Stikkord: Frimureri

Magnify User (blogger)

15th August 2008 17:52:01

VISITOR ANALYSIS
Referring Link	http://www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta=
Host Name	178.19.3.213.fix.bluewin.ch
IP Address	213.3.19.178 [Label IP Address]
Country	Switzerland
Region	Basel-stadt
City	Basel
ISP	Swisscom Fixnet Is An Internet Service Provider In Ch
Returning Visits	0
Visit Length	0 seconds
VISITOR SYSTEM SPECS
Browser	MSIE 6.0
Operating System	Windows XP
Resolution	1280×1024
Javascript	Enabled

Navigation Path

Date	Time	WebPage
15th August 2008	16:04:53	www.google.ch/search?hl=de&q=Frimureri sivertzen&meta= johncons-mirror.blogspot.com/2007/11/tittel-p-tema-stoltenberg-familien-i.html

Top of Form

Display Page URL not Title

Bottom of Form

PS.

Eks-mannen til tanta mi, Reto Savoldelli, bodde på en slags gård, eller herregård, eller noe slikt, oppå en ås, i en landsby, ca. en halvtime med bussen fra Aesch.

Jeg og søstra mi, var der, sommeren 1987, en dag, da vi egentlig var på besøk hos tanta vår Ellen, og kusina vår Rahel Savoldelli, som er skuespillerinne, i Berlin.

Rahel, var bare ni år, eller noe, da, og gikk av bussen på feil holdeplass.

Så måte Reto kjøre og hente oss.

Men vi fikk ikke noe mat, og vi fikk ikke komme inn i huset.

Men jeg og Pia, ble kjørt tilbake til Aesch, før middag, en mannlig transvestitt, med blond parykk, satt foran i bilen.

Så hva som foregikk på den gården, oppe i fjellet, i lansbyen ved Basel, det vet jeg ikke.

Men Reto, har visst hatt andre norske koner, enn tanta mi, for Rahel har en kusine som heter Solveig Savoldelli, sier hun, og det er vel ikke andre land enn Norge, hvor det navnet blir brukt.

Skulle man tro.

Og jeg har ikke klart å finne ut, hva som foregikk, på den gården, eller herregården, eller hva det var, like ved Aesch.

Da vi var ca. fire-fem år, jeg og søstra mi, så kom Reto på besøk, til bestefar og bestemor Ribsskog, i Nevlunghavn.

Han hadde helskjegg, mener jeg å huske.

Og han trylla fram noen kronestygger, bak øret, eller noe.

Og det syntes jeg og Pia var artig, men ellers så var han alvorlig.

Han hadde med en dame eller to vel.

Mulig stemora til Rahel, eller noe da.

Hva vet jeg.

Men om det er noe Illuminati-greier, med han Reto, og Ellen og Rahel osv., det vet jeg ikke, men jeg ville vel ikke sett bort fra at noe var rart.

Ellen så aldri på TV, de hadde ikke TV i huset, og hun røyka ikke vanlig sigaretter, men noen indiske håndrullede.

Så det er mulig at tanta mi, veit om noe greier, om at folk blir hjernevaska av TV.

Og det sies jo, har jeg hørt folk si, at det er mange tusen giftstoffer i vanlige sigaretter, har jeg hørt folk si, fra tid til annen.

Så at det kan være noe greier som foregår.

Rahel gikk også på steinerskole, og det gjorde også broren min, Axel, i Ullevålsveien der, i et år eller to.

Men han hadde konstentrasjonsvansker, antagelig pga. oppveksten med muttern osv., hvor det ofte var mer som en krigssone i huset, pga. skriking og hysteri osv.

Men sånn er det.

Axel pleide å gå å kikke i en dyrebutikk, på andre siden av Akersgata/Ullevålsveien, enn Steinerskolen, og Maria-kirken, het det vel, en katolsk kirke vel, i friminuttene osv.

Husker jeg Axel sa på 90-tallet.

Så jeg tror Axel han er smartere, enn han gir seg ut for, noen ganger, med at han ikke skjønner matte osv.

Han er ikke sånn, at han bare var i skolegården hele tiden.

Han har sin egen vilje osv., og jeg tror ikke han er så lett å hjernevaske.

Jeg tror det er bra, når man er på en skole, og gå å kikke litt i dyrebutikker og sånn, i friminuttene, for da får man litt avstand, til undervisningen, eller hjernevaskingen, eller hva de driver med.

Så er det lettere å holde en sund distanse, til hva enkelte lærere, måtte finne på å eventuellt si, av eventellt nonsense osv.

Så det tror jeg var ganske smart.

Jeg husker jeg selv pleide å kikke i alle butikkene, i Storgata på Østre Halsen, mens jeg venta på at Arne Thormod og muttern, skulle hente meg etter skolen, i 1. klasse, etter at vi hadde flytta til Larvik.

Og det kunne ofte ta litt tid, så da kikka jeg i halvpartene av butikkene der.

Så sånn var det.

Så vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om det jeg skrev om her, ved senere anledning.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Og i 1979, like før jeg skulle flytte fra muttern til fattern, så fikk jeg noen gaver fra tante Ellen i posten, da vi bodde i Jegersborggate.

Da dytta muttern meg ned trappa, for å få se hva de gavene var, som kom i posten.

Det var flere små gaver, som postmannen klarte å dytte gjennom postluka, i døra.

Jeg ble forbanna på muttern, og ba henne la gavene mine være i fred.

Og da svarte muttern meg noe sånt, som at da kan du bare ha det så godt.

Det var noe hjemmelaget nougatt, eller noe slikt, med de gavene.

Noe hun kan ha kjøpt på noe marked eller noe.

Muttern gikk jo for å være sinnsyk, men det kan kanskje ha vært at hun bare gjorde seg til, og at det kunne ha vært noe galt med den her nougatten da.

For at de synes jeg var feig eller homo da, siden jeg ville flytte fra muttern til fattern.

Og at de sendte noe nougatt, fyllt med noe dritt, til Norge da, siden de ikke likte det.

Jeg la igjen ca. halvparten til søstra mi da.

Av de her nougattene, pakka i plast da, men uten merkenavn.

Men men.

Mer da.

Jo jeg fikk også noen ubrukelige langrenn-ski, da jeg flytta til fattern, fra Arne Thormod, som var gule, og som jeg måtte gå på, på jordet ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, ved Berger, der fattern bodde.

Kanskje mønsteret gikk feil vei på de skia, for jeg ble dårligere til å gå på ski, etter at jeg hadde hatt de skia.

At det var noe mafia-tull?

Hva vet jeg.

Mer da.

Jo, da jeg var ca. åtte år, så tok muttern med meg, ned en gate, som gikk nedover, fra Jegersborggate, der vi bodde i Larvik.

Så gikk vi et par kvartaler, og da var vi ved den gamle politistasjonen der.

Og da ba muttern meg sette meg på trappa der.

Og det gjorde jeg.

Jeg satt der i en halv time, minst vel.

Etter at jeg hadde sitti der, kanskje et kvarter.

Så kom det en politimann, eller noe, og glante på meg, mens jeg satt på trappa da.

Så venta jeg et kvarter eller halvtime til, så kom muttern ut.

Men muttern forklarte aldri hva dette besøket på politistasjonen i Larvik, i 1978, eller noe, var i anledning av.

Så det lurer jeg på enda.

Men man kan vel ikke skjønne alt.