PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
Stikkord: Fjellsbyen (på Berger)
-
Mer fra Facebook
-
Nå fant jeg tilfeldigvis en avis-artikkel som handler om min far og farfar. (Fra Fremtiden 12. januar 1963)
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 3.
Jeg flyttet jo fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979 (mens jeg gikk i tredje klasse).
Og min far pleide da også, å jobbe litt, på fritiden.
Og jeg pleide å spise middag, på Sand, etter skolen.
(Pluss at jeg pakka skruer osv., for Strømm Trevare.
Og jeg gjorde forefallent fabrikkarbeid.
Og var med på levering av køye/vann-senger, som de dreiv med på den tida).
Og mens min far jobba overtid, så pleide jeg å chatte litt, med min farfar.
Og en gang (i 1980 deromkring) så sa han, at han hadde blitt intervjuet av en journalist en gang.
Men at han ikke kjente igjen, det han hadde sagt.
Jeg tror ikke det var sånn, at de jobba fra 7 til 20 (hver dag).
Min far gjorde kanskje det (noen ganger).
Men da jeg bodde der, så jobba min far (som regel) fra 9 til 17/18.
(Før han ble stjålet av Humblen-familien.
Og begynte med vannseng-butikk i Drammen).Og min farfar (og onkel Håkon) jobba fra 9 til 16 (sånn som jeg husker det).
(Dette var forresten på den nye fabrikken.
Dette var en mye større fabrikk (på tomten nevnt i artikkelen) som var i full drift, på den tida jeg ble født (i 1970)).
Så den båten lagde nok min far, etter at min farfar gikk hjem (klokka 16).
(Hvis jeg skulle tippe).
Min farfar hadde jobba for Jebsen.
Og de var visst i front (ihvertfall på deres svenske fabrikk) når det gjaldt å gi lørdagsfri til arbeiderne.
Så min farfar var nok vant til å ha fri lørdag og søndag.
Og da satt han nok og løste kryssord, osv.
(Som på den tida jeg bodde der).
Og så jobbet min far, på båten osv., på kvelden og i helgene, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Det står også i artikkelen, at min farfar hadde _to_ sønner.
Men han hadde egentlig tre.
Min far er den eldste (født i 1944).
Og så er det Håkon (som visst nå kaller seg Haakon) som er født i 1946.
Og så er det Runar (som har jobbet som tannlege i Ås, i bortimot 50 år) som er født rundt 1952.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Når det gjelder de nevnte sovesofaene (som ble stoppet i Svelvik).
Så var det nok Jensen Møbler (som seinere har blitt veldig kjent, for sine madrasser) som skulle ha disse.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og de tok etterhvert over på Sand (må man vel nesten si) og bygde en svær fabrikk, der min farfars første fabrikk (den i artikkelen overfor) var.
Og så har de utvidet mange ganger.
Sånn at den idyllen, som jeg mer eller mindre vokste opp i der (på Sand/Roksvold) med gresshoppe-spill og markjordbær (om sommeren) er borte.
(For det var litt som at min fars foreldre bodde, i huset på prærien.
Det var bare skog og jorder/humlehager, på nabotomtene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 6.
Det står i artikkelen overfor, at min farmor hjalp til, med produksjonen.
Men jeg bodde på Berger, i bortimot 20 år.
(Selv om jeg bodde hos min mor (etter at hu flytta til Larvik) fra 1973 til 1979.
Men også i den perioden, så var jeg en del på Sand/Roksvold, i ferier.
For å si det sånn).
Og jeg kan ikke huske, å ha sett, min farmor, nede på verkstedet, en eneste gang.
Men hu var veldig flittig, i min fars foreldre sitt bolighus (som lå like ved fabrikken/fabrikkene).
Min farmor vaska gulvene minst en gang hver dag, osv.
Og alt var alltid helt strøkent der.
(Må man vel si).
Og min farmor var visst noen ganger på hvilehjem (og seinere dro hu aleine, på buss-ferie-turer, til Mellom-Europa, osv.).
Så hu hadde nok med matlaging og husstell (som hu tok veldig nøye).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 7.
Det står at min farfar jobbet for Jebsen, i 37 år.
Min ifølge min farfars yngre bror Idar Sandersen.
(Som min far mente at jeg burde ringe (og snakke med om slektsforskning osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014)).
Så jobbet min farfar først for en hotell-eier ved navn Kristian Andresen.
(Selv om han Andresen (fra Hole) vel også var smed (for Jebsen).
Så det er mulig at min farfar da ble med Andresen på jobb, på tekstilfabrikken.
Men at Idar (som døde for bortimot ti år siden) ikke klarte å forklare dette.
Noe sånt).
Andresen sin sønn (som var heste-transport-sjåfør, for Jebsen, og kjørte ullteppene ned til Berger havn).
Han var gift, med min farfars mor (som forresten var halvt svensk) sin søster Ragnhild.
Og da Øivind og dem sitt hus brant ned (de var fiskere, og delte hus med Øivind sin onkel sin familie) på Arnestø/Holmsbu.
Så fikk visst Øivind lov til å flytte, til Berger (og sin tante der).
(Det er mulig at dette var straff, fordi at det var min farfar som starta brannen.
Det kan man kanskje lure på.
Det var mange ting, som min fars foreldre ikke prata så mye om (selv om jeg besøkte dem hver dag etter skolen (for å få i meg noe middagsmat og noen ganger jobbe litt) i flere år).For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 8.
Det stod i artikkelen, av min farfar først prøvde å starte verksted, i lag med en ‘venn’.
Men det var sånn, at min farfar etterhvert også ble sløydlærer vel, for Jebsen/Berger sin skole.
Så min far (og hans brødre) vokste opp, i samme hus, som lærer-paret (og deres datter Ingeliv) på Berger.
Og over veien (i Fjellsbyen, som det heter) så bodde det en brite.
Nemlig Eastwood.
For det var sånn, at når de på Berger fikk tekstil-maskiner fra England.
Så fulgte det som regel med en brite (Eastwood og Bullen) som trengtes, for å montere sammen disse maskinene.
Og det var vel sånn, at Jebsen/Berger da ikke uten videre, kunne sende disse britene tilbake igjen (til England).
Så Eastwood fikk bli stampe-mester (ved den ene tekstilfabrikken) var det vel.
Og når min farfar etterhvert ble snekker for Jebsen.
(Min farfar og de (i Holmsbu) pleide visst å snekre tønner, til å ha sild i (som de fisket selv, som nevnt).
Så å snekre stamper (til å ha tekstil-varer i) ble muligens mer eller mindre det samme.
Noe sånt).
Så jobbet muligens min farfar, med han nevnte Eastwood (fra Stalybridge utenfor Manchester) som overordnet.
(Noe sånt).
Og så var det vel sånn, at min farfar og en Eastwood-sønn (Philip) skulle starte fabrikk.
(Dette var for å lage tre-kasser, til Sand/Strømm sine bønder.
Sa min far en gang (på telefonen).
Mens jeg bodde i England).
Og så døde muligens han Philip, før de fikk lov til å importere maskiner (av myndighetene).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 9.
Det første snekkerverkstedet lå visst, i det mørke bygget ved siden av Systua (hvor min far en gang (etter å ha først diskutert litt med onkel Håkon) henta en haug med gamle Donald-blader (på loftet) noen dager/uker etter at jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979):
PS 10.
Det var også sånn.
At i tillegg til sovesofaene, køyesengene og vannsengene.
Så hadde min farfar eneretten, til å produsere elementer, til Jensen Møbler sine madrasser.
Men det var sånn (husker jeg) på 80-tallet.
At min far heller ville lage vannsenger, osv.
(Og han ble også stjålet av Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj).
Og drev derfor etterhvert mest med en vannseng-butikk i Drammen).
Men den retten, til å produsere elementer (eller ‘skjeletter’ som avis-artikkelen kaller det).
Den er kanskje verdt mye penger (som min far da vel må sies, å ha kasta bort).
Ettersom at Jensen-madrassene har blitt så kjent, over hele verden.
(Det er visst sånn, at til og med det kjente varemagasinet Harrods, i London, selger/solgte Jensen-madrasser.
Og at rike folk, over hele Europa (må man vel si) sover i disse madrassene/sengene, til Jensen (som nå har blitt kjøpt opp av det svenske firmaet Hilding Anders (som har fortsatt å bruke varemerket: ‘Jensen’).
Så man kan kanskje si at min far da dummet seg ut.
(Når han ikke ville lage disse ‘madrass-skjelettene’/elementene).
Men det er mulig, at Jensen Møbler ville ha tynet min far/oss.
Og min far sa ganske tidlig (mens han/vi satt i huset til min fars foreldre, og chatta med min farfar, i en pause fra arbeidet nede på verkstedet).
At jeg skulle jobbe i næringslivet, i Oslo-gryta.
(Istedet for å jobbe, som selvstendig næringsdrivende.
For det var et slit/herk, mente min far.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 11.
Mer om at min farfar muligens må sies, å ha skutt gullfuglen, siden at han hadde eneretten til å produsere treverket/’skjelettene’, til Jensen-madrassene (som seinere har blitt kjempe-populære) med mer (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 12.
Det her må man vel kalle skulk, fra min onde stemor Haldis, som min far flytta ned til, våren 1980 (fra Fremtiden 4. jul 1984):
PS 13.
Når det gjelder min fars båter.
Så husker jeg en slags cabin cruiser, som han hadde, på midten av 70-tallet.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så bodde min mor, min stefar Arne Thomassen, min lillesøster Pia og jeg, i Mellomhagen (på Østre Halsen) fra 1976 til 1978.
Og en dag, så jagde min mor Pia og meg ut, for å leke (mens Arne Thomassen var på jobb).
Og da vi gikk rundt hus-hjørnet (for å gå ut innkjørselen vår, og ut i sjølve Mellomhagen).
Så sprang plutselig min far og onkel Runar mot oss.(Som lyn fra klar himmel).
Og Runar løftet opp meg, og min far løftet opp Pia.Og så heiv de oss inn i en Mercedes (som min mor visst ikke hadde sett) i oppkjørselen vår.
Og der (i et barnesete, i midten av baksetet) så satt Runars eldste datter Heidi (som var født i 1975, og som da var cirka to år gammel, eller noe i den duren).
Og så kjørte vi avgårde til Strømm/Roksvold/Sand, da.
Og dagen etter (var det vel muligens) så kjørte min far, i båten (med Pia og meg ombord) til Båtfestivalen i Holmestand.
(Ihvertfall var det til Holmestrand.
Dette var muligens før båtfestivalen sin tid.
Selv om det var mye båter på fjorden, den dagen/helgen (husker jeg).Men det kan muligens ha vært fordi at det var fellesferie.
Noe sånt).
Og så drakk min far seg full, på en pub (eller hvor det kan ha vært).
Og en ‘random’ kar (som kanskje minnet litt om min ungdomsskole-klasseforstander Aakvåg) hang seg opp i, at Pia og jeg var aleine på båten.
Og han karen henta min far.
Og min far spurte Pia og meg, om vi syntes at han var dum.
(Han var da full).
Men vi roet det ned, og sa at det ikke var sånn ment.
(Vi var bare urolige/redde (og kjedet oss litt, i båten).
Vi hadde ikke vært noe særlig i Holmestrand før.
Og vi var aleine på en båt (som lå ved en gjestehavn) etter å ha blitt kidnappa, da.
For å si det sånn).
Og dagen etter, så kjørte vi lenger sør i Vestfold (med båten).
Og møtte min fars kamerat/tidligere nabo Ernest Eastwood (og hans unger Frank og Anne) ved Tjøme (var det vel).
Det var forresten sånn.
At da vi kom til Holmestrand, så havnet min far nesten i en diskusjon, med et par tenåringsjenter, om hvem som hadde kjørt raskest, fra Drammensfjorden til Holmestrand.
(Husker jeg).
Min far skrøyt til marina-mannen.
Og de to tenåringsjentene begynte å furte (må man vel nesten si).
For de mente at båten de hadde vært i, hadde kjørt minst like raskt, da.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Det kan virke som at min fars ‘oppvekst-kamerat’ Ingeliv Andreassen, (som jobber/jobbet på biblioteket i Drammen), har skrønet, angående at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde, (i andre etasje i lærerbygningen), på 50/60-tallet. Fjellsbyen er visst derimot navnet, på de to siste arbeiderboligene, (kan det virke som). Noe sånt
https://bergerhistorie.no/kart/
PS.
‘Like bortenfor Fjellsbyen’.
Var det hu Ingeliv skrev, for noen år tilbake.
Og så har jeg lest det feil, eller huska det som, at hu skrev, at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde.
Men de bodde kanskje hundre meter unna, da.
(For å si det sånn).
Det er bare det, at jeg aldri har hatt noen kamerater, som har bodd, i arbeiderboligene, på Berger.
Og jeg har ikke vanka noe særlig, i de arbeiderbolig-gatene.
(Med unntak av at vi på Berger IL, (knøtte til gutte-lag), på noen ‘første-fotball-treninger’, (etter vinteren), ble beordret til, å jogge, ‘oppi der’, (av trener Skjelsbek).
For å liksom få av oss ‘jule/vinter-flesket’.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/06/oppdatering-om-berger-mm-fra-facebook.html
PS 3.
Det var også noe lignende, med min far stesønn Jan Snoghøj.
Min far flytta ned til Jan og hans mor Haldis Humblen osv., våren 1980.
Og da hadde jeg ennå ikke fylt ti år.
Og som 9-10-åring, så syntes jeg ikke, at det var så gjevt, å bo aleine.
Så etter at Tove Grønli, (som var nesten som en mor for meg, i et snaut år, selv om min farmor Ågot også var nesten som en mor for meg, ihvertfall på dagtid, etter skolen), døde.
(Var det vel muligens).
Så gikk jeg ned en del, til min far og de, i Havnehagen 32, (var det vel).
Og en gang, så lurte Jan på, om jeg visste, hvor Stikkern var.
(Og det hadde Stefan og Daniel Berger, (eller om det var min klassekamerat Karl Fredrik Fallan), fortalt meg.
Det var et sted, på Ulvikfjellet, som de hoppa fra.
Ut i Drammensfjorden).
Og da sa Jan: ‘Har du fiska fra Stikkern uten å få fisk?’.
(Noe sånt).
For det mente Jan, at var umulig, da.
For der fikk man alltid fisk, (mente Jan).
(For han hadde pleid å fiske derfra, med sånne fiskesnører, som man bruker, fra båt, (det vil si ikke fiskestang, men man slipper bare snøret rett ned, over ripa, på båten)).
Men på Berger, (ved Bergerbukta), så er det også et sted som heter Stikkern.
Og det er en badeplass.
Og det visste jeg også.
(For i forbindelse med fotball eller idrettsdag.
Så hadde noen, (muligens ‘arbeiderbolig-unger’), fortalt meg, at Stikkern lå der og der.
Eller om det var noen Bergeråsen-unger, som fortalte dette.
Hm).
Men når jeg ser på det kartet, øverst i bloggposten, (på Bergerhistorie.no).
Så kaller de der ‘Ulvikfjellet-Stikkern’ for Stupern.
Så det er mulig at Jan surra.
Eller at de har bytta navn, på dette stedet, siden 70/80-tallet.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 5.
Nå var det sånn.
At jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), i oktober 1979.
Og da var det for kaldt, til å bade.
Men det var ikke for kaldt, til å klatre i fjellet.
Og jeg husker at Stefan Berger, skulle bli med meg, for å se på, en pall, (som jeg hadde kalt ‘flåte’), som jeg hadde funnet.
(Stefan, (eller om det var min fetter Tommy), lurte muligens på, hva jeg hadde gjort, dagen før, (eller noe i duren).
Noe sånt).
Og da gikk vi jo samme vei, som jeg hadde gått, dagen før.
(Noe sånt).
Og da gikk jeg oppi Ulvikfjellet, og forbi Ulvika, og videre bortover mot Berger, (langs fjorden).
Og da kan det ha vært sånn, at Stefan fortalte meg, at: ‘Der ligger Stikkern’.
(Noe sånt).
Men å huske akkurat hvilken fjellknaus, som er Stikkern.
Å gå sånn langs fjorden, er morsomt/spennende en gang kanskje.
(Og jeg holdt også på, å bli fanga, i en slags ‘steinalder-dyrefelle’, eller noe lignende.
Jeg prøvde å krype inn i et hull i fjellet, (istedet for å klatre i høyden, som en slags ‘fjellgeit’).
(For å komme ut på den andre siden.
Hvor jeg regnet med at det var en slags strand.
Eller noe lignende).
Men hullet ble mindre og mindre, og det ble høyvann, og jeg kom ingen vei, og det var fare for at jeg ville drukne, (eller fryse ihjel).
Men jeg klarte å mobilisere alle mine krefter, (og viljestyrke).
Og så ålte jeg meg baklengs ut, (i litt oppoverbakke), av den nevnte fella, (som var veldig lav/trang), da.
Noe som ikke var en selvfølge at jeg ville klare.
(Vil jeg si).
For man får jo lett panikk, i en sånn situasjon.
Så jeg måtte roe meg ned, og tenke klart, da.
Selv om jeg var oppspilt, siden at min drøm om å flytte tilbake til Berger, hadde blitt virkelighet.
For å si det sånn).
Så det var ikke sånn at jeg gikk til Stikkern, hver dag, liksom.
Dette var vel snakk om et engangstilfelle.
Og det var ikke jeg som kunne veien dit.
Så veien dit glemte jeg nok bort.
Så jeg har aldri hverken hoppa eller fiska fra Stikkern.
(For å si det sånn).
Og jeg har vel aldri egentlig kunnet veien dit.
(Selv om folk delvis har forklart meg veien/retningen.
For å si det sånn).
Og å lete etter en sånn fjellknaus.
Det kan være skummelt.
Så å dra på en sånn ‘leteaksjon’, for å fiske.
Det var omtrent det siste jeg kunne tenke meg.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Grunnen til at jeg ikke likte å fiske, (fra land).
Det kan ha vært på grunn av min stefar Arne Thomassen.
For han skulle ‘alltid’ dra med min lillesøster Pia og meg på fisketur, (som oftest til Farris), husker jeg.
En gang, på midten av 70-tallet.
Så var vi på høstferie, i Telemark eller Numedal, (eller hvor det kan ha vært).
Og Arne Thomassen fiska, ved et vann, (var det vel), i en halv uke kanskje.
Uten å få noe fisk.
Og så var det sånn, at Arne Thomassen, en dag, kom hjem til hytta vi hadde leiet, (det var kukaker utafor hytta husker jeg), søkk våt.
(Seint på kvelden.
Min mor og jeg satt oppe og venta, (uten å si noe særlig vel), husker jeg.
Men Pia hadde vel lagt seg.
For å si det sånn).
Han hadde falt i elva.
For han hadde bytta ‘fiske-beite’.
Og han hadde blitt så glad/overraska, når han endelig fikk fisk.
At han datt i elva, (og ble med den X antall meter nedover), da.
(For å si det sånn).
Og han kunne ikke svømme.
(For det lærte han seg aldri, som ung).
Men han kom seg likevel opp, (av elva), på en eller annen måte.
Og min mor, Pia og jeg.
Vi ble også med, til den nevnte elva, dagen etter, (eller noe i den duren).
Og Arne Thomassen, (må det vel ha vært), fikk et par-tre fisk, (som ikke var så utrolig store), da.
Og så ble de fiskene hengt på en pinne.
(På en eller annen måte.
Det var muligens jeg som måtte finne, den pinnen.
Noe som kunne være skummelt.
For elva gikk over sine bredder.
Sånn som jeg husker det).
Og så ble søstera mi og meg tatt bilde av, (noe man ikke gjorde like ofte på 70-tallet), mens vi holdt disse fiskene, (som hang på den nevnte pinnen), mellom oss, da.
(For å si det sånn).
Men det at Arne Thomassen fikk fisk.
Det var unntaket, (vil jeg si).
Han pleide å dra med Pia og meg, til den samme plassen, ved Farrisvannet.
(Ikke langt fra Bøkeskogen, (i Larvik), vel).
Men jeg kan huske at han fikk, en eneste fisk der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min farmors hus, er også nevnt, på dette nettstedet.
Men det står at det ligger like ved Jensen Fabrikker.
(Også kjent som Jensen Møbler eller Hilding Anders.
Hvor de lager Jensen-madrassene.
For å si det sånn).
Men det står ikke, at da huset til min farmor ble bygget, (på 60-tallet), så holdt Jensen Møbler til, (i noen neste lugubre lokaler), i Svelvik sentrum, (bak/ved Svelvik Kroa).
Så Jensen Møbler er liksom, noen ‘innflyttere’, (på Sand/Roksvoll), må jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 9.
Øvre felt på Bergeråsen, kalles visst ‘Sveitseråsen’, (noe som muligens kan være et slags ordspill, siden at de liksom bor oppe i ‘alpene’, til forskjell fra de på Nedre, som bor nede ved fjorden):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 10.
Mer om badeplassen Stikkern:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 11.
Her het det visst Dødssvingen, (ifølge min far på midten av 70-tallet):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 12.
Min far lærte meg å kjøre båt, (det var hans samboer Haldis sin båt og min fars påhengsmotor), på midten av 80-tallet, og da sa han, at her måtte man ikke kjøre for nærme land, men jeg kan ikke huske, at han nevnte, noen rød stake, (men det er kanskje noe som har blitt satt opp seinere):
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 13.
Min far lærte sin stesønn Jan Snoghøj, å kjøre bil, da Jan var søtten, (eller noe i den duren).
Og Jan fikk lov til å kjøre, en Folkevognboble, (som min far hadde mekket på vel), aleine, (en tur).
Og da kom ikke Jan tilbake.
For han hadde kjørt inn i et tre, ved Berger kirke.
Min klassekamerat Lene Andersen bodde like ved ulykkesstedet, og hennes foreldre, (var det vel muligens), ringte Haldis, og sa fra om, at Jan hadde kræsjet.
Og så kjørte vi til Berger, og Jan satt skadet inne i Folkevognbobla, og ble forhørt av lensmannen, og Jan sa at han som kjørte, (en slags oppdiktet ‘Albert Åberg-venn’), hadde løpt, nedover dette jordet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
-
Her, (muligens når ungene ikke hadde sløyd), var det min farfar Øivind Olsen jobbet, som snekker, for Jebsen. (Han snekret noen slags stamper, som ble brukt, i tekstilproduksjonen). De bodde, (sammen med lærer-familien), i det høyeste huset på bildet
https://www.svelviksposten.no/kultur/berger/feature/wienerbrod-og-drittlukt/f/5-74-41521
PS.
Min farfar jobbet, under en stampemester, (var det vel), som vel bodde, i et hus, som lå ovenfor det høyeste huset, på bildet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den første stampemesteren, (ved Berger fabrikker), var William Eastwood.
Men han var nok pensjonist, (eller noe i den duren), da min farfar jobbet som snekker der, (på 40/50-tallet).
Men min far fortalte meg, på 70/80-tallet, (da han kjørte til sløydsalen/Fjellsbyen), at han og hans kamerat Ernest Eastwood, hadde vokst opp som naboer der, (og min far hadde fått peanøttsmør fra Amerika der, etter krigen).
Stampemester-jobben gikk nok ikke i arv.
Men Eastwood fikk muligens beholde ‘stampemester-boligen’, også etter at de slutta å være stampemestere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
https://digitaltmuseum.no/011085442509/berger-skole
PS 4.
Hvem som var min farfars stampemester veit jeg ikke, men dette var nok min farfars forgjenger, som snekker, ved Berger fabrikker:
https://johncons-mirror.blogspot.no/2017/12/den-strste-fabrikken-pa-berger-er-na.html
PS 5.
Det kan muligens ha vært sånn, at stampemester-jobben, etterhvert bare ble kalt: ‘Snekker’.
(Noe sånt).
Så her tørr jeg ikke å si noe sikkert, om hvem som eventuelt var stampemestere, etter William Eastwood.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det er mulig, at min farfar, bare bodde i Fjellsbyen.
(Og at han ikke jobbet så mye, i sløydsalen.
Annet enn muligens som sløydlærer.
Hm).
Det kan godt ha vært sånn, at produksjonen/vedlikeholdet av stamper, foregikk nede på Berger fabrikk.
Men hvor mye arbeid det var.
Det veit jeg ikke.
Og det kan vel også hende, at Jebsen brukte min farfar, til forefallende snekkerarbeid, ‘her og der’.
(Det var kanskje sånn min farfar traff min farmor Ågot.
Som var tjenestepike, på Berger gård, før/under krigen).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Ingeliv Andreassen skriver at min farfar hadde snekkerverksted i sløydsalen på det øverste bildet, (men hun rakker muligens ned litt, på min farfar, siden at hun ikke skriver, at han også bygde trevarefabrikk på Sand, (og ikke bare hus)):
http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/frank-eastwood-snn-av-min-fars-avdde.html
PS 7.
Ingeliv Andreassen forklarer ikke heller _når_ min farfar hadde snekkerverksted, i sløydsalen ovenfor.
Var det etter at skolen flyttet til Bergerhagan?
Min far og de bodde jo i Fjellsbyen, (hvor den aktuelle sløydsalen lå), i 10-20 år vel, før skolen flyttet.
Så det må vel ha vært sånn, at min farfar, hadde snekkerverksted der, også mens skolen var i bruk.
(Noe sånt).
Hvis ikke han da var basert, på Berger fabrikk.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se, at Alice og William Eastwood, begge ble født i 1856. Så de var i 20-åra, da de flytta over til Norge/Berger, (fra Oldham-området), for å montere tekstil-maskiner osv., (for Jebsen)
http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/07Vestfold/f00711_hefte.pdf
PS.
William Eastwood ble visst stampemester, (etter at han var ferdig med å montere tekstilmaskinene).
Og det var antagelig disse stampene, som min farfar Øivind Olsen jobba med, å produsere, på snekkerverkstedet, på sløydsalen, (som lå noen tiltalls meter unna bestyrerboligen, (i Fjellsbyen), på Berger, sånn som jeg har forstått det).
Men om min farfar hadde William Eastwood som sjef.
Det veit jeg ikke.
For min farfar var født på 10-tallet, (husker jeg).
(Så min farfar var cirka 60 år yngre, enn William Eastwood.
Noe sånt).
Og på 30-tallet, så jobbet visst min farfar, for en som het Andresen, (far til en kjent Berger-kusk ved navn ‘Allik’, som var gift med min farfars tante Ragnhild), fra Hole.
(Etter en brann, i min farfars barndomshjem.
Over fjorden, i Arnestø, i Støa/Holmsbu/Hurum).
Så min farfar begynte vel ikke å jobbe, for Jebsen, før like før krigen.
(Noe sånt).
Så om William Eastwood levde på den tida.
(Eller om om han for eksempel bodde på Strømm gamlehjem, (som Jebsen fikk bygget, et par kilometer unna Fjellsbyen/Berger), det veit jeg ikke).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå har jo jeg jobbet, i mer enn ti år, som butikkleder/butikksjef.
(Jeg var blant annet butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.
På 90/00-tallet).
Så jeg er litt vant til, å tenke på, hva folk _ønsker_ å jobbe med.
Og en fra Oldham, som har dratt over Nordsjøen, for å montere tekstilmaskiner, (fra sitt hjemland).
Han vil nok antagelig ønske, å jobbe, som maskinmester, (etter dette), hvis jeg skulle tippe.
Så hvorfor Jebsen da brukte han, som stampemester istedet.
Da kan man nesten ane, en liten konflikt, (eller ihvertfall et lite mysterium), her.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det med Berger-samfunnet på 1800/1900-tallet, er det jo skrevet mye om, i media, osv.
(Og også NRK har hatt TV-program om dette).
Så dette ‘Berger-stoffet’ kunne kanskje blitt brukt, i et slags dataspill, (tenkte jeg nå).
At man skal få seg en karriere, på Berger.
Og at man går på dans, og finner seg en kone, (på Berger).
Osv., osv.
Og hvis man vinner/runder hele spillet.
Så blir man liksom min farfar Øivind Olsen, som fikk seg, sin _egen_ fabrikk, (og villa osv.), borte på Sand, da.
(For å si det sånn).
Så min farfar Øivind Olsen var en slags vinner-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
For han gikk fra å være hjemløs til å bli en slags industriherre, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå har jeg lest, (på Wikipedia vel), at Jebsen etterhvert fikk nye veve-maskiner, osv.
Og de kom visst først fra England.
Og Bullen-familien kom etterhvert over, (på samme måte som Eastwood).
Og West Bullen drev også med å montere veve-maskiner.
(Antagelig en ny modell).
Cirka ti år etter William Eastwood, vel.
Så det er mulig, at Bullen da liksom ble maskinmester.
Og så måtte Eastwood bli stampemester.
(Noe sånt).
Og da måtte nok William Eastwood muligens ha oversikten, både på fabrikken(e) og på snekkerverkstedet.
Og William Eastwood bodde jo, like ved snekkerverkstedet.
Så det er mulig at William Eastwood heller åt lunsj der, (istedet for å ‘menge’ seg, med nordmenna/arbeiderne, nede på fabrikkene).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at William Eastwood, den første tida, på Berger, liksom ville hjelpe, sine bekjente/slektninger, som jobba, med vevemaskin-produksjon, i Oldham-området.
Og så bestilte han, for mye reservedeler osv., da.
For at slektningene i England, skulle få bra provisjon, osv.
Og så fikk William Eastwood sparken, som maskinmester, (siden at han bestilte for mye reservedeler osv.), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om deres ‘besøks-person’, (fra Manchester/Chester):
PS 7.
Det er mulig, at Alice og William Eastwood, var fra Stalybridge, (som sin besøkende gjest fru Hegginbottom):
https://nn.wikipedia.org/wiki/Stalybridge
PS 8.
Det er fler som prøver å finne disse:
https://www.ancestry.co.uk/boards/surnames.eastwood/189/mb.ashx?pnt=1
PS 9.
Bullen husker visst mer enn Eastwood:
https://www.geni.com/people/West-Bullen/5258955172830057480
PS 10.
I PS-et ovenfor, så kan man se, at det var West Bullen, (og hans sønn), som monterte maskinene, på Fossekleiva fabrikker.
Og Eastwood kom visst over Nordsjøen, cirka ti år før Bullen.
Så da var det antagelig sånn, at det var William Eastwood, som monterte maskinene, på Berger fabrikker, (som ligger cirka hundre meter unna Fossekleiva farbrikker).
Og i våre dager, så er det stadig masse ‘leven’, på Fossekleiva fabrikker.
Men når det gjelder Berger fabrikker, så er det visst helt dødt der.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det kan virke som, (fra teksten i PS. 9), at funksjonærene ved Fossekleiva fabrikker, bodde på Torbjørnshaugen, og ikke i Fjellsbyen, (hvor funksjonærene ved Berger fabrikker bodde).
Torbjørnshaugen var forresten åstedet, for ‘Berger-mordet’, (på ei tenåringsjente), rundt årtusenskiftet, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), vokste opp på Torbjørnshaugen, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det har visst vært ‘gravrøvere’ i Berger fabrikk, (som vel er enda større enn Fossekleiva fabrikk), men til daglig er det nok ikke så mye som skjer der:
http://bergermuseum.no/pa-skattejakt-i-berger-fabrikk/
PS 13.
Ifølge Wikipedia, så var det Jens J. Jebsen, som grunnla Berger fabrikker, (rundt 1881).
Og så var det Jens sin lillebror Jørg, som grunnla Fossekleven fabrikker, snaue ti år seinere.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Vår tids Jebsen, (han som snøvler på NRK Vestfold sitt TV-program), heter visst Jørg.
Så det er muligens sånn, at lillebror Jørg, (med Fossekleiva fabrikker), sine etterkommere, har tatt over mer og mer, på Berger.
Og så vil ingen høre om Jens og Berger fabrikker, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om Frank Eastwood
https://www.svelviksposten.no/nyheter/flyttet-inn-i-klasserommet/s/2-2.1781-1.3098003
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Og enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en e-post til Svelvik kommune
Erik Ribsskog
Oppdatering/Fwd: Strømm Trevareindustri/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage/Fwd: Bergstø/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Svar ang. klage på Jensen Møbler-utbygging/bygging på jordet til Lersbryggen
Erik Ribsskog 7. november 2017 kl. 20:48 Til: “postmottak@svelvik.kommune.no”Kopi: “drammen.tingrett”, “Norvang, Bjørn Vegar” , Postmottak Sivilombudsmannen , Norges Bondelag , Postmottak@domstoladministrasjonen.no, fmvepost@fylkesmannen.no, tilsynsutvalget@domstol.no, post@norskindustri.no minst mulig sjenanse.jpg
233K
