Jeg tenkte på nå, at jeg er jo ikke bare en Vestfold-kar, som har jobbet og bodd i Buskerud og Oslo.
Jeg har jo også en fetter fra Follo, som heter Ove Olsen.
Og han har vært mye på besøk hos besteforeldrene mine på Sand, på 70 og 80-tallet.
Så han har vært med meg, på fotballtrening, med Berger IL og har vært med å plukke jordbær, på Sand gård.
(Selv om det var Ove som ville det siste, og jeg hadde egentlig fått nok av jordbær.
For man kan bli lei av jordbær, hvis man spiser for mye mens man plukker, for da forbinder man det med å svette i jordbæråkeren da.
Noe sånt).
Men men.
Dette var en fotballtrening i sommerferien.
Og kun fem folk møtte opp.
Og jeg dro med Ove, for det var den siste treninga før/i sommerferien.
Så da ble vi seks folk, med Ove da.
Så da kunne vi spille tre mot tre da, på treninga.
Men Ove er et par år yngre enn meg, selv om han vel var ganske god i fotball for sin alder.
Men vi var nok bedre, vi på Berger IL, så mitt og Ove og en til sitt lag, vi tapte ganske bra ja.
Men men.
Mer da.
Jo, men så har jeg også vært med, og løpt, på idrettsbanen i Son.
Selv om det vel heller ikke var min ide.
Og Ove løp mye fortere, for dette var før jeg var i militæret, så jeg var ikke så veltrent.
(Dette var nok da jeg var og besøkte dem, en ukes tid vel, sommeren 1990, vil jeg tippe).
Jeg hadde vært student og festa mye et år vel, så Ove løp mye fortere.
(Og onkel Runar dukka opp på idrettsbanen, for å sjekke hvem av oss som løp fortest osv.
Så han hadde nok streng kontroll på Ove).
Og Ove fikk seg karriære innen aerobic og amerikansk fotball, så han satsa ikke på vanlig fotball, på Vestby, (hvor de bodde først), eller Son, såvidt jeg har forstått.
Og dette var også før Ove begynte å krasje biler i fylla, og forteller røverhistorier og hoppe over til naboen min, fra min balkong, og stjele mynter i en skuff hvor jeg hadde lommeboka mi, osv.
Men men.
Og da de bodde i Vestby, så var jeg på besøk der en sommer, sammen med søstra mi.
Og da pleide vi å gå til Hvitsten, husker jeg.
Som er en fin strand.
Og jeg pleide å pante tomflasker og kjøpe godteri, (stjerneposen vel), i kiosken der, husker jeg.
Så sånn var det.
En gang fant vi en fugl på veien, som hadde krasja med bussen, og besvimt.
Så mista Ove fuglen, var det vel, da den våkna, så fløy fuglen.
Så sånn var det.
Det var vel meg og søstra mi og Ove og Heidi, som pleide å gå på Hvitsten noen ganger, den sommeren vel.
Og jeg har også vært noen ganger i Moss, med Ove, av en eller annen grunn.
Og i Son var jeg mye, da faren min bygde huset deres, så Son husker jeg like godt som Stavern omtrent, hvis ikke bedre.
(Men så er jo Stavern en god del større en Son da, vil jeg si).
Jeg vet for eksempel hvor Kroa i Son er, for jeg var vel der og tok en halvliter en gang, med Ove kanskje.
(Eller ‘Klubben’ heter det kanskje.
Hvem vet).
Uten at jeg husker det helt sikkert.
Så jeg er vel egentlig som en sånn Oslofjord-kar, kan man vel si.
At jeg er fra Oslofjord-regionen, eller hva man skal kalle det.
Viken kalte visst vikingene det.
Så man kan si jeg er fra Viken da, for det er der jeg har bodd og vokst opp i Norge.
Men da skjønner vel kanskje ikke alle hva man mener, og man bruker et ord som ikke er så ofte i bruk.
Men det gamle tradisjonelle området Viken da.
Der er jeg vel fra, tror jeg at jeg nok kan si.
Så sånn er nok det.
Så jeg føler meg ganske hjemme i stort sett i hele Oslofjord-området, vil jeg si.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og jeg har også vært mye hos en tremenning av meg, Øystein Andersen, (som er adopert fra Korea, av kusina til faren min og hennes ektemann da), i Lørenskog, i ferier osv.
Så jeg kjenner også en del folk på Romerike.
At jeg vet såvidt hvem noen folk fra Lørenskog-området er, som er vennene til Øystein.
Are, Tom, Psycho (som også søstra mi visste hvem var, for han var sammen med ei jente hu kjente, men han var visst ikke så snill mot henne, hva nå søstra mi mente med det), Hanne-‘panne’, og hva de het alle sammen, som Øystein har fortalt om.
(Jeg var blant annet, en uke, eller noe, på ferie, hos Øystein, i forbindelse med at vi var på språkreise, i Brighton, sommeren 1988, mener jeg.
(Hvis det ikke var da jeg dro rett hjem, da faren til Øystein kjørte meg).
Ihvertfall sommeren 1990, så var jeg på besøk/ferie hos Øystein og dem, (når han var aleine hjemme), da vi også var i Brighton, men ikke på språkreise, men som gjester hos vår tidligere språkfamilie.
(Men jeg må også ha vært der tidligere, for sommeren 1990, så hadde kusina hans, Anita, slutta å jobbe på Robsrudjordet Grill, hvor vi pleide å få gratis burgere.
Da skulle hu jobbe på cruise-skip.
Og jeg ba henne om hjelp med vaskemaskinen hos Øystein og dem, og da ble mange av klærna mine rosa.
Så jeg var nok der en uke eller to, den sommeren.
Vi pleide å spille Trivial Pursuit, se filmer, spille noe musikk-quiz, osv.
Jeg var der mye, egentlig, da jeg var sånn 18-23 år, for jeg og Øystein og en som heter Glenn Hesler, vi var nesten som en gjeng, og Kjetil Holshagen, var også delvis med i den gjengen, for jeg og Øystein og Kjetil, vi var nesten som en gjeng, på Bergeråsen, fra ca. 1985 til 1989).
Og jeg har også jobbet i Lørenskog et par år, på OBS Triaden.
Og jeg har en morfar fra Rælingen.
Så jeg er også litt som en Romerike-kar.
Og Romerike må vel sies å være i innlandet.
Og jeg har også vært et år i militæret, i Elverum.
Og jeg har en farmor fra Rollag i Numedal.
Så jeg får si jeg er østlending, må jeg vel si.
For jeg har bare bodd og jobba på Østlandet, den tida jeg bodde i Norge, fram til jeg var 34 år.
Jeg har aldri bodd på Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag eller i Nord-Norge, untatt i ferier eller militærøvelser, til Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag.
(Men jeg har aldri vært i Nord-Norge, dessverre.
Men mora mi er oppvokst i Stokmarknes da.
Så jeg kan nok si at jeg er norsk og ikke bare østlending, siden jeg også har vært i ferier og militærøvelser, på Sørlandet, Vestlandet og i Trøndelag, og siden mora mi har vokst opp i Nord-Norge).
Men men.
Men jeg er vel østlending da, med en mormor som er danskfødt, men som flytta til Norge, etter krigen, og ble norsk statsborger, og bodde i Norge til hun døde i sommer, Ingeborg Ribsskog.
Så jeg må si jeg er Østlending da, som har vokst opp i Larvik og på Berger, med en danskfødt mormor, som bodde i Norge, største delen av sitt voksne liv, som norsk statsborger.
Da har jeg vel klart å forklare det ganske greit, hvor jeg er fra osv., vel.
Det får man håpe.
Vi får se.
