johncons

Stikkord: Freia

  • Mer fra Facebook

    freia 1

    https://www.facebook.com/groups/352826598133513/

    PS.

    Her er mer om dette

    freia 2

    (Samme link som ovenfor).

  • Jeg får ikke håpe at noen har tenkt til å selge disse godteposene for mer enn 25 kroner, i Norge. For da blir det protest og fakkeltog og man må kalle inn opprørspoliti, tror jeg. For godteri må man jo ha, (som enkelte nordmenn skriver, på debattforum, som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere i dag)

    protest

    PS.

    Her er mer om dette:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/08/noen-mener-at-prisene-er-sa-flt-hye-pa.html

    PS 2.

    De godteposene ovenfor, de er jo på 240 gram.

    Og en lakris-godtepose, som jeg har pleid å selge, (fra Panda), har vært på 240 gram.

    Så jeg får kanskje ta inn den igjen, da.

    Prisen blir vel under 50 kroner, for den, (vil jeg tippe på).

    Så jeg tror ikke at kiloprisen på ‘mitt’ godteri, er noe særlig høyere, enn på disse Freia-posene.

    (Og Freia er jo amerikansk godteri nå.

    For de har jo amerikansk eier, nemlig Kraft.

    Mens Posegodt har norsk eier, (nemlig meg).

    Så her er det bare for patrioter å bestille.

    Og alle andre, som har lyst til å kjøpe de godteslagene, som Posegodt tilbyr, da).

    Dessuten, så må jeg ta med om det.

    At sist jeg så på Good Candy sin nettbutikk.

    (En butikk som har fått mye gratis reklame, i nettavisene).

    Så solgte de for de meste ‘fun-size’-forpakninger.

    (Såvidt jeg la merke til ihvertfall).

    Så kiloprisen hos Good Candy blir nok gjennomsnittlig mye høyere, enn for Posegodt, (vil jeg si).

    Og hos Good Candy så må man i tillegg betale både porto og ekspedisjons-gebyr, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så han som skreiv på det doktor-nettforumet, i går, om at Posegodt har så høye priser.

    Han kan kanskje være en i slekta, til han Good Candy-eieren, (som er kjent fra media), da.

    (For å fleipe litt).

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her er mer om senteret CC, hvor jeg noen ganger pleide å stå i et rom som ble kalt ‘Hallen’, og selge Freia-sjokolade, det året jeg jobbet som ekstrahjelp der, (på CC Storkjøp), på slutten av 80-tallet

    cc sjokolade

    http://www.geocaching.com/seek/cache_details.aspx?guid=57a59250-872a-472a-9eb8-ce4969224136

    PS.

    Det er forresten mulig at det bildet viser inngangen til ved CC Matsenter der.

    For det er vel to innganger, på det senteret, (såvidt jeg husker).

    Og inngangen til CC Storkjøp, (og Hallen), lå litt i bakgrunnen, på det bildet der, muligens.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 165: Og enda mer fra Rimi Bjørndal

    På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Som var fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det også sånn, (husker jeg).

    At assistent Ivan, (fra Sørlandet), mer eller mindre direkte ble beskyldt for å være nazist, (fra noen muslimske damer, som jobba der), på et personalmøte, (hvis jeg forstod det riktig).

    (På den tida som Irene Ottesen var butikksjef der, vel).

    Så assistent Ivan, måtte si, (på et personalmøte, mener jeg at det var, ihvertfall).

    At: ‘Jeg er vel ikke nazist fordi om jeg er skalla’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal.

    (Fra 1996 til 1998).

    Så var det to negergutter, som ofte var innom butikken, og stjal sjokolade og sånn, da.

    (Som jeg noen ganger måtte kaste ut.

    Som jeg vel har skrevet om, tidligere i den her boken).

    Og på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Altså cirka 6-7 år seinere.

    Må det vel ha vært).

    Så hadde disse negerguttene begynt å nærme seg myndighetsalderen, da.

    Og en gang, så møtte jeg disse negerguttene, (som knapt var til å kjenne igjen, må man vel si).

    På bussen, til Bjørndal, da.

    (En gang jeg skulle jobbe en seinvakt, på Rimi Bjørndal, etter forelesninger på ingeniørhøyskolen, vel).

    Og da, så fortalte han ene negergutten det, at han hadde begynt å studere, på BI da, (var det vel).

    Og at de hadde leid et hotellrom, i Oslo sentrum, på nyttårsaften.

    (For å få festet fra seg skikkelig, da.

    Må det vel ha vært).

    Og disse to negergutta, de gikk også bort til meg, i butikken, en gang, da.

    (Mens jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    Altså fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og så kommenterte de om det, at jeg hadde hår, (liksom innerst og øverst), på fingrene mine, (husker jeg).

    (Mens de liksom pekte og sånn, da).

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en lyshåra ‘pjokk’, som så litt ut som Smørbukk, kanskje.

    Som pleide å prate til meg, i butikken, og på bussen, på den her tida.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og han karen, som var cirka midt i tenårene, vel.

    Han jobba på Freia da, (husker jeg).

    Og han fortalte en gang på bussen, (når jeg skulle jobbe en seinvakt, og han var på vei, hjem fra jobb), at den dagen, så hadde han jobba med å lage den og den Freia-sjokoladen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, og han Johan, (fra Telemark), var butikksjef der.

    (I 2003, en gang, må vel det her ha vært).

    Så begynte det å jobbe ei pakistansk, (tror jeg at hu var), tenåringsjente, på Rimi Bjørndal da, (husker jeg).

    Og hu pakistanske jenta, hu var ikke gammel nok, til å sitte i kassa enda, da.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    For hu var vel kanskje bare seksten år, (eller noe sånt).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og hu pakistanske jenta, hu gikk mye rundt, ved kosmetikk-hylla, (og satt opp varer der), da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og det som kjennetegna hu her innvandrerjenta, (som var ganske høflig, sånn som jeg husker det), da.

    Det var at hu hadde en ganske fin og svart pubertetsbart, på overleppa si, da.

    (Mener jeg ganske klart å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Odin og Frøya, (og meg)

    Så Odin er altså min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldefar da, kom jeg frem til nå, da jeg telte på lista, fra MyHeritage.

    Og Frøya, (aka. Freia vel), er da, (hvis det stemmer at hun var Odins kone), min tipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptipptippoldemor.

    Ikke dårlig.

    Senere skal jeg finne ut hvor mange tipp, som Karl den Store er, i forhold til meg.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg tror det faktisk må være broren min Axel (Thomassen), som har arvet mest etter Frøya, av oss tre søsknene.

    For Frøya, hun var visst av vanene, som jeg tror var det folkeslaget som var i Norden, (finnene?), før æsene, (Odin og de), dukket opp da, og som jeg tror hadde lyseblondt hår da mye, sånn som Axel.

    For Axel er også veldig pen og kjekk, så jeg tror nok ganske sikkert, at det er Axel, (av oss tre søsknene), som har arvet mye etter Frøya.

    Mens jeg selv nok kanskje har har arvet mest etter Odin da.

    Kanskje noe sånt.

    Mens vår søster Pia (Charlotte Ribsskog), hun har nok arvet mest etter Loke, tror jeg nok.

    Noe sånt.

    Så jeg skal se om jeg klarer å finne noen bilder, som forklarer mer om dette.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er et bilde, fra bestemor Ingeborg sitt hus, i Nevlunghavn, fra sommeren 2003.

    (Som bestemor Ingeborg sendte meg i 2005, da jeg bodde i Walton vel).

    Jeg, (som da var veldig tynn, synes jeg), har på meg blå skjorte.

    Axel har på seg rød t-skjorte.

    (Og han har også en finsk venn, på bildet, nemlig Risto Ingebrigtsen, vår onkel Martin sin daværende stesønn, som senere har flyttet med moren sin, Grete Ingebrigtsen, tilbake til Askim, fra Kvelde i Lågendalen, utafor Larvik.

    Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    axel og risto

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    frøya axel

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ya_(gudinne)

  • Muligens direkte etter Frøya/Freia

    frigg frøya

    http://no.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%B8ya_(gudinne)

    PS.

    Odin, som jeg er direkte etterkommer etter, (62. generasjoner), han var jo gift med Frigg, det er jo kjent.

    Men Frigg, det er muligens Frøya, som sjokoladefabrikken Freia er oppkalt etter.

    Så jeg er også muligens direkte etter Frøya da, ifølge enkelte, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Har britene begått plagiat og rappa den kjære Freia Twist-en eller? ‘Vern om dine favorittbiter’ har blitt til ‘what’s your favorite?’ Hm

    Photo 7881

    Photo 7882

    Photo 7883

    Photo 7884

    Photo 7885

    Photo 7888

    Photo 7889

    Photo 7890

    Photo 7891

    PS.

    Jeg syntes jeg kjente igjen den med marsipan nemlig.

    Her er mer om dette:

    twist_giga

    PS 2.

    Det viste seg at Twist ble lansert i 1957:

    Twist quickly became popular when it was introduced in Norway in 1957

    http://en.wikipedia.org/wiki/Twist_(sweets)

    Og Quality Street, ble lansert i 1936:

    Quality Street was launched in 1936 by Halifax confectioner Mackintosh’s

    http://en.wikipedia.org/wiki/Quality_Street_(confection)

    Så britene var altså så tidlig ute med sin industrispionasje, at de rakk å lansere sin utgave av Twist-en, allerede 21 år, før Twist-en kom ut i Norge.

    Så det viser litt hvor dyktige britene er på spionasje, og at nok bør holde minst et øye på britene ja, hvis man har med dem å gjøre, i arbeidssaker osv.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog