johncons

Stikkord: Fredriksverk

  • Min Bok 2 – Kapittel 84: Mer fra OBS Triaden, mm.

    I ferskvareavdelingen, (før den gikk konkurs), så jobba det også ei dansk dame, i begynnelsen av 20-årene vel, husker jeg.

    Hu gikk i kassa mi en gang, husker jeg.

    (For å kjøpe lunsj, eller noe, vel).

    Og jeg prøvde å tulle-prate på dansk da.

    (Siden jeg hadde en dansk mormor da, (nemlig bestemor Ingeborg)).

    Så jeg prøvde å si ‘min bestemor er dansk’, med dansk-aktig uttale da.

    (Noe sånt).

    Og da, så sa hu danske, i ferskvaren, at da trodde hu det, at bestemora mi måtte være fra København.

    Og det var jo riktig da, bestemor Ingeborg var jo født og oppvokst på Sjælland, nemlig i Fredriksverk og i København da.

    I den danske overklassen, som datter av en fabrikkeier som eide en av Danmarks største fabrikker.

    (Nemlig jernverket i Fredriksverk da.

    Og hennes bestefar eller oldefar skjenket byen havnen der da.

    Og bestemor Ingeborg vokste opp herskapelig da, i en stor direktørbolig der.

    Og hun hadde privat-lærerinne, (sammen med sine søsken), har jeg lest på nettet.

    Og hun var etter adelige/kongelige og hennes morfar, (Anders Gjedde Nyholm), var også Chef for Generalkommandoen, tilsvarende det som heter forsvarssjef, i dag).

    Men jeg svarte ikke noe, da hu danske i ferskvaren, spurte om min mormor var fra København.

    (Siden hu syntes at jeg snakket som en fra København da kanskje, når jeg tulle-snakket på dansk).

    For på den her tiden, så var jeg vel ikke helt sikker på, på hvilken øy, som Fredriksverk lå da.

    For alt hva jeg visste så kunne like gjerne Fredriksverk, (eller om det skrives Fredriksværk), ligge på Jylland eller Fyn, som på Skjælland.

    (For alt hva jeg visste, liksom).

    For det var ikke sånn at noen i slekta mi hadde dratt meg ned, for å se på den byen, Fredriksverk, som en av mine danske forfedre, hadde eiet et stort jernverk og skjenket byen havnen i.

    Nei, det var det aldri snakk om engang, at jeg skulle på noe ferie, eller noe sånt, ned dit.

    Kanskje fordi at bestemor Ingeborg sin far, han mistet jo dette jernverket.

    Fordi han ikke ville være ‘jovial’, som min mormor sa, når jeg ringte henne, her fra England, et år eller to, før hun døde, i 2009.

    For han eide visst det jernverket sammen med en svoger, som visst gjorde et eller annet slags ‘lureri’ nesten da, sånn at min oldefar mistet sin del av jernverket da.

    (Noe sånt).

    Og min danske oldefar, han begynte da etterhvert heller å jobbe som agent/grossist, i København, for noen store, tyske rederier, (var det vel), i mellomkrigstiden da.

    (Etter at min mormor og de først hadde bodd en stund i Tyrol, (fortalte min mormor, på telefonen).

    Etter at min oldefar mistet sin del av det berømte jernverket da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var vel også ei nordlandsk dame vel, som jobba i den ferskvareavdelingen, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Jeg kunne vel ikke alt på rams, på den her tiden, om at min morfar, Johannes Ribsskog, hadde vært rådmann, oppe i Hadsel, (i Vesterålen), på 50 og 60-tallet.

    Men det er mulig at jeg huska det min mor noen ganger sa.

    På 70-tallet, osv.

    Nemlig at det bare fantes ‘en gate’, i Stokmarknes, (hvor hu vokste opp).

    Og at jeg eventuelt fortalte det her, til hu nord-norske, i ferskvareavdelingen da.

    Det kan tenkes.

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den gangen, som jeg jobba, som ansvarlig, den første dagen, som sommer-spesialvare-avdelingen, var åpen, våren/sommeren, 1992.

    Så var det en veldig høy diff, i kassa, husker jeg.

    Som jeg vel fikk skylda for, (eller ihvertfall kjeft for), vel.

    Men de her spesialvaresjefene.

    (Det vil si Lars Erik Koritov, som var sjef for spesialvareavdelingen, på OBS Triaden da.

    Og en annen kar, som antagelig må ha vært sjefen for spesialvareavdelingen, på OBS Lillestrøm, (siden Forbrukersamvirket i Lillestrøm kjøpte opp OBS Triaden, etterhvert da, etter at han disponent Skjalg, slutta/fikk sparken vel).

    Disse kara, de var sikkert flinke, når det gjaldt spesialvarer.

    Men når det gjaldt kunnskap om kassaapparater, så var de ikke helt på topp, tror jeg.

    For dagen før jeg jobba der, (var det vel).

    Så hadde vi hatt et møte da, (som jeg har skrevet om tidligere. Da jeg sa at kassa burde være boltet fast, for den stod bare løst da, oppå et bord, eller noe).

    På det møtet, (eller hva man skal kalle det), så ble det foretatt en del prøveslag.

    For det var noen dyre varer, (som jeg ikke husker nøyaktig hva var, som ble solgt der.

    Bildekk muligens).

    Og jeg visste jo ikke hva som ble gjort, med den kassa, før jeg skulle jobbe i den avdelingen, dagen etter, eller noe.

    Men etter at det var en høy diff der da.

    Så skjedde det, at ei dame på kontoret, (ikke Klara, for hu mista vel jobben, omtrent da disponent Skjalg slutta, tror jeg), så på rullen.

    Og da så hu det, at det hadde blitt foretatt masse prøveslag da, på flere hundre kroner da, flere av de.

    Så det var jo grunnen til diffen da.

    At vi hadde testa kassa, dagen før.

    Uten at kassa hadde blitt nullstilt i mellomtiden.

    Fortalte hu kontordama meg, mens hu lo/smilte litt da, av at det gikk an liksom, å tøyse/rote sånn, liksom.

    Men jeg vet ikke om Lars Erik Koritov, skjønte hva som hadde skjedd.

    Når det gjaldt grunnen til at det ble så høy diff.

    Og når det gjelder han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm, så nok ikke han med seg det, tror jeg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men han kjefta vel på meg, fordi at noen sedler hadde falt bak kassaskuffen, (mener jeg å huske).

    Fant vi ut, når vi tok oppgjøret, etter den første dagen da.

    Men dette var et kassaapparat, som jeg ikke var vant med.

    Og det var vel ikke drop-safe der heller, tror jeg.

    Så sedlene fløyt liksom, i kassa der da.

    Men hva skulle man gjøre, når det ikke var drop-safe der liksom?

    Nei, det var ikke så mye jeg kunne ha gjort da egentlig, (vil jeg si).

    Men han spesialvaresjefen, fra OBS Lillestrøm da.

    Han ble sur på meg, på grunn av de her tingene da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg fikk vel ikke lov å jobbe mer i den sommer-spesialvare-avdelingen, etter den første dagen der vel.

    Så det er mulig at jeg endte opp med å bli noe slags syndebukk, for de her problemene da.

    Jeg fikk ihvertfall ikke lov til å jobbe der mer enn en vakt, (eller noe), mener jeg å huske.

    Enda jeg egentlig ikke hadde noe imot å jobbe selvstendig heller.

    Sånn som det arbeidet, i den sommer-spesialvare-avdelingen var.

    For der, så var det bare jeg som jobba, det meste av tiden, på den nevnte vakta, som jeg jobba der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at Matland ble til OBS Triaden vel.

    Så hadde vi et slags smilekurs, på spiserommet der, (var det vel).

    En kar, fortalte oss det, at det var menneskelig å feile.

    Og at vi måtte godta det.

    Og innse at alle kunne gjøre feil, (husker jeg).

    Noe som jeg husker, at gjorde meg mindre stressa og anspent.

    At det liksom var lov til å gjøre feil da.

    Det hadde jeg vel ikke hørt så ofte før, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også muligens på det kurset, at vi i kassa, fikk beskjed, om å si ‘velkommen igjen’, til alle kundene.

    Noe som varte i en del uker vel.

    Før flere og flere slutta og si det da.

    Og tilslutt, så stod det en litt eldre fyr, oppå meg omtrent, i kassa, og skreik ‘velkommen igjen’, til meg, igjen og igjen da.

    Som på en slags ironisk måte da.

    Fordi det hadde vært noe feil prising, inne i butikken, eller noe.

    Så skulle han eldre, litt ‘gnom-aktige’ karen, (må man vel si at han var).

    Han skulle liksom hevne seg på meg da, ved å skrike gjentatte ganger, (som en ‘hårføner-aktig’ måte nesten), like ved der jeg satt og jobba da.

    På grunn av at jeg sa noe jeg hadde fått beskjed om å si, på det smilekurset da, (var det vel).

    Og fordi at noen på gølvet, i butikken, hadde rota med noe prismerking, (eller noe sånt), da.

    Så det var jo veldig artig, må jeg si.

    Å ha en sånn gal idiot, stående like ved en, i fem minutter kanskje, mens han uten stans ropte ‘velkommen igjen’ da, (eller om det var ‘takk for handelen’, eller noe sånt. Det var ihvertfall det som vi fikk beskjed om å si, på et sånt kurs da, som han ‘idioten’ ropte i flere minutter, inn i øra mine da, på en travel fredags eller lørdagsvakt, var det vel).

    (Mens jeg hadde øya til Fanney eller Liss vel, på meg, fra kassa bak meg vel.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg fikk en ny e-post fra Industrimuseet i Fredriksværk







    Gmail – Re: Fwd: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: Fwd: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie





    far@indmus.dk

    <far@indmus.dk>





    Mon, Feb 7, 2011 at 12:10 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    Kære Erik Ribsskog,

    Anker Heegaards arkiv befinder sig på Erhvervsarkivet i Århus (Jylland). Heri kan der findes mange interessante oplysninger om både firma og familie. Her ud over kan man være heldig at finde breve i Det Kongelige Bibliotek i København samt i Rigsarkivet. Jeg kan desuden anbefale læsningen af bogen:

    Anker Heegaards Fabrikker, der udkom i anledning af firmaets 100års jubilæum i 1928. Den kan rekvireres gennen bibliotekerne. Tak for henvendelsen.

    Her på Museet opbevarer vi kun ganske få billeder af fabrikken samt administrationsbygningen i Frederiksværk.



    —–Original Besked—–
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Til: info@indmus.dk
    Dato: 30-01-2011 10:47
    Emne: Fwd: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie

    Hei,

    det skulle visst være det danske forsvaret, og ikke det franske, så jeg her nå.

    Jeg blingsa litt, det blir litt mange e-poster, for jeg prøver å få rettighetene mine fra myndighetene, osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog < eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/1/30
    Subject: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie
    To: info@indmus.dk

    Hei,

    min far skriver at min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde Jernstøperiet i Fredriksværk, som produserte kanoner for det franske forsvaret, i sin slekts eie.

    Stemmer dette?

    Har dere noen artige historier å fortelle om min mormor, Ingeborg Ankerita Heegaard, som vel ble født i Fredriksværk.

    Min mormor fortalte på telefon, noen måneder før hun døde, i forfjor, at hennes far tapte jernstøperiet til en svoger, fordi hennes far ikke ville være jovial.

    Så flyttet de til Tyrol, hvor hennes far ble agent for to store tyske firma, like før krigen vel.

    Så fikk de en leilighet i København, med speil fra tak til gulv vel, og en dame som spilte piano mens de spiste.

    Men men.

    Har dere noen morsomme historier om min mormor og hennes slektninger?

    Hun hadde to brødre ved navn Anker og Louis.

    Jeg kunne trengt å høre noen morsomme historier, for jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der, og ble forsøkt myrdet på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Og politiet vil ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøk.

    Min tante Ellen Savoldelli og onkel Martin Ribsskog, er også veldig trege med arv etter bestemor Ingeborg, som døde for et og et halvt år siden.

    Hun var etter Løvenbalk, (gjennom Fog), og arvet også Holger barn Adeler og sin tante Meme, siden de døde barnløse.

    Men jeg får ingen arv.

    Enda min mor, Karen Ribsskog, døde på Moss sykehus, av kreft, i 1999.

    Så her er det mye bedrøveligheter.

    Min far lot meg bo alene fra jeg var ni år, og fikk seg ny familie.

    Hans stedatter, Christell Humblen, har en halvbror på Vestlandet, som er nyutmeldt av Johanitterordenen, i Norge, ved navn Bjørn Humblen, og en eks-svigerinne, som også var i Johanitterordenen, ved navn Nadine Humblen.

    Er det Johanitterordenen som tuller?

    Har dere noen svar på hva som foregår?

    På forhånd takk for eventuelt artige historier!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen < arnemogan@gmail.com>
    Date: 2010/1/15
    Subject: familie
    To: erikribsskog@gmail.com

    hei erik hvis du søker opplysninger om familie og slekten din har jeg opplysninger som du helt sikkert vil ha.et eksempel er at ågot sin slekt

    har fra ca 1707. hilsen pappa arne. send noen ord til meg. så skal jeg sende til bake de riktige navna på våre forfedre. jeg må få nevne at

    jeg leste en bok hjemme hos johannes og ingeborg ribsskog like etter at karen og jeg var gift og det var en bok om hele slekten til ingeborg

    og også om fredriksverk jejnstøperi der de støpte kanoner til det danske forsvaret. dette kan du snakke med ellen om for de bøkene må finnes i ingeborgs bokhylle

    Frank Allan Rasmussen
    Leder af Industrimuseet Frederiks Værk
    Jernbanegade 4
    3300 Frederiksværk
    Mobil: +45 3031 0083
    Email: far@indmus.dk
    Website: www.indmus.dk






  • Jeg sendte en e-post til Industrimuseet i Fredriksværk







    Gmail – Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jan 30, 2011 at 9:47 AM





    To:

    info@indmus.dk



    Hei,

    det skulle visst være det danske forsvaret, og ikke det franske, så jeg her nå.
    Jeg blingsa litt, det blir litt mange e-poster, for jeg prøver å få rettighetene mine fra myndighetene, osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/1/30
    Subject: Jernstøperiet i Fredriksverk, barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard/Fwd: familie
    To: info@indmus.dk

    Hei,

    min far skriver at min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde Jernstøperiet i Fredriksværk, som produserte kanoner for det franske forsvaret, i sin slekts eie.

    Stemmer dette?

    Har dere noen artige historier å fortelle om min mormor, Ingeborg Ankerita Heegaard, som vel ble født i Fredriksværk.
    Min mormor fortalte på telefon, noen måneder før hun døde, i forfjor, at hennes far tapte jernstøperiet til en svoger, fordi hennes far ikke ville være jovial.

    Så flyttet de til Tyrol, hvor hennes far ble agent for to store tyske firma, like før krigen vel.

    Så fikk de en leilighet i København, med speil fra tak til gulv vel, og en dame som spilte piano mens de spiste.

    Men men.
    Har dere noen morsomme historier om min mormor og hennes slektninger?
    Hun hadde to brødre ved navn Anker og Louis.
    Jeg kunne trengt å høre noen morsomme historier, for jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian' der, og ble forsøkt myrdet på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Og politiet vil ikke fortelle meg hvem denne 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøk.
    Min tante Ellen Savoldelli og onkel Martin Ribsskog, er også veldig trege med arv etter bestemor Ingeborg, som døde for et og et halvt år siden.

    Hun var etter Løvenbalk, (gjennom Fog), og arvet også Holger barn Adeler og sin tante Meme, siden de døde barnløse.
    Men jeg får ingen arv.
    Enda min mor, Karen Ribsskog, døde på Moss sykehus, av kreft, i 1999.

    Så her er det mye bedrøveligheter.
    Min far lot meg bo alene fra jeg var ni år, og fikk seg ny familie.
    Hans stedatter, Christell Humblen, har en halvbror på Vestlandet, som er nyutmeldt av Johanitterordenen, i Norge, ved navn Bjørn Humblen, og en eks-svigerinne, som også var i Johanitterordenen, ved navn Nadine Humblen.

    Er det Johanitterordenen som tuller?
    Har dere noen svar på hva som foregår?
    På forhånd takk for eventuelt artige historier!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

    Date: 2010/1/15
    Subject: familie
    To: erikribsskog@gmail.com

    hei erik hvis du søker opplysninger om familie og slekten din har jeg opplysninger som du helt sikkert vil ha.et eksempel er at ågot sin slekt

    har fra ca 1707. hilsen pappa arne. send noen ord til meg. så skal jeg sende til bake de riktige navna på våre forfedre. jeg må få nevne at

    jeg leste en bok hjemme hos johannes og ingeborg ribsskog like etter at karen og jeg var gift og det var en bok om hele slekten til ingeborg

    og også om fredriksverk jejnstøperi der de støpte kanoner til det danske forsvaret. dette kan du snakke med ellen om for de bøkene må finnes i ingeborgs bokhylle






  • Dette var en fabrikk som tipp-tipp-oldefaren min startet og som var like kjent som Kongsberg Våpenfabrikk. Til oldefaren min gikk konkurs på 30-tallet

    anker heegaards fabrikker

    PS.

    Her kan man se at min mormor het Heegaard til pikenavn:

    4119414605_92515453a6_b paint

    PS 2.

    Hun sa på telefonen ifjor, at hennes far ikke var jovial ovenfor en svoger, og derfor mistet fabrikken på 30-tallet.

    Det kan kanskje ha vært pga. noen økonomiske problemer antagelig også, vil jeg gjette.

    Siden det var på 1930-tallet, mener jeg, når det var nedgangstider og børskrakk.

    Så det kan kanskje ha vært derfor at min danske mormor, ønsket å flytte til Norge.

    Kanskje hun var litt flau, siden faren hennes mistet den kjente fabrikken?

    Hvem vet.

    At det kan ha vært en medvirkende årsak, som det heter.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var noen fra Fredrikstad som søkte om det her, forresten, (sånn at ikke noen tror at det var meg selv som søkte):

    fredrikstad søkte

    PS 4.

    Man kan også se, at det hu Siri Rognli Olsen, (som jeg anmeldte for voldtekt, i 1990, på Abildsø, der jeg bodde det første året jeg bodde i Oslo, og ikke hadde sjangs til å få bort henne, siden hu satt seg oppå meg i vannsenga, og jeg var veldig tynn som ungdom, og hu var veldig brei/’dundre-aktig’).

    Hu kalte seg Lasira, som nick på internett, husker jeg.

    Og hvis man ser på det øverste bildet, fra StatCounter, så kan det se ut som at Lasira er en kro.

    Hvem vet.

    Men hun var altså en litt sånn rølpete dame, som det nok hadde vært smartest å holde seg unna vil jeg si.

    En litt sånn ‘barka’ dame, som var litt som en kriminell, vil jeg si.

    For hu dreiv også og gikk på sexklubber og sånn, og var litt sånn pervers og sånn, synes jeg.

    Hu prata om noe som het orgasmekontroll osv., som gikk på å la mannen gå med sånn belte, kyskhetsbelte, så man ikke kunne onanere da, men bare få tilfredsstille seg, når herskerinnen ens, dvs. hun Siri Rognli Olsen da, ønsket det.

    Så hun var litt sånn pervers, så noe sånt ville ikke jeg være med på, så jeg styrte mer og mer unna henne.

    Det var bare litt sånn, som at i nøden så spiser fanden fluer, som de sier.

    Siden jeg var veldig overarbeida, på den tida jeg traff henne igjen, rundt år 2001 vel, i Oslo, og ikke traff så mange andre damer på den tida, for jeg var ikke så mye ute på byen osv.

    Så hu var nok ikke som en normal dame, men som en litt sånn dominant og seksuell avviker osv.

    Omtrent sånn som en av de damene som han kameraten til Pondus sjekker opp hele tida, vil jeg si.

    Litt den stilen der.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om dette 24

  • Bestefar Johannes var sosialist på grensen til å være kommunist, sa bestemor Ingeborgs brødre fra København, etter krigen sikkert. (In Norwegian)

    Jeg søkte på det nettstedet jeg satt opp nå, på

    http://johncons.angelfire.com/soek.html

    Og da, så fant jeg det jeg leita etter, for jeg mente at jeg hadde prata med bestemor Ingeborg, om bestefar Johannes var kommunist, på telefon her fra Liverpool, ifjor.

    Og nå fant jeg det med en gang, med det søket som var på det gamle www.johncons.com nettstedet da:

    Men jeg huska, at fattern hadde sagt en gang, at bestefar Johannes var kommunist.

    Så jeg spurte om det.

    Og da sa bestemuttern, at brødrene hennes, fra Danmark, Anker og Louis, som er fra fin familie, dem og da.

    Dem hadde sagt, at Johannes var sosialist, på grensen til å være kommunist da.

    (Dette var fra en telefonsamtale med bestemor Ingeborg, fra i slutten av april, ifjor, så altså for et snaut år siden).

    https://johncons-blogg.net/2008_04_26_archive.html

    Altså, jeg mener.

    De København-brødrene til bestemor Ingeborg.

    Anker og Louis, tror jeg.

    De var ganske snobbete altså.

    Anker og Louis Heegaard, het vel de.

    Jeg tror begge er døde.

    Men men.

    Så om de sier at bestefar Johannes var på grensen til å være kommunist, så kan det være at man må ta det med en liten klype salt, siden disse København-herrene, mine grandonkler vel.

    De har vokst opp i et hjem i København, hvor en pike spilte piano, til måltidene, sa min mormor på telefon, ifjor, for noen måneder siden.

    Og faren deres, han hadde noen agenturer, fra noen store tyske firma, sa bestemor.

    Og de her hadde bodd minst et år i Tyrol.

    For faren til bestemor, han ga opp et stort verksted han hadde i Fredriksverk, hvor de lagde gryter og også kanoner muligens og sånne ting.

    For han kranglet med en svoger, og var ikke jovial, sa bestemor.

    Så dro til Tyrol altså, i et års tid, så ble faren agent for to store tyske firma, sa bestemor, mener jeg å huske.

    Så dro bestemor til Norge, på ferie da antagelig, etter krigen vel.

    Moren var vel født på slutten av 40-tallet vel.

    Jeg husker ikke helt sikkert.

    Men men.

    1947 kanskje.

    Jeg burde ha huska det.

    Men men.

    Skal vi se.

    Så det var litt rart, dette med Tyrol, synes jeg.

    Men disse som man vel må kalle litt snobbete København-herrene, de kanskje syntes alt som var sosialdemokratisk var kommunistisk, for alt hva jeg vet.

    Eller, det skal jeg vel ikke si noe om.

    Jeg får bare si at bestemors brødre sa at bestefar Johannes var sosialistisk, på grensen til kommunistisk, ja vel.

    Men alikevel sosialistisk.

    Så at Gerhardsen & Co., sa at han var kommunist, som han amerikanske private etterforskeren i London, skrev i en e-post tidligere i dag (eller i går strengt tatt, siden det nå er etter midnatt).

    Det stiller jeg meg litt undrende til.

    Hvis to overklasse-herrer fra København, ikke sier han er kommunist.

    Også skal Gerhardsen og Stoltenberg si at han er kommunist.

    Det synes jeg høres rart ut.

    Og jeg synes heller ikke bestefar virka som kommunist, utifra hvordan han oppførte seg osv.

    Så jeg tar herrene Gerhardsen og Stoltenberg med en liten klype salt her.

    Så får man se om det er mulig å finne ut noe mer etterhvert.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog