PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Florø
-
Min tidligere Rimi-kollega David ‘Kong Anus’ Hjort er opptatt av politikk
https://www.facebook.com/photo/?fbid=10159932387726867&set=ecnf.522916866
PS.
David Hjort er litt som Magne Winnem.
For David Hjort fant ofte på ting, som han dro med folk på.
Og en gang vi skulle på et utested (eller noe lignende) etter jobb.
(Dette var vel på den tida jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Så sa David Hjort plutselig (i Akersgata) at Valgerd Svarstad Haugland var et kjempedårlig valg (av Bondevik) til jobben som kulturminister.
(Noe sånt).
Men dette var mens vi var på vei et eller annet sted.
Så hvorfor David Hjort sa dette, det veit jeg ikke.
Og hvilket parti, som David Hjort stemmer, det veit jeg heller ikke.
Så David Hjort er en tidligere kollega, som også var en slags overfladisk kamerat/bekjent (i en del år).
(Må man vel si).
Så når jeg slutta i Rimi, i 2004.
Så syntes jeg at det var greit å kutte ut David Hjort.
(Han tok blant annet en poppers, under nesa på meg.
En gang jeg sovna, på en fest, som han arrangerte, hjemmes hos sin mor, på Grunerløkka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det med Valgerd Svarstad Haugland var nok i 2001 forresten (for jeg mener å huske at dette var, rett etter at det hadde blitt bestemt, at Haugland skulle bli ny kulturminister):
https://no.wikipedia.org/wiki/Valgerd_Svarstad_Haugland
PS 3.
Så jeg var kollega/kamerat med David Hjort, fra 1997 til 2003/2004.
(Må man vel si).
Og på slutten av 90-tallet, så var noe som het: ‘Ladism’ som liksom var populært.
(Før jeg fikk meg internett i 1996 (og også etter dette).
Så pleide jeg å lese engelske livsstils-magasiner som FHM, osv.
For å si det sånn).
Så jeg hadde vel, et litt laidback image (på den tida jeg jobba som butikkleder/butikksjef).
Og når jeg handla klær, så prøvde jeg noen ganger, å følge den moten, som ble nevnt i FHM, osv.
(For å si det sånn).
Så jeg hadde kanskje, et litt kult/laidback image (som butikkleder osv.) da.
(Og jeg var også op på #quiz-show og #blablabla.
For å si det sånn).
Så når jeg hadde det imaget, så var det vanskelig å si nei, når David Hjort skulle ha meg med ut på byen.
Men det var sånn, at jeg da noen ganger ringte min yngre halvbror Axel eller lillesøster Pia.
Og så ble de også med ut på byen.
Og det var vel fordi, at jeg lurte litt på, hva jeg egentlig skulle mene, om han David Hjort.
(Som vel var 7-8 år yngre enn meg.
Så han var kanskje delvis en annen generasjon.
Noe sånt).
Men jeg kom aldri så langt, at jeg fikk chatta, med Pia og/eller Axel, om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis jeg skal bruke et litt mer moderne språk, enn i ‘Min Bok-bøkene’.
Så kan jeg si, at Glenn Hesler kansellerte meg, hos David Hjort.
Og så har muligens David Hjort kansellert meg.
Hos Pia, Axel (og på internett).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg lurer på om dette (fra romjula 1998) var en slags kansellering, fra Glenn Hesler, mot meg (fra ‘Min Bok 5’):
https://johncons.net/minbok5_jub.pdf
PS 6.
Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.
Så man vel si, at dette (at Glenn Hesler slapp en kinaputt oppi postkassa til David Hjort (eller om det var naboen til David Hjort sin postkasse)) var et svik, fra Glenn Hesler, mot meg.
Dette var på vei hjem, fra en Sverige-tur, som Glenn Hesler hadde kommet på ideen til.
(Sånn som jeg husker det.
Det var vel antagelig sånn, at jeg hadde kjøpt med noen varer for David Hjort (som var _min_ kollega, og som vel Glenn ikke hadde møtt før) i Sverige.
Noe sånt).
Og på den her tida, så hadde jeg vel kjent David Hjort, i et drøyt år (for han begynte vel på Rimi Bjørndal, høsten 1997).
Og hvis jeg ikke tar feil, så er Glenn Hesler et år yngre enn meg.
Og jeg var 28 år, i 1998.
Så Glenn var nok 27.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og 27-åringer hiver vel ikke kinaputter, i postkasser.
(Som regel).
Så dette var muligens sånn, at Glenn Hesler liksom skulle si til David Hjort, at jeg hadde sprengt kinaputter/postkasser (på Bergeråsen) under oppveksten.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg jo.
Jeg hadde en klassekamerat, som het Carl Fredrik Fallan (RIP) som ‘hypet’ kinaputter.
(Husker jeg).
Jeg bodde hos min mor i Larvik, fram til høsten 1979 (da jeg gikk i tredje klasse).
Og jeg visste ikke hva kinaputter var.
(Mer eller mindre).
Før Carl (som bodde i Ulvikveien) nevnte, at dette var noe de hadde i Sverige.
Og at 1.2 grams kinaputter var de kuleste/største.
(Noe sånt.
Og Carl (som muligens var litt traumatisert av noen av de eldre guttene på Bergeråsen) forklarte også, om hva de beste vodka-merkene var (av en eller annen grunn) på cirka den samme tida.
Husker jeg.
Han mente at det var Smirnoff, Finlandia og Koskenkorva.Dette var på begynnelsen av 80-tallet.
Og få/ingen hadde hørt om Absolut og Vikingfjord.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Når det gjelder, at David Hjort liksom kansellerte meg, overfor Axel.
Så var det sånn, at en gang, så var David Hjort, hans kamerat Roger og Axel, på vorspiel hos meg (i leiligheten jeg leide av Rimi/Hakon-gruppen) på St. Hanshaugen.
Og da sa David Hjort (til Roger) at Axel hadde skutt med ‘pen-gun’ mot noen biler (på tomta til en bilforretning) på Ryen.
(Noe sånt).
Og det lurer jeg på, om var noe tull.
Og at det var noe på min bekostning.
Og David Hjort muligens var litt ‘dansk’, ‘svensk’ eller ‘russisk’.
(David Hjort sin far Bjarne Hjort, er en fullblods/innfødt danske, som har jobbet noen år som prest i Norge (før han returnerte til Danmark).
For å si det sånn).
Og at David Hjort da snakka noe slags ‘røver-språk’, muligens.
For jeg har aldri hørt, at Axel, har prata noe, om noe pen-gun (for å si det sånn).
Og hvorfor skulle Axel skyte på noen biler.
Det hørtes rart ut.
(Må jeg si).
Og etter dette, så så jeg vel ikke så mye til Axel lenger.
(Selv om Axel, fra han var 16-17 år, likte å dra ut på byen, i lag med meg (siden at jeg hadde den nevnte Rimi-leiligheten, i/ved Oslo sentrum, som man ikke trengte, å ta drosje til/fra, når man skulle på byen, siden at Waldemar Thranes gate (hvor jeg bodde) ligger bare et steinkast (eller to) fra Karl Johan osv., for å si det sånn).
Det er mulig at Axel hadde falskt leg. (siden at han gikk ut på byen, som 16/17-åring).
Det husker jeg ikke nå.
Eller det var kanskje sånn, at Axel så eldre ut, enn det han var.
Siden at hadde trent mye karate, vekter og kung-fu.
Så gikk han muligens, for å være eldre, enn det han var.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Ryen er forreste ikke så langt unna Ekeberg.
Hvor David Hjort sin lillesøster Venevil Lysedal visst vokste opp.
Hu hadde en annen far (Petter Henrik ‘Disch’ Lysedal aka. Petter Henrik Dishington-Hanssen).
(Venevil sin far, er vel forresten mest kjent, for å ha vært David Toska sin sjakklærer.
Og det har også gått rykter om (på nettet) at David Toska var Venevil sin barnevakt.
For å si det sånn).
Og det er mulig, at David Hjort, gikk hjem (til Grunerløkka/Sofienberg) via Ryen, etter at han hadde vært barnevakt (eller noe lignende) for Venevil.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2009/08/hvis-det-er-noe-med-broren-min-som-gjr/
PS 10.
Mer om Venevil (som jobbet litt som kassadame for meg, da jeg var butikksjef på Rimi Kalbakken) sin far:
https://www.nb.no/items/5d538a97f251a2e7c5261379bc50bc23?page=71&searchText=%22petter%20lysedal%22~1
PS 11.
Tjomsland er visst en junior-stjerne, som i dag er temmelig passiv (fra Aftenposten 22. januar 2022):
https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/2022-01-09/r/22/43/611/484853 (bak betalingsmur)
PS 12.
Tjomsland er visst adoptert fra Korea (som Thomas ‘SirSirSir’ Olafsen (fra #quiz-show), min tremenning Øystein Andersen, Lise Mikkelsen (fra Arvato) og Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal):
https://www.nb.no/items/2d37495edb95784ba92654a46a776867?page=29&searchText=%22stig%20tjomsland%22
PS 13.
Adoptert fra Vietnam (som Pia ‘Luremusa’ Dahl) skulle det visst være:
PS 14.
David Hjort tuller med Rødt-politiker Bjørnar Moxnes (uten å nevne navn) kan det virke som:
PS 15.
En av min mors tremenninger heter Kjersti Dørumsgard Moxness, men jeg vet ikke om hu er i slekt med Rødt-politikeren (som skriver navnet sitt (Moxnes) på en litt annen måte):
https://johncons-blogg.net/2020/12/mer-fra-facebook_9-14/
PS 16.
David Hjort hadde en kamerat, som het Jens.
Og Jens var på narko-avvennings-opphold, i Florø.
Og David Hjort dro da opp dit, og besøkte Jens.
(Sommeren 1999.
Var muligens dette).
Og da hadde David Hjort med ei ved navn Linn Korneliussen (som kjeda seg i Florø) tilbake igjen til Oslo (husker jeg).
Og David Hjort ville at jeg skulle bruke Linn, som kassadame, på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef) husker jeg.
Og det var vel sånn, at jeg trengte ei ny kassadame der.
(Sånn som jeg husker det).
Så det passa bra.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om Linn Korneliussen (fra Firdaposten 12. oktober 1989):
PS 18.
Linn foretrekker bøker fremfor TV (fra Firdaposten 7. desember 1998):
PS 19.
På den tida, som Linn flytta til Oslo (sommeren 1999).
Så var det vel sånn, at søstera til Linn, dukka opp, på min irc-kanal #blablabla.
(Noe sånt).
Og hu søstera (som jeg chatta med en eller to ganger) kalte seg HighHopes (som i Pink Floyd-sangen) husker jeg.
Og hu søstera heter visst Yvonne.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette (fra Firdaposten 17. mars 1988):
PS 21.
Det var visst sånn, at disse bodde først i Florø, så i Kristiansund og så i Florø igjen.
Så det var kanskje derfor, at Linn kjeda seg, og ville bo i byen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her kan man se, at de først bodde i Dyreholtveien, i Florø (fra Firdaposten 16. mars 1985):
PS 23.
Yvonne aka. HighHopes har visst nå en svær ungeflokk, og har gifta seg med en Dyre-Hansen:
-
Min Bok 5 – Kapittel 169: Enda mer fra Oslo’s partymiljø
David Hjort, han hadde også en partykamerat, som het Jens, (husker jeg).
Jens, han hadde brukt for mye heroin.
(Eller om det kan ha vært extasy).
Ihvertfall så bodde ikke Jens i Oslo lenger.
Han bodde istedet i Florø, (på Vestlandet), i forbindelse med at han var på noe slags narkotika-avvennings-program, (eller noe sånt), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes kanskje at det ble litt vel mye ‘fredagspils’, med David Hjort, etterhvert.
Så jeg pleide noen ganger å dra med for eksempel fetteren min Ove, eller broren min Axel, når jeg ble dratt med, på ‘lørdagspils’, med David Hjort, (og Toro), da.
Og en gang, når David Hjort dro meg med ut, på ‘fredagspils’, og han Jens, (som hadde permisjon, eller noe sånt, fra rusavenningsklinikken sin, i Florø), også skulle være med.
Så ringte jeg søstera mi Pia, da.
Og spurte om hu også skulle være med ut.
Så Pia har faktisk truffet både David Hjort og han ‘narko-Jens’, da.
Og den gangen, så var vel også Roger fra Sagene, med ut på byen, (mener jeg å huske).
(Så Pia har også truffet han, da).
Vi dro da først på utestedet Paleet, (var det vel), ikke så langt unna Østbanehallen der.
Og så dro Roger fra Sagene oss med, til et utested, som het Skansen, (mener jeg å huske).
Skansen var et nyåpnet techno-utested, som holdt til i et nedlagt pissoar(!), (ikke så langt unna Rådhusplassen), mener jeg å huske.
(Noe jeg vel antagelig hadde lest om i Natt & Dag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Skansen.
(Et utested som jeg bare var på en gang, vel).
Så skjedde det et par episoder, som jeg fortsatt husker, da.
Og det var at Pia sa til meg det, at den og den dama der, så så kåt ut, (eller noe sånt), da.
Men jeg syntes vel kanskje at hu dama, (som Pia prata om), virka litt fjern, (eller hva man skal kalle det).
(Det er vel også mulig, at jeg syntes det, at Pia gikk litt for nærme, når hu ga meg råd, om hvilke damer, som jeg liksom burde prøve å sjekke opp, da.
Dette ble vel kanskje litt svett, liksom).
Ihvertfall så endte det med at jeg ikke prøve å sjekke opp hu dama, som Pia sa, at så så ‘gutte-gæren’ ut, da.
(Hvordan nå Pia klarte å se det, at hu dama på Skansen, liksom var så ‘klar for kuk’, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg husker, fra utestedet Skansen.
Det var at David Hjort, plutselig begynte å dra meg med ut på dansegulvet, på dette techno-utestedet.
(Omtrent som da Magne Winnem og jeg, hadde rocka, ute på dansegulvet, på diverse diskoteker, i russetida).
Og jeg var jo ganske musikk-interessert.
(Jeg lasta jo ned mye grunge-musikk, (og annen musikk), fra nettet, som mp3-er, på den her tida).
Så jeg var litt nysgjerrig, på denne nye techno-musikken, (som hadde dukket opp, på 90-tallet), og prøvde vel kanskje å forstå den litt, da.
Så dette var vel kanskje en av grunnene, til at jeg ble med David Hjort og dem, ut på byen, ganske ofte, da.
Og ute på dansegulvet, på Skansen det.
Så sa David Hjort plutselig det til meg.
At damer ble kåte, av å se på to gutter, som dansa sammen.
Omtrent som at menn ble det, av å se på to damer, som dansa sammen, da.
(Var det vel, at David Hjort prøvde å forklare.
Noe sånt).
Men hvordan David Hjort visste det her.
(At damer ble kåte, av å se to gutter, (eller menn), som dansa sammen).
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som veit.
(Det er mulig).
Så David Hjort, han kunne kanskje noen ganger virke litt homsete da, (må man vel si).
For det er vel en ting, å rocke, ute på dansegulvet, på et diskotek, i russetida, sammen med noen medruss.
Men det er vel en del mer homsete, at to menn i 20-åra, danser sammen, (eller ved siden av hverandre), på et techno-utested?
Men jeg stod jo ved siden av søstera mi, det meste av tida, som vi var på Skansen der, da.
Så jeg måtte jo nesten prøve å være litt kameratslig og, når David Hjort plutselig ville, at jeg skulle bli med, på noe ‘skøy’ liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av all denne ‘lørdagspilsinga’, med David Hjort og Toro og dem.
Så ble det sånn, at hvis jeg begynte å treffe en dame.
(Som med ‘Bærumsdama’, og ei fra #sol.20ognoe, (på undernet), på irc, som kalte seg for Cathiz).
Så ble det sånn, at det passa best, at jeg møtte disse damene, på søndager, da.
(Også siden jeg seinere begynte å jobbe seks dager i uka, på Rimi Nylænde.
Etter at det hadde vært mye ran der).
Også litt for at hu Bærumsdama så ganske ung ut, vel.
Så det ville kanskje vært litt flaut, å presentere henne, for andre, liksom.
Og hu Cathiz, hu ‘klikka’ jo, (må man vel si).
Hu ble sur på meg, (på irc), siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Enda vi bare hadde vært på en date, da.
Og den kan jeg jo prøve å forklare mer om.
Cathiz, hu het egentlig Cathrine, vel.
Og hu var ei studinne, fra Fredrikstad, (eller ihvertfall Østfold vel), som bodde i Oslo, da.
(I et bofelleskap, på Torshov, (eller noe), sammen med en homo blant annet, vel.
Mener jeg ganske vagt å huske, fra irc).
Jeg hadde chatta litt på irc, med hu Cathiz.
Og fått mobilnummeret hennes, da.
Og det hendte jeg pleide å be med ‘irc-damer’, på kino, da.
Hvis det var noen filmer som jeg hadde lyst til å se.
Jeg skal se om jeg husker hvem dette kan ha vært, igjen.
Det var ei litt tjukk dame, som jeg så Fight Club sammen med, (på Colosseum), husker jeg.
Det var hu finske, (hu som ville ha meg med til Holmenkollen, for å heie på finske skihoppere, sammen med venninna si), som jeg så på Sjakalen sammen med, (også på Colosseum kino vel).
Det var hu litteratur-studinna, (også fra Fredrikstad vel), som jeg så ‘Villmark’ sammen med, (på Saga kino), før vi dro på Blue Monk.
(Ei som jeg hadde chatta med på Blink, og ikke på irc, riktignok).
Og det var også til, som jeg husker veldig vagt, (som ikke var så veldig fin), som jeg muligens bare gikk for å ta en øl sammen med.
(På et jazz-utested, som lå mellom Karl Johan og St. Olavs plass cirka, vel).
Ei fra Kolbotn, (eller noe sånt), vel.
Også var det hu Cathiz da, som jeg så ‘Detektor’ sammen med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde avtalt å møte hu Cathiz, på benkene utafor Narvesen-kiosken, ved Nasjonalteateret.
Vanligvis, så møtte jeg sånne ‘kino-damer’, utafor Saga kino.
Så det var vel antagelig hu Cathiz, som ville møtes, borte ved Narvesen-kiosken.
(Det er mulig).
Jeg gikk bort til hu Cathiz, og sa hei.
Etter å ha sendt henne en tekstmelding, hvor jeg hadde spurt henne, om hvordan klær hu hadde på seg, vel.
Og hu Cathiz, hu viste seg å være, en slank, lyshåret jente, i begynnelsen av 20-årene, med en rød Adidas treningsjakke, og musefletter, vel.
(Noe sånt).
Og hu Cathiz, hu sa til meg det, at hu trodde det var en annen kar, som hu kjente, som også het Erik, som hu skulle møte.
(Så hu måtte ha glemt, at hu hadde gitt meg mobilnummeret sitt, da).
Så jeg bråsnudde jo, med en gang, og begynte å gå derfra, da.
Siden jeg ble flau.
For da trodde jeg jo det, at hu Cathiz, ikke egentlig hadde lyst til å møte meg.
Men hu Cathiz, hu var raskt ute, og stoppa meg, da.
Og så dro hu meg med, på en kaffebar, som lå ved siden av Saga kino der, da.
Og jeg hadde aldri vært på kaffebar før, så jeg kjøpte meg bare en halvlitersflaske, med Sprite der, (husker jeg).
For for meg, så er kaffe noe som farmora mi Ågot drakk, liksom.
Så kaffe er liksom besteforeldre-generasjonen sin drikk, for meg, da.
(Brus er liksom min generasjon sin drikk da, synes jeg, forresten.
Noe sånt).
Men hu Cathiz, hu kjøpte seg en kaffe latte, (eller noe sånt), da.
Og så satt vi i den kaffebaren litt, da.
Mens noen andre damer der så på meg, siden jeg drakk Sprite, (og ikke kaffe), vel.
(Eller hva nå grunnen kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kinoen, (som jeg betalte vel).
Så begynte hu Cathiz å bable om at hu ville se ‘Chicken Run’, (eller noe sånt), vel.
Og så gikk vi, bortover mot Karl Johans gate, da.
Og jeg sa ‘hadet’ til henne, i Karl Johans gate der, da.
(Istedet for å be henne med ut, på Blue Monk, for eksempel.
Hvor jeg jo hadde tatt med Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne).
Og hvor jeg også tok med hu ‘Blink-dama’, seinere.
Og hvor jeg også dro med Siri Rognli Olsen, i 2001, var det vel).
Men siden at hu Cathiz trodde at det var en annen, (som også het Erik), som hu egentlig skulle møte, for å gå på kino med).
Så markerte jeg det, da.
Ved å ikke be henne med ut, på for eksempel Blue Monk, for å drikke øl, eller kinoen, da.
For da hadde vel det blitt litt rart, (må man vel si).
Og rød Adidas-treningsjakke.
Det så jo ut som at hu hoppa lengdehopp, (eller noe), i sommer-OL, for Sovjet, (på 70- eller 80-tallet), omtrent.
(Selv om hu var veldig slank og og også ganske pen, hu her Cathiz da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg jo, med hu Cathiz, på irc, en par-tre ganger, (eller noe sånt).
Det står på Wikipedia, at filmen Detektor, hadde premiere, på kino, i år 2000.
Så denne date-en, den må vel ha vært sommeren år 2000, (eller noe sånt).
Eller kanskje høsten år 2000, siden vel både hu Cathiz og jeg, hadde hatt jakker på oss.
(Hu Cathiz, hu hadde jo på seg den røde Adidas treningsjakka si.
Og jeg selv, jeg hadde vel på meg den dyre, syrevaska, svarte Marlboro-jakka mi, som jeg hadde kjøpt meg, (for å ha en kul, kort jakke liksom, når jeg skulle på byen, osv.), etter at mora mi døde, og jeg fikk en del penger, siden hu visstnok hadde hatt en livsforsikring, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og først, så klikka jo hu Cathiz da, siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Men det var fordi, at jeg jobba seks dager i uka, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
For jeg jobba der også på lørdager, siden det hadde vært så mye ran, på Rimi Nylænde, i år 1999 og år 2000, da.
(Og jeg prøvde å roe ned medarbeiderne, på Rimi Nylænde, litt.
Ved å selv sitte i kasse, på Rimi Nylænde, de siste fem-seks timene, på lørdagene, da.
Siden det var iløpet av disse timene, at det oftest var ran, da).
Og derfor, så var det egentlig bare på søndager, at jeg liksom hadde ork, til å gå ut, på date, da.
Hvis ikke, så hadde det blitt veldig stressende, for meg.
Det var en ting, å møte folk jeg kjente fra før, etter jobben, en lørdagskveld.
Men når jeg skulle møte damer, (som jeg nesten ikke kjente fra før).
Så ville jeg vel gjerne gå ut på en fridag, da.
Kanskje fordi at det hadde gått så dårlig, da jeg møtte hu Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), på Blue Monk, en dag som jeg var rimelig sliten, og ble fort full, og liksom nesten salig, av den fine musikken, (nemlig Red Hot Chilli Peppers, med albumet ‘Californication’), da.
Men hu Cathiz, hu klikka da, (av en eller annen grunn).
Siden jeg bare ba henne med ut, på søndager da, (som hu sa, på irc).
(Uten at jeg skjønte, hvorfor det skulle være så ille.
Søndager var en rolig dag, som man godt kunne gå ut på, (mente vel jeg).
Siden det ikke skjedde så mye annet, den dagen, liksom.
Men hu Cathiz, hu var kanskje kristen, (eller noe), da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme høsten, som jeg var på date, med hu Cathiz.
Så ble jeg jo forfremmet liksom, til butikksjef, på den mye større butikken, Rimi Kalbakken.
Og der, så fikk jeg jo problemer, med assistent Kjetil Prestegarden, fra dag 1.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg skjønte ganske tidlig det, at jeg ikke kom til å få suksess, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Jeg skjønte at jeg var heldig, hvis jeg klarte å unngå å få sparken.
(Siden jeg skjønte det, at jeg liksom hadde blitt lokket i en felle der, da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og det virka som noe veldig flaut for meg, å få sparken, i Rimi liksom, da.
Så derfor, så ble jeg litt deprimert, denne høsten.
Og i månedene fremover.
Så da hu Cathiz kontakta meg, på irc, etter at jeg hadde jobbet, på Rimi Kalbakken, i en del måneder.
Så var jeg veldig langt nede, da.
Og orka ikke tanken, på å dra ut på byen, da.
Og hu Cathiz, hu prata om en annen kar, som hu kjente, da.
Som hu kanskje skulle gå ut med.
Så hu hadde noe annet på gang, skjønte jeg.
Men like etter det her igjen, (må det vel ha vært).
Så dro jeg ut, på date, med hu Blink-dama, da.
Men mellom disse to date-ene, så var jeg gjennom en veldig tøff tid, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Hvor jeg måtte jobbe veldig hardt, og det virka som at alle var mot meg, liksom.
Så det var jo som å være i helvete omtrent, å være butikksjef, på Rimi Kalbakken, (må jeg vel si).
Og ‘Villmark’, den filmen hadde premiere, i 2003, (så jeg på Wikipedia nå).
Så hu Blink-dama, hu var jeg altså på date med, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, da.
Så det gikk et par år, mellom disse date-ene.
Og disse to årene, så var jeg langt nede, da.
Siden jeg hadde fått så store problemer, på jobben min, i Rimi.
(Først og fremst som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og år 2001).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde jobba, på Rimi Kalbakken, en stund.
Og liksom gått inn i en krise, siden det gikk så dårlig, i den jobben, da.
Så dukka David Hjort og Erik Dahl opp, i Rimi-leiligheten min.
Og de lurte på om jeg hadde noen damer, som jeg date-et med, for øyeblikket.
(Eller noe sånt).
Og jeg forklarte det da, at jeg hadde ikke bedt hu dama jeg date-et med, ut noe mer, på en del måneder, da.
(Men jeg forklarte ikke det, at jeg var midt i en krise liksom, da.
Siden det gikk så dårlig, på jobben, osv).
Så David Hjort og Erik Dahl.
De begynte å vitse om det.
At: ‘Dama blir bestemor’, osv.
Før jeg fikk bedt henne med ut igjen, liksom.
(Noe sånt).
Så det var nesten som at David Hjort og Erik Dahl visste at jeg hadde vært på date, med hu Cathiz da, (syntes jeg).
(Noe sånt).
Men hvordan de kunne vite det, det veit jeg ikke.
For jeg hadde vel ikke fortalt om denne date-en, til noen, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg chattet aldri noe mer, med hu Cathiz, etter at jeg hadde vært igjennom, denne jobb-relaterte krisen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han fortalte meg også en slags historie, om narko-Jens, en stund etter, (må det vel ha vært), at vi hadde vært ute på byen, med narko-Jens, (og Pia), husker jeg.
Og det David Hjort sa.
Det var at narko-Jens bare ville være sammen med damer, som hadde smale rumper, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 62: Mer fra Rimi Nylænde
Det var også sånn, på Rimi Nylænde.
At da Wenche Berntsen ble sykmeldt.
(Rundt juletider 1998, vel).
Og Jan Henrik så ble vikar-assistent, etter jula, (var det vel).
Så visste Nordstrand-Hilde om ei ny kassadame, som kunne ta over, for Jan Henrik, (husker jeg).
Og det var ei tynn og spinkel frøken, som såvidt var over 18 år, vel.
Og jeg syntes jo at de kassadamene som jobba på Rimi Nylænde, ikke var så lette å samarbeide med, som de kassadamene jeg hadde jobbet sammen med, på Rimi Bjørndal, (noen måneder før det her).
Så jeg klikka litt, må jeg si, (eller jeg fikk en reaksjon da), når jeg så det at Benny satt og lærte opp hu nye kassadama, da.
For da ble jeg plutselig redd for at hu nye kassadama skulle bli like vanskelig å samarbeide med, hu og.
At hu skulle bli som Benny, liksom.
Så da klikka jeg litt, (må jeg innrømme), og så litt rart på hu nye kassadama da, husker jeg.
(Mens jeg nærmest var i sjokk, da).
Mens hu nye kassadama var på opplæring, i kasse 2, sammen med Benny da, (husker jeg).
Og etter det her, så prøvde jeg å ta meg opplæring, av nye kasserere selv, husker jeg.
(Hvis jeg hadde mulighet til det, da).
For å liksom prøve å komme på bølgelengde med dem, (fra starten av), da.
Noe jeg ikke syntes at jeg var, med for eksempel Ingunn, Ida og Benny, da.
(Men som jeg syntes at jeg hadde vært, (til en viss grad, ihvertfall), da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, da.
Noen måneder før det her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at hu nye, spinkle kassadama, begynte å jobbe, på Rimi Nylænde.
Så dukka plutselig broren min Axel opp, på Rimi Nylænde, (husker jeg).
Og så sa han noe sånt som at: ‘Hu nye i kassa er pen, synes du ikke det?’.
(Noe sånt).
Uten at jeg egentlig skjønte hvor Axel ville hen, med den her preikinga, om hu nye kassadama, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg hadde Hi-Ace-en, så hadde Axel gått på kokkeskole, på Helsfyr, husker jeg.
Jeg husker at han en gang ringte meg, etter at jeg var ferdig for dagen, på Rimi Bjørndal.
Og så ville han at jeg skulle kjøre å hente han, på Skøyen, (eller noe sånt).
(Av en eller annen grunn).
Men det var rush-trafikk, så det tok lang tid, å kjøre til Skøyen, da.
Og så ville Axel tilbake, til kokkeskole sin, på Helsfyr.
For skolen hadde et selskap, (eller noe sånt).
Men jeg visste ikke hvor kokkeskolen lå, så jeg bare slapp av Axel, ved Fyrstikktorget der.
(Ved den brua, som går over motorveien der, da).
Og da, så gikk Axel over mot Helsfyr T-banestasjon der, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så kokkeskolen til Axel, den lå vel ikke så langt unna Helsfyr T-banestasjon, da.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men hvorfor Axel ville at jeg skulle hente han, ute i Oslo Vest/Bærum der.
Det veit jeg ikke.
Men det veit han vel kanskje selv.
(Han ringte meg vel på mobil.
Så dette var vel ikke noe som var avtalt på forhånd akkurat heller, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1997, (tipper jeg at det her må ha vært).
Så ringte Axel meg en dag, på mobil.
Og ba meg dukke opp, på Huk.
Hvor han og hans chilenske kamerat Mariuano, (fra Groruddalen vel), lå og solte seg, omringet av masse flotte bikinidamer.
Jeg var litt stressa, så jeg hadde bare tatt med meg badetøy.
Men når jeg tok av meg skoa, så så jeg det, at jeg hadde glemt å klippe tåneglene, på en stund, husker jeg.
For jeg hadde vel hatt mye å gjøre, på jobb og på #quiz-show, og sånn, da.
Og jeg hadde jo ikke egentlig planlagt å gå på stranda.
Det var bare Axel som ringte meg plutselig, og maste liksom.
Så jeg lå der og så dum ut da, med lange, uklipte tånegler, husker jeg.
Og jeg husker at Axel og jeg, prata om kusina vår Rahel, av en eller annen grunn.
‘Rahel er kul’, husker jeg, at jeg sa.
(Antagelig fordi at jeg hadde sett henne toppløs, sammen med hu tyske venninna hennes, osv.
I 80-års dagen til bestemor Ingeborg, da.
Hvor Axel ikke var med, forresten.
Så dette var kanskje seinere sommeren 1997, eller noe.
Eller, jeg hadde vel ikke bil, sommeren 1997.
Så dette kan kanskje ha vært sommeren 1996, da.
Hvis ikke det var sommeren 1999, da.
Etter at jeg hadde kjøpt den svarte Ford Sierra-en.
Hvem vet).
Og da smalt det fra de bikinidamene, (som prata seg imellom, da).
At: ‘Hvorfor må alle være så kule, da’.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn at jeg da begynte å chatte opp, de her pene, (og vel blonde tror jeg at det var), bikinidamene, da.
Som sikkert var fra Oslo Vest eller Bærum, da.
Siden jeg var flau over at jeg hadde så lange, uklipte tånegler, da.
Så derfor holdt jeg heller kjeft, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg besøkte Axel en gang, mens han jobba som lærling, på UIO-kantina Frederikke, på Blindern.
Og da, så tok jeg T-banen dit, mener jeg å huske.
Så jeg tror ikke at jeg hadde bil, på den tida.
Så det her kan kanskje ha vært våren 1997, (eller noe), da.
Noe sånt.
Og da husker jeg at jeg stod i ‘skolegården’, på UIO der.
Og så på alle studentene, da.
Og ikke visste helt om jeg skulle føle meg dum eller ovenpå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så begynte Axel å jobbe som lærling vel, på restauranten Lanternen, ute på Bygdøy.
Hvor jeg kjørte han et par ganger, husker jeg.
(Antagelig på noen søndager, som han hadde ligget over hos meg, på St. Hanshaugen, etter at vi hadde vært på byen, på lørdagen, eller noe sånt).
Og det må da ha vært etter at jeg fikk Sierra-en, da.
Og på Lanternen så hadde Axel en homofil kollega, (husker jeg), som snakka om at struts, (eller noe annet rart kjøtt), var så godt, da.
Mener jeg å huske, fra en gang, som jeg kjørte Axel til jobben hans, ute på Bygdøy, da.
Og Axel jobbet også en del på en annen restaurant, som het Narjaden.
En restaurant som også ligger ute på Bygdøy der, vel.
(Og som Axel sa at var en veldig stor restaurant vel.
Og som vel hadde samme eier, som Lanternen.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Men på Narjaden, der var jeg aldri å så, da.
(Ihvertfall ikke sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en uke, i 1996 eller 1997, eller noe sånt, vel.
At Axel kom dårlig ut av det, med foreldrene sine.
Og at han derfor bodde hos meg, en drøy uke vel, på en madrass, (sikkert fra den Ungbo-sofaen), på gulvet, like ved kjøkkenkroken, i hybelleiligheten min, da.
Og da var det litt rotete der, husker jeg.
Men det gikk vel greit, da.
Da brukte jeg litt mer penger til mat.
Og det her var like før jeg fikk lønning.
Så da hadde jeg ikke råd til å kjøpe meg sånn dyr deo, som jeg brukte, på den her tida.
Som het Acqua di Gio, (mener jeg å huske).
(Som det hadde fulgt med en vareprøve av, en gang, som jeg kjøpte FHM, vel.
Noe sånt).
Så da rappa jeg litt Bjørn Borg deo-stick, av Axel, mener jeg å huske.
Så det her må vel ha vært i 1997 vel, antagelig.
For jeg tror ikke at jeg brukte den Acqua di Gio-deo-en, så tidlig som i 1996.
Selv om jeg ikke husker det helt sikkert.
Men jeg ble litt snobbete, når det gjaldt deo, da.
For jeg hadde brukt noe Scorpio-deo, (eller noe sånt), som jeg hadde sett at Axel hadde, på Vestre Haugen.
Men den var alt for sterk da, syntes jeg.
Så jeg holdt meg til den Acqua di Gio, da.
Som jeg pleide å kjøpe på Glassmagasinet.
Og de kosta nesten 200 kroner, pr. boks.
Og jeg pleide vel å kjøpe fler av de av gangen og.
Sånn at de varte en stund, da.
(For det var liksom sånn, på slutten av 90-tallet.
At det var kult å bruke dyre merkeklær og sånn, da.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Så jeg tok det nøye hvordan deo jeg brukte, og sånn, da.
Og betalte heller 200 kroner, for en deo.
Som jeg mente at lukta bra.
Istedet for å betale 20 kroner, for en billig deo, som jeg ikke var sikker på om lukta bra, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu tynne kassadama, som Nordstrand-Hilde anbefalte.
Hu ville slutte igjen, etter en stund.
Og da kom hu sammen med søstera si, (var det vel).
Og mora hennes ringte vel også, tror jeg.
(Noe sånt).
Og hu kassadama og søstera, de ville liksom prate med meg, nede på lageret der, en gang, da.
Og de lurte på om det var greit at hu kassadama fikk slutte, da.
Og jeg sa at det var greit, da.
Men jeg spurte om hu kanskje kunne jobbe en vakt, på Rimi Munkelia.
For Thomas Kvehaugen, (må det vel ha vært), han ble butikksjef der, da.
Og ringte og spurte etter folk da, (var det vel).
Men der ville ikke hu kassadama jobbe da, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu tynne kassadama slutta, så var det vel han berberen, som satt i kassa der, en stund.
Og etter at Securitas hadde begynt å klage på han.
Så var det vel sånn, at ei kusine, av Hava og Sema, fra Rimi Bjørndal, dukka opp, på Rimi Nylænde der.
(Altså ei kurdisk dame).
Og ville sitte i kassa, da.
Og det passa jo bra, så jeg ansatte henne, da.
Men hu ble også litt sykmeldt etterhvert, da.
Men David Hjort, han hadde vært og besøk en kamerat av seg, som het Jens, som var på narkotika-avvenning, (eller noe sånt), oppe i Florø.
(Noe sånt).
Og med seg tilbake til Oslo, så hadde han med seg ei dame ved navn Linn Korneliussen, (husker jeg).
Og David Hjort inviterte meg hjem til mora hans, ved Freia sjokoladefabrikk der da, (husker jeg).
For han bodde vel der, siden han hadde slått opp med Heidi fra Nord-Norge, tror jeg.
(Noe sånt).
Og mora, det viste seg å være ei ganske stor, jødisk-utseende dame.
Som satt og så mye på amerikanske nyhetskanaler, da.
(Som CNN og sånn, vel).
Mens hu kommenterte nyhetene fra fjerne verdensdeler, høyt i stua, da.
Og hu Linn Korneliussen, hu var ei mørkhåra jente, som jeg syntes at kanskje hadde litt holdningsproblemer, muligens.
Altså, hu var kanskje mer den typen som ville sagt: ‘Fuck you!’.
Istedet for: ‘Hei, jeg heter Linn’, liksom.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Så hu Linn Korneliussen, hu var nesten litt som en anarkist da, syntes kanskje jeg, at hu virka som, ihvertfall.
(Noe sånt).
Men jeg trengte jo en ny heltids-kasserer, på Rimi Nylænde.
(Siden hu kusina til Hava og Sema var sykmeldt, da).
Og når David Hjort hadde vært på Vestlandet, og fått med seg et ungt kvinnemenneske tilbake igjen derfra.
Så kunne jeg vel like gjerne ansette henne, tenkte jeg vel.
Så var det problemet løst, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så fikk jeg et problem.
For jeg fikk etterhvert to kassadamer, som begge ville jobbe heltid.
Og det var Linn Korneliussen og hu kusina til Hava og Sema.
Og da, så sa distriktsjefen, (som vel var Jan Graarud, på den her tida).
At kusina til Hava og Sema, skulle begynne å jobbe for butikksjef Frode, som vel da var butikksjef på Rimi Ljabru.
Eller om det var Bøleråsen.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Eller, Wenche Berntsen, hu ble friskmeldt igjen.
Etter at hu tynne kassadama slutta, var det vel.
Så Jan Henrik havna tilbake i kassa igjen en stund.
Fram til han skulle i militæret cirka, vel.
For LO ringte meg.
For Wenche Berntsen må ha ringt LO.
(For ellers så ville vel ikke LO ha ringt meg, mener jeg).
Og en kvinnelig jurist, fra LO, fortalte meg det, (over telefonen), at selv om Wenche Berntsen hadde vært sykmeldt.
Så måtte hu få tilbake nøyaktig de samme arbeidsoppgavene, som hu hadde hatt tidligere, når hu kom tilbake igjen, fra sykmelding, da.
Og jeg syntes ikke at jeg kunne krangle med LO, om det her, liksom.
For jeg trodde ikke at hu LO-juristen jugde, da.
Når det gjaldt hva hu sa, om hvordan lover og regler var, i forbindelse med dette, da.
For hu LO-juristen hørtes rimelig klar og oppegående ut, må jeg vel si.
Og hu hadde liksom ikke en fiendtlig tone, (eller noe sånt), heller.
Og de arbeidsoppgavene som det var snakk om.
Det var vel heller ikke all verden.
(Hvis jeg skal være ærlig).
Dette var vel kanskje en krangel om hvem som skulle ta ukeblad-returen, eller noe sånt, tror jeg.
(Uten at jeg husker det her i detalj, da).
Og Jan Henrik, han hadde vel bare vært vikar, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg bare gjorde sånn som hu LO-juristen hadde forklart at det var, over telefonen, da.
For jeg syntes at hu forklarte om hvordan det her var, på en grei måte, da.
Og jeg hadde ikke lyst til å bryte noen lover heller, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at Wenche Berntsen hadde vært tilbake, fra sykmelding, i noen måneder, vel.
Så ville Jan Graarud, at hu skulle begynne, som ny assistent, på Rimi Ryen, (husker jeg).
For Wenche Berntsen hadde vel ‘babla’ om at hu ville begynne i en ny butikk, på assisterende butikksjef-båtturen, i 1999, antagelig.
(Noe sånt).
Og da, så sa jeg det, til Jan Graarud.
At Wenche Berntsen heller burde begynne i en stor butikk.
For jeg syntes at Wenche Berntsen var litt vanskelig, å samarbeide med, da.
Så jeg tenkte det, at hvis hu begynte i en liten butikk, (som Rimi Ryen), så ville aldri butikksjefen der, få kontrollen, da.
Men hvis Wenche Berntsen jobba, i en stor butikk.
Så ville det være minst to andre ledere, som jobba heltid, i den butikken.
Og da ville det ikke vært en mot en, hvis Wenche Berntsen var vanskelig, da.
For da ville det kanskje vært to mot en.
Hvis begge de to andre lederne mente at Wenche Berntsen var vanskelig, da.
Så kunne de tatt dette med distriktsjefen.
Men hvis Wenche Berntsen kun hadde vært en av to ledere.
Så ville det vært vanskelig for den andre lederen, (Kirsten Sørhagen), å forklare, ovenfor distriktsjefen, hvor vanskelig, (eller ikke vanskelig), som Wenche Berntsen var, da.
For jeg var ikke sikker på hvor vanskelig, som andre folk mente, at Wenche Berntsen var, da.
(For distriktsjefen min, på Rimi Nylænde, fra oktober til desember 1998.
Nemlig Anne-Katrine Skodvin.
Hu sa om Nordstrand-Hilde og Wenche Berntsen, (husker jeg), når jeg klagde litt over dem, vel.
At: ‘Det er flinke jenter’.
Noe sånt).
Men jeg hadde mine mistanker, om at hu var vanskelig, da.
Uten at jeg klarer å huske nøyaktig hva det gikk på nå.
Så derfor så foreslo jeg for Jan Graarud, at det ville vært bedre å sende Wenche Berntsen til en stor butikk, da.
Og da, så sa Jan Graarud, til Wenche Berntsen, (husker jeg at Wenche Berntsen sa til meg, da hu kom i butikken igjen, etter møtet, med Jan Graarud).
At: ‘Jeg trodde at det var Rimi Manglerud, som du sa, at du hadde lyst til å begynne å på’.
(Noe sånt).
Og så begynte Wenche Berntsen å jobbe som ny assistent, på Rimi Manglerud, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.