At TV-reklamene i Norge, har blitt så motbydelige.
Det var en motbydelig Boots-reklame, om en gubbe, som hadde en føflekk på beinet, som det ble zooma inn på.
Og det var en Jif-reklame, om måke-dritt.
Og en reklame fra Coop, hvor de sa ordet: ‘Bæsj’.
(Noe sånt).
Og en Kims-reklame (lagd på ‘Blair Witch Project-budsjett’, kunne det virke som).
Hvor Vegard Harm (heter han vel) hadde kledd seg ut, som en gammeldags hoff-dame.
(Noe sånt).
Og jeg har også blogget om den motbydelige NAF-reklamen, hvor en kar pisser på bil-låsen (som har fryst).
Og jeg har også fått servert (når jeg har så på fotball, for noen måneder tilbake) noen kjempe-ekle ‘Biafra-barn-reklamer’ (med nakne og ekle negerbarn) som varer i mange minutter.
Som noen setter på, bare for å være jævlige (og ødelegge livet for oss som tilfeldigvis ikke bor i Afrika) kan det virke som.
Så jeg har ikke sett på TV, på en uke (eller noe) nå.
For å slippe de motbydelige reklamene (som det blir fler og fler av, kan det virke som).
(Jeg har bare sett på en musikk-video-playlist, som jeg har (som jeg overfører med Chromecast til TV-en) med 300-400 musikkvideoer (som jeg har lasta ned fra YouTube).
Og så har jeg hørt på internett-radio (også via Chromecast)).
Men nå så har jo Fotball-EM starta.
Så jeg tenkte, at det er jo litt artig, å få med seg.
Men jeg lagde noe mat, på slutten av første omgang (av kampen mellom Sveits og Ungarn).
Men i pausen, så var jeg tilfeldigvis inne i stua.
Og da var det først en reklame, med en naken guttunge, som en mor smurte inn med solkrem (noe det muligens ble zoomet inn på).
Før gutten klagde (før jeg rakk å zappe) på at solklemen var klissete.
Og da jeg skrudde tilbake, så var det jaggu en naken gubbe, i den neste reklamen.
Dette var muligens en SpecSavers-reklame.
(Eller noe lignende).
Hvor ei godt voksen dame beglodde en godt voksen mann, som naken-bada.
(Noe sånt).
Så da skrudde jeg av TV igjen.
Det kan virke som, at nordmenn har blitt veldig motbydelige og ekle, de siste årene.
(Hvis man skal dømme fra TV-reklamene).
Det kan vel ikke finnes et eneste norsk hjem lenger.
Med disse ekle/motbydelige/’vest-russiske’ reklamene.
Det er vel kanskje derfor, at pavlova, nesten har blitt den nye nasjonalretten.
Fordi at folk liksom skal være så ekle/russiske som mulig.
(Noe sånt).
Det er nesten sånn (hadde jeg nær sagt) at man skulle ønske, at en Breivik, angrep den neste Gullfisken-TV-sendingen.
Sånn at man ble kvitt disse motbydelige/russiske markedsførerene (som mer eller mindre ødelegger landet, med de ekle/perverse/motbydelige reklamer sine, må man vel muligens si).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det er kanskje det, at jeg har TV-en stående litt for nærme.
For den står på det samme bordet (et spisestue-bord) som alt i et-pc-en.
Da jeg flytta inn her i 2018.
Så hadde jeg egentlig fått rekvisisjon, på et salong-bord (eller stue-bord, som Nav vel kalte det).
Men ei Jysk-dame (som muligens var tater) nekta å la meg få kjøpe et sånt bord (selv om det stod på rekvisisjonen, så de ville ha fått penger fra Nav).
Så derfor har jeg bare et spisestue-bord, og et TV-bord (som jeg kjøpte på IKEA Furuset, for en billig penge (etter at en ansatt (Bærums-klyse) kødda med meg, en gang jeg handla på IKEA Slependen)).
Men jeg fikk noe slags sene-betennelse (eller noe lignende) av å bruke spisestue-bordet som PC-bord (for det spisestue-bordet er så høyt).
Og samtidig så har Jysk-sofaen blitt kaputt (for en fjær under røyk, og den fjæra var midt under sofaen, så man blir liksom sittende i en grop, eller noe i den duren).
Så nå bruker jeg TV-bordet som ‘tastatur-bord’.
(Og senga som sofa/stol).
Og da har ‘senebetennelse-greiene’ gått over.
Men det er mulig at jeg må kjøpe et TV-bord til (eller noe) sånn at jeg slipper å ha TV-en så nærme.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
I gamle dager.
Så var det forresten sånn (sa min farfar Øivind, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
At i Amerika, så var det sånn, at en del tusen folk, hadde en boks i stua, sånn at noen kunne se, hva de så på, på TV.
(‘Ratings’, kalles det vel.
Noe sånt).
Og jeg lurer på, om de boksene finnes enda.
Eller om de nå bare sjekker sånt, via dekoderne til folk.
Nå (søndag) så har jeg delvis fulgt med på Nederland-Polen-kampen, på NRK.
Og NRK prøver visst, å være like motbydelige, som TV 2.
For NRK avsluttet sin fotball-EM-sending, ved at en slags trønder-neger (ved navn Tete Lidbom) leste et dikt, som het: ‘Dritten i midten’ (eller noe lignende).
Så det er visst folk i Norge generelt (og ikke bare reklame-folka) som har blitt motbydelige.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NRK har forresten veldig mye på nett, om/rundt programmene sine.
Men de skriver visst ikke navnene, på programlederne, noe sted.
(Kan det virke det som).
Da må man sitte og ‘spole’, på nett-TV-en (virker det som).
Så det må man vel si, at er litt dårlig.
NRK har jo denne informasjonen, men de er sjenerte, og vil ikke fortelle hva de som er med i TV-programmene heter.
Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).
(Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.
Vår-semesteret 2015).
Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.
Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.
(Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.
Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.
Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44 Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> Til: eribsskog@gmail.com
Dear student,
The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.
The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.
We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections. Please click on the link below to start the survey.
Best regards,
Prof. Lee Bygrave Responsible lecturer
Click here to participate Click here if you do not want to participate:
Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.
PS 3.
Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):
PS 4.
Jeg gikk jo på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).
Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).
(På søndagene.
Var vel dette for det meste).
Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.
(Må man vel nesten si).
Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).
De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.
Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.
Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).
Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.
(Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.
Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.
Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).
Husker jeg).
Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).
(Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.
Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).
Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).
Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.
(Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.
Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.
Noe sånt).
Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).
Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.
(Dette var da oppgavene ble delt ut.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).
Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).
Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).
(Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.
Har jeg tenkt seinere).
Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg UIO.
For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.
Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).
Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.
(Som de sier).
Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.
Det var også litt, for å vise.
At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.
Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.
(Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).
For å si det sånn).
Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.
Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).
Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.
At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.
For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).
Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.
Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).
Da jeg flytta til Oslo, for å studere.
Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).
Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.
Men hu var jo russ, på den tida.
Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).
Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).
Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.
Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.
Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.
Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.
(Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.
Og ikke til russedress.
Hm).
Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).
Og med russedressen langt nede på knærna.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.
Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.
(Jan er åtte år eldre enn meg.
Og han stjal min far, våren 1980.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).
Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).
Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.
Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.
Som sin eldre halvbror Jan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).
Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).
Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.
Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.
(Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).
Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).
Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).
(Som var 15. april 1989.
Sjekka jeg nå på Wikipedia).
Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).
(Noe sånt).
For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.
(Noe måtte jeg jo nesten si.
For å si det sånn).
Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.
Sånn som jeg husker det.
Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.
For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.
Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).
Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).
Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.
Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.
(Dette var året før hu ble russ.
For å si det sånn).
Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.
(Noe sånt).
Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).
(For å si det sånn).
Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.
(Noe det endte med.
På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).
På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.
Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.
Og det ble sett på, som veldig fint.
(Sånn som jeg husker det).
For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).
Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.
Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).
Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.
Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.
(Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.
Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.
Det året jeg var russ).
Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).
Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.
Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.
(For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.
For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.
Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.
Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.
Det kan man kanskje lure på.
Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.
(Som han vel noen ganger dreiv med.
Fra begynnelsen av 80-tallet).
Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.
Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.
Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).
Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).
(Noe sånt).
Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.
(For å si det sånn).
Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).
Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er forresten sånn.
At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.
Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.
(Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.
For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.
Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.
(Noe sånt).
Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.
De to plakat-bukkene utafor butikken, var det jeg som kjøpte, da jeg var butikksjef der (noe jeg var fra våren/sommeren 2001 til sommeren 2002).
(Eller om det var sånn, at det stod en plakatbukk der fra før.
Og så kjøpte jeg en til.
Hm).
Og det fulgte jo da med noen plast-deksler, som skulle være, mellom plakatene og plakat-bukken.
Men det var kanskje litt kaos der, etter at jeg slutta.
(Siden at disse plast-dekslene tydeligvis ikke ble brukt.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at de da (i september 2004) fikk ny butikksjef der (etter butikksjef Stian Eriksen, som slutta der, i juni-måned).
(Jeg husker at jeg ringte til den nye butikksjefen (i begynnelsen av september) og forklarte at jeg slutta der (dette var i ferien min, siden at jeg hadde jobba hele sommeren).
Dette var noen dager/uker før jeg dro til Sunderland.
(For å si det sånn).
Og det var vel sånn, at jeg jobba der (som fungerende butikksjef) ut august (selv om jeg egentlig bare var låseansvarlig (ved siden av studier) på den tida).
Og så begynte han nye butikksjefen, i september.
Var det vel).
Og det at butikken var trang, det har jeg jo skrevet om, i Min Bok 5.
Og det at varene ikke var trekt fram.
Det var vel fordi, at alle de ansatte, likte å sitte nede på pause-rommet.
Og det var nok sånn (mer eller mindre) at det ikke var plass til, at de stod i butikken og rydda hyller.
Da ville det kanskje blitt for intimt/klamt å handle der (siden at butikken var så trang).
Det var ihvertfall helt umulig, å få de ansatte der, til å rydde hyller (annet enn ved kassene) husker jeg.
Selv om jeg ansatte assistent Sølvi Berget sin sønn Trond, en av de første dagene mine der (våren/sommeren 2001) spesielt for å rydde hyller (en eller to vakter, per uke).
(Jeg skjønte ikke da jeg ansatte Trond, at det var Sølvi sin sønn.
For jeg var helt fersk der.
Og man skulle helst ikke ansatte slektninger, av de som jobba der fra før.
Het det seg vel.
Så Sølvi lurte meg litt.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 5.
Så ble jeg like skuffet selv, den første gangen jeg handla, på Rimi Langhus.
(Distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde bedt meg, om å dra å se, på butikken (før jeg begynte som butikksjef der).
Og jeg ble så skuffa, at jeg kun kjøpte en sjokoladeplate der (av den vel for unge kassadama Anita) husker jeg.
Men jeg tenkte, at når denne butikken er såpass dårlig.
Så er det mye jeg kan gjøre, for å få den bedre (med min butikkleder/butikkdrift-erfaring).
Selv om jeg hadde slitt (med sjefene over meg i systemet) på Rimi Kalbakken.
Og det var egentlig sånn, at jeg hadde tenkt til å slutte i Rimi (noe jeg tenkte at var lettere å gjøre, mens jeg jobba i en mindre butikk, for blant annet assistent Kjetil Prestegarden (og distriktssjef Anne Neteland) var så på meg, på Rimi Kalbakken, at jeg ikke klarte å samle meg helt, mens jeg jobba der (og jeg hadde mange måneders oppsigelsetid, så det var ikke bare-bare, å få seg ny jobb).
Men hu nevnte Anita (som slutta der når jeg begynte) hadde liksom manet meg til å fortsette (ved å snakke/tiske sånn at jeg overhørte det) mens hu var innom for å handle der).
Og mens jeg jobba som butikksjef der, så forklarte distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, at det var planer om å bygge en ny butikk der.
Og den butikken ble bygget, rundt 2010 (var det vel).
Og det er nå en Extra-butikk (som blant annet har vært ledet av en jeg ansatte der, ved navn David Ulriksen, samt en som ble med meg på Magne Winnem/IT-akademiet sin bedrifts-fotball-sparking, ved navn Kjetil Furuseth).
Så det lå litt i kortene (allerede i 2001) at denne butikken skulle rives (siden at den var for liten, til å ha alle varene, i Rimi sitt sortiment).
Og distrikssjef Anne Neteland (på Rimi Kalbakken) hadde lært meg, at jeg kun skulle gli inn i den nye butikken, og gjøre de samme arbeidsoppgavene, som den forrige butikksjefen gjorde.
Så det var ikke sånn, at jeg gjorde så mye ut av meg (overfor de ansatte) på Rimi Langhus.
(Synes jeg selv).
Jeg hadde hatt en medarbeidersamtale, med Gurvinder, på Rimi Kalbakken.
Og hu forklarte, at hu ikke likte det, at jeg liksom spionerte på/overvåket de ansatte, mens de jobba.
Det var ikke noe artig (sa hu).
Men dette var en leder-stil, som jeg mer eller mindre hadde blitt tvunget til å ha (når jeg begynte som Rimi-leder, i 1994).
Så jeg skjønte egentlig hva hu Gurvinder mente.
Og jeg prøvde å lære av det som hadde skjedd, på Rimi Kalbakken.
Sånn at det ikke skulle bli like mange konflikter, på Rimi Langhus.
(Selv om jeg var på vei ut av Rimi, på grunn av alt tullet, på Rimi Kalbakken (som jeg har skrevet om i Min Bok 5).
Men jeg ble enig med Anne Kathrine Skodvin om, at jeg skulle fortsette å leie en billig hybel-leilighet (på St. Hanshaugen) av Rimi.
Og at jeg derfor skulle jobbe (ved siden av studier på HiO IU) som Rimi-låseansvarlig, et par dager i uken.
For det var visst sånn (ifølge Skodvin) at jeg måtte tjene nok penger, til å dekke husleia, for å få lov til å bli boende, i Waldemar Thranes gate.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg skrev overfor, at de ansatte, på Rimi Langhus, pleide å sitte mye, på pause-rommet.
Og det gjorde de.
Men hvis det var noe spesielt.
(For eksempel tipping, kø i kassa, at flaskebordet var fullt eller at en kunde trengte hjelp med å finne noe).
Så kom de opp, med en gang.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om mitt første møte med Rimi Langhus (fra ‘Min Bok 5’):
Jeg mener å huske, at Rimi/ICA bytta til den nye logoen, på fasaden til Rimi Langhus.
(Etter at jeg slutta som butikksjef (sommeren 2002) så begynte jeg som låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
Men det varte ikke mange månedene.
Før distriktssjef Anne Kathrine Skodvin, ville at jeg skulle jobbe litt, på Rimi Langhus og (våren 2003).
(For å roe ned et slags opprør, fra assistent Sølvi Berget & Co.
Må man vel kalle det).
Og da ble det til, at daværende butikksjef Thomas Bruun ansatte meg, på Rimi Langhus og (som låseansvarlig).
Så jeg var muligens den eneste personen (innen Rimi) som hadde nøklene, til to Rimi-butikker (Rimi Bjørndal og Rimi Langhus) liggende hjemme (i en reol-skuff, hvor også passet mitt osv. lå, husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg zoomet på bildet i PS 5.
Og da så det ut som at bil-skiltene hadde blått oblat.
Og det er visst riktig for 2004.
Så det er mulig at jeg husker feil, og at de ikke bytta til den nye Rimi-logoen på Rimi Langhus.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Bygge-prosjektet er også fra 2004 (fra Østlandets Blad 5. juni 2004):
Det var forresten fru Sand som lærte meg å plukke jordbær.
(Sånn som jeg husker det).
Hu brukte et minutt (eller to) på å forklare meg, hvordan man skulle plukke.
(Noe sånt).
Og så var det sånn, at fru Sand kom tilbake igjen (for å sjekke) etter noen minutter.
Og da forklarte hu, at jeg ikke måtte prøve, å holde følge med sønnen (i nabo-rekken) som var et par år eldre enn meg.
For sønnen var allerede veldig dreven, innen jordbær-plukking.
(Fortalte fru Sand).
Jeg måtte ikke se på de andre, men bare konsentrere meg om hva jeg sjølv dreiv med.
(Mente hu).
Og da ble det til, at jeg ikke plukka like mye som de andre.
(For eksempel Carl Fredrik Fallan (og Ulf Havmo).
Som var de som dro meg med dit, på jobb-intervju.
Noen måneder tidligere).
Men da fikk jeg jo skryt, for at jeg var den som plukka finest kurver.
Og det var jo sånn, at jeg ble tvunget til å bo aleine (av min far) fra jeg var ni år gammel (i Hellinga 7B og Leirfaret 4B).
Så jeg fikk husholdningspenger, av min farmor (på Roksvold, like ved).
Så jeg var egentlig ikke så hypp på, å ha sommerjobb.
Men når Carl og Ulf maste.
(De ville absolutt ha med meg.
Av en eller annen grunn).
Så ble det til, at jeg hadde jordbærplukking-sommerjobb likevel (et par somre).
Og jeg hadde også ekstra-jobb, for min far og farfar (og onkel) sitt firma Strømm Trevare.
Så jeg var vant til å pakke skruer (til køyesenger og vannsenger osv.).
(I tillegg til at jeg hjalp min far, med å levere senger.
I Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus).
Så det var kanskje derfor, at jeg var nøye, når det gjaldt å plukke jordbær (at jeg lot de dårlige bærene ligge igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før jeg plukka jordbær, for Sand gård.
Så hadde jeg plukka selvplukk-jordbær, et par steder.
Min mor (og stefar Arne Thomassen) leide en hytte, i/ved Kristiansand, sommeren 1979 (må det vel ha vært).
Og den hytta, hørte til en gård.
Og de hadde også en jordbæråker.
Og min lillesøster Pia og jeg, ble sendt for å plukke, et par kurver, i den åkeren.
(Husker jeg).
Og vi ble også sendt for å hente vann (i en bekk) husker jeg.
For hytta hadde hverken vann eller strøm.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det andre stedet jeg plukka selvplukk-jordbær.
(Før jeg fikk meg jordbærplukking-sommerjobb).
Det var hos min farmor Ågot sin niese Marit Bruserud f. Zachariassen.
Han som hu Marit er gift med, har en gård, i Sande (et steinkast opp fra riksveien/fylkesveien, ved Kommersøya).
Og den jordbæråkeren deres, måtte jeg nesten le av.
Den kunne ikke nevnes, sammen med den jordbæråkeren i Kristiansand (som var mye mer frodig og uten helling).
(Må man vel si).
Det var mye vanskeligere å finne bærene, i Sande.
(Sånn som jeg husker det).
Det var muligens sånn, at de hadde en del ugrass i åkeren, osv.
Noe sånt.
Og bærene var vel mye mindre (sånn som jeg husker det).
Sånn som jeg husker det.
Kristiansand ligger jo en del mil sør for Sande.
Men på Sand gård, så hadde jo greie jordbær.
Og Sand ligger litt lenger nord enn Sande/Bruserud.
For å si det sånn).
Min farmor forsvant inn i huset til Bruserud, mens vi plukka (husker jeg).
Og det ble til, at jeg måtte plukke aleine.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da min lillesøster Pia og jeg, plukka jordbær, i Kristiansand, sommeren 1979.
Så var det ingen som forklarte oss, hvordan vi skulle gjøre det.
(Vi ble bare sendt bort til åkeren, av vår mor.
Og det var ingen andre der.
Selv om det var en flott solskinnsdag (og åkeren var full av bær).
Sånn som jeg husker det.
Men det kan forresten ha vært sånn, at Pia og jeg plukka der, litt utpå ettermiddagen/kvelden (etter at vi hadde vært med min mor og Arne Thomassen, i Dyreparken (eller Kristiansand sentrum) eller noe)).
Så vi bare plukka noen bær (de største/fineste) her og der, til kurven var full.
Mens på Sand gård, så lærte fru Sand meg, at man måtte plukke _alle_ bærene (unntatt de dårlige) på en plante.
Før man gikk videre til neste plante.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Mer om min slekt sin møbelfabrikk Strømm Trevare (også på Sand) hvor jeg pleide å pakke skruer (som nevnt overfor):
Så hadde jeg intervjua Harald Sand, for Skoleavisa, på Berger skole.
(Dette var mens jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Så dette var muligens skoleåret 1980/81.
Som bildet overfor er fra).
Og det (at jeg intervjua Harald Sand og Erik Thorhallsson).
Det var fordi at noen i skolegården.
(Jeg lurer på om det var min fetter Tommy sin kamerat Jørn Winters.
Som forresten er sønnen til skoleavis-valgfag-lærer Joakim ‘Namibia’ Winters).
Jørn sa, at Harald Sand og Erik Thorhallsson hadde gjort det så bra, i Donald Duck-lekene.
(Erik Thorhallsson dreiv med kulestøt.
Og Harald Sand dreiv med 800 meter-løping.
Eller om det var 1.500 meter-løping.
Noe sånt).
Og dette var muligens noe tull, fra Jørn Winters.
For det var vel sånn, at Erik Thorhallsson og Harald Sand ikke vant (eller kom på pallen).
Men de kom bare på tiende plass.
(Eller noe lignende).
Så i ‘våre dager’, så ville de nok ikke disse ha endt opp i skoleavisa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg lurer på om det er sånn, at faren til Harald (som jeg intervjua for Skoleavisa) heter Dag Harald Sand.
Så ‘Gamle-Harald’ (som skrøyt av jordbærene mine) var muligens Harald sin farfar.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var forresten noen (muligens Per Furuheim) som tiska til meg, i åkeren.
Om at man kunne få fortgang i plukkinga.
Ved å legge de dårlige bærene nederst i kurven (istedet for å kaste/skrote de).
(Noe sånt).
Men da hadde allerede fru Sand klagd på meg (at jeg plukka for raskt, og ikke tok med alle bæra).
Så derfor prøvde jeg bare å plukke, på den måten, som fru Sand hadde forklart.
(Jeg fikk jo uansett husholdningspenger, av min farmor (som nevnt overfor).
Så det var ikke så nøye for meg.
Om jeg fikk 1.000 kroner i lønn (for all plukkinga) eller 800, liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Den hytta, i Kristiansand, som min mor og stefar leide, sommeren 1979.
Det kan ha vært en sånn hytte, hvor det har bodd jordbærjenter (i gamle dager).
(Tenker jeg nå).
Og så var det vel sånn, at gården hadde gått over, til selvplukk.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at bonden viste oss hytta (den første dagen der).
Og da lå det en død fugleunge, på trappa (husker jeg).
(Det var et fuglerede, over døra, da.
For å si det sånn).
Og jeg hadde fått en veldig tung fotball, i bursdaggave.
(En fotball som Arne Thomassen, fant et eller annet sted, i en landhandel/butikk, på veien.
For å si det sånn.
Og når jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg nokså nylig funnet ut, at Arne Thomassen visst bodde i Kristiansand (Kvadraturen) etter at han rømte fra foreldrene i Nord-Norge (før han ble konfirmert).
Så dette (ferien på Sørlandet) var på Arne Thomassen sin hjemmebane, da.
Må man vel si).
Og den fotballen (som Arne Thomassen fant i butikken, og ikke jeg).
Den kasta min lillesøster Pia, mot huet til vår yngre halvbror Axel (som var født noen måneder tidligere) husker jeg.
Og det var såvidt at jeg klarte, å bokse/slå bort ballen.
(Husker jeg).
Og da skreik min mor (på en nervøs/overdrevet/forpint/anspent måte).
Ikke var på grunn av, at den nevnte fotballen, kom rullende (på en helt ufarlig måte) et par meter, fra min mor.
Men min mors skrik, kan kanskje ha vært på grunn av, at hennes (og Arne Thomassen) sin plan, om å muligens myrde Axel, slo feil.
For det kunne kanskje virke som, at disse, prøvde å programmere min lillesøster Pia (som muligens må sies å være litt mongo) til å prøve å drepe Axel.
Ved å bruke tung fotball og død fugleunge, for å liksom programmere Pia, da.
(Noe sånt).
Og når planen til min mor (og Arne Thomassen) slo feil.
(Siden at jeg klarte å slå ballen bort.
Selv om det var sånn, at Pia og jeg lekte/spilte, en slags keeper-lek, som vi pleide å noen ganger leke, i hagen vår, hjemme i Jegersborggate (i Larvik sentrum).
Da var det liksom sånn, at vi spilte med en ‘usynlige’ tverrligger.
(I hagen vår i Larvik).
Og på Sørlandet, så spilte vi også, med ‘usynlige’ stolper.
(For å si det sånn).
Så vi tok det litt på feelingen.
Og hvis Pia kasta ballen for høyt, eller for langt til siden.
Så var ballen utafor (eller over).
Og jeg (som keeper) behøvde ikke, å prøve å redde.
Og akkurat sånn var det, like før min mor skrek.
Pia kasta ballen, både over og til sida for mål.
(Må man vel si).
Så jeg gadd ikke å prøve å redde (for det ble som latterlig, må man vel si).
Men så skjønte jeg plutselig, at den ballen (som Pia hadde kasta) var jo på vei, rett mot huet til Axel (som da var cirka et halvt år gammel).
Og da klarte jeg, ved å reagere raskt (når alvoret i situasjonen gikk opp for meg) å slå/bokse bort ballen (som var en ekstremt tung lærball, må man vel si) da.
Sånn at den ballen, ikke landa i huet på Axel.
(Sånn at han liksom, muligens ville ha slått følge, med den nevnte fugleungen.
Opp til St. Peter.
Som de sier).
Men ballen rulla istedet (på en ikke måte, som ikke var noe dramatisk, vil jeg si) bort mot der min mor stod (litt for seg selv, delvis rundt hjørnet på hytta).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var jo sånn (som jeg har blogget om tidligere).
At min mor hadde et eventyr (delte seng) med min far (han overnatta hos oss i Jegersborggate i Larvik) våren/sommeren 1978 (flere år etter at de ble skilt).
(Dette var noen måneder før min yngre halvbror Axel ble født.
For å si det sånn).
Dette var mens Arne Thomassen jobba i Oslo (eller noe).
(Arne Thomassen leide en hybel, av noen folk på Ulvøya, på den her tida, husker jeg.
For han kjørte ut (og tok en snarvei over en slags åker) etter å ha henta tingene sine der (i 1979 eller 1980).
Og da satt min lillesøster Pia og jeg i bilen (en HiAce eller noe lignende, hvor det var plass til tre foran)).
Og det kan jo være, at min far hadde et eventyr med min mor, også noen måneder tidligere.
(Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).
Og der (mens vi bodde i Mellomhagen) så hadde min mor ganske ofte eventyr (blant annet piknik-stevnemøter) med de lokale tenåringsguttene/ungkarene.
(Husker jeg).
Jeg husker spesielt en som kan ha vært Tom Erik Oxholm (dette var snakk om nokså velfødd tenåringsgutt med lyst hår) som min mor chattet opp, på Hvittensand-stranda, sommeren 1977.
Så det er mulig at han ‘Tom Erik Oxholm’, var faren til Axel.
(For han Tom Erik Oxholm (eller om det var en som ligna) besøkte min mor (og Pia) et par ganger (i Mellomhagen).
Mens Arne Thomassen var på jobb, eller noe.
Og da måtte jeg være ute i hagen (og trille rundt på en fotball, som jeg hadde fått av min morfar).
Husker jeg).
Det er mulig, at Axel sin far Arne Thomassen, ikke kunne ha barn.
For min mor var jo samboer med Arne Thomassen (selv om han i perioder var uke/måneds-pendler) fra 1974.
Men min mor ble ikke på tjukka (med Arne Thomassen) før i 1978.
Og ved å drive slektsforskning, så har jeg funnet ut, at Arne Thomassen var forlovet, med ei Anne Edvardsen (fra Hadeland) på 50-tallet.
Men de ble visst ikke gift.
Så her ligger det kanskje en hund begravet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette (fra Hadeland 2. oktober 1954):
At Arne Thomassen ikke fikk sin siste samboer Mette Holter, på tjukka.
Arne Thomassen og Mette Holter, ble samboere, i 1981 eller 1982.
(Mener jeg).
Og noen vil kanskje si (for å skøye litt) at Mette Holter allerede da, var ei gammal kjærring (som ikke kunne få barn).
Og jeg søkte på ‘Mette Karin Holter’ på ‘Bokhylla’ nå.
Og Mette Holter fylte visst 80 år, i 2019.
Så Mette Holter er visst født, i 1939.
(Tre år etter Arne Thomassen).
Så da var Mette cirka 42 år, da hu ble samboer med Arne Thomassen.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Mette Holter allerede da, hadde vært gjennom overgangsalderen (og ikke kunne få barn).
Men dette kan jo likevel taes med, som en slags kuriositet.
(Eller hva man skal kalle det).
Mysteriet her, er jo ikke angående Mette Holter (som hadde tre barn fra før, med en italiener (som vel var amerikansk statsborger) ved navn Peter Ancona).
Men mysteriet er angående, om Arne Thormod Thomassen (min mors samboer fra 1974 til 1981) kunne få barn (eller ikke).
(Må man vel si).
Min mor hadde seinere (mens jeg gikk på ungdomsskolen (i Svelvik) noe jeg gjorde fra 1983 til 1986) en leieboer (som vel het Steinar).
(Dette var mens min mor bodde på Tagtvedt.
Hvor hu bodde fra 1981 til 1985.
Var det vel).
Og det var sånn, at min mor en gang ville (under et av mine helge/feriebesøk) at jeg skulle gå opp på rommet til Steinar (dette var min lillesøster Pia sitt tidligere rom, som hu hadde rømt fra, for hu bodde hos min far og hans samboer Haldis (på Bergeråsen) fra våren/sommeren 1982).
Og da fortalte Steinar (eller hva han het) sin historie.
(Husker jeg).
Og Steinar hadde blitt skåret i, med en flaske (under en slåsskamp).
(Fortalte han).
Og Steinar (som minnet om vaktmesteren på Narverud Høvik) okket seg over, at dommeren hadde sagt (under rettsaken) at dette ikke kunne kalles et drapsforsøk.
(Noe sånt).
Siden at våpenet kun var, en knust flaske.
(For å si det sånn).
Så det er mulig, at Steinar (som hadde begynt å hekle/brodere på sine middelaldrende/eldre dager) hadde fått skåret bort sine edle deler, under denne voldshandlingen (som Steinar fortalte meg litt om rettsaken angående).
Og at min mor da trodde, at jeg ville forstå, at Arne Thomassen var evenukk (hadelendingene hadde kanskje kastrert han, eller om noen kinesere, eller noe lignende, hadde vært slemme mot min stefar, under hans sjømann-karriere).
Siden at Steinar var evenukk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Mer om den irriterende ‘Hvittensand-tenåringsgutten’ (fra ‘Min Bok’):
