johncons

Stikkord: Flashback

  • Flashback til 70-tallet

    Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.

    (Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).

    Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.

    (Han brukte det engelske ordet.

    Sånn som jeg husker det.

    Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.

    Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.

    For å si det sånn).

    Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.

    For det var noe litt rart, som hendte.

    Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.

    Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.

    (Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

    Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).

    Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.

    Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).

    Så dette var nok sommeren 1978.

    Hvis jeg skulle tippe.

    Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.

    Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.

    (Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.

    Hm).

    Sånn som jeg husker det).

    Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.

    (Noe sånt).

    Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.

    (Var det vel).

    Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).

    Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.

    (Noe sånt).

    Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.

    Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):

  • Mer fra Nordre Vestfold, på 80-tallet

    Jeg har skrevet om på bloggen, at vi vant Vinn Cup, med Berger IL, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Men, da jeg gikk på barneskolen, så husker jeg at vi også spilte en kamp mot Vinn Sande, var det vel.

    Og da kjørte faren min faktisk.

    Så for å være rettferdig, så kunne han stille opp, hvis man maste.

    Det samme hvis jeg ville ha noe mat eller godteri, i butikken.

    Så fikk jeg penger hvis jeg maste.

    Oftest ihverfall.

    Men men.

    Det her var vel den gangen, mener jeg, som Christian Grønli, tok et brassespark, ute på vingen, like ved sidelinja vel, en gang.

    Til stor beundring fra tilskuerne.

    (Hvis ikke det var en annen gang, men på samme bane).

    Faren min stod og så på, husker jeg.

    En gang, når jeg tok et volley-spark, (fra rundt 16-meteren vel), over noen Sande-forsvarere, og vippa ballen, fram til en som het Thomas Jebsen vel, i klassen over meg.

    Men etter det så stakk faren min, (mener jeg), og ville ikke se på mer.

    Noe sånt.

    Var det fordi han syntes at han Jebsen-gutten ikke prøvde engang?

    Hm.

    Det var litt sånn, (ihvertfall fra Roger Edvartsen, osv.), at dem liksom ‘boikotta’ meg litt.

    (Kunne det kanskje virke som ihverfall).

    Roger Edvartsen erta også meg, på grusbanen på Berger skole, husker jeg.

    Og kalte meg for ‘fingersprikern’.

    (Bak ryggen min, men sånn at jeg kunne høre det da).

    Fordi at jeg visstnok sprika med fingra, mens jeg spilte fotball da.

    Noe sånt.

    Så han var kanskje litt sånn, at det hendte han stod, og fulgte med på spillet.

    Istedet for å kanskje oppsøke sjanser, osv.

    (Vi lærte det, husker jeg, av trener Skjellsbekk, (var det vel), at vi hele tida skulle bevege på oss, ute på banen, og tenke på hvordan vi kunne flytte på oss, sånn at vi skulle bli enklere å spille ballen til, for medspillere da).

    Hvem vet.

    Men men.

    Faren min kjøpte en brun skinnjakke til meg, (som jeg ikke likte fargen på, for den var ‘bærsje-brun’, må man vel si, i en Amcar-butikk, eller noe, i Karlstad, mens jeg gikk i slutten av 5. klasse, eller i begynnelsen av 6. klasse vel.

    Og den husker jeg at jeg så, at Roger Edvartsen og noen yngre brødre, eller kjente av han, ‘snuste på’.

    Mens jakka lå på bakken, ved siden av fotballbanen, mens spillet var på den andre sida av banen, av der jakka lå.

    Og et halvt år seinere, eller noe.

    Neste vår, (våren jeg gikk i 6. klasse vel).

    Så dukka plutselig Espen Melheim, i klassen vår, opp, midt i en time, med mora si, (eller en annen voksen person), og lurte på om noen hadde mista ei jakke.

    Og da huska jeg det.

    Og da var den jakka full av hull, for den hadde råtna, etter å ha ligget under snøen, eller noe, en hel vinter da.

    Noe sånt.

    Og faren min ble skuffa da han så jakka, i en pause fra arbeidet på verkstedet, Strømm Trevare, hvor jeg gikk etter skolen, for å spise middag, (i huset til farmora og farfaren min, like ved siden av verkstedet da, oppå toppen av den morenen, noen kilometer sør for Svelvik, like ved Høyen, (på Sand da), som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg fikk flashback om her plutselig, (mens jeg hørte på lydboka til han Knausgård, (Min Kamp 3 vel), hvor han prater om oppveksten sin på Sørlandet, osv.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men mens jeg gikk på ungdomsskolen, så kjørte aldri faren min oss til bortekampene.

    Dette var vel bare en 5-10 ganger kanskje, de første par åra, som jeg spilte på Berger IL., mener jeg.

    Noe sånt.

    (Selv om det selvfølgelig var bedre enn ikke noe da.

    Men f.eks da vi skulle til Gøteborg, mens vi gikk i 7. eller 8. klasse vel, for å spille mot et svensk lag.

    Da måtte jeg sitte på med Geir Arne Jørgensen, (som var uvennen min egentlig da, fra skolen og skoleveien), og faren, (fra Sand).

    (Bestemte vel Ole Skjellsbekk, i klassen, tror jeg det var).

    Så da var det ikke mye jeg sa på den turen vel.

    (Ihverfall ikke så mye som jeg ville ha sagt, hvis det var faren min som hadde kjørt, tror jeg).

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

  • Her om dagen, så begynte jeg å skrive om ting som jeg har oppnådd, (som jeg ikke har vært så flink til å skryte av). Nå kom jeg på fire ting til

    – Var kaptein på det på laget, (6. klasse sitt andrelag), som kom på andre plass, i Berger skole sin fotballturnering, (det året jeg gikk i sjette klasse), skoleåret 1982/83, (selv om vi tapte 5-0 eller noe, for førstelaget til klassen vår, i finalen. Men men).

    – Var med å vinne Vinn Sande-cup, i fotball, (med Berger IL, aldersbestemte lag).

    – Kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det siste året på videregående.

    – Fikk ‘artium’, og bestått årskurs i ‘Grunnleggende handel og kontorfag’, ‘Markedsføring’ og ‘Data og Informasjonsbehandling’, på VGS, (med snittkarakter rundt 4.5, eller noe, vel).

    – Kom inn på NHI, (en privat datahøgskole, i Oslo), i 1989, etter VGS., og studerte der i fire semestre, (og fikk ‘laud’, (karakteren 2.5, eller bedre), i 7 fag).

    – Ble valgt ut til å være med på å jobbe med Unge Høyre sitt valgkampprogram, i 1991, (etter ha blitt ‘dratt med’ til Høires Hus, i Oslo, på et kurs i konservativ politikk der, av Magne Winnem, en kamerat fra siste året på videregående, i Drammen).

    – Kom med i Garnisjonsmesterskapet, i skyting, på Terningmoen, under Førstegangstjenesten, (som kun en av fem soldater i en infanteritropp), og vant også flest ferdighetsmerker, i troppen vel, (syv merker vel), og mottok også Vernepliktsmedaljen, for fullført førstegangstjeneste, (som juli 1992-kontigent).

    – Ble forfremmet til Låseansvarlig, og siden Aspirant og så Assisterende Butikksjef, på Rimi Lambertseter, (i Nylænde 5), i 1994 og 1995.

    – Fikk førerkort, like før jul 1995, på en kjøreskole i Frognerveien, i Oslo, (etter å ha tatt en ekstrajobb, hos Norsk Idrettshjelp, (ved siden av Rimi-jobbinga), for å spe på til kjøretimer).

    – Ble valgt ut til å være med i Heimevernet, (HV 02018 Støtte-område), som en del av verneplikten, i 1996.

    – Ble ‘forfremmet’ til å bli assisterende butikksjef, i en større butikk, Rimi Bjørndal, (og gikk opp 10.000 i lønn), våren 1996.

    – Ble valgt ut til å være op, (under nicket john_cons), i 1997, på irc-kanalen #quiz-show, på EF-net, som noe av det første, som den nye kanalsjefen Empen gjorde vel, (det var vel også noe av det siste han gjorde, for han fikk sparken som kanalsjef der, etter kort tid vel, etter beskyldninger om å ha vært for ‘byråkratisk’, mm. Men men). En quizze-kanal som var ganske populær, på den tiden.

    – Ble butikksjef i tre Rimi-butikker, (Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), og vant Rimi Gullårer, som butikksjef Rimi Langhus, for andre halvår, av 2001.

    – Kom inn på HiO IU, Bachelor IT-studie, høsten 2002, (hvor jeg studerte i fire semestre, og fikk ‘laud’, (karakteren B, eller bedre), i 6 fag).

    – Kom inn på tredje året av en Bachelor of Science-grad, i Computing, ved University of Sunderland, høsten 2004, (etter studier ved NHI og to års studier ved HiO IU).

    – Mottok en Høgskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU, i 2009, (etter å ha studert der fra 2002 til 2004, og også etter å ha fått godkjent noen fag fra NHI, som en del av den graden, fra HiO IU).

  • Nå fikk jeg flashback, til Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten år 2000

    rimi seminar storefjell år 2000

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånn ja, nå begynner Dagbladet å få det til med skrivinga si

    begynner å få det til

    http://www.dagbladet.no/2010/10/21/sport/fotball/tippeligaen/rosenborg/europa_league/13951195/

  • Sånn her var også Linda Moen, (min firemenning), fra Berger. Jeg husker fortsatt den rå latteren hennes, da bussen fra Sande VGS., kjørte over en dump

    også linda moen

    http://www.dagbladet.no/tegneserie/zofiesverden/?1284069600

  • Mercedes

    Jeg ser i nettavisene, at det var en ulykke, mellom en polsk turistbuss og en Mercedes, i Tyskland, idag.

    Og da kom jeg på det.

    At på 70-tallet, så hadde faren min, Arne Mogan Olsen, en Mercedes.

    Og da viste han det, til meg og søstera mi, (Pia Ribsskog), som kanskje var 3-4-5 år gamle da, (en gang som vi var på besøk på Berger, men egentlig bodde hos mora vår i Larvik).

    At i dashbordet, så var det merker etter noen tenner.

    For den forrige eieren hadde vært utsatt for en ulykke, i den bilen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på, når jeg leste om den ulykken idag, med den turistbussen, i Tyskland.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Magne Winnem ville til Island, for å jakte damer

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    (Skoleåret 1989/90).

    Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.

    Men det ble vel med litt blandede resultater.

    Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.

    Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.

    Men men.

    Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.

    For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.

    Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.

    Så det gadd jeg ikke, dessverre.

    Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.

    Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.

    Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?

    Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.

    Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.

    Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.

    Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.

    For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.

    Men jeg var jo ikke kristen.

    Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.

    Men men.

    Så det er kanskje bare meg som er rar.

    Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.

    Bare for å finne meg en dame.

    Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.

    Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.

    Det blir litt falskt, synes jeg.

    Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.

    Men så er jo jeg singel og da.

    Så kanskje det er en sammenheng der.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 70-tallet

    Nå tenker jeg på oppveksten min igjen, i forbindelse med den e-posten, som jeg sendte til Svelvik kommune, i den forrige bloggposten, om problemene på Berger skole, osv.

    Og da tenkte jeg på hvordan det var, når jeg og søstera mi, hadde vært på ferie hos faren vår, på Berger, mens vi fremdeles bodde, hos mora vår i Larvik.

    Og da husker jeg det, at jeg og søstera mi klagde, til faren vår, i bilen, mens vi kjørte, fra Berger da, og ned til Larvik.

    Vi klagde på at vi måtte legge oss så tidlig.

    For mora vår sendte oss alltid i seng tidlig.

    Ganske kort tid etter barne-TV vel.

    Så jeg selv ihverfall, var ofte ikke trøtt, kl. 20, eller hva det var, når jeg måtte i seng.

    Så det var veldig kjedelig, husker jeg, å bare ligge i senga, uten å få sove.

    Så dette klagde vi om da.

    Og da, så fortalte faren vår oss noe.

    Nemlig det, at mora vår var ‘gæern’.

    Og han ville det, at vi skulle gå til politiet, og si det.

    Men da, husker jeg, så ble vi lei oss.

    Ihvertfall ble jeg det, husker jeg.

    For vi ville jo ikke anmelde mora vår til politiet.

    Det med politiet virka helt fjernt, og var noe veldig alvorlig da.

    (Vi var nok så små, at vi nok var litt redde for politiet, vil jeg si.

    Som når man er sånn 4-5 år, kanskje kan virke litt fryktinngytende og skremmende vel?)

    Det var nesten sånn at vi begynte å grine, ved å tenke på det, å gå til politiet og snakke stygt om mora vår, til de.

    Så det ville vi ikke.

    (Vi ville ikke mora vår så vondt, at politiet skulle putte henne i fengsel.

    Ihvertfall ikke for å være veldig streng.

    Det var vel heller ikke noe politi-sak dette, sånn som jeg tenkte på det da, egentlig.

    Så her var det nok noe ‘urent trav’, fra faren vår, vil jeg si.

    Men men).

    Men, det ble jo sånn, at ihvertfall jeg, mista helt respekten, for mora mi, etterhvert.

    Siden hu var ‘gæern’ da, sånn som faren vår sa.

    Men sånn som jeg tenker nå.

    Så var nok faren vår veldig god på det, å manipulere barn.

    Han fikk nok, mer eller mindre, ihvertfall, manipulert meg, til å bli mer og mer uvenn, med mora mi.

    For jeg likte ikke det, i utgangspunktet, at jeg og mora mi og søstra mi, skulle flytte fra Bergeråsen, da jeg var tre år.

    Så jeg var i opposisjon, til mora mi, allerede fra dag en, i Larvik.

    Og prøvde også å få med søstera mi, på det vel, å være i opposisjon, til mora vår.

    For jeg var helt imot det, at vi flytta fra Bergeråsen.

    Som jeg også fortalte mora mi, da hu satt meg og søstera mi, bak i bilen, for å kjøre/rømme fra Bergeråsen da.

    Men mora mi ville ikke høre.

    Men faren min, han liksom helte bensin på bålet.

    Og prøvde å få meg og søstera mi, til å tro at mora vår ikke bare var veldig streng, men også var ‘gæern’.

    For det trodde vel egentlig ikke jeg, på det tidspunktet, (den første gangen jeg hørte at mora mi var ‘gæern’ da, da faren min sa det i bilen, på vei til Larvik).

    Og faren min prøvde også det, å få meg og søstera mi, som da var sånn 5-6 år gamle kanskje.

    Til å gå til politiet, og klage på mora vår da, og si at hu var ‘gæern’.

    Men jeg trodde ikke at mora mi var ‘gæern’ egentlig.

    Men jeg syntes hu var så streng, siden vi måtte legge oss så tidlig, osv.

    Mens hos faren vår, så fikk vi være oppe lenge, og fikk mye godteri osv.

    Mens hos mora vår, så fikk vi sjelden godteri.

    Men det skjønner jeg jo nå, at det finnes en mellomting.

    Faren vår, han ‘kjøpte’ oss kanskje litt, med mye godteri og å være oppe til klokka 22-23 osv.

    Mens mora vår, hu var veldig gammeldags og streng.

    Og vi fikk kanskje godteri, maks en gang i uka, (på lørdagskvelden), og knapt nok det.

    Og vi måtte legge oss kl. 19-20 og sånn da.

    Og mora vår, hu ville i perioder, ikke la oss besøke faren vår.

    Men, mora vår fortalte meg aldri grunnen til dette.

    Og heller ikke grunnen til at hu forlot faren vår.

    Så mora vår, hu prøvde ikke å manipulere oss, så utrolig mye, vil jeg si, (hvis jeg skal prøve å være rettferdig).

    Men det var faren min ganske fæl til, vil jeg si.

    Han brukte nok oss ungene, i en slags krig mot mora mi da, vil jeg si.

    Så faren min er nok kanskje en sleiping, vil jeg nok si.

    Bare noe jeg kom på, nå som jeg tenkte på den klagen mot Berger skole og Svelvik kommune, osv.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog