johncons

Stikkord: Frankrike

  • Min Bok 7 – Kapittel 28: Og enda mer fra Paris

    På O’Sullivans, så var det sånn, at jeg en gang bestilte en halvliter Carlsberg, (husker jeg).

    Og da klagde bartenderen, (en unge ire eller brite, vel), siden at jeg hadde sagt Carlsberg, med norsk uttale, (og ikke engelsk da), husker jeg.

    Men Carlsberg er jo et dansk firma.

    Og jeg er jo kvart dansk.

    Og dette var på en pub, i Paris, hvor folk snakker fransk, liksom.

    Så at jeg ikke kunne be om ‘Carlsberg’, (istedet for ‘Carlsbørg’), på O’Sullivans, da.

    Det var litt uvant, husker jeg, på den her tida.

    For jeg ble etterhvert mer og mer vant til, å bo, i Frankrike, da.

    Så det var ikke som i Amsterdam, at jeg snakka engelsk, til alle, hele tida, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, i Paris, at jeg håpet det, at jeg kunne få meg litt sol, i trynet.

    For jeg hadde ikke vært i Syden, på mange år.

    Så jeg merka liksom, at jeg hadde sitti lite i sola, (på den her tida), da.

    Så derfor, så satt jeg meg, på en fortausrestaurant, en gang, husker jeg.

    Og der, så forstod jeg litt av menyen, husker jeg.

    Og jeg husker enda, at jeg bestilte: ‘Sandwich avec jambon et fromage, si vous plait’.

    Og det betyr: ‘Baguette med skinke og ost, vær så snill’.

    (Franskmenna kalte både baguette, hamburger og kebab, for ‘sandwich’, mener jeg å huske, når de oversatte sine menyer, til engelsk.

    Så derfor regna jeg med, at det var greit, å bare si ‘sandwich’, da.

    Selv om baguette jo er et fransk ord.

    Så det er kanskje bedre å si i Frankrike, (enn ‘sandwich’).

    Hva vet jeg).

    Og da, så bestilte jeg vel også, en eller to Carlsberg da, (sånn som jeg husker det).

    Og da, så bestilte jeg Carlsberg, med norsk uttale da, siden at jeg jo var i Frankrike, og ikke visste, hvordan Carlsberg ble uttalt, på fransk.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Frankrike er jo mest kjent, for å være et vin-land.

    Men de hadde også et ølmerke, som de hadde begynt, å ‘hype’ litt, (må man vel si).

    (For da jeg var i Paris, sommeren 1985, (med STS Språkreiser), så hadde de veldig få slag øl, (sånn som jeg husker det), fra da jeg spurte, om dette, i en ‘alkohol-butikk’), som lå, like ved det hotellet, hvor vi bodde).

    Og det ølmerket, det var Kronenbourg 1664, (eller noe sånt), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 27: Enda mer fra Paris

    På den her tida, (studieåret 2004/05), så var jeg jo vant med, å gå på byen, i byene Sunderland og Newcastle, (hvor utestedene noen ganger, hadde for eksempel, bikini-damer, bak bardisken), osv.

    Og i Paris, (for eksempel i området Bastillen, som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), så var jo ‘alt’, rimelig ‘romlemantisk’, (må man vel si).

    Paris er nok mer, for forelskede par, enn for ungkarer, (vil jeg nok si).

    Så å finne et kult utested, i Paris, det var ikke så lett, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men etterhvert, så fant jeg en irsk pub, i Grand Boulevard, (var det vel), som het O’Sullivans, (husker jeg).

    Og der kunne man stå ved baren, og drikke halvlitere, uten å bli uglesett, liksom.

    (Noe man vel kunne risikere å bli, på de andre utestedene, i Paris, (sånn som jeg husker det), av fransk ungdom, som vel oftest foretrakk, å drikke vin, (istedet for øl)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg var, på denne puben, (O’Sullivans).

    Så stod jeg, ikke så langt unna bardisken, (og drakk øl), husker jeg.

    Dette kan vel ha vært en fredagskveld eller lørdagskveld.

    Det var ihvertfall fullt av folk der, (husker jeg).

    (Det var blant annet, en svær neger der, som hadde plassert seg, like ved der jeg stod, (husker jeg).

    Av en eller annen grunn).

    Og plutselig, så dukka det opp, ei pen, (og også ganske høy, slank og langbeint vel), blondinne, i baren.

    Og jeg skulle også bestille mer å drikke.

    Så jeg sa hei til hu lyshåra dama, (som stod ved siden av meg i baren), da.

    Og spurte henne, hvor hu var fra.

    ‘Faroe Islands’, svarte hu.

    ‘Forstår du norsk da?’, sa jeg.

    ‘Ja’, svarte hu.

    (Noe sånt).

    Dette var altså en færøysk skjønnhet, som studerte kunst, i Paris, (fortalte hu).

    Hu inviterte meg til, å sette meg ned, ved det samme bordet, som henne og hennes danske medstudenter, satt ved.

    Men jeg orka ikke så mange dansker, på en gang, (må jeg innrømme).

    Så jeg sa: ‘Nei takk’, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg traff istedet, noen damer, fra Sør-Frankrike, (eller om de var fra Sør-Spania), husker jeg.

    (Dette må nok ha vært en lørdagskveld, mistenker jeg.

    For jeg husker det, at puben ble veldig full, utover kvelden.

    Og det ble jeg og, for å si det sånn).

    Så jeg var litt for rastløs, til å orke, å sitte sammen med de kjedelige danskene, (må man vel si at de var, de bare satt der helt stille, liksom hele kvelden), ved deres bord, da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel også denne kvelden, at jeg prata litt, (i fylla), med ei ung engelsk blondinne.

    Som var fra Coventry, (eller noe sånt), vel.

    (Eller om det var sånn, at hu var, fra en by, på vest-kysten, av England.

    Noe sånt).

    Og hu husker jeg, for hu gikk liksom, med puppene ute da, (husker jeg).

    (Altså, at hu gikk med en slags kjole, som var veldig utringet, da.

    Sånn at man så, cirka halvparten, av de ganske store puppene hennes da, (for å si det sånn).

    Sånn at det var litt vanskelig nesten, å konsentrere seg, mens man snakket med henne, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, sent en natt til søndag, (var det vel), på O’Sullivans.

    At jeg kom i prat, med en ‘flokk’, med unge folk, fra Geneve.

    (Disse satt, ved et bord, i første etasje der, på utestedet, var det vel).

    Og ei ung dame blant dem, spurte meg, (på engelsk), om jeg visste, hvor Geneve var da, (husker jeg).

    Og det visste jeg ikke, (for å være ærlig).

    (For hu sa ‘Geneva’, (på engelsk liksom), da.

    Og ikke ‘Geneve’, liksom).

    Og da lo de av meg, (siden at jeg ikke hadde vært, i Geneve), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg en kveld, traff en liten gjeng, med norske damer, på O’Sullivans, (husker jeg).

    (Dette var en kveld, som det ikke var så mange folk, på O’Sullivans, sånn som jeg husker det.

    Så det kan kanskje ha vært, en natt til mandag, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Dette var noen folkehøyskole-elver, (eller noe i den duren), som var på klassetur, (til Paris), vel.

    Disse var vel fra Grenland, (altså Skien/Porsgrunn-området), i Telemark, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og jeg ble sittende, å prate, med disse damene, i et par timer, kan det vel kanskje, ha vært.

    (I første etasje, på O’Sullivans der, (var det vel).

    Hvis det ikke var sånn, at vi også byttet bord der.

    Noe sånt.

    Og hu peneste av dem, dro vel hjem, nesten med en gang, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var nesten litt, som noe ‘luremus-greier’, kan man vel muligens si.

    Noe sånt).

    Og jeg husker, at jeg fortalte, til disse Telemark-damene.

    At jeg muligens, var innblandet, i Munch-ranet, (på Tøyen).

    For jeg hadde jo tatt masse bilder, av Munch-museet, og sendt, ned til min oppvekst-kamerat, Christian Grønli, i Barcelona.

    (Etter at han, hadde bedt meg, om å hjelpe han, med å få tatt disse bildene, da.

    For han trengte disse bildene, (fortalte Grønli meg, på nettet), til en slags obligatorisk oppgave, i forbindelse med hans studier, (innen grafisk design, var det vel), nede i Spania.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Hu ene Grenland-dama, var imponert over, at jeg hadde vært, innom Invalidedomen, og sett på Napoleons sarkofag, (altså Napoleons grav, må man vel kalle det), husker jeg.

    Og det var også sånn, at hu ene Grenland-dama spurte meg, om jeg ville dele taxi, med dem, (tilbake til hotellet), da.

    (Litt utpå natta, når det begynte å nærme seg stengetid, på O’Sullivans.

    Må det vel ha vært).

    Men disse unge damene, skulle en annen vei, (i Paris), enn meg, husker jeg.

    (For deres hotell lå, i en annen bydel, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stod over det, å dele drosje med disse damene da, (for å si det sånn).

    Det kunne vel hende, at jeg kanskje kunne ha fått tigget meg til, å fått blitt med, disse unge damene, inn på hotellrommet deres, (eller noe sånt).

    Men med lærere og sånn, ikke langt unna, (for alt hva jeg visste).

    Så ville vel dette blitt, som noe stress, antagelig.

    (Forestilte jeg meg, ihverfall).

    Og å dumme meg ut, ved å ikke fått blitt med, (inn på hotell-rommet deres), liksom.

    Nei, det hadde jeg ikke noe lyst til.

    Så derfor, så tok jeg bare, min egen taxi, tilbake til hotellet, (og sa hadet, til disse norske damene), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida, etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 20: Nurnberg

    På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.

    Så skjedde det noe rart, (husker jeg).

    Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).

    Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.

    Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.

    (For jeg satt like ved, da).

    Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.

    (Noe sånt).

    Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.

    Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).

    Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.

    Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.

    (For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.

    Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.

    Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.

    (Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).

    For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg sa først ikke fra.

    Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min ‘business’, da.

    Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.

    (Høyt, på engelsk).

    Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.

    Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.

    Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.

    Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).

    Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).

    Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).

    Det var ikke noe tull der, liksom.

    Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.

    Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).

    Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).

    Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).

    Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.

    Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i Nurnberg, så tok jeg et ‘rart’, to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.

    Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).

    Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.

    (Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).

    Og da skreiv hu ‘flyselskap-dama’, opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).

    Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.

    (Eller hvordan det kan ha vært, igjen.

    Dette er jo over ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).

    Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).

    Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).

    Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).

    Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.

    Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.

    Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.

    (Noe sånt).

    Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.

    Og så leide jeg, et rom for natten der, da.

    (Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.

    Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).

    (Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.

    Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.

    Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).

    Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.

    Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).

    Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.

    Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.

    Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.

    Så jeg gikk inn der, da.

    (Selv om det kanskje var litt skummelt.

    Med alle de tyrkerne.

    Eller hva de var).

    Og så bestilte jeg en kebab, da.

    Og da, så fikk jeg bruk for, den ‘ferie-sveitser-tysken’, som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.

    For da bestilte jeg, en ‘sprudel’, (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).

    Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.