johncons

Stikkord: Frankfurt

  • Min Bok 7 – Kapittel 21: Berlin

    Dagen etter, at jeg hadde gått av Berlin-toget, i Nurnberg.

    Så tok jeg et nytt tog, til Berlin, (husker jeg).

    Og det er mulig, at jeg kunne fortsette, på den samme billetten, (som jeg hadde kjøpt i Munchen, dagen før).

    Det husker jeg ikke lenger.

    (For dette er mer enn ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at en av de siste stasjonene, før Berlin, ble kalt for: ‘Luther-stadt’.

    Og det var noe, med Martin Luther da, (den kjente kirke-reformatoren), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (mener jeg å huske).

    At da jeg tok toget, fra Munchen til Nurnberg, (dagen før).

    Så kjørte vel toget innom Køln.

    Og det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen, fra toget, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Eller, jeg kikket litt, på Google Maps nå.

    Og det må vel ha vært, da jeg tok toget, til Frankfurt.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, i denne boken).

    At det var mulig, å se, den kjente Kølnerdomen.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom fram, til Berlin, så satt jeg meg inn, i en drosje, (husker jeg).

    Og det var kanskje fordi, at jeg var litt flau over, at jeg hadde snakka så mye engelsk, i Amsterdam.

    (Siden at jeg ikke kunne, noe hollandsk).

    At jeg prøvde, å klare meg litt, på den lille tysken, som jeg kunne, (noen ganger), i Berlin, (og ellers i Tyskland), da.

    Jeg hadde lest, på nettet, (mens jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), om et artig herberge, som fantes, i både Berlin og London.

    Og som het Generator, (husker jeg).

    Så jeg ba bare drosjesjåføren, om å kjøre meg dit da, (husker jeg).

    (Og jeg vet ikke, om drosjesjåføren, engang skjønte, at jeg var utlending.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Generator, så prøvde jeg fortsatt, å være litt økonomisk, (husker jeg).

    Så jeg bestilte en soveplass, (altså en seng), i en sovesal, til femten-tjue euro, (eller noe sånt), per døgn, da.

    Men da jeg kom inn, i sovesalen der, (med kofferten min osv., var det vel).

    Så satt det ei thailandsk dame, i bare truse og singlett vel, i en av overkøyene der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og det ble litt rart, (husker jeg), at jeg syntes.

    (Å være aleine, i det rommet, kun sammen, med hu nesten nakne dama, da.

    Det ble litt svett liksom, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så jeg bytta til enkeltrom, med en gang, da.

    (Selv om det var mer, enn dobbelt så dyrt, mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at det lå et kjøpesenter, like ved Generator, (mener jeg å huske).

    Og der, så var det en Lidl-butikk, (blant annet), husker jeg.

    Og jeg husker at jeg så, (i den butikken), at de hadde noen slags ølflasker, som var veldig billige.

    Det ble vel kanskje to kroner, per ølflaske, (eller noe i duren), i norske penger.

    (Noe sånt).

    Men ingen ‘klikka’, av den grunn, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var en slags asiatisk restaurant, på det kjøpesenteret, (husker jeg).

    Og der, så spiste jeg lunsj eller middag, en gang, (husker jeg).

    (Selv om jeg ikke husker nå, akkurat hva jeg spiste.

    Men det var vel noe med kylling, antagelig.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siden at jeg var i Berlin, (hvor jeg aldri, hadde vært før), så tenkte jeg det, at jeg fikk prøve å se litt, på den berømte muren, da.

    Og den het ‘mauer’, (eller noe sånt), på tysk, (leste jeg vel, et sted).

    Så jeg tok en slag t-bane, til ‘mauer-stasjonen’, da.

    Men det var ikke noe lett, å finne, den her ‘mauer’-en, da.

    Men jeg spurte ei tysk brunette, (i begynnelsen av 20-årene vel), og hu forklarte, hvor jeg måtte gå, for å finne den her ‘mauer’-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker det, at jeg gikk opp en del trapper, i et tårn, like ved der muren, hadde stått, (i sin tid), da.

    Og en liten del, av muren, var fortsatt bevart, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg prøvde, å skjønne, hva som var øst og hva som var vest.

    (For muren var satt opp, for å hindre folk, fra Øst-Berlin, i å rømme, til Vest-Berlin, (husker jeg).

    Noe sånt).

    Og det tårnet, (som jeg gikk opp trappene i), det må vel da ha stått, i tidligere Øst-Berlin.

    Og så så man, mot muren, (og Vest-Berlin), fra det tårnet, som jeg var og så i, da.

    Og så skøyt de vel, fra det tårnet, (som jeg var inni), hvis de så noen, som prøvde å rømme, over muren, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg så ikke, noen våpen, eller noe lignende, (som jeg kan huske, ihvertfall), i det tårnet.

    Så jeg måtte tenke litt, for å skjønne, hvordan det hadde vært, (under den kalde krigen), husker jeg.

    (For jeg var kanskje litt stresset, da.

    For jeg snakket jo ikke så mye tysk, for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 14: Detroit

    Jeg mener å huske det.

    At det flyet, som jeg skulle ta, til Syden.

    Det gikk, klokka 4-5 om morgenen, (eller noe sånt).

    Så jeg fikk meg vel ikke noe søvn, den siste natten, på hotellet, (som hadde et amerikansk-klingende navn, som ‘Manhattan’, eller noe lignende, (og som hadde lange ganger, (å gå i), fram til rommet mitt), forresten).

    Og så, tok jeg en taxi, til den store flyplassen, utenfor Frankfurt.

    Men det som hendte, var at flyavgangen, (til Syden), ble avlyst.

    Og jeg ble så satt opp, på et senere fly.

    (Som en av de siste, som ble hjulpet, til å komme seg med, et nytt fly.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da, så var det sånn, at noen reiste seg opp.

    Når jeg gikk, for å sette meg, ved gate-en, til det flyet, som jeg så skulle ta.

    Og dessuten, så hadde jeg sett litt, i avisene.

    Når det gjaldt været, dit jeg skulle.

    (Jeg husker ikke nå, om det var til Kanariøyene eller Mallorca, som denne reisen var til.

    Men det var ihvertfall sånn, at det bare var cirka ti varmegrader der, (på den her tida), husker jeg.

    Og jeg ville liksom, få meg litt sol, osv.).

    Og jeg fikk litt sjokk, da han karen, (på den reserve-flyet, som jeg ble sendt til), begynte å reise seg opp, (når jeg dukka opp der), av en eller annen grunn.

    Så da dro jeg heller, og bestilte en tur, til USA, (husker jeg).

    For det med han som reiste seg opp.

    Det var den siste dråpen, liksom.

    Da hadde jeg fått litt nok, av Europa, (for en stund), for å si det sånn.

    Så jeg gikk litt rundt, på flyplassen der.

    Og fant en ‘skranke’, hvor en ung tysk mann, (eller om han var innvandrer), fikk meg booket på, et fly, til Detroit, for cirka 600-700 euro, vel.

    (Noe sånt).

    For jeg tenkte det, at jeg kunne kanskje dra bort litt, (fra Europa), sånn at trynet mitt, (som ble skada, da jeg var på en hudpleie-salong, på St. Hanshaugen, i 2003), kanskje ville rekke, å bli litt mer normalt, (før jeg begynte å søke jobber og sånn), da.

    (For en yngre kollega, av fastlegen min, (eller om det var hans kvinnelige assistent).

    Hadde sagt det, (i 2003/2004), at det tok litt tid, før ‘trynet’, ble normalt igjen, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjøpt, en billett, til USA.

    Så gikk jeg tilbake, til det selskapet, (jeg husker ikke navnet nå), som jeg skulle ha reist med, til Syden.

    For jeg lurte på, om jeg kunne få pengene tilbake, (for den billetten), siden at jeg ikke, skulle dra, til Syden, likevel.

    Men de ville ikke gi meg pengene tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var vel også sånn, at jeg vekslet noen euro, (eller om det var pund), til dollar, før jeg satt meg på flyet, til Detroit.

    Og dette, var et Lufthansa-fly, (husker jeg).

    Og jeg satt, ganske langt foran, i flyet, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker det, at en ung amerikaner, (må det vel ha vært), satt seg, på et av setene, til høyre for meg, med en laptop, (som han brukte en del, under flyreisen).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at ei middelaldrende amerikansk dame, fikk dattera si, (som var i begynnelsen av 20-åra vel), til å sette seg, (i et par timer, eller noe sånt), ved siden av meg, (eller nesten ved siden av meg), på min venstre side, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg mener også, at jeg overhørte, at en amerikaner sa, (til ei amerikansk dame vel), at jeg ikke kunne ha bodd, i Amerika.

    (Noe sånt).

    Hvis jeg forstod det riktig, da.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe annet, som hendte, mens vi fløy, over Atlanterhavet.

    Det var, at en Lufthansa-kaptein, (eller noe sånt), i 40-års-alderen deromkring, vel.

    Plutselig dukka opp, og begynte, å dele ut, noen slags skjema, for passkontrollen, i USA.

    Og når han Lufthansa-fyren, kom bort til meg, så sa jeg ‘Norway’, (siden at jeg var fra Norge, da).

    (For man skulle si, hvilket land man var fra, sånn som jeg skjønte det).

    Og når han så ikke ga meg noe skjema, så sa jeg ‘Norwegen’, (på tysk), da.

    Men jeg fikk fortsatt ikke noe skjema.

    Han Lufthansa-ansatte, gikk bare videre, uten å engang si et ord til meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til passkontrollen.

    Så var det sånn, at jeg måtte gå bort, til et bord, (husker jeg).

    Og en amerikansk passkontrollør, skrek til meg, på tysk, (husker jeg).

    Han skrek vel: ‘Sprechen Sie Deutsch’.

    Og jeg svarte: ‘Nicht sehr gut’.

    (For jeg har aldri hatt tysk på skolen, da.

    Og sånn som når jeg bestilte billetter, til hotellet, på turistinformasjonen, i Frankfurt.

    Så måtte jeg snakke engelsk, (for å klare det), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg måtte gå bort, til det bordet, (hvor det lå sånne små, hvite skjemaer, på forskjellige språk).

    Det var fordi, at jeg ikke hadde fått en sånn lapp, av han Lufthansa-fyren, som delte ut sånne lapper, på flyet.

    Og det var lapper, på mange forskjellige språk.

    Men ikke på norsk, (husker jeg).

    Så jeg begynte vel, å fylle ut et skjema, som var på engelsk, (mener jeg å huske).

    (Det stod ‘Name’ osv., da).

    Men da, så kom det en passkontroll-fyr, bort til meg.

    Og tvang meg, til å heller fylle ut et fransk skjema, (husker jeg).

    Og jeg kan ikke noe fransk.

    Så det var jo bare tull, (må man vel si).

    Man skulle skrive ‘Masculine’, på kjønn, (husker jeg).

    Men jeg skrev bare ‘Male’ da, (husker jeg), siden at jeg ikke var fransk.

    Og siden at jeg ikke snakket fransk.

    Men jeg husket det, at det stod ‘Male’, på det engelske skjemaet, (som et alternativ), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg skulle gå gjennom passkontrollen.

    Så stod det ei neger-dame der, husker jeg.

    Og hu så ut som, at hu hadde gjort noe galt, (syntes jeg).

    Så jeg så kanskje litt strengt på henne, da.

    Og hu sa det, at jeg måtte gå, til et slags avhørsrom, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 13: Frankfurt

    Etter å ha vært, i Amsterdam, i ti dager, (eller noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for, å heller dra, til Tyskland, (husker jeg).

    Det var fordi, at det ikke var så mange jobber, for norsk-talende, i Nederland.

    Og fordi, at jeg syntes det, at det ble nesten litt ‘hett’ liksom, i Amsterdam.

    (Jeg mener, at jeg hørte det, mens jeg pakket, at noen briter sa: ‘Let’s pick him up at the airport’, eller noe sånt).

    Så jeg dro heller til jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og kjøpte så en billett, til Hamburg, (var det vel).

    Og så gikk jeg av det toget, (mener jeg å huske).

    I Duisburg, (var det vel), hvor jeg spiste, på en McDonalds-restaurant, (eller om det var en Burger King-restaurant), på togstasjonen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og så tok jeg, et annet tog, til Frankfurt, (mener jeg å huske).

    Og der, så booket jeg hotellrom, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Av en kar, (på en turistinformasjon vel), som hadde veldig tysk aksent, når han snakket engelsk.

    (Han sa ikke ‘think’, men han sa istedet ‘zink’, da.

    For å prøve å forklare.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette hotell-rommet, (som jeg fikk, i Frankfurt), kosta bare, cirka 20-30 euro, (mener jeg å huske), per døgn.

    (For jeg prøvde fortsatt, å være økonomisk, (siden at jeg er økonom osv., fra handel og kontor da, for å si det sånn), sånn at studielånet mitt, skulle vare, lengst mulig).

    Så det var mulig, å bo, nokså billig, i Frankfurt, (selv om det ikke var do på rommet vel), mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Frankfurt, så var det en internett-kafe, (drevet av noen innvandrere vel), på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og jeg husker også det, at jeg gikk litt, ‘borti der’, liksom.

    Og så gikk jeg vel på en buss, (mener jeg å huske).

    Og da fant jeg et slags kjøpesenter, et stykke ‘borti der’, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og noe, som jeg likte, å kjøpe, på den matbutikken, som jeg ‘fant’, i Frankfurt.

    (Det var vel muligens en Lidl-butikk, (eller noe sånt)).

    Det var Ritter Sport marsipan-sjokolader, (de med det røde papiret), husker jeg.

    For de kosta vel bare 5-6 kroner, (i norske penger), og var veldig gode, (husker jeg).

    (Min mor, pleide å noen ganger kjøpe Ritter Sport-sjokolader, da jeg bodde, hos henne, i Larvik, på 70-tallet, husker jeg.

    Selv om hun vel aldri, kjøpte denne typen Ritter Sport, (nemlig den med marsipan), såvidt jeg husker.

    Muligens fordi, at denne Ritter Sport-smaken, ikke fantes, i Norge, (på den tida)).

    Og da jeg bodde, på det hotellet, i Amsterdam.

    Så pleide jeg vel forresten, å kjøpe Doritos, og spise de, på hotellrommet.

    (Som kveldsmat/snack, liksom.

    For som middag, så kjøpte jeg jo burgere, på McDonalds og Burger King).

    For jeg fant aldri noen ‘skikkelige’ matbutikker, i Amsterdam, (må jeg si).

    Bare ‘storkiosk-aktige’ butikker, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at på selve hovedjernbanestasjonen, i Frankfurt.

    Så hadde de en matbutikk, husker jeg.

    Og jeg husker det, at den matbutikken, solgte ferdiglaget mat, rimelig billig, (fra en ferskvaredisk der).

    (Det var ei middelaldrende tysk dame, (med en slags hvit kokke-uniform på seg vel), som stod, i den ferskvaredisken, husker jeg).

    Og mens jeg stod der, og så litt, på varene, i disken, så dukket det opp, en tysker der, som kjøpte en matrett, til cirka en euro, (altså i underkant av ti norske kroner), husker jeg.

    Og da prøvde jeg også, en sånn matrett, (husker jeg).

    Og det var kokt/grillet, (og nylaget/varm), hamburgerrygg, (eller noe i den duren), vil jeg vel tippe på.

    Og det var ordentlig mat, og mye mat, for pengene, (vil jeg si).

    Så i Tyskland, så har de god mat ofte, (må jeg nesten si).

    Og også billig mat.

    (Og øl var også billig der, må jeg si).

    Så Tyskland er et bra land, når det gjelder mat, (må jeg nesten si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes det, (mens jeg var i Frankfurt), at jeg trengte en ferie, (og litt sol).

    For jeg var litt anspent vel, og hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg ringte vel, et reisebyrå, (i Frankfurt), som også lå, litt ‘borti der’, liksom.

    (Jeg lurer på om jeg kjøpte, en ny mobil, i Duisburg, (mens jeg ventet, på toget, til Frankfurt).

    Jeg kjøpte ihvertfall en litt ‘nerdete’ mobil, (eller hva man skal kalle det), på kontinentet, en gang, (i 2005), husker jeg.

    Og det var vel en mobil, som var billigere, enn de billigste Nokia-mobilene, (mener jeg å huske).

    Men jeg husker ikke lenger, hvilket merke, som denne mobilen var.

    (Men det var muligens, et litt ukjent tysk merke, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu dama, hos reisebyrået, hu anbefalte meg, en ferie, til Malta, (husker jeg).

    Men da jeg dukka opp, på reisebyrået, for å betale, for den billetten.

    Så mente hu tyske reisebyrå-dama, at jeg heller burde reise, til Kanariøyene, (eller om det var til Mallorca), husker jeg.

    Så jeg bestilte heller den reisen, (som hu reisebyrå-dama anbefalte), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg gikk litt ‘borti der’, i Frankfurt.

    (Og også, når jeg tok den bussen, ‘borti der’, liksom).

    Så var det sånn, at man noen ganger kunne se, Frankfurt skyline, (husker jeg).

    Og det var noen få skyskrapere da, (husker jeg).

    En klynge skyskrapere, (må man vel si, at det var).

    Og blant disse ganske få skyskraperne.

    Så var det to skyskrapere vel, som var litt rart, (eller morsomt), formet, (mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flyttet, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg lurer på, om det kan ha vært, de her skyskraperne, som jeg husker, fra da jeg bodde, (noen dager), i Frankfurt, i 2005:

    frankfurt skyskrapere

    https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_tallest_buildings_in_Frankfurt#/media/File:Deutsche-bank-ffm001.jpg

  • Nå prater promperne piss. Jeg hadde et helt nytt pass, (fra 2004), med en sånn microchip i vel, sånn at man ikke behøvde visa til USA

    nå prater promperne piss

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-32

    PS.

    Jeg står heller ikke på noe liste, (tror jeg ihvertfall), for jeg kan dra til USA, hvis jeg får meg visum.

    Har jeg fått beskjed av, fra amerikanske myndigheter.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Amerikanske myndigheter, skriver at de trodde at jeg egentlig ønsket å immigrere, til USA, (da jeg dro dit for å feriere, i februar 2005).

    (Så amerikanske myndigheter gjorde en feil).

    Og at de derfor sendte meg tilbake til Europa.

    Men jeg har fortsatt muligheten til å reise til USA.

    Men jeg må da eventuelt først søke om visa.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    amerikanske myndigheter trodde jeg var en immigrant

    https://johncons-blogg.net/2009/05/na-fikk-jeg-brev-fra-amerikanske-grense.html

    PS 4.

    Det at jeg dro til USA, det var helt på impuls.

    For jeg hadde egentlig kjøpt billetter til Mallorca.

    (For jeg hadde over 100.000, fra studielånet mitt, fra Sunderland, som var fire måneder forsinket.

    Og da jeg endelig fikk studielånet, så var studiene mine veldig forsinket, siden jeg hadde brukt mye tid på det at jeg ikke fikk studielånet, og ikke fikk betalt regningene mine, (for lån), fra Norge.

    Og universitetet kastet meg også ut, (og over til en annen leilighet, på the Forge), i begynnelsen av februar, i 2005, (siden mange av mine ‘flat-mates’, dro tilbake til sine hjemland, i Europa, for de skulle bare være i Sunderland, i et halvt år, og ikke i et år, sånn som meg).

    Så jeg fant ut at jeg egentlig like godt, kunne flytte til London.

    (Siden studiene mine hadde gått i vasken, uansett).

    For der var det enklere, å finne seg jobb.

    For Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU), og hans britiske kamerat, hadde fortalt meg, året før, i Oslo, at i Sunderland, så var det så og si umulig, å finne seg jobb.

    Så sånn var det).

    Hos et reisebyrå i Frankfurt.

    Men jeg så at noen reagerte på meg, ved ‘gate’-en.

    Og det skjønte jeg ikke hva kom av.

    (Jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og mye sånt.

    Og jeg hadde lyst til å få meg litt sol, for jeg følte meg så utslitt.

    Men været på Mallora var overskyet og, hadde jeg lest).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra til USA.

    Og kjøpte en i siste liten-billett, med Lufthansa, til Detroit, for kanskje 6-7.000, i kroner, eller noe.

    For jeg tenkte da, at jeg trengte litt ferie fra Europa.

    Og jeg tenkte at jeg kunne bare finne på noe artig å gjøre kanskje, når jeg kom meg til USA.

    Jeg veksla til noen dollar, på flyplassen, men jeg hadde ikke noe hotell-reservasjon, eller noe.

    (For jeg tenkte at jeg kunne bare spørre på flyplassen, i USA, i informasjonen der, om de visste om noe hotell, og så ta taxi dit.

    Som jeg gjorde i Amsterdam, da jeg dro dit fra London, et par uker før det her igjen.

    For jeg ble forfølgt av noen Chelsea-fans, eller noe, i Kensington, hvor jeg bodde på hotell, der, så derfor dro jeg til Heathrow, og bare kjøpte en billett til Europa, (fastlandet), på flyplassen.

    Men sånn kunne jeg ikke gjøre det, i USA, fant jeg ut.

    Da ‘klikka’ flyplass-politiet på meg.

    For jeg fikk ikke et sånt innreiseskjema, på flighten, (som alle de andre på flyet fikk vel, som ikke var amerikanere).

    Så jeg måtte stå i passkontrollen, og lete etter skjema på engelsk der.

    Mens en tøff passkontrollør, skreik til meg på tysk, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Grunnen til at jeg ikke trengte visa, da jeg reiste til USA, i 2005, var at jeg hadde et såkalt ‘machine readable passport (MRP)’, som jeg fikk meg, på Sentrum politistasjon, i Oslo, sommeren/høsten 2004, like før jeg dro for å studere, ved University of Sunderland, i september 2004.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    machine readable passport

    http://www.dinside.no/85065/nytt-pass-for-reise-til-usa

  • Et Lufthansa-fly fra Frankfurt til Detroit, var det jeg var på, da jeg fikk problem med amerikanske immigrasjonsmyndigheter, og ble sendt tilbake

    lufthansa

    http://www.dagbladet.no/2009/12/26/nyheter/utenriks/nodlanding/lufthansa/9673873/

    PS.

    Besetningen på Lufthansa-flyet, de trakasserte meg, og ville ikke gi meg en sånn immigrasjonslapp, som man trenger, for å komme inn i USA, enda alle de andre pasasjerene fikk en sånn lapp.

    Så da begynte politiet på flyplassen i Detroit å tulle med meg, siden de ikke hadde lapper lett tilgjengelig, på engelsk eller norsk.

    Og jeg er ikke stødig i tysk eller fransk eller spansk.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og da jeg måtte dra tilbake til Europa, med Air France, til Oslo via Paris.

    Så ble kofferten min holdt tilbake en ekstra dag, av USA, siden det hadde ligget en lighter i den kofferten.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 3.

    USA skrev jo et brev til meg om dette, men jeg synes de burde i det minste betale kompansasjon.

    Og Lufthansa skrev jo bare en tulle e-post, må jeg si.

    Kanskje jeg burde eskalere hos Lufthansa og be om kompansasjon fra USA?

    Det har jeg tid til nå, siden det er jul.

    Vi får se.

  • Faren min fikk noe spionpenger, virker det som, sent gjennom Frankfurter Sparkasse. Frankfurt er også hvor Illuminati-grunnleggerne Rothschilds er fra

    Faren min fikk noe spionpenger, virker det som, sent gjennom Frankfurter Sparkasse. Frankfurt er også hvor Illuminati-grunnleggerne Rothschilds er fra

    http://no.wikipedia.org/wiki/Frankfurt_am_Main

    PS.

    Her er en link med mer om forbindelsene mellom Illuminati og Rothschilds:

    http://www.redicecreations.com/specialreports/2005/08aug/redshield.html

    Og han amerikaneren, Nick Ewans, som sender e-poster som jeg har publisert på bloggen, sier det er snakk om en tysk frimurerorganisasjon, som har linker til store firmaer, som faren min har fått penger fra.

    Så jeg kan ikke skjønne at det kan vel sannsynligvis være Illuminati da, vil jeg tippe, også siden det er snakk om Frankfurter Sparkasse, som er en lokalbank i Frankfurt, hvis jeg forstod tysk Wikipedia riktig.

    Her er en link til hva Ewans sier:

    https://johncons-blogg.net/2009/03/1983.html

    Her kan man se at Frankfurter Sparkasse, er en lokalbank, for firmaer og enkeltpersoner i Frankfurt-området, hvis jeg forstod det riktig:

    http://de.wikipedia.org/wiki/Frankfurter_Sparkasse