Stikkord: Frederikshavn
-
Min Bok 10 – Kapittel 35
Det var også sånn, (på Arvato), at de ringte, fra Nidarosdomen, for å aktivere, (husker jeg).
Og da nevnte de som ringte, (for å aktivere Windows, var det vel), at de drev, med noe slags restaureringsarbeid, (av Nidarosdomen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg en gang prata, med ei dansk dame, i Odense.
Og hu likte, å dra til Geilo, for å gå på ski, om vintrene, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, så ringte det dansker, (og vel også eskimoer), fra Grønland, (på den danske linjen), husker jeg.
(Man kunne muligens høre, hvis det var eskimoer, som ringte.
For de prata veldig treigt, (som regel), sånn som jeg forstod det.
Noe sånt).
Da spurte jeg en gang, (en danske vel), om hvordan været var på Grønland, (husker jeg).
Og da hadde det visst blitt is på fjorden allerede, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ringte noen islendinger, (på engelsk), for å aktivere, fra en nedlagt militærbase, (på Island), vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også, å huske, at politiet i Frederikshavn ringte.
For å få svar, på noen generelle spørsmål, om produktaktivering, (av Windows).
For de prøvde å finne ut, hvem som eide, noen datamaskiner, (eller noe i den duren). da.
Og da overførte jeg samtalen, til Team Leader Vivian Steinsland, (mener jeg å huske).
(Siden at hu vel, hadde mulighet, til å finne ut mer, om det disse politifolkene lurte på, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en skipskaptein ringte, en gang.
Og han brukte, en Windows-PC, for å styre skipet.
(Noe sånt).
Så da lot jeg han bare aktivere, (husker jeg).
(Sånn at ikke skipet skulle kræsje, da).
For det var visst lov, å bruke litt skjønn, når man aktiverte Windows.
(Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det ganske ofte, var døve folk, som ringte.
Og de ringte da, (ved å bruke tekst-telefon vel), gjennom en slags døvetelefon-tjeneste.
(Jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang på begynnelsen av 80-tallet, viste meg, at hans døve datter Lene, hadde en sånn tekst-telefon, (i huset deres, i Havnehagen, på Bergeråsen).
Noe sånt).
Og da, (når de døve ringte), så kunne det ta lang tid, å bli ferdig med samtalen/aktiveringen, (husker jeg).
En gang, så var det sånn, at døvetelefonen, (i Danmark vel), brukte tre forskjellige folk, for å liksom formidle, en samtale, (fra en døv da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, så ringte det, en transe, (eller noe sånt), fra Bergen, (husker jeg).
Og da var det sånn, at den personen, skapte seg liksom da, (husker jeg).
(Og den personen var også, veldig nedbrutt, hørtes det ut som).
Så da fikk jeg Team Leader Vivian Steinsland, (som var fra nettopp Bergen), til å prate, med denne ‘avvikeren’ da, (husker jeg).
(Siden at hu liksom, forstod bergensk bedre, da.
For å si det sånn).
Men jeg pleide egentlig ikke, å ha problemer, med å takle samtaler, på dialekt.
Men dette var bare, en skikkelig rar samtale da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Dette var nesten, som et nytt mordforsøk. Jeg gikk på fortauet, (med min vonde fot), og denne gjengen kom mot meg, mens de brukte hele fortauet, og de ville ikke gå inn, på sin halvdel, av fortauet, liksom. Og så kom den Audi-bilen rullende, bak meg. Så hvis jeg hadde gått ut i veien, uten å se meg for, så kunne jeg ha blitt kjørt ned. Lignende ting har skjedd før, (at biler/busser kjører, (på en ‘åndsfraværende’/farlig måte, (som om bilen var en ‘robot’, som var programmert, på forhånd, til å kjøre sånn og sånn, uten å ta hensyn til/ense, eventuelle fotgjengere)), som om de var med, på ‘gate-teater’, i Scarborough, Sunderland, Liverpool, Aintree, Frederikshavn og Bærum)
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_22.html
PS.
Jeg ble også utsatt for, et mordforsøk, (på åpen gate), i Liverpool, i 2013:
-
Her ser vi klubbhuset, til Berger IL. Her fikk vi servert betasuppe, (av damegruppa vel), da det svenske laget Floda BOIF besøkte oss, på første halvdel, av 80-tallet, en gang
PS.
Man kan også se, at Berger spiller, i hvite shortser.
Og det var min mor, som skoleåret 1979/80, (det samme skoleåret, som jeg flytta, fra henne, til min far på Bergeråsen), ville at jeg skulle begynne, å spille fotball, (for Berger).
(For hu likte ikke, at jeg bare satt, i stua til min farmor Ågot og farfar Øivind, (etter skolen), og venta, på eventuelle jobb-oppdrag, (fra min far, som jobba på verkstedet, (Strømm Trevare), til bestefar Øivind, i nabo-bygget)).
Men noen år seinere, så dro mora mi, søstera mi og meg, (på en av våre dansketurer), med Petter Wessel, til Frederikshavn.
Og da kjøpte jeg meg, (for mine egne penger), en hvit shorts, (i en klesbutikk), husker jeg.
(For det var ikke noen klesbutikker, på Berger.
Og jeg trengte, en ny shorts, (som var hvit), da.
Siden at jeg vel tenkte, (noe sånt som), at det nok så litt dumt ut, å spille, med en blå/svart shorts, (noe jeg gjorde, en stund, (for Berger), mener jeg å huske)).
Og da ‘klikka’ mora mi, (husker jeg).
For hu lurte på, hvorfor jeg ønsket, å kjøpe, en hvit shorts, da.
Men dette viser nok, at min far, (som kun hadde folkeskole), hadde litt problemer, med å takle, min mor, (som hadde både folkeskole, framhaldsskole og handelsskole).
Så det var kanskje sånn, at da jeg selv begynte, på NHI, (som var en privat høyskole), høsten 1989, så fikk muligens min mor, litt mer respekt, for meg, (siden at hu selv, ikke hadde, noe høyere utdannelse), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Norge
Jeg kjøpte meg ny steikepanne, da jeg var, i Frederikshavn, tidligere denne uka.
Men da jeg skulle prøve den steikepanna, her om dagen, så funka ikke kokeplatene.
Og det kan være fordi, at de har noe, som blir kalt Comfy komfyrvakt her.
(Noe sånt).
For jeg har ikke brukt kokeplatene, på cirka et halvt år.
(Etter at brannalarmen gikk, da jeg stekte en kotelett.
Noe som jeg mistenker, at kan ha vært, noe slags sabotasje.
Hm.).
Og nå, så virka det som, at batteriene, til komfyrvakten, hadde slutta, å virke.
Men jeg hadde allerede kjøpt kjøttdeig.
Og så søkte jeg litt, på nettet.
For hu Dorthe, (fra det tidligere Øst-Tyskland), som bodde i samme bofelleskap som meg, da jeg studerte, ved University of Sunderland, (i 2004/05).
Hu nevnte en gang, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6), at jeg kunne steike biffen jeg hadde kjøpt, i steikeovnen.
Siden at vår ‘flat-mate’ Rosario, (fra Spania), ‘styra’ så mye, med kokeplatene, (for hu lagde mye omelett, (eller ‘tortilla de patata’, som hu vel kalte det), dagen før en fest, som hu og Federica, (fra Italia), skulle ha der.
Så jeg har tenkt, at da går det vel kanskje an, å lage kjøttdeig og, (som biff), i steikovnen.
Og det var bare å skjære opp kjøttdeigen i firkanter, og så legge de, på et bakepapir-ark, (oppå en steikeplate).
(På samme måte, som når jeg lager kyllingfilet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og på Rema Ila, så hadde de kylling-kjøttdeig, til 17 kroner kroner pakka cirka.
(Stod det, på en ‘label’, der hvor de kjøttdeig-pakkene lå, ihvertfall).
Men i kassa, så gikk disse kjøttdeig-pakkene inn, til cirka 34 kroner pakka.
(Noe sånt).
Og da sa jeg til trønderdama, i kassa, at da kjøpte jeg heller kylling-kjøttdeig, på Coop Prix.
For der kosta den varen cirka halve prisen.
Og da sa kassadama, at det ikke var Solvinge.
Men Solvinge, eller ikke Solvinge.
Det er er mer eller mindre et fett, (vil jeg si).
For Solvinge er ikke som Prior, akkurat.
Solvinge er, (mer eller mindre), som Rema sin egne merkevare, (vil jeg si).
Og jeg husker, at jeg kjøpte, en grilla kylling, en gang, på Rema Ila, (da holdt til, i etasjen under, (blir det vel), på St. Hanshaugen senter).
Og den kyllingen, var veldig ekkel, med masse fett, her og der, (husker jeg).
Og den gikk det ikke an, å spise, (vil jeg si).
(Dette, (at jeg kjøpte den kyllingen), var mens jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Og det var en lignende episode, da jeg bodde, på Ungbo, (på Ellingsrudåsen), hvor jeg bodde, fra 1991 til 1996.
Jeg kjøpte en Pizza Grandiosa, på Rema Furuset Senter.
Men den pizzaen, var hjemmelaget.
(Jeg kjøpte to Grandiosa-pizzaer, den dagen.
Og kunne bare spise den ene, (som jeg fortalte om, til Glenn Hesler, som også bodde, i denne Ungbo-leiligheten, på den tida), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og da jeg gikk inn, på Coop Prix St. Waldemar Thranes gate.
(En butikk, som ligger, i det samme bygget, hvor jeg leide av Hakon-gruppen/Rimi, fra 1996 til 2004).
Så så jeg, at det var en kjempesvær neger, i kassa.
Og da jeg gikk til kassa, så stod negeren, en del meter unna kassa, og rydda, i noen hygiene-hyller, (var det vel).
(Noe sånt).
Og så stod det, ei norsk dame, ved kassa.
Men negeren gikk først til kassa, når jeg dukka opp der, (virka det som).
Og hu norske dama, skulle bare ha en ting, (virka det som).
Og da lå det liksom igjen, en handlekurv, med varer, i midtgangen der, (mellom kassene).
(Blant annet noe dyr iskrem, så det ut som).
Og da sa hu kunde-dama, at den kurven tilhørte noen, som var inne, i butikken.
(Noe sånt).
Og at jeg bare kunne gå før.
(Noe sånt).
Men dette var en rar episode, (vil jeg si).
For hvorfor rydda kassa-negeren, i hygiene-hylla, helt til jeg dukka opp der.
Hvorfor gikk han ikke til kassa, når hu norske dama, dukka opp der?
Hm.
Nei, dette virka ikke troverdig, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
