jeg selv, mer eller mindre, hadde slutta, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg måtte spørre noen, om hvor damegarderoben var der, da.

    Også forklarte jeg det, for de to finske damene da, at damegarderoben var der og der, da.

    Og så fikk jeg faktisk låne en badminton-racket, av lillesøstera til Glenn Hesler, da.

    Siden jeg ikke hadde så mange som tre badminton-racketer, vel.

    Også spilte jeg alene, mot de to finske damene, da.

    Og hu jeg hadde vært på kino, med.

    Som var ganske hot, (må man vel si).

    Hu falt på rumpa si da, (husker jeg).

    For jeg slo badmintonballen så hardt, over hue på henne, da.

    Så hu falt på rumpa da, når hu liksom skulle hoppe opp og gå bakover samtidig, for å prøve å ta den ballen, da.

    (For jeg hadde jo trent badminton, i et år eller to, (innmellom ihvertfall, som mosjonist da), før jeg fikk den kneskaden min, da.

    Og racketen til søstera til Glenn Hesler, den var kanskje nystrenget, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg pleide jo å vaske klærna mine, på søndager.

    Så jeg hadde gått litt tom, for t-skjorter, siden det her var en lørdag, da.

    Så jeg hadde ikke noe rein t-skjorte, å ha under den svarte v-genseren, som jeg gikk med.

    Etter badminton-spillinga, da.

    Så jeg gikk bare med den v-genseren, da.

    Og når de to finske damene og jeg, kom opp fra Stortinget T-banestasjon der.

    Så var det en narkoman, (eller noe), som kommenterte at jeg ikke hadde t-skjorte på meg, under v-genseren da, (husker jeg).

    Og da svarte jeg vel noe om at jeg var ‘viking’, (eller noe), og at jeg ikke frøys noe særlig, da.

    Før vi gikk raskt videre, da.

    For det her var om vinteren, da.

    Så det var nok i februar 1998, eller noe sånt, (hvis jeg skulle tippe).

    (Og jeg var jo varm etter badmintonspillinga.

    Så det var ikke sånn at jeg frøys noe særlig, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så dro jeg med de to finske damene, på Cafe Leonel, da.

    Der hvor hu bygde-dama ikke hadde likt seg, da.

    Men de finske damene, de syntes at det var fint der, da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og vi satt der, og drakk noe brus, eller noe sånt, ihvertfall, da.

    Og de finske damene, de skulle til den flaggbutikken, i Stortingsgata, da.

    For de skulle kjøpe seg et finsk flagg, da.

    For de skulle nemlig på Holmenkollen-hopprennet.

    (I 1998, da).

    Og det hadde ikke jeg lyst til, husker jeg.

    Å bli med dem for å kjøpe et finsk flagg.

    Og jeg hadde heller ikke noe lyst til å bli med dem i Holmenkollen.

    (Som de også spurte meg om, da).

    For å dra til Holmenkollen, sammen med to finske damer, med et stort finsk flagg, som skal heie på finske skihoppere.

    Nei, det syntes jeg at ble litt feil, for en nordmann, da.

    Så det hadde jeg syntes, at hadde blitt litt flaut, da.

    Så det gadd jeg ikke å bli med på, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu av de finske damene, som jeg dro og så Sjakalen med.

    Hu var forresten fra Nord-Finland, og hadde ti søsken, (eller noe sånt), mener jeg at hu fortalte.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Holmekollen-hopprennet var ferdig.

    (Må det vel ha vært).

    Så ringte jeg hu finske fra jobben da, (husker jeg).

    (Etter at jeg hadde pult hu Bærumsdama for andre gang, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og det var vel faren i ‘au-pair-familien’, som svarte, (mener jeg å huske).

    Og jeg fikk snakke med hu finske, da.

    Men da hadde hu fått seg en finsk kjæreste, sa hu.

    Som bodde i Norge, var det vel.

    Men hu ville visst fortsatt gå ut med meg, da.

    (Var det vel).

    Men det syntes jeg at ble litt dumt, da.

    At hu skulle ha to kjærester, liksom.

    Så det gadd jeg ikke å bli med på det opplegget da, (husker jeg).

    Og etter det her, så hørte jeg ikke noe mer, fra noen av de to finske damene, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.