
Her er mer om dette:


Her er mer om dette:


PS.
Mer om Liv Kristin:

PS 2.
Her kan man se Liv Kristin, noen måneder tidligere, på fanget til onkel Martin, (hennes far).
Dette var i bestemor Ingeborg sitt 80 års-selskap, (sommeren 1997), i Gurvika, (som egentlig er et feriested, for tilbakestående), i Nevlunghavn, (hvor bestemor Ingeborg bodde, på den tida).
(Jeg ser kanskje ikke så smart ut, på bildet.
Jeg ble litt fryst ut der, syntes jeg.
Jeg kjente ikke Liv Kristin, så jeg snakka ikke med Martin, (som jeg ikke hadde sett på mange år).
Og hu som sitter ved siden at meg, (Sofia Legind), er dansk, (ei venninne av min kusine Rahel).
Og hu som sitter ved siden av henne igjen, (Anne Tismer), er tysk, (også ei venninne av Rahel).
Så jeg satt der mest og stura, (må jeg innrømme).
Skjorta mi, (i knall-blå), var siste mote, i Oslo, (og i England/For Him Magazine), den sommeren.
Men sånne farger var kanskje ikke på moten, på kontinentet.
Det var kanskje derfor at de frøys meg ut.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Jeg hadde heller ikke sett hu Sofia Legind, på mange år.
Jeg og min lillesøster Pia, pleide å feriere, hos vår mormor Ingeborg, en eller to uker, hver sommer, da hu bodde i Stavern, (hvor hu bodde fra midten av 80-tallet).
Etterhvert så dro heller Pia, til Spania, (hele sommeren), sammen med sin venninne Cecilie Hyde.
Så jeg fortsatte å også dra til bestemor Ingeborg, (det var vel sånn at hu ringte meg).
Og en sommer, (sommeren 1990 vel).
Så var min kusine Rahel der, (datter av min mors yngre søster Ellen og en sveitser ved navn Reto Savoldelli), og hennes venninne Sofia Legind, (datter av en av Ellen sine venninner vel, muligens i Rudolf Steiner-miljøet).
Men Rahel er født i 1978, (og Sofia er på hennes alder).
Så de var bare jentunger da, (helt flatbrystede osv.).
(For å si det sånn).
De bodde i et telt, ute i hagen til bestemor Ingeborg, (den sommeren).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig at jeg bare har fått det for meg, at hu tyske, er Anne Tismer.
Jeg snakker ikke noe særlig tysk, så jeg ble ikke noe kjent med henne, (den helgen i 1997).
(Rahel, Sofia og hu tyske svømte ut til en øy.
Når vi var på stranda, dagen etter.
Så jeg snakka mest med min mor, (som jeg ikke så så ofte), og min lillesøster Pia.
For å si det sånn).
Men Rahel har hatt teater-show, i USA, sammen med ei Anne Tismer.
Men om det er hu som er på bildet, (bak Farris-flaska), i PS 3.
Det har jeg ikke fått bekreftet.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:

PS 7.
Anne Tismer er visst født i 1963, (jeg trodde at hu var på alder med Rahel og Sofia, og ikke femten år eldre):

PS 8.
Jeg kontakta Anne Tismer på Facebook i 2010, (jeg tulla litt, for jeg trodde at hu var yngre, og ikke eldre enn meg), men hu svarte ikke:

PS 9.
PS 10.
Anne Tismer ble visst årets tysk-språklige teater-skuespillerinne i 2003, (for sin tolkning av Nora, i Henrik Ibsen sitt skuespill: ‘Et dukkehjem’):

PS.
Ove og jeg var nesten som brødre, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
(Ove sin mor Inger er i Jehovas Vitner.
Og muligens derfor, så ble jeg litt som en storebror, (eller far), for mine yngre søskenbarn.
Må man vel si).
Jeg var borte hos min farmor Ågot, (og farfar Øivind), hver dag etter skolen, for å spise middag, (og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).
Og i helger og ferier så pleide Ove også å være der.
(Samt hans yngre søsken Heidi, Susanne og Øistein.
Pluss hans foreldre Inger og Runar).
Og vi pleide å spille mye fotball, i hagen til Ågot.
Og en gang så dro jeg med Ove, på fotball-trening, med Berger IL.
Det var vel den siste treninga, før sommerferien.
Noe sånt).
Og Ove, Thomas Jebsen og jeg, spilte på samme lag, på den treninga, (husker jeg).
Men man kunne merke at Ove var noen år yngre.
For laget vårt, (på den treninga), gjorde det ikke så bra.
(Sånn som jeg husker det).
Men det var bare fire folk på treninga, (i tillegg til Ove og meg).
Så det var greit å ha med en fra Son/Follo.
(Må man vel si).
Og Ove har også drevet med mye annen organisert idrett.
Han har NM-titler i både amerikansk fotball og aerobic.
Pluss at vi spilte mye badminton, en sommer, i hagen til Ågot.
(Dette var muligens sommeren 1990.
Noe sånt).
Og Ove, (og Heidi), er også habile langrenns-løpere.
(Sånn som jeg husker det, fra første halvdel av 80-tallet.
De dro meg en gang med på skitur, til Blindvann, (på Berger).
Men jeg hadde noen veldig tråe glassfiber-ski, (som jeg hadde fått i gave fra min tidligere stefar Arne Thomassen, rett etter at jeg flytta til min far på Berger, høsten 1979), som var smørefrie, og med ‘klumper’/mønster under skia, for å liksom erstatte klister.
(Noe sånt).
Så jeg sleit litt.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her har Ove løpt 60 meter, men han drev også, og trente en del langdistanse-løping, på en bane, som lå, like ved huset deres, (i Isdamveien, i Son), på begynnelsen av 90-tallet, husker jeg, (fra Moss Avis 16. mars 1988):

PS 3.
Jeg lurer på om det var disse skiene jeg hadde, (på 80-tallet):


PS.
Her er mer om dette, (fra Østlandets Blad 22. januar 1998):

Man kan også se, at Liv Kristin, (og moren Kari), har arvet noe eiendom, fra Liv Kristin sin morfar.
Og siden at dette vel er snakk om en eiendom i Valdres.
Så lurer jeg på om de er i slekt med min medsoldat Odd Sundheim, (fra førstegangstjenesten/Min Bok 3).
For han er også fra Valdres.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:

PS 4.
Enda mer om dette, (fra Drammens Tidende 11. september 2003):


PS.
Runar skryter også, (i artikkelen overfor), om at han er så flink til å oppdatere seg, (innen tannlege-faget).
Men han heiv amalgam, inn i flesteparten av jekslene mine.
Mens jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter, (på Furuset).
Noe jeg gjorde fra sommeren 1990 til sommeren 1991).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Runar er/var deleier av et lite senter, (som han også var med på byggeprosjektet for), i Ås, (fra Østlandets Blad 23. mars 1988):

PS 3.
Det var forresten også sånn.
På den tida, som Runar heiv amalgam inn i tenna mine.
(Det vil si en gang studieåret 1990/91).
At Runar var eier, av en slags biljard-pub, i Ås.
Og den puben lå vel i samme bygg, som der hvor Runar hadde sin første tannlege-praksis, (før han flytta til Åstunet).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dette bygget, (i kjelleren, på Moerveien 12), så hadde Runar sin første tannlege-praksis, (på 70/80-tallet), og den biljardpuben til Ove, holdt vel til i dette bygget, eller om det kan ha vært i bygget til høyre, (hvor Ås kommune nå holder til):

PS 5.
Den samme dagen, som Ove viste meg, den nevnte biljardpuben.
(Jeg mener også å huske, at det var sånn, at Ove og jeg spilte minst et slag biljard der.
For å si det sånn).
Så viste Ove meg også, (av en eller annen merkelig grunn), en Jernia-butikk, (som var like kjedelig som jernvarebutikker flest, bortsett fra at denne butikken i tillegg var ganske trang, og det var muligens også sånn, at det var dårlig luft der, mener jeg sånn halvveis å huske).
Denne Jernia-butikken holdt til, i bygget på bildet overfor, (det som det står ‘Mattilsynet’ på).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer på om det kan ha vært dette utestedet, som Ove mente at var deres, (fra Østlandets Blad 23. juni 1987):

PS 7.
Han som etterhvert tok over diskoteket Alex, kan ha vært en som Runar kjente fra Club 7, fra den tida Runar tok flylappen og jobba som drosjesjåfør i Oslo, (fra Østlandets Blad 23. november 1988):

Min farmor Ågot fortalte meg en gang, (på 80-tallet).
At mens Runar bodde i Oslo.
(Hvor han jobba som drosjesjåfør.
Og vel gikk på tannlegehøyskolen, (selv om jeg mener å ha lest et sted at han først gikk på tannlegeskole i Drammen)).
Så var det en gubbe, som hadde spurt Runar, om han ville kjøpe narkotika.
Så det kan kanskje ha vært han Arild Næss, da.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her kan man se, at Runar sin tannlege-geskjeft holdt til i Moerveien 12, før han flytta til Åstunet, (fra Østlandets Blad 10. september 1979):

PS 10.
I PS-et overfor.
Så kan det kanskje se ut som, at Runar delte kontor, med en slektning, (Ø. Olsen).
Men Olsen er et vanlig etternavn.
Og jeg har drevet med slektsforskning, i mer enn ti år nå.
Og såvidt meg bekjent, så er det ikke noen andre tannleger, i slekta.
Så Ø. Olsen kan kanskje ha vært en, som Runar ble kamerat med, på tannlegehøyskolen, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Da det nevnte utestedet het Alex, så var det forresten drevet av en utlending, (fra Østlandets Blad 3. juni 1987):

PS 12.
Dette kan kanskje ha vært den Jernia-butikken som Ove dro meg med til, (fra Østlandets Blad 17. august 1996):

PS 13.
Jeg har også en onkel på morssida, (Martin Ribsskog), som har holdt til en del i Ås.
Og Martin fortalte en gang, (det må vel ha vært på 80/90-tallet).
At en gang, så hadde han møtt en bølle, på et utested, i Ås.
Og så hadde bølla ønsket å slåss.
(Antagelig siden at Martin ikke var fra stedet, (og hadde langt ‘hippie-hår’).
Og da hadde Martin sagt, at hvis lensmannen kom, så skulle de bare si, at de holdt på med et kameratslig basketak.
(Noe sånt).
Og da hadde visst bølla endra personlighet, og blitt mer vennlig.
(Noe sånt).
Så det kan kanskje ha vært noe, med det samme utestedet.
(Tenker jeg nå).
Det kan muligens ha vært sånn, at bølla trodde, (i mørket), at Martin var utlending.
(For de hata visst utlendinger i Ås, på den tida.
Har jeg sett på ‘Bokhylla’).
Siden at Martin har veldig mørkt hår.
(Det har han muligens etter sin farmor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, (en Romerike-lærerinne), som også hadde ravnsvart hår.
Selv om Martin sin søster Ellen, hadde veldig lyst hår.
Noe som kanskje kommer fra Trøndelag, hvor Ribsskog-slekten egentlig stammer fra.
For å si det sånn).
Og så har Martin begynt å prate/ro.
Og da har bøllene skjønt, at Martin ikke var utlending likevel, (og roet det ned).
(Siden at Martin snakker så slepent norsk, da.
Må man vel si).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Min morfars far, (Johan Ribsskog), døde ung, (da min morfar var 9-10 år gammel).
Så det er mulig, at min morfars morbror Asbjørn Dørumsgaard, (som blant annet var politiker), kan ha vært, som en slags ‘reserve-far’, for han.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var jo forresten sånn.
Så bygget min far, (og hans arbeider Erik Thorhallsson, som nå er direktør i Bladcentralen), et hus, for onkel Runar, (min fars yngste bror), i Son.
Og jeg var ofte med, på byggeplassen.
(Min far sendte meg for å kjøpe selters, blant annet, (nede i Son sentrum).
Dette var vel i et par sommerferier, (for det meste), at jeg var med til Son.
For det tok litt tid å bygge huset, (som var på mange hundre kvadrat, og som hadde svømmebasseng i kjelleren), for å si det sånn.
Min fars eldste lillebror Håkon, var også med og bygde.
Noe sånt.
Og Håkon kræsja også min fars amerikanske ‘stasjonsvogn-flak’, på Mosseveien.
For å si det sånn).
Så jeg var mer kjent i Son, (i førsten), enn min fetter Ove, (som skulle bo i det nevnte huset, sammen med sine foreldre og søsken).
Og jeg diskuterte, (en gang jeg var på besøk i Son, litt etter at huset var ferdig), med Ove.
Og jeg mente, at man også skrev Son, med to ‘o’-er, (Soon).
(For det hadde jeg sett på noen bil-klistremerker.
Mens jeg gikk ned til Son sentrum, (fra Isdamveien), for å kjøpte godteri og selters, osv.
For å si det sånn).
Men det nekta Ove på.
Son ble alltid skrevet med en ‘o’, mente han.
Men hvis man ser i artikkelen øverst i bloggposten.
Så ser man at Son faktisk skrives med to ‘o’-er, (i 1950).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Ove hadde jo bodd i Son en stund, da vi diskuterte dette, om hvordan stedsnavnet Son ble skrevet.
(Mens vi gikk ned til Son sentrum for å kjøpe brus/godteri vel.
Noe sånt).
Og jeg hadde jo sett, at Son ble skrevet, med to ‘o’-er, både på biler og bygninger/butikk-skilt.
(Noe sånt).
Men Ove ville ikke forklare, at de hadde bytta skrivemåte.
(Sånn som jeg husker det).
Han sa vel bare, at med en ‘o’, var den eneste skrivemåten.
Og det er mulig, at det hadde blitt, den offisielle skrivemåten.
Men Ove ville ikke forklare om dette fenomenet, da.
(For å si det sånn).
Han var sta, (eller en slags idiot), da.
(Må man vel si).
Men det er mulig at Ove tulla, (av en eller annen grunn).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://media.digitalarkivet.no/view/5879/81
PS.
Dette er muligens lillebroren:


https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000570802
PS 4.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum.
(Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så ringte jeg en gang min grandonkel Idar Sandersen, (som min far mente at jeg burde ringe, (muligens fordi at han da skulle slippe å ha noe ansvar, for denne onkelen hans, som ble eldre og eldre)).
Og da fortalte Idar om, at han hadde ei oldemor fra Eggedal, (som hadde fått jobb, på Rødgårdene, på Hurumlandet), som hadde blitt på tjukka, (med min tipptippoldefar Sander Magnus Madsen).
Og da var Idar rasende, (hørtes det ut som), da han fortalte om denne budeia.
Noe sånt).
Men hvis Magnus Madsen bodde på Slottet.
Så ville kanskje hu budeia fra Eggedal, (min tipptippoldemor), ha blitt helt gæern, når hu hørte det.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Gården Slottet, så antagelig ikke så imponerende ut, på 1820-tallet heller, (da mine forfedre eide gården), så det navnet har muligens en annen forklaring:

PS 6.
Min farfar Øivind Olsen nevnte, (noen uker/måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979), at det tyske krigskipet Blucher, ble senka, i Drøbaksundet.
(Tatt ut av lufta, liksom.
For å si det sånn).
Men han nevnte ikke noe om denne gården.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tror det må være de her, (fra Morgenbladet 11. april 1850):

PS 8.
Min tipptipptippoldemor Ingeborg Johnsdatter, var visst fra Østfold, (kan det virke som):

PS 9.
Dette, (Elisabeth Nilsdatter), blir vel da min tipptipptipptippoldemor, (som også bodde på gården Slottet):

PS 10.
Her står det litt om min tipptipptippoldefar, (Ole Berthelsen), og hans foreldre, (mine 5xtipp-oldeforeldre):

PS 11.
I den samme linken, så står det også litt om navnet ‘Slottet’:

(Samme link som overfor).
PS 12.
Som man kan se, i PS 5.
Så ligger vel ikke gården Slottet, så utrolig høyt, i landskapet.
Men i bakkant av gården, så er det visst en høyde, (med et sandtak blant annet).
(Min onkel Runar, (og dem), bor i Follo.
Og jeg satt noen ganger på med dem, fra Sand/Svelvik til Pepperstad, (seinere Son).
Og da tok vi først ferje fra Svelvik til Hurum.
Og da kjørte vi opp en bakke, (rett etter ferja).
Så mye av Hurumlandet, ligger oppå et slags platå, (eller en høyde), vil jeg si.
Noe sånt).
Så det kan kanskje være noe med gårdens omgivelser, som er grunnen til navnet Slottet.
(For eksempel så heter gården/støa til min tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen og dem Ulvika.
Men sjølve gårdsbygningene ligger på/ved Sandsbukta, (og ikke i Ulvika).
Vil jeg si.
Så en gård kan godt være oppkalt etter, en annen del av eiendommen, enn akkurat der hvor gårdsbygningene ligger.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her nevnes mine 5xtipp-oldeforeldre, (fra PS 10), så de som står nevnt over dem, (Hein Bertelsen og Jøran Haagensdatter Tomter), er vel da mine 6xtipp-oldeforeldre:

http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Hein%20Bertelsen%20Slottet.asp
PS 14.
Min 6xtipp-oldemor Jøran Haagensdatter Tomter kan visst følges tilbake til den yngre Botner-slekten i Høland:

PS 15.
Min 6xtipp-oldemor Jøran Haagensdatter Tomter sin morfar, (min 8xtipp-oldefar Anders Colbjørnsen Ottarsrud/Tomter), var visst lensmann, (i Frogn/Follo):

http://slektsforskning.com/login/person/anetre1/tekst1/Gioe%20Gulbrandsdatter%20Botner.asp
PS 16.
Her kan man se at gården Slottet faktisk ligger på en liten høyde:

https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=203&searchText=%22%C3%A5stesand%22
PS 17.
I vikingtida, så var det visst et gildehus, (for Sandfjerdingen/’Sand-fjerdedelen av Hurum’), der hvor gården Slottet ligger nå:

https://www.nb.no/items/d4eb2c20ae066445e11ed25dc2a45207?page=121&searchText=%22%C3%A5stesand%22
PS 18.
Faren til hu Eggedal-budeia, (Gunnhild Olsdatter), som min grandonkel Idar Sandersen var så sinna på, var visst fra Sverige:

PS 19.
Min tippoldefar Ole Martin Sandersen var uekte født, (og mora bodde i Rødtangen, mens faren bodde i Schøttelvika):

PS 20.
Hverken min tipptippoldemor eller min tipptippoldefar hadde visst hatt sex utenfor ekteskap før:

PS 21.
Det er fler som lurer på hu budeia fra Eggedal, (som visst gifta seg med en Johan Carl Gabrielsen istedet):

PS 22.
Jeg tror at det her må være min tipptippoldemor og dem:

PS 24.
For en folketelling i 1891, så står det nemlig fødselsåret 1812, for min tipptippoldemor Gunnhild Olsdatter, (som da er gift med bekkefisker Johan Carl Gabrielsen):

PS 25.
Bygdeboka nevner visst ikke min tipptippoldemor, (som var født i 1812), hm:

PS 26.
Både Søland, Røysland og Schaale er nevnt som faddere, så jeg må si at det er riktig Ole Olsen, (fra PS-et overfor), men moren kan kanskje ha vært en annen enn Ragne, (som vel fylte 35 år i 1812):

PS 27.
Ole og Ragne het Sølandseie, en tid, (før de kjøpte Haugane):

PS 28.
Det står i PS-et overfor.
At hu Gunhild født i 1807, hadde to søstre, Helge og Gunhild, som begge gifta seg, med en Stalsbråten.
Så om min tipptippoldemor har rømt, fra et ekteskap, med en Stalsbråten, (ned til Hurum).
(Eller om det er feil i PS-et overfor).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Dette er vel det mest vettuge så langt, (om min tipptippoldemor):

PS 30.
Mer om min tipptippoldemors far, (blir det vel):

PS 31.
Min tipptippoldemor Gunnild Olsdatter, var ekte født, (stod det, i kirkeboka).
Men mora var vel over 50 år, da hu ble født.
Og faren, (hvis det er riktige foreldre), gifta seg igjen, året etter, at min tipptippoldemor ble født.
Så det er mulig, at hu Astrid Olsdatter døde, i barsel, (som det vel heter).
Og det er vel kanskje litt tvilsomt, at hu var mora.
For det er vel rimelig sjelden, at kvinnfolk over 50 år, får barn.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Astri Olsdatter var 44 år, i 1801, så hu var 55 år, i 1812, (da min tipptippoldemor ble født):

Og hu var visst seks år gammel, i 1801.
Så hu var søtten år, i 1812, da min tipptippoldemor ble født.
Så om det var sånn, at min tipptippoldemor, var resultatet av blodskam, (mellom faren og hu Thurj).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 34.
Min farfar Øivind, fortalte meg vel, (mens min farmor også var i huset), i 1979 eller 1980, om hva blodskam var.
(Tatt ut av lufta, liksom).
Han forklarte at søskenbarn helst ikke burde få unger med hverandre, osv.
Eller om det var omvendt, at søskenbarn til nød, kunne få unger med hverandre.
Hm.
I våre dager er vel dette uansett tabu, men det var kanskje ikke det, (i like stor grad), for 50-100 år siden.
(For å si det sånn).
Så dette kan muligens ha vært min farfars måte, å fortelle om hu Gunnild Olsdatter på.
(Noe sånt).
Min farfar fikk meg til å begynne å løse kryssord, (mens jeg venta på at min far skulle bli ferdig med å jobbe overtid, (nede på verkstedet), noe han gjorde så og si hver dag, sånn som jeg husker det).
(Da jeg var i 9-10 års-alderen).
Og i de kryssord-oppgavene, så var det noen ganger, noen ord, (som ‘blodskam’), som jeg ikke hadde hørt før, da.
Og så ville jeg kanskje spørre min farfar, (og farmor), om hva disse ordene betydde.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Nå gifta jo Ole Olsen Haugen seg på nytt, med ei enke, (ved navn Ingebor Halvorsdatter), i 1813, (året etter at Gunnild ble født).
Så om det var sånn, at Astrid døde, før Gunnild ble født.
Og at Gunnild var dattera til Ingebor.
Og at Ole og Ingebor var forlovet, da Gunnild ble født.
Og at Gunnild derfor passerte, som ekte-født, i kirkeboka.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Mer om giftemålet mellom Ole Olsen Haugen og Ingebor Halvorsdatter:

PS 37.
Ingebor var visst født i 1866, så hu var visst cirka 46 år gammel, da Gunnild ble født, (hm):
