Jeg tenkte på hva grunnen var til at faren til Frode Kølner i Larvik, kalte søstra mi Pia, for ‘Pipa’, på 70-tallet.
Nå lurer jeg på om det var fordi at han var litt på kanten, og at mente at søstra mi alltid hang i hælene mine, og oppførte seg som en gutt da.
At faren til Frode Kølner mente at søstra mi oppførte seg som om hu hadde ‘pipe’.
Hvem vet.
Dette var da jeg var 7-8 år, og søstra mi 6-7 år da.
Og hu hang mye i hælene mine, da vi bodde på Vestmarka, Østre Halsen, (med alle butikkene og bilene og bussene, vi bodde jo i Storgata der), og i Brunlanes, ihvertfall til dels, på den hytta ute i skogen der.
Men i Mellomhagen, så leika hu mye med en gjeng jeg ikke ville leike med.
Men den første tida, så hang hun med meg.
Og det samme i Larvik da.
De første månedene vi bodde der, så hang søstra mi i hælene mine, som om hu var lillebroren min kanskje.
Før hu fikk seg noen venninner da, etterhvert.
Men ikke før hu hadde blitt kalt ‘Pipa’ av faren til Frode Kølner.
Og også vinteren etter at vi flytta dit.
Så gikk jeg og søstra mi i Jegersborggate, og kasta snøballer, eller noe sånt, kanskje.
Så kom det to fylliker forbi.
Og de sa ‘hei guttær’.
Eller ‘hallå guttær’, eller noe sånt.
Så søstra mi så nesten ut som en gutt, ihvertfall om vinteren, med masse tjukke klær og lue på seg, osv.
Og mora vår, hu oppdro oss likt, vil jeg nesten si.
Søstra mi arva vel klær, som jakker, fra meg, mener jeg.
Og vi lærte ting som å knytte skolisser, og å snyte oss, og å tegne og å skrive navna våre.
Sånne ting lærte vi omtrent på den samme tida.
Men jeg begynte jo i barnehagen og skolen, før søstra mi.
Og søstra mi skulle jo egentlig begynne på skole, et år etter meg.
Men Torstrand skole sendte henne hjem, så hu begynte to år etter meg.
Så søstra mi dreiv dank i et år, i Larvik, hvor hu hverken gikk på barnehage eller skole.
Så hva hu dreiv med da, det kan man kanskje lure på.
For jeg synes hu blei så slem, etterhvert, av det friåret, og kalte meg ‘stygg’ og det som var.
Men men.
Så det var artig å få i trynet, som 8-9 åring.
‘Du er stygg’, liksom, fra søstra si.
Og jeg husker også at søstra mi dro med en gutt, i klassen sin, vel, (når hu endelig fikk begynt i første klasse), som bare måtte stå i hagen vår, (og som søstra mi nok hadde full kontroll på da).
Så søstra mi var nesten som ei bøllejente, (eller nesten som en bølle-gutt), som 7-8 åring, må jeg vel si.
Og seinere, så har jeg merka det, at søstra mi har vært litt sjuskete.
Når vi har vært og besøkt mormora mi, i Nevlunghavn, så synes jeg at jeg har merka, at hu ikke vasker seg så særlig.
Og da hu bodde hos meg, og etterhvert fikk egen hybel, i Ungbo-leiligheten jeg bodde, i på Ellingsrud, på 90-tallet, så merka jeg at søstra mi, hu kunne la vasketøyet ligge igjen i vaskemaskinen, i flere dager.
(Til sjenanse for oss andre som også bodde der, og som kanskje skulle bruke vaskemaskinen i mellomtiden da.
Før søstra mi klarte å få hengt opp tøyet sitt.
Og hu tålte heller ikke at jeg sa fra om det.
For jeg hadde ikke noe med hvordan hu levde sitt liv, sa hu til meg, året før hu fikk Daniel vel.
Men, jeg hadde noe med det, fordi jeg også var med på å leie den vaskemaskinen, (det var jeg som leide den fra Thorn faktisk. Det var vel en sånn autogiro, fra min bankkonto, på 250 kroner i måneden. Også betalte de andre meg 50 kroner i måneden hver. Så det kostet 50 kroner pr. person da, i måneden, å leie den vaskemaskinen. Og Thorn sa til meg, før jeg leide, at det var greit å ha vaskemaskinen i bofelleskap, det ble ikke noe dyrere leie, av den grunnen, forklarte de. Så det syntes jeg egentlig var ganske greit, å ha den vaskemaskinen der. Men han Rune, typen til Hildegunn, han ble sur, for da ville han at jeg skulle leie oppvaskmaskin også. Men jeg ville ha kontroll på økonomien min, for det var nedgangstider osv. Så jeg sa da, at om kanskje en av de andre, kunne leie den oppvaskmaskinen i sitt navn, så fikk vi spredd ansvaret og risikoen, mente jeg. Jeg syntes ikke det ble riktig, at jeg skulle ha alt ansvaret. Men det ble det ikke noe av da. Antagelig fordi at ingen av de andre, hadde noe særlig kredittverdighet. De hadde kanskje hatt inkasso osv. Og da tror jeg at han Rune la meg for hat. Bl.a. så falt utløpsslangen, til vaskemaskinen, ut av sluket, på en snodig måte, vil jeg si, og hele vaskerommet ble oversvømmet, så jeg måtte tørke der, før vaktmesteren kom. Så det kan eventuelt ha vært noe sabotasje/hevn, fra han Rune, tenker jeg nå. Men men).
Så derfor hadde jeg rett til å si fra om, at hu okkuperte den lengre enn hu behøvde å gjøre, mente jeg.
Alle de andre hang opp tøyet sitt, etter at maskinen var ferdig.
Og det gjorde de også i vaskekjelleren, som vi måtte vi bruke, før jeg foreslo å leie vaskemaskin fra Thorn, for da kunne vi vaske når vi ville, og ikke bare på noen få tidspunkter i uka, og før kl. 20 vel, som det var i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23 osv., der.
Og seinere, så har bestemor Ingeborg, kjefta på meg, fordi at søstra mi fikk en farga unge.
Men det syntes jeg var urettferdig, at mormora mi kjefta på meg for det.
Men jeg klarte ikke å forsvare meg ordentlig.
For jeg hadde ikke tenkt på det sånn, i det hele tatt.
Men nå husker jeg jo det, at søstra mi sa klart fra til meg, at jeg ikke bestemte over hennes liv, den gangen hu lot tøyet sitt ligge i vaskemaskinen, i flere dager.
Så søstra mi var egenrådig, og hørte ikke på meg.
Selv om hun flytta inn hos meg, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Så var det ikke sånn at hu hørte på meg.
Hu hørte bare på seg selv.
Ihvertfall ikke på meg.
Men hu var ikke så krass mot meg, den tida hu sov på en madrass på rommet mitt.
Men etter at hu fikk eget rom der, av Ungbo, så kunne hu være krass mot meg.
Og hu nekta også en gang for det, husker jeg, ovenfor hu Hildegunn, som også bodde der, på Ungbo, at hu i det hele tatt hadde bodd på en madrass på gulvet på rommet mitt.
Men det hadde hu faktisk.
I nesten et halvt år vel.
Fra sommeren 1993 til like før jul 1993 vel.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke husker de datoene helt nøyaktig, så var det ihvertfall snakk om flere måneder, som hu bodde på gulvet på rommet hos meg.
For hu var bostedsløs, og jeg tenkte at jeg måtte nesten hjelpe henne, siden foreldra våres var så uansvarlige.
Men men.
Men etterfikk begynte jeg å jobbe mer, og fikk bedre råd.
Og det gjorde søstra mi og.
Og vi leide vaskemaskin selv, og abonnerte på Aftenposten, osv.
Så etterhvert så ble søstra mi selvstendig der da, og amper da, og hadde ikke lyst til å bo på samme sted som meg lenger.
Enda jeg redda henne, fra å bo på gata, må man vel nesten si, i 1993.
Men et par år senere så var hu helt forstyrra da og hissa seg stadig opp da.
Pga. et eller annet tull.
Og søstra mi er jo så aggressiv og amper.
Så hu er jo umulig å diskutere ting med, på en sivilisert måte.
Vi var kanskje som Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland.
Søstra mi hissa seg opp som Gro da.
Og Willoch var rolig, og prøvde å få til en saklig diskusjon.
Men det skjedde jo sjelden.
Og sånn var det med meg og søstra mi og, at vi ble som Kåre og Gro, vi klarte ikke å diskutere ting rolig og saklig.
Det ble mye skriking fra søstra mi, osv., og forstyrrethet, (må jeg vel nesten si), fra henne, så det funka dårlig, å kommunisere med henne, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Og hu kunne også forsvinne i flere dager, uten å si hvor hu var.
Så jeg ble bekymra, husker jeg, og dro ned til Oslo Sentrum, i 15 kuldegrader, vinteren 1994 vel, for å leite etter henne, på favorittbula hennes Jollys, og hos ei venninne av henne, fra Røyken, eller noe.
Og søstra mi synes vel kanskje også å ha et umettelig behov, for sex, med unge afrikanske menn.
For en gang, så hadde hu med seg tre unge afrikanske menn, hjem fra byen, en lørdagskveld, da vi bodde i samme bofelleskap, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Så søstra mi er nok mer som en gutt, eller mann, enn som en jente, eller dame, vil jeg si.
Men men.
Det var kanskje også derfor, at søstra mi Pia, (aka. Pipa), og stesøstra mi Christell Humblen, dro meg med på utestedet ‘Tre Brødre’, (hvor jeg aldri pleide å dra, av en eller annen grunn), i Karl Johan, på 17. mai, år 2000, var det kanskje.
Noe sånt.
Hvis ikke det var 1999.
Hvem vet.
Og da kom typen til Christell, som var svensk og het Mathias, med toget fra Sverige, senere på dagen.
Så vi drakk øl to steder på Oslo S., av en eller annen grunn, etter at han Mathias kom med toget da.
For Christell ville at vi skulle flytte oss til et annet serveringssted på Oslo S., av en eller annen grunn.
Men men.
Så det var kanskje derfor at faren til Frode Kølner, begynte å kalle søstra mi Pia, for ‘Pipa’.
Fordi at han mente at hu var som en gutt, (altså et ordspill på at hu oppførte seg litt som om hu hadde ‘pipe’).
Hvem vet.
Det er mye rart.
Bare noe jeg tilfeldigvis begynte å tenkte på, for jeg fikk noe flashback til 70-tallet, osv., her.
Men men.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
