Stikkord: Forsvaret

Så står det 26. juni, på sjølve avisa.

Og 26. juli passer med datoen på de to øverste avis-artiklene.

Så det er nok riktig dato.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Og i bryllupet til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes), sommeren 1993.

Så var det ikke lov, å drikke cola engang.

(Magne, (eller Mags som han kalte seg), er/var ‘Coca-coliker’.

Og han beordret meg, til å kjøpe et beger cola til han, på en bensinstasjon, (etter at brudepar-bildene hadde blitt tatt).

Men hans mor stod i døra, (til festlokalet).

Og hu nekta meg, å ta med colaen, inn døra.

For å si det sånn).

Og alkohol kunne man ikke nevne engang.

Magnes far hadde en leder-stilling i Buskerud KRF, (var det vel).

Og mora var også svært religiøs.

(Noe sånt).

Men Magne Winnem hadde, en slags ateist/hedonist-fase, som muligens startet, under russetida.

Han sang høyt, på sangen: ‘Blasphemous Rumors’, (med Depeche Mode), og fortalte, at han skulle dø ung og bli et vakkert lik.

(Noe sånt).

Selv om Magne muligens gikk inn i en slags ‘tøffel-fase’, etter at han gifta seg med Elin.

Og denne tøffel-fasen kom samtidig med, at han fikk vondt i huet, av å drikke øl.

(Sånn som jeg husker det).

PS 6.

Noe som er rart/irriterende.

Det er at Magne Winnem blir omtalt, som ‘Håkon Magne Winnem’, i avisene.

Men dette ‘Håkon’ brukte han aldri selv.

(Sånn som jeg husker det).

Og hverken lærere eller medelever på Gjerdes videregående, (hvor vi var russ sammen, skoleåret 1988/89), brukte dette ‘Håkon’.

(Sånn som jeg husker det).

Og heller ingen i Rimi, (vi jobbet begge i samme Rimi-butikk/distrikt, i en del år, på 90-tallet), brukte dette ‘Håkon’.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

PS 8.

Jeg har tidligere lurt på, om Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, for hele forsvaret.

Men etter å ha lest avisartiklene overfor.

Så tror jeg, at det nok må ha vært snakk om, kun militærleiren Hvalsmoen, (i/ved Hønefoss).

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Magne Winnem var også klassens tillitsmann, det året jeg var russ, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Jeg ble forresten også valgt, til tillitsmann, et år, på barneskolen.

(Dette kan kanskje ha vært i femte klasse.

Espen Melheim startet en kampanje, (blant gutta i klassen), for å få meg valgt, (sånn som jeg husker det).

Og jeg fikk fire stemmer, (inkludert min egen, for å jeg pleide å stemme på meg selv, for det var vel lov, sånn som jeg husker det, (og jeg ville liksom være best i alt da, siden at jeg hadde en elitisk mor, blant annet)).

Og fire stemmer holdt akkurat, til å bli valg til tillitsmann, det året.

Sånn som jeg husker det).

Men klasseforstander Tore Allum manet meg, (eller hva man skal si), til å likevel ikke være tillitsmann.

Jeg ble så frika ut, av lærerens oppførsel, at jeg sa meg enig med han i, at jeg ikke skulle være tillitsmann likevel.

(Noe sånt).

Det er mulig at alle på Berger/Bergeråsen/Sand visste, at jeg var, fra en slags industriherre-slekt.

(Min farfar hadde møbelfabrikk på Sand).

Og de liksom mente, at det var feil, at direktøren skulle være tillitsmann, liksom.

(Noe sånt).

Og at dette tullet fra Allum, var noe med klasse-motsetninger, osv.

(Eller noe lignende).

Og at de mente at jeg var fra overklassen, og at jeg derfor ikke passet som underklassen/middelklassen sin representant.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Men det var ikke sånn, at det var Magne Winnem, som da ble klassens tillitsmann, (etter at jeg avstod fra dette vervet, etter å ha blitt manet av klasseforstander Allum, (som muligens var etterkommer av Berger/Jebsen sine britiske arbeiderklasse-folk)).

For Magne Winnem bodde, i Røyken, noe sånt som fem mil unna Berger.

Og Røyken lå på den tida, i et annet fylke.

(Røyken lå i Buskerud.

Og Berger lå i Vestfold.

For å si det sånn).

Så det var ingen på Berger, som hadde hørt om Magne Winnem engang, (på den tida).

(Tørr jeg nesten å påstå).