http://www.dagbladet.no/2012/08/09/sport/premier_league/fotball/everton/tony_hibbert/22883862/
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2012/08/fler-bilder-fra-liverpool_9.html
Stikkord: Fotball
-
Det her er barnebarnet til bestemor Ågot sin lillebror, (mener jeg). Men jeg har bare prata med henne på Facebook
http://www.rbk.no/incoming/article174118.ece
PS.
Stine synes at Return er harry:
http://interaktiv.vg.no/tett_paa_nett/html/98return.html
PS 2.
Jeg lurer på om Stine er litt morbid, hennes e-post adresse heter noe med ‘meat science’ og dette her er vel litt morbid også:
-
Min Bok 2 – Kapittel 34: Enda mer fra Brighton sommerferien 1990
I England, så var det også opptøyer, denne sommeren.
Siden England ble slått ut av fotball-VM, av Tyskland.
Opprørspoliti måtte kalles inn, i Brighton, husker jeg.
Og Øystein og jeg, vi var nok ganske i sjokk, på grunn av det som hadde hendt, på Top Rank, (da jeg fikk en hel gjeng med britiske tenåringsgutter etter meg), og på grunn av urolighetene rundt fotball-VM da.
For det var visst ikke særlig trygt, for ikke-briter, å være ute i gatene, den kvelden, som England ble slått ut av fotball-VM da, fikk vi vel høre.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein var jo heavy-frik, og han kjøpte seg noen sånne naglebelter, til å ha rundt armene, (var det vel).
Og han kjøpte flere sånne.
Og jeg fikk låne et sånt naglebelte av han da, til å ha rundt armen.
Og de gikk vi med, rundt hånda, sånn at det ble som en slags slåsshanske, med pigger.
Sånn at hvis noen angrep oss igjen, så kunne vi slå til dem, med sånne nagler rundt hånda da.
Det fikk oss ihvertfall til å føle oss litt tryggere, siden vi da liksom kunne forsvare oss da, hvis vi ble angrepet.
For det var såvidt vi turte å gå rundt i Brighton Sentrum, midt på lyse dagen, etter det angrepet mot meg, på Top Rank og etter opptøyene i forbindelse med fotball-VM da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson tok med Øystein og meg, (og noen fler folk vel, som jeg ikke husker hvem var nå), på en gåtur, til havna, i Shoreham-by-Sea der da, husker jeg.
Og vi ble også tatt med av Tina og Rick Hudson, på en pub, hvor de hadde frittgående gjess, (eller noe), som deres yngste sønn Gary, løp etter.
Og da sa de andre i Hudson-familien, (Tina osv.), til Gary da, (som bare var 2-3 år, eller noe), at han måtte fange en gås da, sånn at de kunne ta med den hjem.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson var også imponert, (husker jeg), av han danske språkskoleeleven, fra København, som ikke forstod norsk.
Hudson sa at dansker var flinke til å prate engelsk uten mye aksent da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi hadde fått beskjed, av Tina og Rick Hudson, at hvis vi var sultne, så kunne vi bare gå å ta noen brødskiver, på kjøkkenet.
Dette var noe vi sjelden gjorde.
Vi spiste omtrent alltid mat, nede i Sentrum.
På Burger King eller McDonalds eller Pizza Hut da.
Ellers så kjøpte vi kebab, som Øystein hadde begynt å spise da.
Men en kveld, (en av de første dagene, i denne ferien), som Øystein og jeg, satt ganske lenge oppe, sammen med de tyske språkstudentene, som Øystein hadde blitt kamerat med da.
(Vi spilte vel Black Jack osv., da).
Så sa de tyske studentene, at de var sultne, (var det vel).
Og da trodde jo jeg det, at det som Øystein og jeg hadde blitt fortalt.
Nemlig at vi bare kunne gå og ta oss brødskiver på kjøkkenet, hvis vi ble sultne.
At det også gjaldt for de tyske språkstudentene der.
Men så ikke.
For da fikk visst ikke Hudson-familien nok brødskiver, til frokosten og skolelunsjen, (eller hva det var), dagen etter da.
Så da fikk jeg skylda for det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson holdt jo med Arsenal.
Men han hadde kalt opp sin yngste sønn, Gary, etter Gary Lineker, (da han spilte på Everton vel), etter fotball-VM, i 1986, hvor Lineker ble toppscorer da.
Men så ble Lineker kjøpt opp, av Tottenham, like etter Mexico-VM da.
Men jeg syntes fortsatt at Lineker var en god spiss da.
Og dreiv og sa sånn her til Hudson, under fotballkampen, at jeg trodde at Lineker var den eneste spilleren, som kunne klare å score, på det gode tyske forsvaret, eller noe.
Men det klarte han vel ikke vel.
Så det var litt døvt da.
Jeg lurer på om Rick Hudson ble sur på meg og, siden jeg nevnte Gary Lineker hele tida da.
Siden jeg hadde hatt han som favorittspiller, under fotball-VM, i 1986 da.
Og han da spilte for Tottenham, som var ‘erkefienden’, til Arsenal, i 1990 da.
Så sånn var muligens det.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi kjøpte en gave til Hudson-familien, (sånn som jeg hadde gjort, sommeren før og).
For de sa at de ikke ville ha penger da.
Så Øystein og jeg, vi spleisa på å kjøpe en dobbelt kassettspiller, i den stereo-butikken i Hove, hvor faren i den første vertsfamilien min i Brighton, (fra da jeg dro med STS Språkreiser, sommeren 1985), hadde dratt meg med en gang, for å kjøpe stereoanlegg.
Det var også i den butikken, som jeg hadde kjøpt en CD-spiller, (var det vel), til Hudson-familien, sommeren før da.
Liksom som en slags betaling da, for at jeg fikk lov å bo hos dem, i en drøy ukes tid da.
Og Hudson-familien, de hadde ikke noe dobbelt kassettspiller, til stereoanlegget sitt.
Så da fikk jeg med Øystein på det, å kjøpe en dobbelt kassettspiller, som vi koblet til stereoanlegget deres, om kvelden da, sånn at dem så det, når dem våkna opp, dagen etter.
Men jeg veit ikke om dem likte den kassettspilleren.
Men dem sa jo at dem ikke ville ha penger så.
Jeg mener å huske, at jeg våkna en gang, i Shoreham der, av at Rick Hudson banna og sverta, da han fikk se en sånn CD-spiller eller kassett-spiller, som jeg hadde kjøpt til dem.
Men om det var sommeren 1989 eller sommeren 1990.
Det husker jeg ikke helt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi pleide også å kjøpe noen ganske billige kartonger med sigaretter og sånn, til dem, før vi dro hjem.
Og noen øl-bokser vel.
Det var liksom en tradisjon eller vane da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi spilte også fotball, i hagen dems der, også denne sommeren, husker jeg.
Også han naboen var med, mener jeg å huske.
Og da spilte dem sånn, at dem dytta fælt og sånn, mens dem spilte da.
Altså at dem tok kroppstaklinger og sånn da.
Så jeg la meg nok til en mer ‘engelsk’ måte å spille fotball på, etter disse tre somrene, som jeg var på besøk, hos Hudson-familien, i Shoreham da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og vi pleide også noen ganger å gå på en Off Licence, (en alkoholbutikk), i retning av Soutwick der vel.
Rick Hudson, Øystein og meg.
Noe ganger.
Hvis det skulle være fotballkamp på TV, om kvelden, for eksempel.
Og da pleide jeg å kjøpe enten Fosters-øl da, (kanskje siden at de ølboksene var blå, og jeg holdt med Everton da).
Ellers så kjøpte jeg Carlsberg, siden det var et skandinavisk ølmerke da.
Rick Hudson pleide å kjøpe Holsten lager, hvis jeg husker det riktig.
Men det ble litt for tysk/europeisk, for meg, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, en av disse somrene, som jeg bodde hos Hudson-familien, i Shoreham.
Så gikk jeg inn på den lokale puben, i Shoreham der, husker jeg.
Og kjøpte en pakke Marlboro-sigaretter.
(Som søstera mi, Rahel og meg, hadde pleid å kjøpe, på jernbanestasjonen i Aesch, sommeren 1987, da Pia og jeg besøkte tante Ellen og dem, i Sveits).
Og da husker jeg det, at jeg overhørte det, at Tina og Rick Hudson prata om det her da, (dagen etter, eller noe).
At jeg hadde gått inn på puben der, og kjøpt Marlboro-sigaretter da.
Enda dem ikke hadde vært på puben der selv, (mens jeg var der).
Så sånne ting spredde seg visst tydelig raskt da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rick Hudson tok også med Øystein og meg, et sted, husker jeg.
Jeg husker ikke hva vi skulle, men jeg husker at Hudson satt på en benk, ute, og drakk av en ølboks.
Noe han ikke alltid fikk lov til av kona si vel.
Så Rick Hudson var nok muligens mer eller mindre alkoholiker da.
Noe kona hans Tina også noen ganger nevnte vel.
Hu nevnte ihvertfall noen ganger at Rick Hudson ikke tålte sprit da.
Selv om det hendte at det ble kjøpt vodka, (husker jeg), på ‘avslutningsfestene’, for feriene til Øystein og meg der da, (mener jeg å huske).
Så hvordan det gikk, etter at Øystein og jeg dro hjem.
Det veit jeg ikke helt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa vel noe sånt, når jeg spurte om hvorfor han ikke røyka og drakk.
At han hadde prøvd alle røykmerkene, men han ville ikke røyke fast, eller noe.
Han sa også det, at han var en ganske ekstrem person, (eller noe lignende).
Så hvis han skulle drikke, så ville det blitt sånn, (mente han), at han enten måtte drikke hele tida, eller ikke drikke i det hele tatt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa også det, på denne ferien, (eller om det var to somre før).
At jeg noen ganger lukta som et ‘brukt håndkle’.
Det syntes jeg at var rimelig flaut, så jeg svarte ikke noe da.
Men jeg husker at det var fordi, at jeg hadde hatt problem med sveisen, også hadde jeg tatt noe vann i håret, på doen der, og brukt det håndkleet som hang der, til å tørke håret med da.
Og da hadde jeg visst ikke lukta så godt da, skjønte jeg på Øystein da.
Så de håndklærne, som hang på doen og sånn, hos familien Hudson, de ble antagelig ikke vaska så ofte da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi dro tilbake til Norge igjen, så skjedde heller ikke det, uten problemer.
Jeg husker det, at på Fornebu, så hadde jeg funnet sånne adresse-lapper, til å feste på kofferten min.
Så jeg trodde det, at jeg ville klare å finne noen sånne merker, på Gatwick og.
Så jeg hadde klart å kaste den adresselappen, som jeg hadde funnet, på Fornebu da, husker jeg.
Så jeg husker at jeg trava rundt på Gatwick der da, og leita etter sånne adresselapper, til å feste på kofferten min da.
Men det klarte jeg ikke å finne på Gatwick der da.
(Selv om jeg hadde klart å finne det på Fornebu).
Jeg så også det, at i en kø ved siden av oss, så stod den en mørkhudet tenåringsgutt, med svensk pass.
Og jeg prata til han da.
For vi var litt i sjokk, ettersom det hadde vært så tøft, med opptøyer og slåsskamper osv., i Brighton.
Så jeg fortalte vel litt, om hva som hadde skjedd, i Brighton, osv.
Og det som skjedde, etter dette, det var at noen sikkerhets-folk, på flyplassen, tok ut meg, han pakistansk-svensken og Øystein, ut av køene våre.
For å få scannet koffertene våre.
Og jeg ble sur, og klagde på at dette kanskje ville føre til at Øystein og jeg ikke rakk flyet vårt da.
(Hva skulle vi ha gjort da liksom, hvis dette hadde forsinka oss så mye, at vi ikke hadde rukket flyet?).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at jeg var hos Runar og dem, i Son, før denne ferien, til Brighton/Shoreham.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig.
Men jeg husker jo at Øystein og jeg, var i England, da den kampen mellom England og Tyskland ble spilt.
Som England tapte da.
Og som førte til at England røk ut, av fotball-VM, i 1990 da.
Jeg skal se om jeg klarer å finne, på nettet, hvilken dato den kampen var igjen.
Vi får se om jeg klarer å finne ut det.
Vi får se.
Jo, den kampen var visst på 4. juli.
Så det er mulig at jeg nok var hos Runar og dem, en ukes tid, før Øystein og jeg, dro til Brighton, denne sommerferien da.
Det er mulig.
Jeg skal skrive mer om hva som skjedde, i denne sommerferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 30: Brighton sommeren 1990
Sommeren 1990, så dro min tremenning Øystein Andersen og jeg, igjen til Brighton, på sommerferie.
Øystein hadde vel fått tak i noen ganske billige flybilletter, mener jeg.
Det var nok antagelig foreldra hans, Reidun og/eller Kai Andersen, som ordna med å sjekke priser på flybillettene, osv.
Og jeg lurer også på om det var Øystein og dem, som avtalte ferietidspunktet, med den tidligere vertsfamilien vår, i England, (nemlig Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea), da.
Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg avtalte noe om dette.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok fly, fra Fornebu, og til Gatwick da.
Øystein, (som jo er farget, siden han er adoptert fra Sør-Korea, og som også pleide å gå med svart skinnjakke), fikk problemer i passkontrollen på Gatwick, og jeg måtte gå bort til han da.
Og da lot pass-kontrolløren Øystein få lov til slippe inn i England, siden han var med meg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var sommeren 1990, og det var fotball-VM.
England hadde jo gjort det ganske bra, i Mexico-VM, fire år tidligere.
Hvor Gary Lineker, (som da spilte for Everton), ble toppscorer, blant annet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så denne ferien vår, den var en del preget av at fotball-VM foregikk samtidig da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen av de gangene, som jeg hadde vært på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, i månedene før denne ferieturen, til Brighton.
Så hadde jeg kanskje kjeda meg litt der.
Og så hadde jeg sett på en sånn Mercedes-stjerne, som Lill Beate Gustavsen nok hadde rappet fra en bil, og som hu hadde liggende i leiligheten sin da.
Mercedes-stjerna hang i en sånn brun eller svart skinnreim, husker jeg.
Lill Beate Gustavsen sa plutselig det, til meg, en gang, da jeg var på besøk hos henne.
(Utenom sammenhengen, må man vel si).
At hu ville ikke at jeg skulle begynne å rappe noen Mercedes-stjerner, og få problemer med politiet.
Så hu ville låne meg den Mercedes-stjerna si, når jeg skulle til England da.
Jeg så jo på meg selv som ganske voksen.
(Jeg hadde slutta å stjele i butikker og sånn, (som jeg hadde som uvane å gjøre, tidligere i tenårene), etter at jeg hadde flytta til Oslo da).
Og jeg må innrømme, at jeg syntes at den Mercedes-stjerna, til hu Lill Beate Gustavsen, var litt morsom.
Men jeg hadde jo aldri drømt om å rive av sånne, av biler.
Faren min hadde jo hatt mange Mercedeser, og jeg synes at det var en bra bil egentlig.
Selv om veldig mange av de Mercedesene, som man så i Oslo, var drosjer.
Så etter å ha bodd en stund i Oslo, så forbandt jeg etterhvert Mercedeser mest med taxi-er da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men selv om jeg syntes at hu Lill Beate Gustavsen var litt dum, siden hu trodde det, at det var mulighet for at jeg skulle begynne å rive Mercedes-stjerner, av biler, som stod parkert på fortauet.
Så syntes jeg det, at det var litt artig, å få låne en sånn Mercedes-stjerne da.
Så jeg takket ja til det, husker jeg.
For jeg var jo fortsatt tenåring, og prøvde å være litt kul da vel sikkert.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg husker at jeg gikk rundt i Brighton der, den sommeren, sammen med Øystein Andersen og med en sånn Mercedes-stjerne, rundt halsen da.
Og det var det noen briter som syntes at var artig, husker jeg.
For de trodde at jeg var engelsk da, og hadde rappa den Mercedes-stjerna, av en ‘German car’.
(Husker jeg at jeg overhørte en gang, av et ganske ungt par vel, som Øystein og jeg gikk forbi, på fortauet, i Brighton).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi måtte dele på å ha soverommet, til Mrs. og Mr. Hudson da.
Fordi huset deres var allerede fullt av tyske språkstudenter, fra EF Språkreiser da.
Så hele Hudson-familien, (det var vel mor og far og fire unger), de lå på gulvet, (eller noe), inne på et ganske lite rom der da.
Og når Øystein og jeg, skulle dra hjem igjen, fra Brighton, denne ferien.
Så fant jeg ikke den Mercedes-stjerna, til Lill Beate Gustavsen.
Så jeg begynte å klage om det da.
(Siden den Mercedes-stjerna ikke var min, egentlig).
Og da fant hu eldste datteren, i den familien, (nemlig hu Vicky vel), hu fant da den Mercedes-stjerna, inne på rommet til Hudson-familien der da.
Og da hadde hu yngste dattera, (nemlig hu Kelly), hu hadde da rappa den Mercedes-stjerna da.
Siden hu nok syntes at den var morsom da.
(Noe sånt).
Så den var jo bare flaks, at jeg klarte å få med meg den Mercedes-stjerna, tilbake til Norge igjen da.
Hvis ikke så hadde nok hu Lill Beate Gustavsen blitt litt sur, kan jeg nok tenke meg.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Gulvet på soverommet, til Tina og Rick Hudson, var forresten så møkkete.
At etter å ha bodd der noen dager, så fant jeg fram støvsugeren deres.
Og begynte å støvsuge gulvet der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vi måtte altså dele på dobbeltsenga da, som tilhørte Tina og Rick Hudson da.
Men både Øystein og jeg, var veldig tynne, på den her tida.
Jeg veide vel cirka 60 kilo, vil jeg si.
(Ikke noe mer ihvertfall.
Jeg hadde jo gått ned noen kilo, på de månedene, som jeg hadde bodd på Abildsø der.
Siden jeg hadde hatt dårlig råd, og ikke fikk lov til å steika Pizza Grandiosa der, osv).
Og Øystein, han var kanskje 10-15 centimeter lavere enn meg, og var enda tynnere, må man vel si.
Så han veide vel kanskje ikke mer enn 45-50 kilo, eller noe, på den her tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det ble veldig god plass, i den dobbeltsenga, til Rick og Tina Hudson da.
Så det var ikke sånn at Øystein og jeg kom borti hverandre i søvne, eller noe, husker jeg.
Vi hadde god plass på hver vår side av senga, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om Øystein en kveld, plutselig begynte å prate om pupper og nakne damer og sånn, midt på natta, husker jeg.
(Sånn som han Lassen hadde gjort, (også i Brighton), sommeren 1985, husker jeg.
Altså fem år før det her da).
Og jeg ble så irritert på Øystein, fordi han begynte å bable om de her puppene og nakne damene sine, midt på natta.
Så det var nesten sånn at jeg måtte true han litt, for å få han til å holde kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein og jeg, vil dro på en eller to dagsturer, inn til London, husker jeg.
Med toget da.
Øystein skulle i en sånn rimelig sær/kul heavy-musikk-sjappe, (blant annet), som lå litt syd for Oxford Street, husker jeg.
Jeg husker at det var varmt, men at vi hadde på oss jakker.
Kanskje fordi at jeg fortalte Øystein om at jeg hadde blitt utsatt for ran, (hvor de fikk med seg sigarettpakka mi, som lå i bag-en min), fra en afrikansk guttegjeng, på Oxford Street, sommeren før.
(Den sommeren jeg dro aleine til Brighton, og traff hu Sari Arokivi, fra Finland, blant annet.
Som jeg skrev om i Min bok da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein ville også ganske ofte til en plateforretning, som lå i the Lanes, i Brighton, husker jeg.
Og mens vi gikk rundt der, så hørte vel Øystein på en sånn kul walkman, som spilte digitale kassetter, mener jeg.
(Siden Øystein var rimelig bortskjemt da, må man vel si).
En såkalt DAT-spiller, lurer jeg på om det var, som Øystein hadde med, på den Brighton-ferien, muligens.
Han spilte ihvertfall en sang, som het ‘King Without a Crown’, (med en gruppe som het ABC), som han ba meg høre på, i the Lanes der vel, en gang, på walkman-en sin da.
(Utenom sammenhengen vel).
Dette kan også ha vært i 1988 da.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
For Øystein og jeg, vi var jo somre, på ferie, hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea da.
Nemlig sommeren 1988 og sommeren 1990.
Så det er mulig at jeg blander hvilken sommer, som noen av disse episodene, som skjedde, på disse Brighton-feriene våre, hendte da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein hadde dilla på å spille Black Jack, husker jeg.
Og han fikk alle de tyske språkstudentene, til å bli med å spille Black Jack, om kveldene der, husker jeg.
Jeg hadde nok vært en god del, på besøk, hos Øystein, ute i Lørenskog, før denne ferien.
For jeg husker det, at jeg allerede hadde fått meg et eget system, for hvordan jeg spilte Black Jack da.
(Som Øystein også kalte for ‘Svarte Jonas’ da).
Og det systemet var sånn, at jeg stod på 16, (og over), men alltid tok et kort til, på 15, (og under), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg får skrive noen notater her, tror jeg, om det andre som skjedde, på denne Brighton-ferien.
Så får jeg skrive mer om denne ferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
