Stikkord: Frankrike
-
Min morfars fetter Asbjørn Ribsskog (må det vel være) ble nevnt i en avis, som ble drevet av/for tidligere NS-folk, osv. (Fra Folk og Land 3. mai 1993)
PS.
Folk og Land var visst et organ for landssvikdømte:
PS 2.
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog/
PS 4.
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
(Noe jeg har blogget om tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Mer om Jenny Ribsskog:
https://johncons-blogg.net/2010/12/jeg-sendte-en-ny-facebook-melding-til_21-2/
PS 6.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
https://www.aftonbladet.se/nyheter/a/n2lRx/politikernas-lyxdygn-pa-hotellet-drinkskola-och-massage
PS 7.
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
https://www.nb.no/items/1b964e98604196aaebb8e936addd6c47?page=1&searchText=%22o.%20k.%20ribsskog%22
PS 11.
Håkon Bleken (som fylte elleve år i 1941) kan bidra med, at Ole Konrad Ribsskog aldri dro til Arles (fra Adresseavisen 13. september 2012):
https://adresseavisen.e-pages.pub/titles/adresseavisen/1297/publications/1044/pages/52
PS 12.
Min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog skulle hjem til Håkon Bleken og de, for å høre på nyhetene fra London.
Og det fikk muligens ikke Håkon Bleken lov til, å høre på.
(Siden at han var så ung.
Og dette kunne være farlig..
Siden at nazistene hadde bestemt, at å høre på utenlandsk radio, ikke var lov.
Noe sånt).
Og så måtte muligens Håkon Bleken (og broren) legge seg tidlig.
Og så våkner de antagelig, av morens hylgrining, siden at faren hennes er død.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Mer om Høyre-sosialistene:
https://johncons-blogg.net/2020/01/dette-var-nok-enklere-forsta-for-de-som/
PS 14.
Mer om at min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) visst var Høyre-sosialist (fra Ofotens Tidende 19. august 1921):
PS 15.
Min morfars onkel (O. K. Ribsskog) er muligens mest kjent, for å ha tulla med den såkalte ‘revolusjonslemmen’, som skoleelev i Overhalla:
https://www.nb.no/items/fb073c89a00685f415a23838d404da58?page=93&searchText=ribsskog
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
Tullet med revolusjonslemmen hadde visst fått hele Høyre til å klikke (fra Samhold (Gjøvik) 23. september 1892):
https://www.nb.no/items/3f03b6ede33a4d7ad65dd6af418c3df1?page=0&searchText=%22revolusjonslemmen%22~1
PS 18.
Mer om min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) sin død:
https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-om-da-min-oldefars-bror-ole-konrad/
PS 19.
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
https://adresseavisen.e-pages.pub/titles/adresseavisen/1297/publications/3947/pages/2 (bak betalingsmur)
PS 23.
Ifølge John Stamnes, så var min morfars onkel (og Buen) ikke noen skumle nazister, men de var visst noen trauste sosialdemokrater:
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146263/Nr75.pdf?sequence=1&isAllowed=y
PS 24.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 25.
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
https://nordopen.nord.no/nord-xmlui/bitstream/handle/11250/146263/Nr75.pdf?sequence=1&isAllowed=y
PS 28.
Ifølge niesen Gudlaug Elden (nevnt i PS-et overfor) så var visst ikke hennes onkel (Ole Konrad Ribsskog) noe særlig raus.Så får ikke håpe, at det var sånn, at Bleken-søsknene egentlig fikk håndskillingene sine, fra ‘synagoge-sjefene’ (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.PS 29.
Ole Konrad Ribsskog (min morfars onkel) ligger gravlagt på Domkirkegården (et steinkast unna ulykkesstedet) i lag med en ‘haug’ av slektninger:
https://slektogdata.no/gravminner/grav/4dc96d39-6124-4e09-9c3f-2b22093266f5
PS 30.
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
https://johncons-blogg.net/2012/05/mer-fra-sophie-ribsskog-johansson_19/
PS 31.
Synagogen i Trondheim er visst verden nest nordligste synagoge:
https://en.wikipedia.org/wiki/Trondheim_Synagogue
PS 32.
På den tida (1941) som min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept i et trikke-ulykke, rett utafor Synagogen i Trondheim.
Så var visst forresten Synagogen i Trondheim verdens nordligste synagoge.
(For den byen som nå har rekorden (Fairbanks i Alaska).
Fikk visst ikke synagoge, før en del tiår, etter krigen.
For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men. -
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Min mors danske fetter Thomas Heegaard (som tidligere var direktør i Disney) har visst kjøpt seg en vingård i Frankrike
https://www.berlingske.dk/bolig/danskerne-paa-vingaarden (bak betalingsmur)PS.Her er mer om dette:
‘Søndag d. 16. august 2009, kl. 03.00Marianne SommerNår Thomas Heegaard opholder sig i sit andet hjem i Frankrig, har han for vane hver morgen i sin bil at trille ad de snoede bjergveje ned til den lokale café.Her sætter han sig til rette og blader i den sydfranske lokalavis, Le Midi Libre, mens bartenderen rutinemæssigt serverer hans »café«.Sidste sommer, da der var festival i byen, sad han sammeb med sin kone, Marianne, og deres to børn, Julie og Mathias, til langbords med hele landsbyen, og her bød borgmesteren dem velkommen til byen.Når det danske par ikke blander sig med lokalbefolkningen, nyder de enten udsigten fra deres hus, som byder på vinmarker og små landsbyhuse, der ligger som perler rundt i det bakkede landskab, eller de er ude i naturen for at udforske området.Det er 100 procent fransk idyl. Og det var lige nøjagtigt sådan et liv, de drømte om, da de i sin tid begyndte at kigge efter bolig i Frankrig.»Vi har i flere år drømt om at finde et hus i Sydfrankrig, som vi kunne sætte i stand, men det var svært at finde et. På en fransk boligmesse i Danmark mødte vi imidlertid en fransk pige, der har specialiseret sig i at finde huse til folk. Og der gik kun 14 dage, fra vi fortalte hende, hvad vi søgte, til hun kontaktede os og fortalte, at der snart kom et hus til salg, som hun mente, vi ville kunne lide,« fortæller Marianne Heegaard.Huset var en gammel, forfalden vingård, som havde tilhørt samme familie gennem generationer. De omkring 260 kvadratmeter lå på en skråning omgivet af 552 vinstokke i den sydøstlige del af Frankrig.Parret kendte allerede området, da de gennem flere år havde lejet et istandsat byhus i nærheden. De blev begejstret ved tanken om at skulle bo i det smukke og varierede landskab og drog derfor straks af sted for at se på ejendommen.Da de ankom til vingården, stod solen højt på en blå himmel og termometeret på 25 grader. Parret havde på det tidspunkt ledt efter en fransk bolig i seks år, men ved synet af denne idyl kunne de begge mærke, at det nu var tid til at indstille boligjagten.»Til trods for, at ejendommen var i meget dårlig stand, og der hverken var vand eller elektricitet, kunne vi med det samme se de mange muligheder for at omdanne det til et moderne familiehus. Men vi var enige om, at det skulle ske med respekt for gårdens oprindelige atmosfære,« siger Marianne Heegaard.Inden parret satte deres underskrift på den franske slutseddel, fik de dog undersøgt, hvad det ville koste dem at sætte huset i stand, og om det var lovligt at bygge en tagterrasse og anlægge en swimmingpool. Især det sidste var afgørende for familien med børnene på ti og tretten år.For at få afklaret disse spørgsmål fandt de via ejendomsformidleren frem til en lokal arkitekt, som havde positive meldinger til parret med hensyn til tilladelserne. Og rent økonomisk lå det også inden for rammerne af, hvad de ville ofre på at forvandle ruinen til en brugbar bolig. Den franske arkitekt blev derfor hyret til at styre hele ombygningen.»Vi vil gerne integrere os med lokalbefolkningen, og derfor foretrak vi at hyre franskmænd til projektet frem for udlændinge,« siger Marianne Heegaard, der tidligere har boet i Frankrig og i modsætning til sin mand og børn taler sproget flydende.»At hyre lokale håndværkere, der arbejder sammen med en lokal arkitekt, mente vi var en fordel. Sandsynligheden for, at entreprenøren leverer et godt stykke arbejde er større, når der er mulighed for fremtidigt samarbejde med arkitekten. Og opstår der senere problemer, er det også nemmere at få dem løst, når håndværkerne befinder sig i nærheden.For eksempel har vi lige konstateret, at komfuret ikke virker. Da vi ringede til den lokale elektriker, lovede han allerede at rykke ud samme eftermiddag,« siger Thomas Heegaard, der indtil videre kun har lært sig franske gloser til husbehov og derfor endnu mest nøjes med at kigge billeder i de lokale aviser.Det danske par er i dag tilfreds med forløbet af hele ombygningsprojektet. Dog var der nogle udfordringer undervejs. For eksempel var der problemer med en vandledning og en elmåler, som lige fra starten forsinkede byggeriet.De har også været ude for pludselig at blive ringet op i Danmark med beskeden, at taget var fuldt af termitter. Det tog de dog helt stille og roligt, for de havde jo en termit-rapport – og en forsikring.Men nej. Det viste sig, at rapporten i mellemtiden var blevet forældet, den var over tre måneder gammel og dermed ikke gældende. Så det betød både ekstra omkostninger og forsinkelser, idet taget skulle udskiftes. Men også det tog danskerne relativt afslappet.»Vi havde sagt til hinanden, inden vi købte huset, at det helt sikkert ville komme til at blive dobbelt så dyrt, som vi umiddelbart havde regnet med, og at der også ville opstå uforudsete ting undervejs. Men når det nu var vores drømmeprojekt, havde vi besluttet ikke at lade ærgrelser, som var til at forudse, ødelægge vores oplevelse,« forklarer Thomas og tilføjer:»Mit råd til andre er derfor, at de skal være indstillet på, at budgettet bliver overskredet og lade være med at sætte en stram tidsramme. Vi har hørt om flere, der har bygget om i Frankrig og sagt, at de aldrig ville gøre det igen, men det vil vi godt. For os har det været et sjovt og spændende projekt.«Marianne Heegaards baggrund som professionel indretter har naturligvis også været en fordel i byggeprocessen. Hun har sørget for at styre efter det overordnede mål om at indrette boligen med respekt for det gamle, men alligevel som en moderne familiebolig.Enkelhed, funktionalitet og klassisk stil med et skandinavisk twist har været nøgleordene, og det afspejler sig tydeligt i hjemmet. Samtidig var det også vigtigt, at det skulle være et hjem, som nemt kunne åbnes og lukkes ned igen. Derfor fungerer de store flader med franske klinker og den enkle indretning godt. Marianne Heegaard mangler dog stadig nogle møbler, før huset efter hendes opfattelse er fuldendt, men det haster ikke.Familien har nemlig travlt med at leve og nyde det franske liv og naturen i området. De går mange ture i bjergene, Marianne Heegaard nyder sine hyppige løbeture, om sommeren lejer familien ofte en kano eller kajak og tager på sjove udflugter ad de tre forskellige floder i området.Indimellem kører de alle fire til stranden, som ligger 60 kilometer fra huset, eller de tager en lidt længere tur til enten Barcelona, Montpellier eller Beziers. Eller de besøger små hyggelige landsbyer og vingårde eller deltager i lokale festivaler.Der er også gode muligheder for at spille boule og bordtennis lige i nærheden. Og så omgås de en del med deres naboer. Danskerne har kun rosende ord til overs for franskmændene, der har været meget positive over for de udenlandske tilflyttere. Naturligvis hjælper det også, at »Madame« er flydende på fransk, men parret har været meget bevidst om, hvordan de begår sig.»Franskmændene er et enormt stolt folkefærd, så det gælder om at være lidt ydmyg og vise respekt og interesse for den lokale kultur og mad,« siger Marianne Heegaard, der satser på mere fransk hverdag i fremtiden, når arbejdet hjemme i Danmark en dag bliver lagt på hylden.Lige siden hun og Thomas mødte hinanden, har de været fælles om deres kærlighed til Frankrig og det franske, og de har drømt om at få eget hus i landet. En drøm, de utvivlsomt deler med mange andre – det er bare langtfra alle, der som dem formår at realisere den.’.PS 2.Her holder Thomas foredrag, for noen danske ‘blåruss’ (på den tida han fortsatt var direktør i Disney):
https://www.berlingske.dk/business/orgasme-for-foedderne-blev-vinder (bak betalingsmur)PS 3.Her kan man se Thomas og hans kone Marianne Dall Heegaard nede i Frankrike (man kan ihvertfall utelukke, at det er i Danmark, ettersom at man kan se fjell i bakgrunnen):
https://www.facebook.com/photo/?fbid=3590374445772&set=ecnf.1465687863PS 4.
Jeg lurer på om dette kan være konens Dall-slekt (eller om hu er fra en annen slekt, med samme navn):
-
Mer om min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm. (Fra København 2. juli 1921)
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)PS 2.
Enda mer om dette:
(Samme link som overfor) -
Faren til Ragnhild fra Stovner var visst den første kapteinen, på SS Norway. (Fra Aftenposten 15. januar 2017)
PS.Det var forresten sånn.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).At min far, (i mai 1980), dro med min lillesøster Pia og meg, da SS Norway, (som på den tida var verdens største cruiseskip), kom kjørende inn til Oslo, for første gang.
(Vi kjørte fra Bergeråsen/Svelvik.
En kjøretur på 7-8 mil.
Var det vel).
Og dette var som en slags folkefest.
Vi stod oppe på Akershus festning, (på/ved Kontraskjæret), og så på at SS Norway seilte inn mot Oslo.
(Og der var det også kjempemange andre folk.
Som om det var 17. mai, nyttårsaften eller Musikkens Dag, (som min Rimi Bjørndal-kollega Karl Henrik Burud fikk meg til å dra på, en gang på andre halvdel av 90-tallet).
Noe sånt).
Og det var utallige båter, som kjørte rundt cruiseskipet.
Og jeg lurer på om noen båter med vannkanoner, sprutet vann opp i luften, for å hilse.
(Noe sånt).
Og det var vel også mulig å gå ombord på skipet.
(Som hadde en promenadegate, (omtrent som på de nye Kiel-ferjene), som var like brei som en vanlig gate, (noe vel onkel Håkon hadde lest om i avisa, på Sand/Roksvoll).
For å si det sånn).
Men vi hadde ikke tid til å gå ombord på skipet.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har forresten lest om, ganske nylig.At jomfruturen, til SS Norway, (over Atlanteren), ble en skandale.
Det var visst sånn at toalettene slutta å fungere.
(Etter at skipet ble ombygget, for de trengte mindre motorkraft, enn det selger-rederiet trengte.
Noe sånt).
Og mange av ‘æres-passasjerene’, (som skulle gå på i England), fikk ikke være med.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 19. mai 1980):
https://www.nb.no/items/9cacda9ff928633e4f22eaf2545470e2?page=7&searchText=”ss%20norway”
PS 4.
Faren til Ragnhild fra Stovner, måtte visst ha beskyttelse fra fallskjermjegere og livvakter, etter at et norsk rederi, kjøpte Frankrikes stolthet SS France:
https://www.klikk.no/historie/ss-norways-tragiske-endelikt-6857849PS 5.
Faren til Ragnhild var visst den første nordmannen etter krigen, (selv om Ragnhild vel mente at faren var tysk), som kjørte gjennom Nordvestpassasjen, (også fra Aftenposten 15. januar 2017):
-
Notre Dame har jeg vært i flere ganger. En gang på språkreise med STS, til Brighton, (med en helg i Paris), sommeren 1985. Og et par ganger sommeren 2005, (da jeg bodde noen uker i Paris). Jeg tror jeg skjønner hvordan franskmenna har det. For de tinga jeg har hos City Self-Storage, (som jeg ikke får tilbake), er liksom for meg, som Notre Dame er for Paris. Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2015/10/min-bok-7-kapittel-26-mer-fra-paris.html
