En annen ting, som Cecilie Hyde, ‘messet’ om, dette skoleåret, (bortsett fra om musikk og klær), det var at hun ‘kjente Therese’.
Therese var en jentunge, som hadde forsvunnet, fra bydelen Fjell, i Drammen.
Cecilie Hyde sa ganske ofte det, at hu kjente Therese og hadde vært på besøk hos mora, osv., var det vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hyde sa også om onkel Håkon, til meg, en gang, dette skoleåret.
(Like før faren min solgte leiligheten vel.
Mens hun og Pia satt på gulvet der det egentlig skulle ha stått et spisestuebord, i Leirfaret 4B.
Og planla deres ferie, den sommeren, til Amsterdam og Spania).
At ‘Håkon er ikke noe snill han’, (var det Cecilie sa, til meg).
(Hun liksom programmerte meg da).
Håkon var jo onkelen min, og han hadde henta Pia og Cecilie, i Oslo en gang, (tror jeg det var).
Og da hadde visst Håkon gjort noe galt da, skjønte jeg på Pia og Cecilie.
Uten at jeg skjønte hva det var, som Håkon hadde gjort galt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var ikke bare Cecilie Hyde, som var opptatt av klærna mine.
En gang, (tidligere på 80-tallet vel), som jeg var i Larvik.
Så prøvde Frode Kølner å få meg til å kjøpe noen ganske dyre sosse-klær, husker jeg.
I en klesbutikk et stykke nedenfor Domus der, (i samme gata da).
Det var vel noen Ball og Levis-klær tror jeg.
(Noe sånt).
Som var på salg vel, ifølge Frode Kølner.
(Dette var vel før jeg begynte på videregående, tror jeg).
Men jeg syntes at de klærna så litt for sossete ut kanskje, (de jeg så i det butikkvinduet der da).
Og jeg var mer opptatt av å ha penger enn å ha sosseklær, for å si det sånn.
Så jeg ville ikke kjøpe noen klær der da.
Selv om Kølner, (som var fra byen Larvik og ikke fra stedet Berger), vel ville dette.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Cecilie Hyde fortalte også en kveld, i Leirfaret 4B, at hun hadde lyst til å se en film, som var ny da, som het Tvillingskjebner vel.
Jeg hadde sett om den filmen på et filmmagasin, på norsk eller svensk TV vel.
Og visste at det var en film om to gynekolog-brødre.
Pia var ikke med på hva Hyde mente, tror jeg.
Og Hyde syntes nok at det var litt pinlig, å si det, at handlingen i filmen var om gynekologer og vaginaer, osv.
Så jeg begynte å tulle litt med frøken Hyde, og sa sånn:
‘Åja, Twins?’, (en komedie med Arnold Swartzeneger og Dani DeVito vel, som også var ny på den her tiden).
Da lo vel nesten Hyde, men sa ikke noe, og avsluttet samtalen da.
Den gangen, som jeg liksom ‘jukka’ på frøken Hyde, da hu lå mellom meg og søstera mi, i vannsenga til faren min, (som han aldri brukte).
Da var det liksom sånn, at frøken Hyde og jeg, hadde kjønnsorganene våre hardt mot hverandre da, mens vi hadde klær på.
(Og liksom trykte underlivene våre mot hverandre da, en natt, i vannsenga, i Leirfaret 4B der).
Og jeg sov da, så jeg husker dette som en mellomting, av en drøm og som noe fra i halvsøvne.
Men jeg har aldri gjort noe lignende senere, i søvne, for eksempel på øvelser i militæret, eller lignende, (hvor jeg har ligget i telt, sammen med mange folk).
Så jeg lurer litt på om det var Cecilie Hyde, som fikk til dette.
At hun kanskje ikke sov, da dette skjedde.
Men bare tulla med meg, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Ole Skistad, i klassen, han likte to tvillingjenter, som gikk i en andre klasse vel, på Gjerde.
Husker jeg at han sa, i et friminutt, da jeg stod like ved der han stod vel.
Jeg pleide å stå sammen med Fred Bing, å røyke, i friminuttene, på Gjerde.
Men noen ganger kunne jeg stå for eksempel ved Ole Skistad da, siden han var ganske utadvent, og jeg lurte også på hva den mobbinga hans av Winnem var om.
(Eller noe sånt).
Jeg var kanskje litt var for han Ole Skistad og da.
Kameraten hans prata dritt om en som stod og liksom trykte fram underlivet da, i skolegården der, i et friminutt.
(Kameraten til Fred Bing, eller noe, vel.
Noe sånt).
Han kameraten til Fred Bing, han hadde forresten fått dama på døra plutselig, husker jeg at han sa, i et friminutt en gang.
Og da hadde han bare slengt døra i trynet hennes, og så rydda leiligheten for pornoblader og sånn, sa han.
Noe sånt.
Skistad begynte å nesten mobbe meg noen ganger, (sånn som jeg husker det).
Også ville han plutselig forrandre ansiktsuttrykk og si noe sånt som at ‘nei, det var du som kjente hu Monica Nebel, var det ikke det?’.
Og da ville han begynne å nesten glise, istedet for å nesten mobbe da.
Bare på grunn av at jeg visste hvem hu Monica Nebel var da.
(Noe vel søstera mi hadde fortalt meg.
Monica Nebel var jo også innom, der hvor jeg bodde, i Leirfaret 4B en gang.
En gang hu var med søstera mi.
Så kommenterte hun at jeg hadde samme stereoanlegg, som de, men at elementene i stereoanleggene var montert i forskjellig rekkefølge da.
Noe sånt.
Før hun så, (omtrent like raskt som hu dukka opp, må man vel si), forsvant ned til Christell, eller noe, vel.
Og Pia fortalte meg ikke noe om hvorfor Monica Nebel plutselig var på besøk hos ‘meg’.
Så det var litt spesielt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så satt jeg også på fontena, på Bragernes Torg der, sammen med Skistad og hu ene tvilling-dama da.
Og chatta litt med Skistad da, etter å ha tilfeldigvis møtt han der vel.
Det er også mulig at det var der, som Ole Skistad satt, da han så meg og Lyche-gjengen, gå på the Cure-konsert den gangen da.
(Da han senere sa, i klasserommet, at han hadde sett meg på Torget, (eller om det var på Bybrua), sammen med en gjeng med ‘berme’ da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre Willassen, han jobba på CC Matsenter, (også i kassa, som jeg gjorde).
CC Storkjøp og CC Matsenter, hadde samme spiserom.
(Som lå borte ved CC Matsenter der).
Men jeg kan aldri huske å ha sett Willassen der, på noen av de lørdagsvaktene, (eller sommervaktene), som jeg hadde.
Så det er mulig at Willassen jobba der de lørdagene jeg hadde fri.
(Eller noe sånt).
Hm.
Jeg kan heller ikke huske å ha sett Willassen, på julebordet, til CC Storkjøp/CC Matsenter, på Rica Havnhotell Tjøme, (eller noe), i desember vel, 1988.
Så jeg lurer på om Willassen begynte å jobbe på CC, etter at jeg hadde slutta der.
(Willassen ble seinere forfremmet til Assisterende Butikksjef, på CC Matsenter.
Hvis jeg husker det riktig.
Utover på 90-tallet.
Etter å ha gått på BI et år vel, og muligens blitt Bedriftsøkonom.
Noe sånt.
Før han begynte å jobbe på lager, (av en eller annen grunn).
CC Storkjøp er/var et ganske stort supermarked, så å bli Assisterende Butikksjef der, det er nok ikke så værst, må man vel si.
Selv om det kanskje var få i klassen vår, som hadde planer om å jobbe i butikk.
Bortsett fra Magne Winnem da, som gikk rett til en Assisterende Butikksjef-stilling, på Rimi Nadderud, i Bærum, etter videregående.
(Men da var det nok noen i klassen, (inkludert meg), som stusset litt over dette.
Å jobbe i matbutikken var nok ikke drømmejobben for mange, etter tre år på økonomilinja, på Handel og Kontor.
Så jeg husker jeg syntes at det var sånn, at Winnem liksom ga opp det å liksom få seg en ‘ordentlig jobb’.
Og jeg sa vel ‘nei’, eller noe, når jeg hørte det, at Winnem skulle begynne å jobbe heltid i Rimi, etter skolen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem ble vel også landets yngste Rimi-butikksjef, (mener jeg ble sagt av foreldrene hans, i bryllupet hans, med Elin fra Skarnes, i 1993 vel), et par år etter dette igjen, da han som 20/21-åring, (eller noe), ble butikksjef, på Rimi Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo.
Så sånn var det.
Men men.
Bare for å ta med litt om det og.
Fred Bing, han fikk seg datajobb, etter videregående, (sånn som jeg husker det).
Og Tim Jonassen, han jobba i sin families sportsbutikk, (som han og faren eide vel), på Aker Brygge, i Oslo, (mener jeg at det var)).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Lillebroren til Willassen, (som gikk i en andre-klasse, på Gjerde, tror jeg), var det visst forresten noe med, ifølge det Winnem sa en gang, (mener jeg).
Lillebroren til Willassen var visst mye kulere, (eller noe), enn Willassen da, og var populær blant damene og på byen vel.
Noe sånt.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Etter at vi fikk russekortene, så var det noen i klassen vår, som hadde skrevet ‘din schizofrene jævel’, (eller noe), på pulten min, husker jeg.
(Det var jo sånn at den vitsen, som jeg valgte, fra russekort-leverandørens forslag, var sånn:
‘Roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren og det er jeg og. Hilsen meg og Erik’).
Så sånn var det.
Men hvem som skreiv det, på pulten min, det fant jeg aldri ut, skal jeg være ærlig.
Og det er jeg ikke sikker på nå heller.
Det aner jeg ikke hvem var, for å si det sånn.
Men jeg likte ikke disse storvokste Kongsberg-karene, i klassen.
En gikk med en jakke, fra Cubus eller Hennes og Mauritz vel.
Og en i markedsføringsklassen, var ganske kort og tynn, og med lugg og muligens tredager-skjegg vel.
Og han mener jeg at jeg så en gang, på Furuset, i Oslo, et par år seinere, da jeg leide et rom, av min halvbror Axel og dem der.
(Uten at jeg husker hva han i Markedsføringsdelen, av klassen, het igjen).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var vel også en svær ‘slamp’ fra Kongsberg, med mørkt hår, tror jeg.
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Helge, fra Kongsberg, kunne være litt irriterende.
En morgen, (da jeg var først på skolen, siden bussen min gikk så tidlig).
Så sa han til meg, (da han dukka opp med et tog fra Kongsberg vel).
At han var litt interessert i meg, eller noe.
Jeg vet ikke om han var homo eller nedlatende.
Men jeg var altså en spebygd gutt, på cirka 62 kilo, på den her tiden.
Jeg hadde vokst opp i høyden, og var 1.85 høy.
Men jeg hadde ikke vokst så mye i bredden.
Så å hanskes med disse ‘kjempene’ fra Kongsberg, (Helge og han med lyst hår og motejakke, av merke Gagarin vel, samt en med mørkt hår vel).
Og fra Drammen, (Ole Skistad og Fred Bing).
Det var jo ikke så lett, for en på cirka 60 kilo, fra Berger, (som også var jomfru da skoleåret startet), vil jeg si.
De her jeg nevnte opp, var alle på 80-100 kilo, vil jeg vel tippe på.
Så det var en myere tøffere klasse, syntes jeg, enn den jeg hadde gått i året før, i Sande, hvor det bare var en sånn ‘kjempe’ vel, i klassen, (nemlig Trond Gurrik, fra Holmestrand).
Så sånn var det.
Men men.
Helge, (og de andre Kongsberg-kara vel), de lo også av meg, i en norsktime, på begynnelsen av skoleåret, husker jeg.
Jeg sa ‘daua’, istedet for ‘døde’, da norsklærer Inga Lill Høstmælingen, spurte klassen om noe.
Da lo de Kongsberg-folka høyt.
Og Høstmælingen måtte forklare det, at det var vanlig å si ‘daua’, i flere dialekter da.
Men de var kanskje litt som dansker, oppe i Kongsberg?
Hva vet jeg.
Byen var jo grunnlagt av Ove Gjedde, som muligens var en forfar, av Maren Gjedde, som var bestemor Ingeborg sin oldemor, fra Mors, i Danmark.
Så de er kanskje som dansker, i Kongsberg, og prater veldig pent?
Hva vet jeg.
Jeg har ikke vært så mye i Kongsberg.
Kongsberg var ganske langt unna Berger.
Jeg tror det var like langt cirka, til Kongsberg, som til Oslo.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren før jeg begynte på Gjerde.
(Var det vel.
Hvis det ikke var sommeren før der igjen).
Så stakk Carl Fredrik Fallan innom meg, i Leirfaret 4B.
(Var det vel).
Ihvertfall så sa Carl det, (husker jeg), til meg, at på Drammensmessa, så var det en pakistaner, som solgte lightere.
Og han hadde noen Bergerfolk klart å prute med.
Sånn at de fikk de kule metall-lighterne, (var det vel), for ti kroner, eller noe.
Så da prøvde jeg også å prute med han ‘lighter-pakkisen’ da, husker jeg.
Som hadde et bord, eller noe, på Drammensmessa da.
På veien mellom Drammenshallen og tivoliet liksom.
(Faren min og Haldis hadde jo stand, på Drammensmessa, omtrent hvert år vel.
Så jeg pleide å gå mye der.
Og kom muligens inn gratis og.
Det er mulig.
Det husker jeg ikke helt sikkert).
Men han pakistaneren, (som var i 40-åra kanskje vel).
Han ville ikke la meg prute like mye, på den lighteren, som Carl og dem, hadde fått han med på.
Så tilslutt så kalte bare han pakistaneren meg for ‘fattigmann’, osv.
Så det ble jo litt ubehagelig nesten.
Så kanskje det er muslimene som tuller med meg, på grunn av den episoden der?
At Carl lurte meg opp i stry?
Og at det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, av myndighetene osv.
Siden Al Quaida, (eller noe), har kontrollen i Europa nå?
Hvem vet.
Jeg lurer litt noen ganger ihvertfall.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Han Roger fra Fjell, han pleide jeg å feste med, noen ganger, som jeg traff han tilfeldigvis vel, på en pub, som lå like ved Gjerde der, husker jeg.
(Hundre meter i retning Gågata, eller noe vel).
Og der pleide vi å drikke øl og spille dart vel.
Ei dame, (som kjente Roger der vel), hu sa en gang, at hu ikke kunne kjenne meg igjen, fra russebeviset mitt.
På 17. mai, var det vel.
Så jeg ble nok sliten, dette skoleåret.
Ihvertfall i russetida.
Jeg så visst ikke så bra ut da, skjønte jeg.
Mens på det bildet, fra skoleåret før, eller noe.
Så hadde jeg sett mye mer frisk og opplagt ut da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hang jeg også med han Roger, på Dickens der vel.
Vi satt ute der, og han Roger prata med en gammel gubbe der vel.
Noe sånt.
Så han Roger, han trodde jeg at var en skikkelig arbeiderklasse-kar, husker jeg.
Som kjente alle de gamle drankerne i byen osv., da.
Noe sånt.
En gang møtte jeg også han Roger etter skolen vel.
På Strømsø.
Da forklarte han at han trodde at han ble litt løsemiddelskada, (eller noe), i jobben som maler.
Da rådet jeg han til å begynne i en ny jobb.
Men det veit jeg ikke om han noengang gjorde.
Jeg traff han Roger en gang seinere og, mens jeg studerte i Oslo.
Og skulle ut til Ågot, en sommerferie.
Og gikk litt rundt i Drammen da.
Da ble jeg med på fest, oppe hos han Roger, på Fjell.
Hvor han blant annet kasta ut en the Kids-kassett, fra leiligheten sin, i ‘ørtende’ etasje, i en blokk, på Fjell der da.
Men den festen skal jeg skrive mer om seinere, når jeg kommer igang med å skrive på Min Bok 2
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Magne Winnem sa også en gang, dette skoleåret, at den andre burgersjappa, som lå like ved skolen vår, Gjerdes Videregående.
Den var for MC-folk og sånn.
Og Winnem rådet meg vel fra å gå dit, mener jeg å huske.
Jeg pleide å kjøpe burgere, på Snappys, hvor de hadde gode burgere, syntes jeg.
Den burgersjappa, som Winnem advarte mot, den lå liksom ned mot Drammenselva da, (et par hundre meter vel), fra Snappys der cirka da.
Så sånn var det.
Selv om jeg tror at Winnem vel pleide å spise der selv, når han kjørte rundt på MC-en sin.
(Jeg fikk ihvertfall det inntrykket, må jeg vel si).
Så det er mulig at den burgersjappa var et slags ‘1%-sted’ da, og at Winnem var en slags ‘1%-kar’.
(1% er sånn som folk i MC-gjenger og sånn, ser på seg selv som da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Klasseforstander Arne Karlsen, han sa også til meg en gang, at ‘du spiser Basic-sjokolade, jeg synes at alle spiser den for tiden’.
Basic var en ren melkesjokolade, med sølvfarget papir vel, som var ganske populær, på slutten av 80-tallet da.
Karlsen skrøyt også en gang av Jarle Hallingstad, husker jeg.
Siden Hallingstad hadde Apple-datamaskin hjemme, (og ikke PC).
For Karlsen likte folk som skilte seg ut litt, sa han.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Til venstre for meg, i klasserommet, så hadde jeg noen damer fra Lier, (var det vel).
Ei med lyst hår og ei med mørkt hår vel.
Hu med lyst hår, hu sa til meg en gang, at jeg måtte slutte å kalle Karlsen, for ‘Karlsen’.
For Karlsen likte ikke det, sa hu.
Jeg burde kalle han for ‘Arne’, sånn som de andre i klassen gjorde, mente hu.
Men Winnem sa ikke ‘Arne’, tror jeg, om Karlsen.
Så dette var nytt for meg.
Og både faren min, og stefaren min fra Larvik, het jo begge Arne.
Så det var et navn jeg nesten aldri sa.
Jeg sa ‘fatter’n’, om faren min.
Så ‘Arne’, det var nesten vanskelig for meg å si, syntes jeg.
Og jeg likte ikke tanken på å bruke min fars navn på klasseforstanderen liksom.
Så da bare holdt jeg kjeft, må jeg innrømme, når hu Lier-dama, (var hu vel), begynte å ‘gure’ sånn da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Sommeren etter at jeg gikk på Gjerde.
Så bodde jeg hos Ågot, i noen måneder da, før jeg flytta inn til Oslo.
Og da, så lå jeg en dag, og solte meg, på stranda, nedenfor den gamle butikken til Oddmund Larsen der, på Sand.
(Fordi det ble litt kjedelig å bare være inne hos Ågot, antagelig.
Ågot kunne bli litt slitsom i lengden.
Hu skulle liksom alltid ha full kontroll i huset sitt da.
Og jeg var jo vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og var ganske selvstendig da).
Og da dukka plutselig han rådgiveren, fra Gjerde, opp der.
(Han som var så ‘døv’, når jeg spurte om råd om BI i Sandvika.
Og ikke ville gi meg noe informasjon da).
Så spurte han, ‘er det her du holder til, til vanlig?’.
Noe sånt.
Så han hadde kanskje hytte på Sand.
Eller om han var med noen folk dit.
Hva vet jeg.
Noe sånt.
Klasseforstander Karlsen han var forresten innom CC Storkjøp, en gang jeg var på jobb der, sommeren 1989.
Han fortalte meg det, at det var en i klassen vår, som hadde strøket på engelsk-eksamen.
Men hvorfor han fortalte meg det, det veit jeg ikke.
Jeg regnet ikke med at det var meg, siden jeg jo hadde vært tre ganger på språkreise, i England, før dette skoleåret da.
Men etter et jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
Og etter å ha fortalt om den her kommentaren, fra Karlsen, til Winnem.
Så fortalte Winnem meg det, at det var han som hadde strøket på engelsk-eksamen.
Men Winnem hadde allerede en Assisterende Butikksjef-jobb, i Rimi, avtalt.
Så for han spilte det vel ikke så stor rolle.
Men han tok vel opp den eksamenen igjen seinere, mener jeg, og fikk en ståkarakter vel.
Noe sånt.
Men Winnem ble først sur, husker jeg, da jeg fortalte det, at Karlsen hadde sagt til meg det, at en i klassen, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
Det hadde ikke Karlsen lov å fortelle meg, mente Winnem.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Winnem hadde også sett Karlsen utafor Oslo S., en gang, (tror jeg det var), i Oslo da.
Karlsen var høy, og hadde lyst, glatt hår vel, og briller.
Og kunne være ganske tøff, og kanskje virke litt skremmende da.
Ihvertfall når man gikk på videregående.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nå er klokka over 2 om natta, her på hostellet.
Jeg har litt dårlig døgnrytme, merker jeg.
Så jeg kunne vel godt ha skrevet litt mer og.
Men det er ganske lydt her på hostellet, så jeg får vel gi meg nå, tenker jeg.
Sånn at jeg ikke får noen klager, på bråk fra tastaturet, (eller lignende).
Hvem vet.
Men jeg får se om jeg får skrevet mer på det her kapitellet, iløpet av neste uke.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
