Stikkord: Fremskrittspartiet

Pia hadde også noen venninnebesøk, den tida, som hu bodde, på Ungbo.

Blant annet, så var Monika Lyngstad der, og rappa en ost, på Torgbua, en søndag, (som jeg var med søstera mi og Lyngstad ned til Torgbua), husker jeg.

Lyngstad røyka også hasj, før hu skulle sove i stua der, husker jeg.

Og hu sa til Glenn Hesler og meg, at vi skulle få ‘alt unntatt sex’.

I et forsøk på å få oss ut på terrassen sammen med henne og Pia.

For de satt på terrassen og spiste mat og drakk vin vel.

(En gang sommeren 1994, må det vel ha vært).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det virka også som at søstera mi, prøvde å få Monika Lyngstad og meg, til å bli et par.

En gang nede i Oslo sentrum, (på den her tida), så fikk hu Monika Lyngstad og meg, til å gå arm i arm, husker jeg.

En gang vi skulle ut på byen, eller noe.

Men jeg syntes egentlig at Pia sin andre venninne, Siv Hansen, var søtere, enn Lyngstad, som var veldig tynn og som et beinrangel da, (må man vel si).

Men dette skjønte nok Lyngstad, (tror jeg), for hu fikk et raseriutbrudd, mot Siv Hansen, en gang, som både Siv og Monika var på besøk hos Pia, på Ellingsrudåsen, og jeg kanskje kastet et blikk på Siv, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, da jeg satt på T-banen, ned til byen, sammen med søstera mi og Monika Lyngstad.

Så fortalte Lyngstad det, til søstera mi og meg, da.

At hu hadde sett på et program om apekatter, på TV.

Og da hadde hunn-apekattene sitti og ‘dratt seg i fitteleppene’, osv., sa Lyngstad, da.

(For å få oppmerksomhet, fra de hannlige apekattene, vel).

Men da sa jeg ikke noe, husker jeg.

For jeg syntes at dette var et litt spesielt tema, å prate om, på T-banen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg må også innrømme det, at Pia hadde et brev, fra Monika Lyngstad, liggende i stua, på Ungbo der.

Og da må jeg innrømme det, at jeg leste litt i det brevet, en gang, som jeg kjeda meg.

(For jeg hadde jo for eksempel ikke internett, på den her tida, i 1994, deromkring, da.

For å fleipe litt).

Og da var dette et brev, som Lyngstad hadde skrevet til søstera mi, fra Spania.

Og Lyngstad hadde skrevet noe om at hun for første gang i sitt liv, hadde hatt god sex, osv.

Og jeg husker også at Lyngstad fortalte fra den her Spania-turen.

(Hvis jeg husker det riktig).

Ihvertfall så fortalte hun fra en eller annen Spania-tur, en gang, da.

Og spanjolene, de hadde visst ikke trodd at det, at Monica Lyngstad var norsk, sa hu.

For spanjolene, de trodde visst at alle i Norge hadde blondt hår, (sa Lyngstad), og Lyngstad var brunette, da.

Og ei spansk dame hadde visst også knust et ølglass, i trynet, på Monika Lyngstad, nede i Spania der, siden hu hadde blitt sjalu på Lyngstad da, (var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siv, (fra Røyken), hu var også aleine, på besøk, hos Pia, på Ungbo, et par ganger.

Den ene gangen, så syntes hu at jeg brukte for mye chillisaus, på Pizza Grandiosa-en min, (mener jeg å huske).

Men hu likte en sang, som var på MTV, (eller noe), da, som var Smashing Pumpkins, med ‘Disarm’.

(Hvis jeg husker det riktig).

En annen gang, som Siv var der, et års tid seinere, kanskje.

Så prata hu dritt om Dr. Alban, (husker jeg), og sa at han var så døv da, (eller noe).

Og Siv sa også det, at Snoop Doggy Dogg var mye kulere, enn Dr. Alban, da.

(Jeg selv, jeg likte hverken Snoop Doggy Dogg, eller Dr. Alban, (må jeg si).

Og jeg syntes vel kanskje at Siv var litt umoden, siden hu var så opptatt av de her rap-artistene, enda hu vel da var godt over 20 år).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Siv fortalte også det en gang, (hvis jeg ikke har skrevet om det tidligere), at faren hennes, han var oppfinner.

Og Siv pleide også å jobbe, i elektronikk-firmaet, til faren sin, noen ganger, i ferier, osv.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så kom også Christell på besøk, hos Pia, på Ungbo.

Så Christell satt plutselig i stua, på Ungbo der, en søndag da, da jeg våkna.

Og da dro Glenn Hesler og jeg, (og muligens Axel vel), og leide en videofilm, på en videosjappe, på Rasta, (for Glenn hadde bil da), husker jeg.

Og det var ‘The Last Action Hero’, med Arnold Schwarzenegger, mener jeg å huske.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke sånn, at Pia noen gang hadde med seg noen venninner, fra barnehagen, hvor hu jobba, i Oslo Vest, nemlig Tussebo barnehage.

Men en gang som han i Fremskrittspartiet, med lapp over øye, (nemlig Henning Holstad), var om på nyhetene, på TV, så fortalte Pia, at det var sjefen hennes.

(Eller eieren av barnehagen hu jobba i, mente hu vel).

Og Pia fortalte også det en gang, at noen barn, var veldig slemme mot en gutt, i barnehagen der hu jobba, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

En gang, som Monika Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo, forresten.

(Og de satt i stua der da).

Så skulle jeg på personalmøte, på Rimi Nylænde.

Og da hadde jeg på meg en t-skjorte, som jeg hadde fått, siden jeg var med Rimi Munkelia, på Manpower-stafetten, høsten 1993.

Også hadde jeg en blå-rutete tømmerhuggerskjorte, (må man vel kalle det), fra JC, i Karl Johan, over den t-skjorta igjen, da.

(Uten å kneppe igjen skjorta da.

Sånn som dem gikk i Beverly Hills vel, som søstera mi pleide å se på).

Og da spurte jeg søstera mi og Pia, om jeg kunne gå sånn, på personalmøtet.

(For jeg hadde vel fri den dagen, som personalmøtet var da.

Siden jeg bare hadde tre vakter i uka, på Rimi Nylænde, fram til januar 1995).

Og da sa Monika Lyngstad, at jeg så ut, som at jeg skulle på ‘date’, (husker jeg).

(Litt sur i tonen vel).

Så da svarte jeg ikke noe, husker jeg, siden hu Monika Lyngstad virka litt sur da.

Kanskje hu var litt sjalu på jobben min?

Hm.

Hvem vet.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

En annen gang, som Monica Lyngstad, var på besøk, hos søstera mi, på Ungbo.

Så husker jeg at jeg overhørte det, at Monica Lyngstad sa det, at jeg så så sunn ut, (eller noe), til søstera mi da.

Men det må nok antagelig ha vært et unntakstilfelle, tror jeg.

For jeg jobba ganske hardt på Rimi Nylænde, hvor jeg fikk ansvaret for ostedisken, blant annet, en gang på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, vel.

For hu Hilde, (som hadde jobba på Rimi Hellerud), hu sa det, at ostedisken det var et bra ansvarsområde, å begynne med, hvis man ville lære, å ta bestillinger, osv.

For da lærte man vel det å rullere, og det å sjekke lager før man bestilte, og tenke på hvor mye det solgte, av hver enkelt vare, (for man måtte prøve å unngå det, at varene gikk ut på dato, samtidig mens man også måtte prøve å unngå det, at man ble utsolgt), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så oftest, så så jeg nok ganske bleik ut, på den her tida.

Og jeg hadde sikkert ringer under øya.

Men ihvertfall en dag, på Ungbo der, så var jeg litt uthvilt da.

(Sånn som jeg skjønte det, på Monica Lyngstad, ihvertfall).

Så det var sånn, at jeg kunne sove ut der, noen ganger, da.

(På søndager og sånn, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg tok også noen jernpiller forresten, (som het Hemojern vel), på den her tida.

For det første året jeg bodde på Ungbo, (var det vel), så gikk jeg innom et legesenter, på Ellingsrudåsen.

Fordi jeg var syk til en eksamen, (på NHI), kanskje, (eller noe).

Også hadde kanskje Inger Lise eller Wenche rådet meg til å gå på det legesenteret, da.

(Noe sånt).

Og hu legedama der, hu syntes at jeg virka så sliten, (eller noe), vel.

Så hu tok noen blodprøver av meg.

Og så skreiv hu et brev til meg, om at jeg hadde jernmangel, eller noe.

Og at jeg måtte ta tre sånne jerntabletter, (av et spesielt merke da, som het Hemojern), en eller flere ganger hver dag.

Sammen med juice, eller noe.

Og ikke sammen med cola, (som jeg drakk mye av), fordi at noe i colaen gjorde at blodet ikke tok opp alt jernet da, (eller noe), skreiv hu.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.