Hei,
jeg har hatt en rettferdsvederlag-sak, (som jeg sender kopi av).
Men hva er rettferdsvederlag?
Da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, så fikk jeg ‘S’ i
Samfunnsfag, et år.
Men på den tida, så fantes nok ikke rettferdsvederlag-ordningen.
Så jeg får si at det er noe ukonvensjonelle new age-greier.
Noe hokus pokus-greier, hvor folk blir overkjørt, uten at de får advokat.
Så jeg vil gjerne ha advokat, (altså fri rettshjelp), til en
omsorgssvikt-sak, mot min far, (som lot meg bo alene, fra jeg var ni
år gammel).
Det virker som at rettferdsvederlag-ordningen har snudd bevisbyrden.
Og hva som saken går ut på, er ikke klart.
Er det en sak mot urettferdighet generelt, eller mot myndighetene.
Her har myndighetene vært både dommer og part, mener jeg.
Rettferdsvederlag, betyr vel vederlag for urettferdighet, men her er
det gjort til en sak, hvor jeg må bevise at staten har gjort noe galt,
(uten å få advokat-hjelp).
At Svelvik ungdomsskole har rotet bort fraværsprotokollen, det brukes
visst mot meg, enda det vel burde sies å styrke min sak.
De får det til å se ut som at ungdomsskole-læreren er død, men det er
en av barneskole-lærerene som er død.
Jeg har også fått fem timer fri rettshjelp fra dere tidligere.
Til en omsorggsvikt-sak mot Svelvik kommune.
Men da slutta advokaten, (ei fra Tønsberg vel), i jobben, og det ble
bare surr, og den saken trenerer nå Tryg forsikring, (for den saken
har blitt til en erstatningssak mot Tryg, siden hu advokat-dama var
forsikret der, da hu slutta i jobben sin).
Jeg kontaktet inspektør Lønseth, ved Svelvik ungdomsskole.
(Hans sønn Ingolf dro meg med på språkreise til Weymouth, sammen med
en gjeng jeg knapt kjente, sommeren 1987).
Lønseth sendte karakter-utskrift, men da jeg ba om fraværet
dokumentert, så slutta han å svare.
Navnene på lærerene er sensurert fra det vedlagte brevet.
Men ungdomsskole-læreren min, (på Svelvik ungdomsskole), var Jan
Kristian Aakvåg.
Og navnet Jan er en versjon av navnet Johannes, (har jeg lest).
Og jeg har johanitter-ordenen i slekta, (en Bjørn Humblen som er min
stesøsters halv-bror), har jeg lest, i Aftenpostens arkiv.
Så man kan vel muligens si at ungdomsskole-læreren er inhabil.
(Siden at denne ordenen muligens tuller med meg, da).
Han sier at min far hadde veldig bra fremtreden, (eller noe i den duren).
Men jeg har seinere jobbet som butikksjef, og er vant med å se an
kunder litt, osv.
Og for å i den konteksten beskrive min far.
Så kan jeg si det sånn, at han ofte hadde bustehue.
Han dusja ikke om morgenen, før han gikk på jobb, (sånn som jeg husker det).
Han brukte bare barbermaskin og roll-on.
Og han gikk litt barnslig kledd, (må man vel si), i gensere.
Og lukta sagflis, (fra jobben i vår familie sin snekkerbedrift).
Staten ignorerer ting jeg har skrevet til de.
Som at Kristin Sola og Monika Andersen, (fra nabo-kommunen Sande), dro
meg til side, i et friminutt, det første året på videregående, og
spurte om det var sant, at jeg bodde alene.
Så dette var kjent til og med i nabo-kommunen, virket det som, for meg.
Klasseforstander Aakvåg, (på ungdomsskolen), sendte meg til
skole-psykolog, et år.
Men det nektes det visst for, i dette skrivet, (læreren har glemt det).
Men jeg prata med Carl Fredrik Fallan om dette, etter møtet med skole-psykolog.
Og Carl Fredrik Fallan, (en klassekamerat fra ungdomsskolen), døde for
noen få måneder siden.
Og hans lillebror heter Hans Martin Fallan.
Hans er også en versjon av navnet Johannes.
Så man kan kanskje mistenke johanitterordenen-plott.
For Carl var bare rundt 43 år gammel, da han døde.
Litt tidlig for en friluftsmann, vel?
Jan Aakvåg sendte meg også til sosial-lærer, (var muligens tittelen),
Marit Enger, en gang, i niende klasse.
Dette var etter at klassens kjempe, (en ved navn Odd Einar Pettersen,
fra Nord-Norge), hadde sitti oppå fanget mitt, i et friminutt, mot min
vilje, (etter at Ditlev Castellan og Geir Arne Jørgensen, i klassen,
hadde gitt han et slags signal, (de sa vel ‘gjør det da’), virka det
som, for meg).
Marit Enger må vel også kunne kalles en ‘kjempe’, så hu er kanskje
sur, siden hu og Odd Einar Pettersen var svære/feite, mens jeg var en
veldig tynn gutt, på cirka 45 kilo vel, på ungdomsskolen, (mens Odd
Einar Pettersen og Marit Enger må ha veid minst det dobbelte, hvis
ikke det tre-dobbelte. Så dette var ikke lett for meg, med disse
‘feitingene’).
Under ‘søkerens anførsler’, så står det, at: ‘Klasseforstanderen hans
på ungdomsskolen trodde at faren var mye på forretningsreiser’.
Men her har Staten blandet.
For det var min klasseforstander, på Berger barneskole, (fra tredje
til sjette klasse), Tore Allum, som trodde dette.
(Allum døde vel også, i det samme tidsrommet, som Carl Fredrik Fallan.
Nemlig mellom at jeg først sendte om denne saken og til dags dato.
Noe sånt).
De mener også at jeg har skrevet, at klasseforstanderen visste at jeg
bodde alene.
Men det kan ikke jeg huske å ha skrevet.
Dette har blitt til en sak om hva klasseforstanderen visste.
Og ikke om vederlag for urettferdighet.
Virker det som for meg.
Forstår Staten hva ordet ‘rettferdighet’ betyr, kan man kanskje lure på.
De snur dette til en sak hvor de forsvarer seg mot et søksmål, liksom.
Og ‘driter i’ om dette var noe som var urettferdig, eller ikke, ovenfor meg.
Så rettferdsvederlag-ordningen er noe uklare kvasi-greier, vil jeg si.
Staten skriver også at jeg var hver tredje uke, hos mor/halvsøsken.
Men mora mi mista foreldreretten til mine halvsøsken, i 1982, da jeg
var 11-12 år gammel.
Og det var fordi at søstra mi rømte derfra, og til faren min og hans
samboer-dame Haldis Humblen.
Det burde være kjent.
Jeg ble fortsatt boende alene, i Leirfaret 4B.
Det var en sak i Larvik Tingrett, i 1982, i forbindelse med at mora mi
mista foreldreretten til søstera mi og Axel Thomassen, (vår
attpå-klatt lillebror).
(Det var forresten Axel som var halvbror.
Pia var hel-søster.
Så Staten bommer.
Det er mye slurv, fra Staten, i denne saken, mener jeg).
Og når jeg var hos mora mi, så skreik alle, til hverandre, hele tida, der.
Så det var som et helvete, å være i samme hus, som mora mi og dem,
(sånn som jeg husker det).
Og i tiden før hu mista foreldreretten for Pia og Axel, så flytta mora
mi mye rundt.
Hu bodde i Jegersborggate i Larvik sentrum, så i Stenseth Terrasse ved
Drammen, så i Jegersborggate igjen, og så i Hestehavna på Tagtvedt, i
Larvik.
Så det ser ut som at mora mi var vel-etablert, med mann og halvsøken av meg.
Men der var det også kaos, og min helsøster Pia og meg, var splittet
opp, og bodde, på hvert vårt sted, (Larvik og Berger), som lå nærmere
ti mil, fra hverandre.
Og jeg måtte ta toget aleine, (fra jeg var ni år gammel), når jeg
skulle besøke mora mi, Pia og Axel, i Larvik.
Så dette at jeg besøkte mora mi brukes mot min sak.
Når dette egentlig bare var som noe som gjorde livet mitt enda værre,
siden mora mi ikke hadde så god kontroll, og var hysterisk osv.
Mora mi ble senere lagt inn på institusjon, for sinnsyke, på midten av
80-tallet, (noe søstera mi Pia stod bak, har hu seinere sagt).
Og Axel begynte seinere på Bogstadveien spesialskole, i Oslo, etter at
han flytta til faren sin, (Arne Thomassen), som 4-5-åring.
Og hans stemor da ble Mette Holter, som seinere har fortalt meg at hu
bodde hos Ancona-mafiafamilien i USA, (sammen med en stor amerikansk
jødinne fra Trondheim ved navn Vicky), og at de gikk med ‘hot-pants’
der, på 60-tallet, (må det vel ha vært).
Så her kan det være mafiaen som tuller, for alt hva jeg vet.
Statens skriver at Jan Aakvåg har sluttet som ungdomsskole-lærer,
(selv om han blir referert til, et annet sted i dokumentet).
Men Aakvåg er aktiv i det lille stedet, (Svelvik), sitt mannskor.
Så han er vel ikke forsvunnet, akkurat:
http://svelvikportalen.no/tremeny/mannskoret/
Så det er som noe tøys, mener jeg, når Svelvik kommune skriver at
ingen av lærerene jobber i kommunen lenger.
Aakvåg har jeg lest om, på Facebook osv., at har jobbet i den samme
jobben, ihvertfall inntill helt nylig.
Og han har jobbet som ungdomsskole-lærer, i 40-50 år, på den samme
plassen, (Svelvik ungdomsskole), virker det som, for meg.
Så at Staten hører på Jan Aakvåg, som er en taper, av en
ungdomsskolelærer, (som ikke har blitt forfremmet, etter 50 år, i
samme jobb).
(Må man vel si).
Istedet for å høre på meg, som har hatt butikksjef-karriære i
hovedstaden og som er i HV, og har en høgskolekandidat-grad i IT, osv.
Det er som noe uforståelig, for meg.
Aakvåg må nesten være tilbakestående, hvis han har jobbet som
ungdomsskole-lærer, i Svelvik, (uten å bli forfremmet), i 50 år, vil
jeg si.
Svelvik kommune har som motto: ‘Liten og go”.
Så det er et lite sted hvor alle kjenner alle.
Og de har også noe som blir kalt ‘Svelvik-mafian’, som alle kjører
rundt i Mitshubishi-biler, fra kommunens eneste bil-forretning, eiet
av Finn Sand.
Noe sånt.
(Dette ble det ihvertfall vitset om, på 80-tallet, mener jeg å huske.
Jeg bodde på Berger, som egentlig lå i Strømm kommune.
Men Strømm og Svelvik ble slått sammen, til en felleskommune, (som
fikk navnet Svelvik), på 60-tallet.
Så Berger, (hvor jeg bodde), og Svelvik, (hvor ungdomsskolen lå), er
to helt forskjellige steder, (vil jeg si), som har en slags
rivalisering, (for å si det sånn).
Jeg spilte fotball på Berger, (under oppveksten), noe mora mi ville.
Og når vi spilte mot Svelvik, så hendte det at deres spillere, (Snorre
Skaug, som seinere gikk i klassen min, på Sande videregående), lot som
at han ble skadet, ved å ta seg til hodet, i en duell, når jeg skulle
sparke ballen, som var en halvmeter over bakken, kanskje, så de er
litt som pygmeer eller busk-menn kanskje da. Eller de later som. Noe
sånt. Og da kom en annen Svelvik-spiller, (Jan Tore), på skolen, med
blåveis, mandagen etter. Så Svelvik-folk er noen sleipinger, som man
ikke kan stole på, mener jeg. Ihvertfall kan det virke sånn, mener
jeg).
Ungdomsskolelærer Jan Aakvåg fiendliggjorde raskt klassen, ved å kaste
en bok på pulten til Ole Tonny Bergum, (som døde i 1989, i en
bilulykke), husker jeg.
Han stigmatiserte også mitt hjemsted, (Berger), og sa at det var den
ruta, som buss-sjåførene hatet mest å kjøre.
Og han utfordret klassen, og sa at han hadde hatt være klasser før.
Så Aakvåg er en taper som hater jobben sin, (må man vel si), og
likevel så har han hatt den samme jobben, i cirka 50 år.
Nei dette er nok en krigers johanitter, vil jeg tippe på.
Som tuller med meg.
Aakvåg har sagt til Staten, at jeg ville bygge hytte i skogen, ved min
fars trevarebedrift, i arbeidsuka.
Dette er loddrett løgn.
Jeg hadde tenkt å bygge en kiosk, ved veien, en gang.
Men ikke i skogen.
Og i arbeidsuka, så jobba jeg sammen med Tage og Dag Furuheim, (sånn
som jeg husker det), inne på verkstedet, til faren min.
Og jeg har aldri bygget noe hytte, på Sand.
Så Aakvåg juger om meg, og prøver å få meg til å se dum ut, virker det
som, for meg.
Når det gjelder dokumentasjon.
Så har jeg faktisk skrevet memoarer, (en bok jeg har kalt Min Bok), om
oppveksten min.
Denne boken ligger både på min blogg og på Judu.
Men dette ignorerer staten.
Jeg har skrevet memoarer til og med.
Og de bare ignorerer dette.
Dette viser at staten bare tuller med meg, mener jeg.
De er ikke i god tro, ovenfor meg.
Og er hatske/fiendtlige mot meg, vil jeg si.
Så her trenger jeg advokat, for å få tatt denne saken på en ordentlig
måte, vil jeg si.
Så jeg håper jeg kan få mer eller mindre ubegrenset med fri rettshjelp nå.
Og ikke bare stusselige fem timer, som forrige gang.
De sier også at faren min flyttet til en ‘annen’ kvinne.
Men for å presisere.
Så flyttet faren min til en kvinne.
(Nemlig Haldis Humblen).
Han bodde før dette bare sammen med meg, (som jo var en gutt, (som nå
er en mann), og ikke en kvinne).
Så her er det slurv igjen, fra Staten, hvis de ikke bare prøver å få
meg til å se dum ut, da.
Dette er venstrehåndsarbeid, fra Staten, vil jeg si.
De skriver også at barneskole-læreren var død.
Men jeg hadde fem barneskole-lærere.
(En på Østre Halsen skole, to på Torstrand skole og to på Berger skole).
Så det er jo bare idiotisk, å skrive det.
Det er des-informasjon, spredd ut over hele dette dokumentet, (fra
Staten), vil jeg si.
En klassekamerat, som bodde like ved meg, på Nedre, på Bergeråsen.
Han het Espen Melheim, og hadde en far, som var i HV.
Espen Melheim husker kanskje ‘ståa’, og kan bekrefte at det var, sånn
som jeg sa.
Dette ‘hippie-sludderet’, (fra Staten), kan ikke bli stånde, mener jeg.
Så her må jeg få lov til å ha en konvensjonell sak, (og ikke en sånn
her tøysete hippie-sak).
Min klassekamerat Carl Fredrik Fallan kan ha blitt drept, på samme
måte som han norsk ingeniøren, som ble drept, på et hotell, i
København, etter at han hadde funnet feil, ved tåkemålingene, i Hurum.
(Hurum ligger rett over fjorden for Berger.
Min søster Pia var også i en gjeng bestående av friker, i Drammen, på
slutten av 80-tallet.
Og de mente at det fantes Ku Klux Klan, i Svelvik, hvis jeg husker det riktig.
Noe sånt).
Så her vil jeg klage, og varsle om råttenskap, i staten.
Og jeg vil ha en ordentlig, konvensjonell rettsak.
Så jeg søker om mer fri rettshjelp, med dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
| 6 attachments
|
 |
|
statens 1.jpg
73K |
|
 |
|
statens 2.jpg
150K |
|
 |
|
statens 3.jpg
191K |
|
 |
|
statens 4.jpg
210K |
|
 |
|
statens 5.jpg
217K |
|
 |
|
statens 6.jpg
31K |
|
|
|
