Man kan også se, lenger ned, at han som skriver sin oldefar, (som da blir min tipptipptipptipptippoldefar), var på vennskapelig fot, med Christian VIII.
Da må nok de kongelige hjelpe meg, sånn at jeg får rettighetene mine.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da skal det ikke så mye tankegang til, for å skjønne det, at Oldenburg nok må ha angrepet Gjedde, gjennom Heegaard, (som var på vennskapelig fot med Oldenburg-kongen Christian VIII).
Kanskje fordi Oldenburg var sure på Gjedde, fordi det egentlig var Gjedde som skulle blitt konger av Danmark, da han på Jylland ikke ville.
Så skulle de spurt ‘kongene av dansk Skåne’, dvs. Gjedde.
Istedet spurte de noen i Nord-Tyskland, dvs. Oldenburg, om å bli konger.
Fordi han i Jylland, som de spurte først, han sa ‘spørr min fetter i Oldenburg, for jeg har ikke tid til å være konge’.
Noe sånt.
Så her er det sabotasje mot meg, og resten av den fine Gjedde-slekten, fra Oldenburg.
(Og sikkert også fra Tyskland, siden jeg har blitt tulla med av de tyske firmaene Bertelsmann og Lufthansa).
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg sendte en e-post til det danske kongehuset, om det er riktig, at Oldenburg angriper Gjedde:
Gmail – Oldenburg angriper Gjedde?/Fwd: Problemer med Dansk Adelsforening/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese a
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oldenburg angriper Gjedde?/Fwd: Problemer med Dansk Adelsforening/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese a
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jun 27, 2010 at 7:08 AM
To:
hofmarskallatet@kongehuset.dk
Hei,
nå ser jeg det på nettet, at min tipptippoldefar, Anker Heegaard, sin oldefar, han var på 'vennskapelig fot', med Oldenburg-kongen, Christian VIII.
Så jeg lurer nå på om Oldenburg, (det vil si kongehuset i Danmark og Norge), har angrepet Gjedde, (siden min tipptippoldemor het Maren Gjedde, og Gjedde var som konger av dansk Skåne, da Oldenburg ble konger i Danmark).
Kanskje Oldenburg er sure på Gjedde, siden Gjedde har vært i Norden lengre?
Jeg blir tullet med av tyske firma, som Bertelsmann og Lufthansa.
Man vet hvor glad tyskerne er i Haakon og Mette-Marit.
Det er vel pga. at tyskerne synes at Oldenburg er tyske, og de føler vel kanskje at de eier Norge og Danmark, pga. dette?
Driver dere i Oldenburg og tuller med meg, lurer jeg.
Her er en link hvor man kan se mer om dette at Heegaard var venner med Christian VIII:
Date: 2010/4/11 Subject: Problemer med Dansk Adelsforening/Fwd: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)
jeg er tipptippoldebarn, av hofjægermester, L.C. Nyholm til Bangsbo, i Frederikshavn, (som var gift med Maren Gjedde av Højriis i Mors, av ubestemt Gjedde-bakgrunn, har jeg dessverre funnet ut).
Men, Dansk Adelsforening sier at man ikke er adelig, fordi man er direkte etterkommer, etter en hofjægermester.
(Og enda jeg har fått et sølvkrus, av min mormor, Ingeborg Ribsskog, på min 34-årsdag, i 2004, som hun skriver noe lignende av i sitt testatemente, at det var forært hofjægermesteren, L.C. Nyholm, av danskekongen).
Jeg trodde at hofjægermester var minst like fint som baron.
Og min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, hadde masse storkors og var ridder av huset Oldenburg og slik.
Og min oldemors søster, var baronesse Adeler, gift med Holger baron Adeler, som min mormor arvet, og min morfar, Johannes Ribsskog, satt inn i min mors hus i Larvik, (og jeg er min mors eldste barn).
Og så får jeg ikke lov å være med i Dansk Adelsforening engang, enda jeg har så mange fine i familien, som Didrik Nyholm, som var nominert til Nobels Fredspris, og fikk æreslegioner i Frankrike og Japan, mm.
Jeg synes dette var merkelig, at hofjægermester ikke er så fint.
Så det ville jeg gjerne klage på, at de har falt litt i kurs, virker det som.
Date: 2010/4/11 Subject: Re: Oppdatering om at min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, var hofjægermester/Fwd: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard, (barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)
Norge har ikke utnevnt adel etter 1814, men Cort Adelers slekt, ble jo adelige før 1814.
Og det er fortsatt en gyldig adelsgren i Norge, for den norske loven om å slutte med adel, omfattet kun adel som bodde innenfor Norges grenser.
Så jeg har fortsatt et krav på å være av norsk adel.
Men jeg trodde hofjægermester var fint, nesten som baron, men jeg får sende det til slottet til Danmark da, om at hofjægermester ikke anses som like fint som baron, om det kan være riktig.
Men jeg kommer nok til å opprette denne norske adelsforeningen også, bare så dere vet det, uten så strenge regler som dere har i Danmark, og siden jeg har et krav på å være norsk adel, etter Cort Adeler.
Emne: Testamente etter min mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegard,
(barnebarn av Anders Gjedde Nyholm og niese av Holger baron Adeler)
Hei,
jeg
har kontaktet dere hos dansk adelsforening, et par ganger, men jeg har vel ikke
sendt dere noen dokumenter.
Min
mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fortalte meg at hennes oldemor, Maren
Gjedde, var fra en fin, gammel dansk uradel-familie.
Men
jeg leser på Thisted museum sine nettsider, og der står det at Maren Gjeddes
far, Anders Christensen Gjedde, var en 'bondesøn'.
Så
jeg klarer ikke å spore de tilbake til Ove Gjedde, enda Maren Gjedde og L.C.
Nyholm sin sønn, Anders Gjedde Nyholm, jo ble øverstkommanderende general, i
Danmark, i mellomkrigstiden.
Min mormors far, mistet jernverket i Frederiksværk, til en svoger, og de
flyttet til Tyrol, og hennes far ble agent for to store, tyske firma, (samtidig
som hennes morfar var øverstkommanderende general da).
Jeg
lurer på om dette var gunstig, 2. verdenskrig tatt i betraktning, hvis disse
var 'falske Gjedder'?
Vet
dere noe mer om disse var etter Ove Gjedde?
Dessuten,
så var min mormors tante, Magna Dorothea Nyholm, gift med Holger baron Adeler.
De fikk ingen barn, så min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, og hennes to
brødre i Danmark, Anker og Louis Heegaard, arvet baron-paret da.
Ble så min mormor og henne to brødre baronesser og baroner da, siden de vel var
de eneste som arvet?
(Jeg ser du er baron selv, så du kjenner kanskje reglene).
Min
mor fikk arven etter Magna og Holger Adeler, (som min mormor kaller han i
testamentet), satt inn i et hus i Larvik, av min morfar, Johannes Ribsskog, så
hun ble kanskje baronesse da.
Og jeg er hennes eldste barn.
Og dette var jo en dansk baron-tittel, selv om Cort Adeler, som Holger baron
Adeler stammet fra, opprinnelig var fra Norge.
Kan
jeg være meldem hos dere da, siden min mor fikk arven etter Magna Adeler og
Holger baron Adeler?
Jeg blir forfulgt av noe som kalles 'mafian' i Oslo, skjønner du, har jeg
overhørt, så jeg prøver å organisere meg litt.
Vet
dere hva det kan skyldes, at baron-paret ikke fikk noen etterfølgere?
Kan det ha vært sabotasje fra anti-nordiske krefter? (F.eks. falske Gjedder?).
Min mormor, som døde ifjor sommer, hadde en halv-fetter i Klampenborg.
Han sa at en 'Christoffer Gjedde' av Højriis, på Mors, hadde en tønne gull i
kjelderen.
Den eneste Højriis-eier, som jeg kan tenke meg at det kan ha vært, på ha vært
Anders Christensen Gjedde, (for det var bare noen få Gjedde-eiere av Højriis).
Han
hadde en tønne gull i kjelderen, og ga engang en mann en lusing, visstnok, for
ikke å ha tatt av luen.
Så
han var nok ingen snill mann.
Kan han ha vært 'jødisk' spion, og fått en tønne gull av
'jødene'/Rockefeller/Rotchilds, for å ødelegge Danmarks forsvarsevne, gjennom
sine etterkommere?
Hvem
vet.
For
at en Anders Christensen Gjedde, som hos Thisted museum sine nettsider, (som
har kopiert fra Årbok for Thy og Mors, fra 1970 mener jeg det var), skriver at
'gamle-Gjedde', Anders Christensen Gjedde, var 'bondesøn'.
Også sier min nå avdøde mormor sin halv-fetter i Klampenborg, at sammen
'bondesøn' hadde en tønne gull i kjelleren!
Her
er det spionasje og falske Gjedder på høyt nivå, vil jeg si.
Jeg sender uansett med min mormors testamente.
Hun skriver om et sølvkrus fra 1700-tallet, til en Lauritz Gjedde Nyholm, men
dette er politikeren fra venstre L.C. Nyholm, som fikk Maren Gjedde til kone.
Så min mormor blander litt.
Jeg fikk forøvrig sølvkruset til min 34-års dag, av en eller annen rar grunn,
(uten at jeg hadde blitt fortalt om det på forhånd, min mormor trykket bare
kruset oppi bagen min).
Men
i min mormors testamente, så står det at det kruset skulle min onkel Martin få.
Så min mormor tullet litt.
Min
mormor hadde eldrebolig og liten formue, da hun døde, så huset min morfar
kjøpte forsvant, til forskudd på arv og reiser i Europa, mm.
Enda
hennes far eide jernstøperiet i Frederiksværk, men de pengene ble nok tapt.
For
jeg har ikke fått et øre i arv etter henne, (eller fine malerier), enda hun
døde ifjor sommer, av min tante Ellen Savoldelli f. Ribsskog og onkel Martin
Ribsskog, (Ingeborgs barn), som fikk boet.
Enda min mor døde i 1999, så jeg burde ha fått en god slump av hennes del.
Men så ikke, enda jeg er arbeidsledig, og sliter med å få jobb, som flykning i
England, siden jeg har en arbeidssak mot ICA i Norge og Bertelsmann/Microsoft i
England.
Så det er noe som er helt klin-kokos, som vi sier i Norge, her.
Men dere svarer kanskje ikke nordmenn hos dere.
Vi har ikke noe adelsforening i Norge, skjønner du, og min mormor sa at 'de tyske
Løvenskjold og de, ikke var noe fine', så de vil jeg ikke kontakte, (for å
tulle litt).
Men
men.
Det
er litt merkelig av vår norske adel Adeler, dro til Danmark, og nå er det
eneste som er igjen Zytphen-Adeler, som bare er Adeler i navnet, hvis det er
flere igjen av de.
Er det noe dere har i maten i Danmark, som gjør at disse norske adelige dør ut
hos dere?
Jeg bare lurer, håper dere kan svare eventuelt.
Jeg
sender ihvertfall min mormors testamente, så kan dere i det minste se at dette
ikke er noe jeg finner på, om ikke annet.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Hm.
Christian VIII, som min tipptipptipptipptippoldefar, var kamerat/på vennskapelig fot med, det var forresten den samme konge, som het Christian Frederik, da han ble Norges første konge, på 500 år, som uavhengig land, etter unionsoppløsningen med Sverige, og at vi fikk Grunnloven, i 1814:
Så var de nok redd for Heegaard, som var ‘nordisk’ og skarp.
De var nok redd for at han kunne ha avslørt ‘filurium-iriet’, med å tulle-finne opp atombomben osv.
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at jeg tror at nok ikke eksisterer/virker).
Så derfor var det nok, at danskene sendte min tippoldefars fetter, matematikeren Poul Heegaard, til en professorstilling ved UIO, (Universitetet i Oslo).
Så sånn var nok det.
Så det er nok ‘jødene’ som tuller med meg da kanskje.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Hm.
PS 10.
Jeg får ikke det som står om ‘Lilleanker’, til å stemme.
Poul Heegaard, skriver i sine erindringer, at ‘Lilleanker’, var en et par år eldre fetter, som skøyt med pusterør, i et speil.
Jeg får først finne ut når Poul Heegard ble født igjen.
Vi får se.
PS 11.
Poul Heegard, var født i 1871:
Poul Heegaard er født i 1871 i København, hvor hans far, Sophus Heegaard, var filosofiprofessor ved universitetet.
På danska afdelningen finnas utstälda, dels i maskingalleriet af det stora expositionshuset, dels i annexerna 16 motorer, hvaraf 10 ångmaskiner, 5 lokomobiler och 1 lokomotiv. Den af dessa maskiner som först tilldrager sig vår uppmärksamhet är naturligen den af Anker Heegaard, Fredriksværk, utstälda, hvilken håller alla de arbetande maskinerna i gång. Dess styrka uppgifves i katalogen vara 25 hästkrafter, men torde den utan öfverdrift kunna uppskattas till 30. Maskinen är af den i Danmark mycket begagnade, kombinerade hög- och lågtrycks-konstruktionen med tvenne liggande cylindrar och kondensor. Ångtrycket var vid vårt besök 50 skålp. (3,845 K.gr. per qv.c.), och kan lågtryckscylinderns volym uppskattas tiil 3 à 4 gänger högtryckscylinderns. Cylindrarne äro försedda med ångmantlar. Konstruktionen synes till sina detaljer vara omsorgsfullt utförd, men torde väl kunnat vara något mindre komplicerad, en anmärkning hvilken, såsom redan i förra häftet omnämndes, gäller om nästan alla de danska ångmaskinerna. I öfrigt kan anmärkas att dess luftpump gör något oväsen, då den går, en sak som dock möjligen kan bero på en sättning i grunden. Arbetet är till alla delar särdeles godt och bär vittne om att verkstadens goda rykte är väl förtjent, hvilket omdöme äfven bestyrkes af öfriga från densamma utstälda föremål. Dessa äro i maskingalleriet en mindre 3 hästkrafters horisontel högtryckningsmaskin utan expansion, en mycket vacker, både till form och material, pistonstång, med i hufvudet ingjuten s. k. Babbits metall, samt en mängd gjutgods, vittnande om en långt drifven skicklighet i gjutningskonsten, hvarpå vi såsom exempel här endast anföra en fyrkantig kamin med genombrutna, mycket fint outarbetade väggar och en stor infattad spegel på framsidan. Ångmaskinen är såld till Sverige.
Herr Anker Heegaards vertikala lokomobiler, af hvilka en 6 hästkrafters och en 3 hästkrafters äro utstälda i annexet straxt bredvid ingången från Halmtorvet, äro för oss väl bekanta sedan 1866 års utställning här i Stockholm. Dessa lokomobiler äro mycket i bruk i Danmark, mera kanske än de horisontela, hvilka såsom bekant hos oss äro de vanligaste. En liggande på 8 hästkrafter är äfven exponerad från samma verkstad. De äro alla solidt utförda samt hafva dessutom den förtjensten att presentera så litet blanka ytor som möjligt, hvilket för skötselns och varaktighetens skull vid sådana maskiner är att sätta värde på.
Det her må nok være bestemor Ingeborgs foreldre, (og også mine oldeforeldre da, faktisk), som jeg fant på et nettsted nå om Hagerup-familien, siden moren til bestemor Ingeborgs far, het Hagerup:
At det er bestemor Ingeborgs foreldre, det kan man skjønne av tre ting:
– Faren heter Heegaard, og moren heter Nyholm.
– Årstallene stemmer.
– Min mor, Karen Ribsskog, var visst oppkalt etter bestemor Ingeborgs mor, min mors mormor, Karen Marie Nyholm.
Så sånn var det.
Og da kan man se det, at industriherren Anker Heegaard, det var bestemor Ingeborgs oldefar.
Siden bestemor Ingeborgs far, heter Hans Louis Anker Heegaard, og han hadde en far, står det, ved navn L.C. Heegard.
Og L.C. Heegaard, det var Anker Heegaard, (han på bysten), sin sønn.
Det leste jeg på Wikipedia, igår, var det vel.
Skal jeg se om jeg finner det.
PS 7.
Ja, det var bare å gå inn på det Hagerup-nettstedet, og trykke på linken, hvor det står Louis Carl Heegaard, så kommer det opp at faren hans var Anker Heegaard og hvem moren hans var, osv.
Så da skulle det være funnet ut av.
Ikke dårlig.
Det står veldig mye om bestemor Ingeborgs familie, på nettet, så det er sikkert mulig å sitte i dager og uker, og finne ut mer om det.
Det er sikkert mulig.
Vi får se hva som skjer.
PS 8.
Han er visst norsk, han som har det Hagerup-nettstedet.
Så jeg har en tipp-oldemor, som het Hagerup da.
Så det er kanskje i den slekta, hvor det er en dame som heter Inger Hagerup?
Er ikke det en kjent norsk forfatter, eller forfatterinne, eller hva man skal si, i våre dager.
Det kanskje det er mulig å finne ut mer om.
Vi får se.
PS 9.
Inger Hagerup, har visst oversatt ‘Fluenes Herre’, til norsk, en vel kanskje veldig tidsaktuell bok?
Og hun har også laget det diktet, som heter ‘Lille Persille’, som mora mi var så fan av, mener jeg å huske, på 70-tallet.
Og hvis noen tror at dette bare er tull, at bestemor Ingeborg, er etterkommer av han kjente Anker Heegaard osv.
Så burde det vel være kjent, kom jeg på, at bestemor skrev leserinnlegg i Aftenposten og Tønsbergs Blad vel, med signaturen ‘Ankerita’.
For bestemor het egentlig Ingeborg Ankerita Ribsskog, født Heegaard da.
Så det Anker-navnet, det har også bestemor Ingeborg fått da, etter han Anker Heegaard, og som også mange av de andre i Heegaard-familien hadde som et av fornavnene.
Her vokste bestemor Ingeborg opp da, mens faren hennes drev et stort jernstøperi i Frederiksværk da, på Sjælland:
PS.
Her er mer om dette:
Palæet, Frederiksværk
Palæet hører med god grund til blandt de få fredede bygninger i Frederiksværk. Huset er opført omkring år 1800 og bygget i klassicistisk stil, der er karakteriseret ved både symmetri og regelmæssighed. Flere forhold peger i retning af, at arkitekten var Andreas Johannes Kirkerup (1749-1810). Han fik blandt andet i 1794 af Fideikommiset til opgave at ombygge Vinderød kirke og opføre generalmajor Classens gravkapel. Kirkerup var med andre ord engageret i byggeri på frederiksværkegnen i denne periode. Huset er bygget i klassicistisk stil og karakteriseret ved både symmetri og regelmæssighed.
Tschernings inspektørbolig Efter J.F. Classens død i 1792, fik inspektøren ved Værket overdraget det fulde ansvar for den daglige drift. I 1794 blev Værket overdraget til Prins Carl af Hessen, efter Classens testamentariske ønske. Palæet blev opført som bolig for den fungerende inspektør, og bygningen er en både smuk og spatiøs. Vi må derfor formode, at kronen ønskede, at inspektøren ved det store militære etablissement skulle bo standsmæssigt. Den første, der kom til at bebo huset, var kaptajn ved artilleriet Eilert Peter Tscherning, som blevet udnævnt til inspektør i 1794. Han boede i Palæet sammen med sin familie. Her opvoksede også hans søn, den senere berømte krigsminister, Anton Friderich Tscherning. Tscherning fik sin afsked fra chefstillingen i 1830 og blev efterfulgt af Carl Gunder Dahlberg, en kun 30 år gammel premiereløjtnant. Dahlberg ledede Værket med fast hånd, indtil det blev endeligt afhændet i 1858.
Anker Heegaards domicil I 1856 solgte staten metal- og jernstøberiet i Frederiksværk, og Palæet blev nogle år efter overtaget af isenkræmmer og jernstøber, Steffen Peter Anker Heegaard. I 1884 overtog sønnerne Louis og Mathias Heegaard ledelsen af virksomheden indtil deres død i henholdsvis 1910 og 1914. Herefter førtes virksomheden videre af Louis Heegaards hustru, Caroline sammen med kompagnonen, Bjørn Stephensen. Heegaardfamilien ejede huset frem til 1930, hvor ejendommen blev solgt til De Forenede Jernstøberier.
De Forenede Jernstøberier I 1927 fusionerede Heegaards fabrikker med De Forenede Jernstøberier, som under dette firmanavn brugte Palæet til administration frem til DFJs første store krise i 1960erne. I 1963 afhændedes hus og grund til De Forenede Brugsforeninger. Palæet blev dog hurtigt efter købt af staten, der fra 1964 anvendte det som rets- og politibygning. Ved politireformen i 2007 blev huset rømmet og solgt. I dag ejes Palæet af Halsnæs Kommune.
Så det må ha vært en Heegaard, som jeg har hoppet over her.
Hm.
Men det som skjedde, sa bestemor, på telefonen ifjor, var at hennes far, ikke var jovial, ovenfor en svoger, og de flyttet til Tyrol.
For der var det billig å bo, visstnok.
Det kan ha vært rundt 1930 da, da dette huset på bildet, ble solgt.
Men jeg får prøve å finne mer om dette.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg tror at familien til bestemor, må ha fått mange penger, for det huset.
Så at de måtte flytte til Tyrol, fordi de ikke hadde råd til å bo i Danmark, det hørtes litt rart ut.
Så her har nok faren til bestemor Ingeborg, blitt lurt, hans forfar Anker Heegaards fabrikk, endte på en svigersønns hender osv.
Så han ville ikke bo i Danmark lengre, og flyttet til Tyskland.
Til Tyrol.
Til Hitler-Tysklands Tyrol, var det kanskje på begynnelsen av 30-tallet(?)
Så har han fått sjansen til å ta hevn da.
Han ble agent for to store tyske firma, sa bestemor, på telefon ifjor.
Så flyttet de til en stor leilighet, i København, hvor en dame spilte på piano, mens de spiste måltidene.
Så sånn var det.
Så har de kanskje forgiftet han Didrik Gjedde Nyholm, som var på min bestemors mors side.
Og kanskje også han Anders Gjedde Nyholm, som var min mormors morfar.
Han første var han som skulle dømme, mellom Danmark og Norge, i Haag, om Grønland.
Og han andre var en dansk øverskommanderende general, som gikk av på begynnelsen av 30-tallet.
Og bestemor Ingeborg, har vist meg et leksikon, hvor det stod om generalen som overtok.
(Mener jeg det må ha vært.
Dette var en general som kom med det som het ‘generalenes forslag’, til militærbudsjett.
Jeg får prøve å finne ut mer om dette).
At han ikke var flink nok, til å mase på politikerne, i Danmark, for å demme opp mot Hitler-Tyskland.
Vi så jo hva som skjedde, i 1940, Hitler tok jo over Danmark, uten mye motstand.
Hadde det gått annerledes, hvis min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, hadde fått vært øverstkommanderende general, i Danmark, lengre enn til rundt 1932?
Det kan man lure på.
Så dette burde undersøkes, om min mormors far var spion for Tyskland, og hva som foregikk.
Så sånn er nok det.
PS 3.
Bestemor Ingeborg, var nok forresten sin fars datter.
Jeg nevnte, på telefon, ifjor, bare såvidt, noe om hennes far.
Og da bare brøt hun ut, kraftfullt, ‘min far!’.
Som om at jeg ikke engang var verdig, til å nevne, eller prate om, hennes far.
